Barn, unge og skole

  • Hva bevilges til oppfølging av Kvalitetsreformen?

    Universitets- og høyskolesektoren får en samlet bevilgning til gjennomføring av Kvalitetsreformen på 510 millioner kroner i 2003, av disse er 290 millioner kroner en videreføring av midler bevilget i 2002 for å forberede innføring av reformen. Midlene skal brukes til å gjennomføre Kvalitetsreformen og innføre nye og mer faste studieløp, ny gradsstruktur, mer studentaktiv undervisning, nye vurderingsformer og en generell heving av kvaliteten på studietilbudene.

    Universitets- og høyskolesektoren får en samlet bevilgning til gjennomføring av Kvalitetsreformen på 510 millioner kroner i 2003, av disse er 290 millioner kroner en videreføring av midler bevilget i 2002 for å forberede innføring av reformen. Midlene skal brukes til å gjennomføre Kvalitetsreformen og innføre nye og mer faste studieløp, ny gradsstruktur, mer studentaktiv undervisning, nye vurderingsformer og en generell heving av kvaliteten på studietilbudene.

  • Hva innebærer den nye støtteordningen for elever i videregående opplæring?

    Den nye støtteordningen er en behovsprøvd stipendordning for unge elever i ordinær videregående opplæring og er målrettet mot elever fra familier med svak økonomi. Den vil gjelde fra skoleåret 2003-2004. Ordningen er innrettet slik at elever fra familier med særlig svak økonomi vil få vesentlig høyere stipend enn i dag, og ordningen tar høyde for elevenes utgifter til læremidler.

    For å oppnå en god, målrettet stipendordning, har Regjeringen styrket budsjettet for 2003 med 50 mill. kr. Samtidig innebærer den nye stipendordningen at deler av de stipendmidlene som tidligere har vært gitt som ikke-behovsprøvde stipend til elever som bor borte fra foreldrehjemmet under utdanningen, nå omfordeles i en behovsprøvd ordning . Dette gjelder både for elever som bor sammen med foreldrene (”hjemmeboere”), og elever som bor borte fra foreldrehjemmet (”borteboere”). Det vil fortsatt være slik at borteboerne skal få ikke-behovsprøvde tilskudd til delvis dekning av bo- og leveutgifter og reiser, men deler av det maksimale stipendet til borteboerne skal behovsprøves mot forsørgernes og elevens egen økonomi.

    Slik den nye støtteordningen er foreslått, er den tidligere låneadgangen for elevene falt bort. Det skal likevel fortsatt være mulig å ta opp lån til dekning av skolepenger ved private videregående skoler.

    Den nye støtteordningen er en behovsprøvd stipendordning for unge elever i ordinær videregående opplæring og er målrettet mot elever fra familier med svak økonomi. Den vil gjelde fra skoleåret 2003-2004. Ordningen er innrettet slik at elever fra familier med særlig svak økonomi vil få vesentlig høyere stipend enn i dag, og ordningen tar høyde for elevenes utgifter til læremidler.

    For å oppnå en god, målrettet stipendordning, har Regjeringen styrket budsjettet for 2003 med 50 mill. kr. Samtidig innebærer den nye stipendordningen at deler av de stipendmidlene som tidligere har vært gitt som ikke-behovsprøvde stipend til elever som bor borte fra foreldrehjemmet under utdanningen, nå omfordeles i en behovsprøvd ordning . Dette gjelder både for elever som bor sammen med foreldrene (”hjemmeboere”), og elever som bor borte fra foreldrehjemmet (”borteboere”). Det vil fortsatt være slik at borteboerne skal få ikke-behovsprøvde tilskudd til delvis dekning av bo- og leveutgifter og reiser, men deler av det maksimale stipendet til borteboerne skal behovsprøves mot forsørgernes og elevens egen økonomi.

    Slik den nye støtteordningen er foreslått, er den tidligere låneadgangen for elevene falt bort. Det skal likevel fortsatt være mulig å ta opp lån til dekning av skolepenger ved private videregående skoler.

  • Økes bevilgningene til høyere utdanning?

    Dersom man ser bort fra tekniske endringer, er det en økning på om lag 7,3 prosent til høyere utdanning (kategori 07.60) i forhold til saldert budsjett for 2002.

