Annet

  • Hvordan legger Fiskeridepartementet til rette for modernisering og effektivisering av forvaltningen?

    Brukervennlighet og service er sentralt i moderniseringsarbeidet under Fiskeridepartementets ansvarsområde. Dette innebærer bl.a. organisatoriske tiltak som omorganisering av Fiskeridirektoratet sentralt og ved etablering av ny regionstruktur. Det legges også stor vekt på arbeidet med regelverksforenkling og delegering av oppgaver og kompetanse til underliggende etater.

    Konkrete enkeltprosjekt som kan nevnes:

    • serviceerklæringer i Kystverket og Fiskeridirektoratet
    • innføring av digitale kartsystemer i forvaltningen
    • prosjekt for elektronisk saksbehandling
    • registre (bl.a. fartøyregister) kvalitetssikres og gjøres tilgjengelig på Fiskeridirektoratets internettsider

    Brukervennlighet og service er sentralt i moderniseringsarbeidet under Fiskeridepartementets ansvarsområde. Dette innebærer bl.a. organisatoriske tiltak som omorganisering av Fiskeridirektoratet sentralt og ved etablering av ny regionstruktur. Det legges også stor vekt på arbeidet med regelverksforenkling og delegering av oppgaver og kompetanse til underliggende etater.

    Konkrete enkeltprosjekt som kan nevnes:

    • serviceerklæringer i Kystverket og Fiskeridirektoratet
    • innføring av digitale kartsystemer i forvaltningen
    • prosjekt for elektronisk saksbehandling
    • registre (bl.a. fartøyregister) kvalitetssikres og gjøres tilgjengelig på Fiskeridirektoratets internettsider
  • Hvor mye penger bevilges det til Kongehuset?

    Totalt foreslås det bevilget 110.515 millioner kroner. H.M Kongen og H.M Dronningen bevilges totalt 100.850 millioner kroner, fordelt på 7 millioner i apanasje og 93.850 millioner kroner til drift av Det Kongelige Hoff. Apanasjen skal blant annet dekke utgifter til drift og vedlikehold av private eiendommer. Videre foreslås det en total bevilgning på 9.665 millioner kroner til H.K.H Kronprinsen og H.K.H Kronprinsessen. 4.7 millioner kroner av dette er apanasje mens 4.965 millioner kroner er til dekning av utgifter til stab og til å dekke kostnader ved representasjon m.v.

    Totalt foreslås det bevilget 110.515 millioner kroner. H.M Kongen og H.M Dronningen bevilges totalt 100.850 millioner kroner, fordelt på 7 millioner i apanasje og 93.850 millioner kroner til drift av Det Kongelige Hoff. Apanasjen skal blant annet dekke utgifter til drift og vedlikehold av private eiendommer. Videre foreslås det en total bevilgning på 9.665 millioner kroner til H.K.H Kronprinsen og H.K.H Kronprinsessen. 4.7 millioner kroner av dette er apanasje mens 4.965 millioner kroner er til dekning av utgifter til stab og til å dekke kostnader ved representasjon m.v.

  • Lotteritilsynet skal opprette en kontakttelefon. Er spilleavhengighet er så stort problem at det er behov for dette?

    I tilknytning til lotterier og pengespill har det den senere tid vært et økende fokus på problemer med spilleavhengighet. Dette gjelder særlig i forhold til gevinstautomater, men blant annet også i forhold til spilltilbud fra utlandet via Internett.

    I dag står det oppstilt ca 19 000 gevinstautomater på det norske markedet. Norge har den mest liberale politikk i Europa med hensyn til hvor gevinstautomater kan stå oppstilt, slik at tilgjengeligheten og muligheten for spill på gevinstautomater er stor.

    I regi av Lotteritilsynet er det satt i gang en befolkningsundersøkelse som skal kartlegge omfanget av spilleavhengighet i Norge. Resultatet av denne undersøkelsen vil foreligge i 2003.

    Lotteritilsynet har blant annet som oppgave å følge opp de negative virkninger av spill og lotteri ved å kartlegge og informere om spilleavhengighet, og komme med forslag til nødvendige tiltak og stimulere til forskning. Derimot har Lotteritilsynet ikke kompetanse når det gjelder behandling av personer som er spilleavhengige.

