Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

 

 

 

Vestfold

Svalbard/templates/fylkesoversikt.aspx?id=50770&epslanguage=en/FinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

  • Stavern festningsanlegg blir gjort om til kurssenter for Justisdepartementet.
  • Det foreslås å gi tilsagn om tilskudd på tilsammen 0,831 millioner kroner til kommunalt fiskerihavneanlegg i Sandefjord
  • Kystverket overtar fra 1. januar 2003 ansvaret for drift og utvikling av statlig beredskap mot akutt forurensning. Beredskapsavdelingen vil fortsatt være lokalisert ved senter for marint miljø og sikkerhet i Horten, og vil være en egen avdeling som rapporterer direkte til Kystdirektøren.
  • Staten vil gi økonomisk støtte til å erverve området rundt Yttersjø gård i Larvik. Kommunen skal forvalte området som park.
  • Innenfor den foreslåtte bevilgningen på nær 1 960 millioner kroner til riksveginvesteringer på stamvegnettet i hele landet, er det foreslått midler til sluttfinansiering av stamvegprosjektet Gutu - Helland - Koprosentad på E18.
  • I tillegg er det avsatt i alt 81 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på hele riksvegnettet, det vil si både stamveger og øvrige riksveger.
  • I tillegg er det regnet med 25 millioner kroner i eksterne midler til planlegging og grunnerverv i forbindelse med videre utbygging av E18 gjennom fylket.
  • For å styrke undervisningen ved Høgskolen i Vestfold i samsvar med tiltakene i Kvalitetsreformen, er det i budsjettet for 2003 lagt inn 6,5 millioner kroner.
  • I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorstipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny doktorstipendiatstilling ved Høgskolen i Vestfold.
  • Justisdepartementet har inngått avtale om å leie Luftforsvarets tidligere skolesenter i Stavern. Anlegget skal brukes som kurs- og øvingssenter bl.a. for politiet og sivilt beredskap.

Kommuneøkonomien i Vestfold

Anslag på vekst i frie inntekter
Fra 2002 til 2003 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2002. Bakgrunnen for at inntektsveksten blir lavere enn det som ble varslet i kommuneproposisjonen er at kommunesektorens skatteinntekter i 2002 nå anslås å bli 1 milliard kroner høyere enn anslått i Kommuneproposisjonen. For å få rom til den økningen i øremerkede tilskudd som Stortinget har vedtatt har det innenfor et stramt budsjettopplegg også vært nødvendig å redusere veksten i de frie inntektene noe i forhold til de forutsetningene som lå til grunn i kommuneproposisjonen.

Kommunene i Vestfold

Kommunene i Vestfold anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,11 prosent (Frie inntekter er definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd). Med anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,75 prosent gir det en reell vekst på 0,36 prosent. Kommunene i Vestfold anslås å få en vekst i de frie inntektene som er i underkant av 1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

Årsaken til at kommunene i Vestfold får en høyere vekst enn landsgjennomsnittet skyldes flere forhold. De tre viktigste er:

  • Kommunene i Vestfold tjener samlet sett på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes.
  • Fra og med 2003 skal innbyggertilskuddet baseres på befolkningstall pr 01.01 i budsjettåret (i stedet for befolkningstall pr 01.01. året før budsjettåret). Kommunene i Vestfold anslås samlet å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall (for enkeltkommuner anslås det tap).
  • Endringer i befolkningssammensetning og innbyggertall medfører en økning i kommunenes rammetilskudd.

Lardal er den kommunen i Vestfold som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2003. Lardal anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 1,66 prosent. Hovedårsakene til at Lardal kommune får en lav vekst er:

  • Lardal taper på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006.
  • Lardal anslås å tape på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
  • Endring i innbyggertall medfører en reduksjon i kommunens rammetilskudd.

Andebu er den kommunen i Vestfold som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2003. Andebu anslås å få en vekst på 8,12 prosent. Hovedårsaken til at Andebu får en høy vekst er:

  • Andebu tjener på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006.
  • Andebu anslås å tjene på at innbyggertilskuddet skal baseres på nyere befolkningstall f.o.m. 2003.
  • Andebu kommune får en økning i ordinært skjønn fra 2002 til 2003.
  • Endring i innbyggertall og befolkningssammensetning medfører en økning i kommunens rammetilskudd.

Hof kommune i Vestfold var berettiget til å motta regionaltilskudd i 2002, men er det ikke i 2003 på grunn av økt innbyggertall. Kommunen vil derfor påbegynne en overgangsordning i 2003 med gradvis nedtrapping av regionaltilskuddet. I 2003 vil kommunen motta om lag 2,9 millioner kroner i regionaltilskudd.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Vestfold hadde i 2001 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 90 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med at driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Vestfold hadde i 2001 et netto driftsresultat på 1,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære driftsinntekter. Kommunene i Vestfold hadde i gjennomsnitt 10 558 kroner pr innbygger i netto lånegjeld i 2001. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 15 481.

Vestfold fylkeskommune

Vestfold fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,60 prosent i 2003. Dette er om lag 1,4 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Årsakene til at Vestfold fylkeskommune får en lavere vekst enn landsgjennomsnittet skyldes flere forhold. De viktigste er:

  • Fylkeskommunen taper på sykehusreformen
  • Endring i befolkningssammensetning medfører en reduksjon i fylkeskommunens rammetilskudd

Finansielle indikatorer
Vestfold fylkeskommune hadde i 2001 et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på -3,2 prosent. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -1,8. Fylkeskommunen hadde i 2001 en netto lånegjeld på 7 575 kroner pr innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 5 328 kroner pr innbygger.

Kommunetabell: Vestfold

knr

Kommunenavn

Anslag på frie inntekter 2003 (i 1000 kroner)

Vekst fra 2002-2003 (i 1000 kroner)

Vekst i kroner pr innbygger fra 2002-2003

Vekst i prosent fra 2002-2003

Korrigerte inntekter 2001 i prosent av landsgj.

Netto drift- resultat i prosent av drifts- inntektene 2001

Netto låne-gjeld i kroner pr innbygger 2001

0701

Borre

587 260

29 566

1 229

5,30

90

2,2

7 353

0702

Holmestrand

231 391

10 491

1 118

4,75

90

-3,8

9 449

0704

Tønsberg

854 380

37 535

1 068

4,60

89

0,6

11 049

0706

Sandefjord

967 278

27 293

686

2,90

89

4,6

1 647

0709

Larvik

994 008

38 661

950

4,05

89

2,9

17 825

0711

Svelvik

154 368

5 365

836

3,60

92

-3,0

12 159

0713

Sande

188 618

9 165

1 226

5,11

92

2,4

11 009

0714

Hof

81 255

4 952

1 667

6,49

91

1,1

2 517

0716

Re

209 399

5 567

693

2,73

 

 

 

 

Våle

 

 

 

 

90

4,3

4 912

 

Ramnes

 

 

 

 

88

-2,1

21 393

0719

Andebu

127 327

9 567

2 014

8,12

90

4,0

18 362

0720

Stokke

230 275

11 185

1 164

5,11

90

3,1

13 818

0722

Nøtterøy

470 679

14 711

745

3,23

89

-1,8

12 222

0723

Tjøme

114 355

3 450

760

3,11

90

2,1

16 257

0728

Lardal

67 981

1 108

460

1,66

100

-0,1

9 471

 

 

Vestfold

5 278 574

208 617

964

4,11

90

1,7

10 558

 

Landet

116 871 503

3 599 574

796

3,18

101

1.9*

15 481*

 

 

*Landsgjennomsnittet er uten Oslo

Til toppen