    Dersom man ser bort fra tekniske endringer, er det en økning på om lag 7,3 prosent til høyere utdanning (kategori 07.60) i forhold til saldert budsjett for 2002.

  • Hvordan finansieres skolene?

    Grunnskolen og videregående skole finansieres gjennom de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene (rammetilskudd og skatteinntekter). Om lag 95 prosent finansieres på denne måten.

    Det som bevilges over Utdannings- og forskningsdepartementets (UFD) budsjett er kun en meget liten andel (om lag 2,5 milliarder kroner) av det som går til skolene og finansierer kun særskilte tiltak i skolen. Tilskuddet til SFO har vært finansiert over UFDs budsjett, men foreslås nå innlemmet i rammetilskuddet fra 01.08.2003. SFO er kuttet med 217 millioner kroner, noe som nok kan medføre en viss økning i foreldrebetalingen.

    Grunnskolen og videregående skole finansieres gjennom de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene (rammetilskudd og skatteinntekter). Om lag 95 prosent finansieres på denne måten.

    Det som bevilges over Utdannings- og forskningsdepartementets (UFD) budsjett er kun en meget liten andel (om lag 2,5 milliarder kroner) av det som går til skolene og finansierer kun særskilte tiltak i skolen. Tilskuddet til SFO har vært finansiert over UFDs budsjett, men foreslås nå innlemmet i rammetilskuddet fra 01.08.2003. SFO er kuttet med 217 millioner kroner, noe som nok kan medføre en viss økning i foreldrebetalingen.

  • Er det nye satser for kontantstøtten?

    Regjeringen foreslår å øke satsene for kontantstøtten fra 1.8.2003. Satsen for full kontantstøtte øker tilsvarende småbarnstillegget i barnetrygden (7 884 kroner per barn per år) som foreslås avviklet fra samme dato. De graderte satsene som utbetales til barn med deltidsopphold i barnehage vil øke forholdsmessig like mye.

    Regjeringen foreslår å øke satsene for kontantstøtten fra 1.8.2003. Satsen for full kontantstøtte øker tilsvarende småbarnstillegget i barnetrygden (7 884 kroner per barn per år) som foreslås avviklet fra samme dato. De graderte satsene som utbetales til barn med deltidsopphold i barnehage vil øke forholdsmessig like mye.

  • Er det nye satser for barnetrygden?

    Det foreslås ingen endringer i satsene for den ordinære barnetrygden i 2003. Satsen for ordinær barnetrygd utgjør dermed 11 664 kroner per barn per år.

    Regjeringen foreslår imidlertid å avvikle det ordinære småbarnstillegget for barn i alderen 1-3 år med virkning fra 1.8.2003. Småbarnstillegget utgjør frem til dette tidspunktet 7 884 kroner per barn per år. Utbetalingen i 2003 vil totalt utgjøre 4 599 kroner per barn.

    Det ekstra småbarnstillegget til enslige forsørgere med barn i alderen 0-3 år foreslås videreført som i dag også etter 1.8.2003. Det ekstra småbarnstillegget utgjør 7 884 kroner per år, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende forsørger.

    Det foreslås ingen endringer i satsene for den ordinære barnetrygden i 2003. Satsen for ordinær barnetrygd utgjør dermed 11 664 kroner per barn per år.

    Regjeringen foreslår imidlertid å avvikle det ordinære småbarnstillegget for barn i alderen 1-3 år med virkning fra 1.8.2003. Småbarnstillegget utgjør frem til dette tidspunktet 7 884 kroner per barn per år. Utbetalingen i 2003 vil totalt utgjøre 4 599 kroner per barn.

    Det ekstra småbarnstillegget til enslige forsørgere med barn i alderen 0-3 år foreslås videreført som i dag også etter 1.8.2003. Det ekstra småbarnstillegget utgjør 7 884 kroner per år, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende forsørger.

  • Hva gjøres for å redusere det kommersielle presset mot barn og unge?