    Kontakttelefonen som skal drives i regi av Lotteritilsynet skal først og fremst være et tilbud til personer med problematisk spilleadferd og pårørende slik at de kan få informasjon om hvor de kan få hjelp fra fagfolk, hvilke behandlingstilbud som eksisterer, og hvilke rettigheter spilleavhengige har som pasienter. Tilbudet skal ikke ha noen behandlende eller terapeutisk funksjon.

    I tilknytning til lotterier og pengespill har det den senere tid vært et økende fokus på problemer med spilleavhengighet. Dette gjelder særlig i forhold til gevinstautomater, men blant annet også i forhold til spilltilbud fra utlandet via Internett.

    I dag står det oppstilt ca 19 000 gevinstautomater på det norske markedet. Norge har den mest liberale politikk i Europa med hensyn til hvor gevinstautomater kan stå oppstilt, slik at tilgjengeligheten og muligheten for spill på gevinstautomater er stor.

    I regi av Lotteritilsynet er det satt i gang en befolkningsundersøkelse som skal kartlegge omfanget av spilleavhengighet i Norge. Resultatet av denne undersøkelsen vil foreligge i 2003.

    Lotteritilsynet har blant annet som oppgave å følge opp de negative virkninger av spill og lotteri ved å kartlegge og informere om spilleavhengighet, og komme med forslag til nødvendige tiltak og stimulere til forskning. Derimot har Lotteritilsynet ikke kompetanse når det gjelder behandling av personer som er spilleavhengige.

    Kontakttelefonen som skal drives i regi av Lotteritilsynet skal først og fremst være et tilbud til personer med problematisk spilleadferd og pårørende slik at de kan få informasjon om hvor de kan få hjelp fra fagfolk, hvilke behandlingstilbud som eksisterer, og hvilke rettigheter spilleavhengige har som pasienter. Tilbudet skal ikke ha noen behandlende eller terapeutisk funksjon.

  • Hva gjør Fiskeridepartementet for kystkulturen?

    I statsbudsjettet 2003 foreslås det opprettet en ny tilskuddsordning for kystkultur. I budsjettforslaget er det satt av 2 millioner kroner på denne posten. Av dette er 1 million kroner øremerket Norveg-prosjektet, som etableres som en integrert del av Kystmuseet i Nord-Trøndelag.

    Fiskeridepartementet prioriterer arbeidet med å utvikle en strategi for innsatsen innen kystkultur og kulturminner. Departementet vil blant annet på bakgrunn av den kartlegging av fiskerimuseene som er foretatt av Fiskerimuseenes Nettverksråd søke å bidra til å fremme et helhetlig nettverk av fiskeri- og kystmuseene.

    Fiskeridepartementet vil be Kystdirektoratet om å utrede mulighetene og kostnadene ved å etablere et etatsmuseum på Lindesnes fyr. Kystdirektoratet vil også bli bedt om å utrede kostnadsramme for etablering av en nettverksløsning for et slikt etatsmuseum.

    Det er på dette feltet viktig å finne balansen mellom konservering og aktiv nyttiggjøring og bruk av kystkulturobjekter.

    I statsbudsjettet 2003 foreslås det opprettet en ny tilskuddsordning for kystkultur. I budsjettforslaget er det satt av 2 millioner kroner på denne posten. Av dette er 1 million kroner øremerket Norveg-prosjektet, som etableres som en integrert del av Kystmuseet i Nord-Trøndelag.

    Fiskeridepartementet prioriterer arbeidet med å utvikle en strategi for innsatsen innen kystkultur og kulturminner. Departementet vil blant annet på bakgrunn av den kartlegging av fiskerimuseene som er foretatt av Fiskerimuseenes Nettverksråd søke å bidra til å fremme et helhetlig nettverk av fiskeri- og kystmuseene.

