Helse og velferd

  • Følger Regjeringen opp opptrappingsplanen for psykisk helse?

    Ja. Tilbudet skal bygges ut videre, og budsjettet foreslås økt med 670 millioner kroner neste år. Dette er den største økningen siden planen ble vedtatt i 1998. Det skal særlig satses på tiltak for barn og unge. Det blir en videre utbygging og utvikling av distrikspsykiatriske sentra. Kommunenes rolle i det psykiske helsearbeidet blir ytterligere styrket. Det skal bygges flere omsorgsboliger til psykisk syke. Den sterke statlige styringen av de øremerkede midlene til opptrappingsplanen fortsetter, for å sikre at hver krone kommer brukerne til gode. Samtidig blir det et sterkere krav om omstilling og bedre ressursutnytting, for at tilbudet skal bli bedre og nå flere.

    Ja. Tilbudet skal bygges ut videre, og budsjettet foreslås økt med 670 millioner kroner neste år. Dette er den største økningen siden planen ble vedtatt i 1998. Det skal særlig satses på tiltak for barn og unge. Det blir en videre utbygging og utvikling av distrikspsykiatriske sentra. Kommunenes rolle i det psykiske helsearbeidet blir ytterligere styrket. Det skal bygges flere omsorgsboliger til psykisk syke. Den sterke statlige styringen av de øremerkede midlene til opptrappingsplanen fortsetter, for å sikre at hver krone kommer brukerne til gode. Samtidig blir det et sterkere krav om omstilling og bedre ressursutnytting, for at tilbudet skal bli bedre og nå flere.

  • Hva er de viktigste tiltakene for svakstilte grupper i helsebudsjettet?

    Opptrappingsplanen for psykisk helse gjennomføres og styrkes med 670 millioner kroner. Kreftplanen, som skal gi et bedre tilbud til kreftsyke fullføres, med over 2 milliarder kroner i perioden 1999 til 2003. Helsetilbudet til rusmisbrukere styrkes. Legemiddelassistert rehabilitering skal bli et tilbud til enda flere av de tyngste narkomane, og lavterskel helsetilbud utbygges videre. Funksjonshemmede og kronisk syke skjermes mot som ikke dekkes av dagens frikortordning ved at det innføres et egenandelstak 2. Omsorgstilbudet til døende og alvorlig syke vil bli bedre.

    Opptrappingsplanen for psykisk helse gjennomføres og styrkes med 670 millioner kroner. Kreftplanen, som skal gi et bedre tilbud til kreftsyke fullføres, med over 2 milliarder kroner i perioden 1999 til 2003. Helsetilbudet til rusmisbrukere styrkes. Legemiddelassistert rehabilitering skal bli et tilbud til enda flere av de tyngste narkomane, og lavterskel helsetilbud utbygges videre. Funksjonshemmede og kronisk syke skjermes mot som ikke dekkes av dagens frikortordning ved at det innføres et egenandelstak 2. Omsorgstilbudet til døende og alvorlig syke vil bli bedre.

  • Hva gjør regjeringen med sykefraværet?

    Tiltak for å forebygge og redusere sykefraværet må først og fremst settes inn på arbeidsplassen i dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er derfor Regjeringen har sluttet seg til Intensjonsavtalen mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Gjennom samarbeidsavtalen med trygdeetaten forplikter både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden seg til å arbeide mot ett eller flere konkrete mål i forhold til reduksjon av sykefravær, tilsette flere med nedsatt funksjonsevne eller hindre utstøtning av eldre arbeidstakere. Et godt og systematisk sykefraværsarbeid gir resultater, men det tar tid å utvikle og implementere gode oppfølgingsrutiner. Vi ser nå flere gode bedriftseksempler på det. Erfaringene viser at samarbeide med Trygdeetatens arbeidslivssentre og aktiv bruk av de nye virkemidlene bidrar til gode resultater på bedriftsnivå.

    Tiltak for å forebygge og redusere sykefraværet må først og fremst settes inn på arbeidsplassen i dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er derfor Regjeringen har sluttet seg til Intensjonsavtalen mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Gjennom samarbeidsavtalen med trygdeetaten forplikter både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden seg til å arbeide mot ett eller flere konkrete mål i forhold til reduksjon av sykefravær, tilsette flere med nedsatt funksjonsevne eller hindre utstøtning av eldre arbeidstakere. Et godt og systematisk sykefraværsarbeid gir resultater, men det tar tid å utvikle og implementere gode oppfølgingsrutiner. Vi ser nå flere gode bedriftseksempler på det. Erfaringene viser at samarbeide med Trygdeetatens arbeidslivssentre og aktiv bruk av de nye virkemidlene bidrar til gode resultater på bedriftsnivå.

  • Hva innebærer endringene i dagpengeordningen?