    I dette arbeidet vil departementet følge to hovedspor: For det første vil man vurdere en styrking av barn og unges vern i lovverket (markedsføringsloven); for det andre økes støtten til Forbrukerombudet med det formål å intensivere tilsynet etter markedsføringsloven samt følge opp en dialog med ulike bransjer og andre aktører om praksis i forhold til barn og unge.

    I dette arbeidet vil departementet følge to hovedspor: For det første vil man vurdere en styrking av barn og unges vern i lovverket (markedsføringsloven); for det andre økes støtten til Forbrukerombudet med det formål å intensivere tilsynet etter markedsføringsloven samt følge opp en dialog med ulike bransjer og andre aktører om praksis i forhold til barn og unge.

  • Hvordan har regjeringen fulgt opp barnehageavtalen i sitt budsjettforslag?

    Regjeringens mål for barnehagepolitikken er i stor utstrekning sammenfallende med målene i barnehageavtalen som ble inngått av stortingsflertallet i juni 2002.

    Regjeringens budsjettforslag for 2003 innebærer den største statlige satsingen på barnehagesektoren noensinne. Samlet fremmer Regjeringen forslag om å øke de statlige overføringene til barnehagene over kap. 856 med om lag 1,7 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002. Det foreslås å legge inn 750 millioner kroner til økning av de statlige tilskuddssatsene fra 1. august 2003. Denne økningen kommer i tillegg til prisjusteringen. Økningen i de statlige tilskuddssatsene skal legge til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på om lag 2 500 kroner per måned for en fulltidsplass både i kommunale og private barnehager. Regjeringen viderefører ordningen med stimuleringstilskudd og legger til grunn etablering av 12 000 nye plasser i 2003 for å nå målet om full barnehagedekning.

    Videre har Regjeringen satt i gang omfattende kartlegging og utredning av ulike konsekvenser av innføring av maksimalpris. Resultatene vil foreligge våren 2003. Regjeringen vil derfor komme tilbake til dette spørsmålet i revidert nasjonalbudsjett.

    Regjeringens mål for barnehagepolitikken er i stor utstrekning sammenfallende med målene i barnehageavtalen som ble inngått av stortingsflertallet i juni 2002.

    Regjeringens budsjettforslag for 2003 innebærer den største statlige satsingen på barnehagesektoren noensinne. Samlet fremmer Regjeringen forslag om å øke de statlige overføringene til barnehagene over kap. 856 med om lag 1,7 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002. Det foreslås å legge inn 750 millioner kroner til økning av de statlige tilskuddssatsene fra 1. august 2003. Denne økningen kommer i tillegg til prisjusteringen. Økningen i de statlige tilskuddssatsene skal legge til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på om lag 2 500 kroner per måned for en fulltidsplass både i kommunale og private barnehager. Regjeringen viderefører ordningen med stimuleringstilskudd og legger til grunn etablering av 12 000 nye plasser i 2003 for å nå målet om full barnehagedekning.

    Videre har Regjeringen satt i gang omfattende kartlegging og utredning av ulike konsekvenser av innføring av maksimalpris. Resultatene vil foreligge våren 2003. Regjeringen vil derfor komme tilbake til dette spørsmålet i revidert nasjonalbudsjett.

  • Hva blir foreldrebetalingen fra høsten?

    Budsjettforslaget legger til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på om lag 2500 kroner per måned for en heldagsplass i alle barnehager. Dette betyr at mange foreldre vil få en vesentlig reduksjon i foreldrebetalingen fra høsten.

    Budsjettforslaget legger til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på om lag 2500 kroner per måned for en heldagsplass i alle barnehager. Dette betyr at mange foreldre vil få en vesentlig reduksjon i foreldrebetalingen fra høsten.

  • Hvordan skal Regjeringen sikre at det blir nok barnehageplasser til alle?

    I budsjettforslaget har regjeringen lagt inn midler til 12 000 nye barnehageplasser, 8000 plasser til barn under tre år og 4000 plasser til barn over tre år. Regjeringen foreslår også å videreføre stimuleringstilskuddet, som ble innført fra 1.7.2002. Tilskuddet er et engangstilskudd som gis til nyopprettede barnehageplasser. Tidligere erfaringer har vist at tilskuddet har en positiv effekt på utbyggingen, dersom det videreføres over tid.