    Fiskeridepartementet vil be Kystdirektoratet om å utrede mulighetene og kostnadene ved å etablere et etatsmuseum på Lindesnes fyr. Kystdirektoratet vil også bli bedt om å utrede kostnadsramme for etablering av en nettverksløsning for et slikt etatsmuseum.

    Det er på dette feltet viktig å finne balansen mellom konservering og aktiv nyttiggjøring og bruk av kystkulturobjekter.

  • Korleis vert marin forsking og utvikling styrka?

    Satsing på innovasjon, forsking og utvikling er ein nødvendig føresetnad for å utløyse verdiskapingspotensialet som finst i marin sektor. Det vert sterkare satsinga på genetikk og avl på torsk, med hovudtyngdepunkt i Tromsø. I tillegg aukar grunnløyvinga til Fiskeriforsking gjennom Noregs forskningsråd. Forskingsprogrammet marin bioteknologi i Tromsø (MaBiT) blir vidareført med 5 millionar kroner for 2003. Det er sett av midlar til å bidra til etablering av ein nasjonal marin biobank i Tromsø i løpet av 2003.

    Prosjektering av ei utviding av havbruksstasjonen på Matre avsluttar hausten 2002, med sikte på byggestart i 2003. Ernæringsinstituttet i Bergen får auka løyving for å dekkje kostnader knytt til utskiljing frå Fiskeridirektoratet og for å auke forskingsinnsatsen knytt til trygg sjømat og fôr til fisk.

    Det blir gitt ei løyving på 10 millionar kroner til eit marint innovasjonsprogram som skal forvaltast av SND. Torskeoppdrett vil bli prioritert.

    Løyvinga til Noregs forskingsråd aukar med 15,5 millionar kroner. Dette skal blant anna dekke auka grunnløyving til Fiskeriforsking, auka satsing på torsk og transportretta FoU.

    Den samla løyvinga til forsking, utvikling og innovasjon i Fiskeridepartementets budsjettforslag er 891 millionar kroner. Når ein korrigerer for at løyvinga til nytt forskningsfartøy, i tråd med finansieringsplanen, er redusert med 255 millionar kroner, inneber dette ein realauke på om lag 28 millionar kroner.

    Satsing på innovasjon, forsking og utvikling er ein nødvendig føresetnad for å utløyse verdiskapingspotensialet som finst i marin sektor. Det vert sterkare satsinga på genetikk og avl på torsk, med hovudtyngdepunkt i Tromsø. I tillegg aukar grunnløyvinga til Fiskeriforsking gjennom Noregs forskningsråd. Forskingsprogrammet marin bioteknologi i Tromsø (MaBiT) blir vidareført med 5 millionar kroner for 2003. Det er sett av midlar til å bidra til etablering av ein nasjonal marin biobank i Tromsø i løpet av 2003.

    Prosjektering av ei utviding av havbruksstasjonen på Matre avsluttar hausten 2002, med sikte på byggestart i 2003. Ernæringsinstituttet i Bergen får auka løyving for å dekkje kostnader knytt til utskiljing frå Fiskeridirektoratet og for å auke forskingsinnsatsen knytt til trygg sjømat og fôr til fisk.

    Det blir gitt ei løyving på 10 millionar kroner til eit marint innovasjonsprogram som skal forvaltast av SND. Torskeoppdrett vil bli prioritert.

    Løyvinga til Noregs forskingsråd aukar med 15,5 millionar kroner. Dette skal blant anna dekke auka grunnløyving til Fiskeriforsking, auka satsing på torsk og transportretta FoU.

    Den samla løyvinga til forsking, utvikling og innovasjon i Fiskeridepartementets budsjettforslag er 891 millionar kroner. Når ein korrigerer for at løyvinga til nytt forskningsfartøy, i tråd med finansieringsplanen, er redusert med 255 millionar kroner, inneber dette ein realauke på om lag 28 millionar kroner.

  • Hva skjer med arbeidet for torsk som oppdrettsfisk?

    Torskesatsinga tar sikte på rask kommersialisering ved å stimulere til samarbeid mellom forskningsmiljø og næringsaktører. Satsingen skal koordineres gjennom en samlet plan som utarbeides av Regjeringsutvalget for marin verdiskaping.

    Tromsø vil være et tyngdepunkt for satsing på avl og genetikk på torsk. Fiskeriforskning skal tilrettelegge et avlsprogram for torsk og har styrket sin fagkunnskap på området. Tilskuddet til Fiskeriforskning økes med 3 millioner kroner for styrking av arbeidet med å etablere en avlskjerne av torsk ved Havbruksstasjonen i Tromsø i 2003. Det bevilges 3 millioner kroner for å dekke lånekostnader knyttet til nytt sjøanlegg ved havbruksstasjonen og ny avlsstasjon for torsk i Tromsø prosjekteres under ledelse av Statsbygg. Universitetet i Tromsø har fått styrket sin fagkompetanse inn mot genetikk og avl på torsk.

    Norges forskningsråd har hovedansvaret for forskning på torsk. Det øremerkes minimum 15 millioner kroner til forskning på torsk i 2003, der forskningsinnsatsen knyttet til marked, miljø og fiskehelse intensiveres.

    Det bevilges 10 millioner kroner til et marint innovasjonsprogram i regi av SND, der torskeoppdrett er et prioritert område.

    Torskesatsinga tar sikte på rask kommersialisering ved å stimulere til samarbeid mellom forskningsmiljø og næringsaktører. Satsingen skal koordineres gjennom en samlet plan som utarbeides av Regjeringsutvalget for marin verdiskaping.

    Tromsø vil være et tyngdepunkt for satsing på avl og genetikk på torsk. Fiskeriforskning skal tilrettelegge et avlsprogram for torsk og har styrket sin fagkunnskap på området. Tilskuddet til Fiskeriforskning økes med 3 millioner kroner for styrking av arbeidet med å etablere en avlskjerne av torsk ved Havbruksstasjonen i Tromsø i 2003. Det bevilges 3 millioner kroner for å dekke lånekostnader knyttet til nytt sjøanlegg ved havbruksstasjonen og ny avlsstasjon for torsk i Tromsø prosjekteres under ledelse av Statsbygg. Universitetet i Tromsø har fått styrket sin fagkompetanse inn mot genetikk og avl på torsk.

    Norges forskningsråd har hovedansvaret for forskning på torsk. Det øremerkes minimum 15 millioner kroner til forskning på torsk i 2003, der forskningsinnsatsen knyttet til marked, miljø og fiskehelse intensiveres.

    Det bevilges 10 millioner kroner til et marint innovasjonsprogram i regi av SND, der torskeoppdrett er et prioritert område.

  • Hva gjøres for å styrke sjøsikkerheten?

    Regjeringen fremmer i budsjettet for 2003 flere tiltak for å bedre sjøsikkerheten. I Fiskeridepartementets budsjett foreslås det å bevilge 30 millioner kroner til å dekke de gjenstående etableringskostnadene for mottak av signaler fra Automatisk identifikasjonssystem (AIS). Bevilgningen til merking av hurtigbåtleder føres videre på et høyt nivå. Bevilgningen til Redningsselskapet videreføres på dagens nivå.

    På oppdrag fra Fiskeridepartementet har Kystverket fått utført en forstudie om en trafikksentral i Nord-Norge. Fiskeridepartementet vil foreta en nærmere vurdering av saken på bakgrunn av forstudien. I denne vurderingen må det blant annet tas hensyn til utviklingen av petroleumsutvinningen og forventet økning i skipstrafikken i nordområdene.

    Fra 1. januar 2003 overføres ansvaret for statlig beredskap mot akutt forurensning fra Statens forurensningstilsyn (SFT) til Kystverket. Overføringen forsterker og tydeliggjør Kystverkets rolle knyttet til sikkerhet og miljø, og legger til rette for bedre koordinering av beredskapen.

    Regjeringen fremmer i budsjettet for 2003 flere tiltak for å bedre sjøsikkerheten. I Fiskeridepartementets budsjett foreslås det å bevilge 30 millioner kroner til å dekke de gjenstående etableringskostnadene for mottak av signaler fra Automatisk identifikasjonssystem (AIS). Bevilgningen til merking av hurtigbåtleder føres videre på et høyt nivå. Bevilgningen til Redningsselskapet videreføres på dagens nivå.