    Det må antas at disse virkemidlene, sammen med bedre og mer forutsigbar finansieringsordning knyttet til drift (fra høsten 2003), vil legge til rette for økt utbygging.

    I budsjettforslaget har regjeringen lagt inn midler til 12 000 nye barnehageplasser, 8000 plasser til barn under tre år og 4000 plasser til barn over tre år. Regjeringen foreslår også å videreføre stimuleringstilskuddet, som ble innført fra 1.7.2002. Tilskuddet er et engangstilskudd som gis til nyopprettede barnehageplasser. Tidligere erfaringer har vist at tilskuddet har en positiv effekt på utbyggingen, dersom det videreføres over tid.

    Det må antas at disse virkemidlene, sammen med bedre og mer forutsigbar finansieringsordning knyttet til drift (fra høsten 2003), vil legge til rette for økt utbygging.

  • Økes adopsjonsstøtten?

    Regjeringen foreslår å heve engangsstøtten som tildeles ved adopsjon av barn fra utlandet heves fra kr 22 500,- til kr 23 400,-. Tilskuddet er ment å bidra til å motvirke en skjev fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi på grunn av de høye kostnadene ved adopsjon fra utlandet.

    Regjeringen foreslår å heve engangsstøtten som tildeles ved adopsjon av barn fra utlandet heves fra kr 22 500,- til kr 23 400,-. Tilskuddet er ment å bidra til å motvirke en skjev fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi på grunn av de høye kostnadene ved adopsjon fra utlandet.

  • Øker bevilgningene til høyere utdanning?

    Ja. Samlet er det foreslått å bevilge 17,3 milliarder kroner til høyere utdanning. Dette gir en økning på om lag 7,3 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2002. Til gjennomføring av Kvalitetsreformen foreslår Regjeringen å bevilge 510 milloner kroner. I 2002 ble det bevilget 290 millioner kroner, og samlet er det altså bevilget 800 millioner kroner til for å forberede Kvalitetsreformen.

    Ja. Samlet er det foreslått å bevilge 17,3 milliarder kroner til høyere utdanning. Dette gir en økning på om lag 7,3 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2002. Til gjennomføring av Kvalitetsreformen foreslår Regjeringen å bevilge 510 milloner kroner. I 2002 ble det bevilget 290 millioner kroner, og samlet er det altså bevilget 800 millioner kroner til for å forberede Kvalitetsreformen.

  • Er leirskole gratis?

    Regjeringen la 14. juni 2002 frem et lovforslag som presiserer at all offentlig grunnskoleopplæring er gratis. Etter forslaget vil det heller ikke være lov å kreve egenbetaling for reise- og oppholdsutgifter til leirskoleopphold. Det er forventet at lovforslaget blir behandlet av Stortinget i høst.

    Kommunene er i følge opplæringsloven ikke forpliktet til å gi elevene tilbud om leirskoleopphold eller andre tematurer som del av grunnskoleopplæringen. Men dersom de gjør det, skal alle kostnader i forbindelse med oppholdet – dvs utgifter til reise, opphold og undervisning – etter lovforslaget være gratis for elevene.

    Kommunene har fått økt rammetilskuddet med 25 millioner kroner fra og med august 2002. Midlene skal kompensere for utgifter som det etter lovforslaget ikke lenger vil være anledning til å ta betaling for, det vil si reise- og oppholdsutgifter til leirskole. For 2003 økes tilskuddet til leirskoler med 60 millioner kroner for å sikre at egenandelene fjernes. Hele tilskuddet til leirskoleundervisning legges inn i rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar 2003.

    Regjeringen la 14. juni 2002 frem et lovforslag som presiserer at all offentlig grunnskoleopplæring er gratis. Etter forslaget vil det heller ikke være lov å kreve egenbetaling for reise- og oppholdsutgifter til leirskoleopphold. Det er forventet at lovforslaget blir behandlet av Stortinget i høst.

    Kommunene er i følge opplæringsloven ikke forpliktet til å gi elevene tilbud om leirskoleopphold eller andre tematurer som del av grunnskoleopplæringen. Men dersom de gjør det, skal alle kostnader i forbindelse med oppholdet – dvs utgifter til reise, opphold og undervisning – etter lovforslaget være gratis for elevene.