    På oppdrag fra Fiskeridepartementet har Kystverket fått utført en forstudie om en trafikksentral i Nord-Norge. Fiskeridepartementet vil foreta en nærmere vurdering av saken på bakgrunn av forstudien. I denne vurderingen må det blant annet tas hensyn til utviklingen av petroleumsutvinningen og forventet økning i skipstrafikken i nordområdene.

    Fra 1. januar 2003 overføres ansvaret for statlig beredskap mot akutt forurensning fra Statens forurensningstilsyn (SFT) til Kystverket. Overføringen forsterker og tydeliggjør Kystverkets rolle knyttet til sikkerhet og miljø, og legger til rette for bedre koordinering av beredskapen.

  • Hvorfor skal samene få særskilte rettigheter ?

    Norge er juridisk forpliktet til å gi samene rettigheter, både gjennom lovbestemmelser og i henhold til internasjonale konvensjoner.

    Samene er anerkjent som et urfolk i Norge (også av Høyesterett i Selbudommen). I ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 1b defineres urfolk som:

    ”Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som - uansett deres rettslige stilling - har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.”

    Som et opprinnelig folk bør samene ha samme rett som nordmenn til å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. For at en minoritetsgruppe skal kunne dette, må det iverksettes særskilte tiltak. Dette er ikke ensbetydende med at samene er gitt særskilte rettigheter. Det legges også til rette for at nordmenn får sikret og utviklet sin kultur, språk og samfunnsliv.

    Særskilte tiltak, som opprettelse av et eget Sameting har vært ansett som nødvendig, da samisk kultur, språk og samfunnsliv sikres og utvikles best om samene selv har ansvaret for dette.

    Samene har i betydelig grad sin kultur knyttet til tradisjonell bruk av naturressurser. Det er derfor nødvendig å verne de materielle forutsetningene for kulturen.

    Norge er juridisk forpliktet til å gi samene rettigheter, både gjennom lovbestemmelser og i henhold til internasjonale konvensjoner.

    Samene er anerkjent som et urfolk i Norge (også av Høyesterett i Selbudommen). I ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 1b defineres urfolk som:

    ”Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som - uansett deres rettslige stilling - har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.”

    Som et opprinnelig folk bør samene ha samme rett som nordmenn til å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. For at en minoritetsgruppe skal kunne dette, må det iverksettes særskilte tiltak. Dette er ikke ensbetydende med at samene er gitt særskilte rettigheter. Det legges også til rette for at nordmenn får sikret og utviklet sin kultur, språk og samfunnsliv.

    Særskilte tiltak, som opprettelse av et eget Sameting har vært ansett som nødvendig, da samisk kultur, språk og samfunnsliv sikres og utvikles best om samene selv har ansvaret for dette.

    Samene har i betydelig grad sin kultur knyttet til tradisjonell bruk av naturressurser. Det er derfor nødvendig å verne de materielle forutsetningene for kulturen.

  • Asylsøkere med antatt grunnløse asylsøknader – hvordan redusere antallet?

    Det er en sterk økning i antallet søkere med antatt grunnløse asylsøknader. Kommunal- og regionaldepartementet har fokus på problemet og har satt i verk flere tiltak for å redusere antallet.

    • Forenklet søknadsbehandling

    Asylsøkere med antatt grunnløse søknader skilles ut for en forenklet søknadsbehandling, bl.a. fyller de ikke ut egenerklæring, men intervjues bare.

    • Rask saksbehandling

    Personer med antatt grunnløse søknader skal ikke kunne oppholde seg i lengre tid i Norge som asylsøkere. Sakene prioriteres derfor for intervju og behandling i UDI.

    • Forenklet tilbud i mottak

    Personer med antatt grunnløse asylsøknader har få tilbud om aktiviteter. De får heller ingen opplæring i norsk. Når de har fått endelig avslag og oversittet fristen for utreise, fratas de økonomiske ytelser.

    • Ikke rett til midlertidig arbeidstillatelse

    De med antatt grunnløse søknader har ikke rett til midlertidig arbeidstillatelse i påvente av at saken skal ferdigbehandles.

    • Informasjon i hjemlandet

    Informasjon til media i aktuelle tredjeland for å informere om gjeldende norsk regelverk vedrørende hva som skal til for å få asyl eller arbeidstillatelse i Norge.

    Det er en sterk økning i antallet søkere med antatt grunnløse asylsøknader. Kommunal- og regionaldepartementet har fokus på problemet og har satt i verk flere tiltak for å redusere antallet.

    • Forenklet søknadsbehandling

    Asylsøkere med antatt grunnløse søknader skilles ut for en forenklet søknadsbehandling, bl.a. fyller de ikke ut egenerklæring, men intervjues bare.

    • Rask saksbehandling

    Personer med antatt grunnløse søknader skal ikke kunne oppholde seg i lengre tid i Norge som asylsøkere. Sakene prioriteres derfor for intervju og behandling i UDI.

    • Forenklet tilbud i mottak

    Personer med antatt grunnløse asylsøknader har få tilbud om aktiviteter. De får heller ingen opplæring i norsk. Når de har fått endelig avslag og oversittet fristen for utreise, fratas de økonomiske ytelser.

    • Ikke rett til midlertidig arbeidstillatelse

    De med antatt grunnløse søknader har ikke rett til midlertidig arbeidstillatelse i påvente av at saken skal ferdigbehandles.

    • Informasjon i hjemlandet

    Informasjon til media i aktuelle tredjeland for å informere om gjeldende norsk regelverk vedrørende hva som skal til for å få asyl eller arbeidstillatelse i Norge.

  • Hvilket tilbud får de som har fått avslag på en asylsøknad?

    For å få flere til å akseptere retur, får personer med avslag på asylsøknaden et forenklet tilbud i mottak med få tilbud om aktiviteter, ingen opplæring i norsk og ingen integreringstiltak.

    Fra 1. juni i år får ikke de som har mottatt endelig avslag på sin asylsøknad, eller som etter klage på UDIs vedtak ikke er gitt utsatt iverksettelse, økonomiske ytelser fra den dato politiet har satt som frist for utreise.

    Et returprogram i regi av IOM (International Organization for Migration) er et tilbud til alle med avslag på asylsøknaden. Hovedelementene i returprosjektet består av:

    o Informasjon/rådgivning/motivering

    o Reisearrangement

    o Eventuell assistanse og oppfølging i hjemlandet.

    For å få flere til å akseptere retur, får personer med avslag på asylsøknaden et forenklet tilbud i mottak med få tilbud om aktiviteter, ingen opplæring i norsk og ingen integreringstiltak.

    Fra 1. juni i år får ikke de som har mottatt endelig avslag på sin asylsøknad, eller som etter klage på UDIs vedtak ikke er gitt utsatt iverksettelse, økonomiske ytelser fra den dato politiet har satt som frist for utreise.

    Et returprogram i regi av IOM (International Organization for Migration) er et tilbud til alle med avslag på asylsøknaden. Hovedelementene i returprosjektet består av:

    o Informasjon/rådgivning/motivering

    o Reisearrangement

    o Eventuell assistanse og oppfølging i hjemlandet.

  • Hvordan brukes bevilgningen til asylmottak?

    Bevilgningen på posten skal dekke statens utgifter knyttet til drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger. UDI inngår avtaler med private driftsoperatører, kommuner eller organisasjoner om etablering og drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger.

    I tillegg til disse kontraktfestede utgiftene til driftsoperatørene dekker bevilgningen ytelser til asylsøkere og flyktninger i tiden de oppholder seg i mottak. Videre dekker bevilgningen 1. gangs helseundersøkelse, flytting i forbindelse med bosetting i kommunene, flytting mellom mottak, direktebosetting av asylsøkere av helsemessige og/eller sosiale årsaker, opplæringstiltak for mottaksansatte, utvikling av informasjonsmateriell, halvdagsplass i barnehage for fire- og femåringer, utvikling av nytt transittregime og den såkalte vertskommunekompensasjonen, som er ment å dekke vertskommunenes gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med statlige mottak. Utgifter til særskilte tiltak som vakthold, utvikling av metoder knyttet til tilbudene i statlige mottak, tilrettelegging av boforhold for personer som har behov for bistand og utgifter til reise og kost for asylsøkere og saksbehandlere knyttet til intervju dekkes også over denne posten.