    Kommunene har fått økt rammetilskuddet med 25 millioner kroner fra og med august 2002. Midlene skal kompensere for utgifter som det etter lovforslaget ikke lenger vil være anledning til å ta betaling for, det vil si reise- og oppholdsutgifter til leirskole. For 2003 økes tilskuddet til leirskoler med 60 millioner kroner for å sikre at egenandelene fjernes. Hele tilskuddet til leirskoleundervisning legges inn i rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar 2003.

  • Hvilke konsekvenser får kuttet i skolefritidsordningen?

    Av hensyn til det samlede budsjettopplegget er bevilgningene til SFO foreslått kuttet med 217 millioner kroner i 2003. Det øremerkede tilskuddet til SFO innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003, og dermed øker handlefriheten lokalt.

    Kuttet i bevilgningen er fordelt likt på vår- og høsthalvåret i 2003. Konsekvensene av kuttet kan bli at foreldrebetalingen i SFO øker med ca. 150 kroner per barn per måned (avhengig av kommunenes prioriteringer). Departementet tar sikte på å fremme et lovforslag vedrørende finansiering av skolefritidstilbudet våren 2003.

    Av hensyn til det samlede budsjettopplegget er bevilgningene til SFO foreslått kuttet med 217 millioner kroner i 2003. Det øremerkede tilskuddet til SFO innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003, og dermed øker handlefriheten lokalt.

    Kuttet i bevilgningen er fordelt likt på vår- og høsthalvåret i 2003. Konsekvensene av kuttet kan bli at foreldrebetalingen i SFO øker med ca. 150 kroner per barn per måned (avhengig av kommunenes prioriteringer). Departementet tar sikte på å fremme et lovforslag vedrørende finansiering av skolefritidstilbudet våren 2003.

  • Får familietiltak mer penger

    Regjeringen ønsker å styrke tilskuddsordningen for foreldreveiledning og samlivstiltak. Det foreslås å øke bevilgningen til samlivstiltak med 1 mill. kr. i 2003. Midlene vil gå til støtte til lokale samlivstiltak og –kurs og til utviklingsarbeid for å styrke den faglige kvaliteten og kompetansen på feltet.

    Regjeringen vil også styrke kompetansen i familievernet og øker innsatsen med 1 mill. kroner. Etterspørselen etter familievernets tjenester er stor og det er viktig å kunne gi et helhetlig og forebyggende tilbud i tråd med familienes behov. Det er laget en plan for Kompetansetiltak i familievernet, og tiltak vil settes i verk fortløpende i samsvar med denne.

    Regjeringen ønsker å styrke tilskuddsordningen for foreldreveiledning og samlivstiltak. Det foreslås å øke bevilgningen til samlivstiltak med 1 mill. kr. i 2003. Midlene vil gå til støtte til lokale samlivstiltak og –kurs og til utviklingsarbeid for å styrke den faglige kvaliteten og kompetansen på feltet.

    Regjeringen vil også styrke kompetansen i familievernet og øker innsatsen med 1 mill. kroner. Etterspørselen etter familievernets tjenester er stor og det er viktig å kunne gi et helhetlig og forebyggende tilbud i tråd med familienes behov. Det er laget en plan for Kompetansetiltak i familievernet, og tiltak vil settes i verk fortløpende i samsvar med denne.

  • Økes støtten til barne- og ungdomsorganisasjonene?

    Regjeringen foreslår å styrke støtten både til det lokale og det sentrale arbeidet i barne- og ungdomsorganisasjonene. Støtten til frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt gjennom Frifond-ordningen vil bli styrket som en konsekvens av Stortingets vedtak om endring i lov om pengespill. Foreløpige prognoser for spilleoverskuddet i 2003 viser at økningen til Barne- og familiedepartementets andel av Frifond-ordningen kan bli på 27,9 millioner kroner. Barne- og familiedepartementet ser støtten til det lokale og det nasjonale arbeidet i barne- og ungdomsorganisasjonene i sammenheng og foreslår en overføring av 10 mill. kroner fra den lokale til den nasjonale støtten.