    Bevilgningsbehovet avhenger av antall personer i mottak. Dette er igjen avhengig av antall personer som søker asyl, saksbehandlingstid i asylsaker, andel innvilgelser/avslag, bosettingstakt og effektuering av avslag. Prognosene for dette er preget av stor usikkerhet og bevilgningsbehovet på posten vil kunne endre seg i løpet av budsjettperioden.

    Bevilgningen på posten skal dekke statens utgifter knyttet til drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger. UDI inngår avtaler med private driftsoperatører, kommuner eller organisasjoner om etablering og drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger.

    I tillegg til disse kontraktfestede utgiftene til driftsoperatørene dekker bevilgningen ytelser til asylsøkere og flyktninger i tiden de oppholder seg i mottak. Videre dekker bevilgningen 1. gangs helseundersøkelse, flytting i forbindelse med bosetting i kommunene, flytting mellom mottak, direktebosetting av asylsøkere av helsemessige og/eller sosiale årsaker, opplæringstiltak for mottaksansatte, utvikling av informasjonsmateriell, halvdagsplass i barnehage for fire- og femåringer, utvikling av nytt transittregime og den såkalte vertskommunekompensasjonen, som er ment å dekke vertskommunenes gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med statlige mottak. Utgifter til særskilte tiltak som vakthold, utvikling av metoder knyttet til tilbudene i statlige mottak, tilrettelegging av boforhold for personer som har behov for bistand og utgifter til reise og kost for asylsøkere og saksbehandlere knyttet til intervju dekkes også over denne posten.

    Bevilgningsbehovet avhenger av antall personer i mottak. Dette er igjen avhengig av antall personer som søker asyl, saksbehandlingstid i asylsaker, andel innvilgelser/avslag, bosettingstakt og effektuering av avslag. Prognosene for dette er preget av stor usikkerhet og bevilgningsbehovet på posten vil kunne endre seg i løpet av budsjettperioden.

  • Hvordan skal vi få ned prisene på leiligheter/lavere boutgifter for ungdom og vanskeligstilte?

    Den sterke prisveksten på boliger i deler av landet skyldes at etterspørselen er atskillig større enn tilbudet av boliger. Tiltak for å få større balanse må derfor fokusere på å øke tilbudet av boliger i disse pressområdene, både bedre utnyttelse av den eksisterende boligmassen og ved nybygging.

    Presskommunene må legge til rette for bedre planlegging og stimulere utbyggere slik at de setter i gang boligbygging. Byggesaksbehandlingstiden må reduseres og forutsigbarheten for utbyggere må økes. Veksten i bygge- og tomtekostnadene må dempes. Konkurransen i både bygge- og tomtemarkedet må stimuleres. Fortetting i og transformasjon av eksiterende byggegrunn vil være en sentral strategi.

    Samtidig er det viktig at kommunene legger til rette for at unge førstegangsetablerere og vanskeligstilte kan skaffe seg bolig. Et sentralt virkemiddel for kommunene i dette arbeidet vil være det nye Startlånet som trer i kraft fra 2003. Ordningen med startlån vil gi husstander som har lave eller midlere inntekter, lite eller ingen egenkapital og som ikke får lån i privat bank, mulighet til å skaffe seg en ny eller brukt bolig. Lengre løpetid på husbanklån til utleieboliger for vanskeligstilte vil bidra til at boutgiftene i slike boliger blir lavere.

    Den sterke prisveksten på boliger i deler av landet skyldes at etterspørselen er atskillig større enn tilbudet av boliger. Tiltak for å få større balanse må derfor fokusere på å øke tilbudet av boliger i disse pressområdene, både bedre utnyttelse av den eksisterende boligmassen og ved nybygging.

    Presskommunene må legge til rette for bedre planlegging og stimulere utbyggere slik at de setter i gang boligbygging. Byggesaksbehandlingstiden må reduseres og forutsigbarheten for utbyggere må økes. Veksten i bygge- og tomtekostnadene må dempes. Konkurransen i både bygge- og tomtemarkedet må stimuleres. Fortetting i og transformasjon av eksiterende byggegrunn vil være en sentral strategi.

    Samtidig er det viktig at kommunene legger til rette for at unge førstegangsetablerere og vanskeligstilte kan skaffe seg bolig. Et sentralt virkemiddel for kommunene i dette arbeidet vil være det nye Startlånet som trer i kraft fra 2003. Ordningen med startlån vil gi husstander som har lave eller midlere inntekter, lite eller ingen egenkapital og som ikke får lån i privat bank, mulighet til å skaffe seg en ny eller brukt bolig. Lengre løpetid på husbanklån til utleieboliger for vanskeligstilte vil bidra til at boutgiftene i slike boliger blir lavere.

  • Økes støtten til lesbiske og homofile organisasjoner i 2003?

    Driftsstøtten til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring opprettholdes på samme nivå som i 2002 (2 mill. kroner). Midler til antidiskrimineringsarbeid i LLHs regi opprettholdes også som i 2002. Det forutsettes at midlene bla benyttes til å ivareta oppgaven som kunnskapsbank. Ungdom skal prioriteres og det regionale hensynet skal ivaretas. Det er i 2003 avsatt midler til forskning (1,5 millioner kroner) og prosjektet om historien om lesbiske og homofile i Norge (500 000 kroner). Dialogen med organisasjonene er viktig.

    Resultatene av arbeidet som følger av tildelingen av midler til informasjonsvirksomhet i 2002 vil være grunnlag for departementets vurdering av videre innsats på området. Ansvaret for oppfølging av stortingsmeldingen om lesbiske og homofiles levekår, ligger i mange departementer. Barne- og familiedepartementet har som ansvarlig for oppfølging av meldingen hatt interdepartementale samarbeidsmøter for å samordne innsatsen. Departementet vil ta initiativ til et fortsatt samarbeid med departementene.

    Driftsstøtten til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring opprettholdes på samme nivå som i 2002 (2 mill. kroner). Midler til antidiskrimineringsarbeid i LLHs regi opprettholdes også som i 2002. Det forutsettes at midlene bla benyttes til å ivareta oppgaven som kunnskapsbank. Ungdom skal prioriteres og det regionale hensynet skal ivaretas. Det er i 2003 avsatt midler til forskning (1,5 millioner kroner) og prosjektet om historien om lesbiske og homofile i Norge (500 000 kroner). Dialogen med organisasjonene er viktig.

    Resultatene av arbeidet som følger av tildelingen av midler til informasjonsvirksomhet i 2002 vil være grunnlag for departementets vurdering av videre innsats på området. Ansvaret for oppfølging av stortingsmeldingen om lesbiske og homofiles levekår, ligger i mange departementer. Barne- og familiedepartementet har som ansvarlig for oppfølging av meldingen hatt interdepartementale samarbeidsmøter for å samordne innsatsen. Departementet vil ta initiativ til et fortsatt samarbeid med departementene.

  • Blir det økning i rammene for Husbanken i 2003?

    Husbankens låneramme øker med 1 milliard kroner til 14 milliarder kroner i 2003. Barnehageutbygging og lån til vanskeligstilte og førstegangsetablerere skal prioriteres. Lånerammen skal fordeles jevnt ut over året. Husbanken skal være et supplement til det øvrige kredittvesen i Norge. Husbanken har om lag 15 prosent av boliglånene i Norge.

    Husbankens låneramme øker med 1 milliard kroner til 14 milliarder kroner i 2003. Barnehageutbygging og lån til vanskeligstilte og førstegangsetablerere skal prioriteres. Lånerammen skal fordeles jevnt ut over året. Husbanken skal være et supplement til det øvrige kredittvesen i Norge. Husbanken har om lag 15 prosent av boliglånene i Norge.