    Barne- og familiedepartementet gjennomfører i 2002 en forenkling av regelverket for støtte til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes nasjonale arbeid. Formålet med forenklingen er å frigjøre ressurser i organisasjonen fra administrasjon til organisasjonsarbeid. Det nye regelverket vil gjelde for tilskuddene i 2003. Siden omleggingen vil medføre endringer i fordelingen av tilskudd mellom organisasjonene, skal det innføres overgangsordninger som sikrer at ingen organisasjon skal gå ned i tilskudd som følge av omleggingen i en overgangsperiode.

    Regjeringen foreslår å styrke støtten både til det lokale og det sentrale arbeidet i barne- og ungdomsorganisasjonene. Støtten til frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt gjennom Frifond-ordningen vil bli styrket som en konsekvens av Stortingets vedtak om endring i lov om pengespill. Foreløpige prognoser for spilleoverskuddet i 2003 viser at økningen til Barne- og familiedepartementets andel av Frifond-ordningen kan bli på 27,9 millioner kroner. Barne- og familiedepartementet ser støtten til det lokale og det nasjonale arbeidet i barne- og ungdomsorganisasjonene i sammenheng og foreslår en overføring av 10 mill. kroner fra den lokale til den nasjonale støtten.

    Barne- og familiedepartementet gjennomfører i 2002 en forenkling av regelverket for støtte til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes nasjonale arbeid. Formålet med forenklingen er å frigjøre ressurser i organisasjonen fra administrasjon til organisasjonsarbeid. Det nye regelverket vil gjelde for tilskuddene i 2003. Siden omleggingen vil medføre endringer i fordelingen av tilskudd mellom organisasjonene, skal det innføres overgangsordninger som sikrer at ingen organisasjon skal gå ned i tilskudd som følge av omleggingen i en overgangsperiode.

  • Økes støtten til familie- og likestillingsorganisasjonene?

    Regjeringen foreslår å øke støtten til familie- og likestillingsorganisasjoner. Det gis tilskudd til drift til frivillige organisasjoner som arbeider med familie- og likestillingspolitikk. Midlene lyses ut, og tildeling foretas en gang i året på grunnlag av søknad. Tildelingen foretas av Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) etter retningslinjer fastsatt av departementet. Frivillige organisasjoner med vedtekter som vektlegger arbeid med familie- og likestillingspolitiske tema og har familie- og/eller likestillingspolitiske målsettinger kan gis tilskudd. Det er gjennomført en forenkling av tilskuddsordningen, som gjør at organisasjoner som faller innenfor retningslinjene vil få all støtte gjennom driftsstøtte fra 2003.

    Målet er å sørge for et mangfoldig organisasjonsliv på det familie- og likestillingspolitiske området. Mangfoldet skal bidra til debatt og oppmerksomhet om familie- og likestillingspolitiske tema. Tilskuddsordningen skal utvikle demokratiet og være med på å gjøre de frivillige organisasjonene til et alternativ og supplement til det offentlige familie- og likestillingsarbeidet.

    Regjeringen foreslår å øke støtten til familie- og likestillingsorganisasjoner. Det gis tilskudd til drift til frivillige organisasjoner som arbeider med familie- og likestillingspolitikk. Midlene lyses ut, og tildeling foretas en gang i året på grunnlag av søknad. Tildelingen foretas av Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) etter retningslinjer fastsatt av departementet. Frivillige organisasjoner med vedtekter som vektlegger arbeid med familie- og likestillingspolitiske tema og har familie- og/eller likestillingspolitiske målsettinger kan gis tilskudd. Det er gjennomført en forenkling av tilskuddsordningen, som gjør at organisasjoner som faller innenfor retningslinjene vil få all støtte gjennom driftsstøtte fra 2003.

    Målet er å sørge for et mangfoldig organisasjonsliv på det familie- og likestillingspolitiske området. Mangfoldet skal bidra til debatt og oppmerksomhet om familie- og likestillingspolitiske tema. Tilskuddsordningen skal utvikle demokratiet og være med på å gjøre de frivillige organisasjonene til et alternativ og supplement til det offentlige familie- og likestillingsarbeidet.