    Regjeringen foreslår en helhetlig dagpengereform. Den enkelte kan ved egen aktivitet raskere komme i arbeid uten at sikkerhetsnettet blir vesentlig svekket. Dagpengeordningen er en korttidsytelse som må utformes ut fra situasjonen på arbeidsmarkedet. Både tilgangen på arbeidskraft og behovet for raskere overgang fra ledighet til nytt arbeid tilsier nå endringer. De foreslåtte endringene vil i mindre grad berøre de arbeidsledige som før ledigheten har hatt heltids arbeid. Dagpengeordningens kompensasjonsnivå opprettholdes i hovedtrekk. De som allikevel berøres av endringene, vil kunne kompensere for dette ved egenaktivitet, eksempelvis ved økt jobbsøking i dagens arbeidsmarked.

    Regjeringen foreslår en helhetlig dagpengereform. Den enkelte kan ved egen aktivitet raskere komme i arbeid uten at sikkerhetsnettet blir vesentlig svekket. Dagpengeordningen er en korttidsytelse som må utformes ut fra situasjonen på arbeidsmarkedet. Både tilgangen på arbeidskraft og behovet for raskere overgang fra ledighet til nytt arbeid tilsier nå endringer. De foreslåtte endringene vil i mindre grad berøre de arbeidsledige som før ledigheten har hatt heltids arbeid. Dagpengeordningens kompensasjonsnivå opprettholdes i hovedtrekk. De som allikevel berøres av endringene, vil kunne kompensere for dette ved egenaktivitet, eksempelvis ved økt jobbsøking i dagens arbeidsmarked.

  • Hva gjør regjeringen for å sikre et godt sykehustilbud?

    Spesialisthelsetjenesten skal tilby befolkningen helsetjenester på en effektiv måte.

    Sykehusreformen gir mulighet for et målrettet arbeid for å få sykehustjenester av bedre kvalitet, som er bedre organisert, og som er mer tilgjengelige.

    Regjeringen foreslår om lag 2 milliarder kroner mer til drift av sykehusene i 2003 sammenlignet med saldert budsjett for 2002. I forhold til vedtatt budsjett for 2002, som inkluderer tilleggsbevilgninger til drift i 2002, representerer forslaget om lag reelt uendret ramme til driftsformål. I tillegg kommer økte midler i opptrappingsplanen for psykisk helse.

    Sykehusene behandler stadig flere pasienter og ventetidene reduseres. Aktiviteten i sykehusene forventes å øke med hele 6 prosent fra 2000 til 2002. Forslaget legger til rette for at aktiviteten i sykehusene skal kunne videreføres i 2003 på om lag samme nivå som i 2002. Dette stiller krav til omstilling og effektivisering i sykehusene.

    Følgende er satt i fokus i den overordnede styringen av sykehusene:

    • Arbeid for å redusere unødig venting og ventetider. Selv om det nå kan dokumenteres en positiv utvikling i ventetider, vil dette viktige området fortsatt bli prioritert.
    • Kvalitet i helsetjenestene. Kvalitetsutvikling i sykehustjenestene vil stå sentralt i departementets styring, og det legges opp til en systematisk registrering på kvalitetsindikatorer ved alle sykehus fra 2003.
    • Fritt sykehusvalg. Regjeringen vil utvide fritt sykehusvalg til å omfatte alle private sykehus med avtale med de regionale helseforetakene. Ved dette får pasientene øket medbestemmelse, og det vil gi bedre utnyttelse av den totale kapasiteten i sykehussektoren.

    Spesialisthelsetjenesten skal tilby befolkningen helsetjenester på en effektiv måte.

    Sykehusreformen gir mulighet for et målrettet arbeid for å få sykehustjenester av bedre kvalitet, som er bedre organisert, og som er mer tilgjengelige.

    Regjeringen foreslår om lag 2 milliarder kroner mer til drift av sykehusene i 2003 sammenlignet med saldert budsjett for 2002. I forhold til vedtatt budsjett for 2002, som inkluderer tilleggsbevilgninger til drift i 2002, representerer forslaget om lag reelt uendret ramme til driftsformål. I tillegg kommer økte midler i opptrappingsplanen for psykisk helse.

    Sykehusene behandler stadig flere pasienter og ventetidene reduseres. Aktiviteten i sykehusene forventes å øke med hele 6 prosent fra 2000 til 2002. Forslaget legger til rette for at aktiviteten i sykehusene skal kunne videreføres i 2003 på om lag samme nivå som i 2002. Dette stiller krav til omstilling og effektivisering i sykehusene.

    Følgende er satt i fokus i den overordnede styringen av sykehusene:

    • Arbeid for å redusere unødig venting og ventetider. Selv om det nå kan dokumenteres en positiv utvikling i ventetider, vil dette viktige området fortsatt bli prioritert.
    • Kvalitet i helsetjenestene. Kvalitetsutvikling i sykehustjenestene vil stå sentralt i departementets styring, og det legges opp til en systematisk registrering på kvalitetsindikatorer ved alle sykehus fra 2003.
    • Fritt sykehusvalg. Regjeringen vil utvide fritt sykehusvalg til å omfatte alle private sykehus med avtale med de regionale helseforetakene. Ved dette får pasientene øket medbestemmelse, og det vil gi bedre utnyttelse av den totale kapasiteten i sykehussektoren.
  • Hva skjer med egenandelene neste år?

    Det blir noe økt egenbetaling for de som har lave helseutgifter nest år. For å skjerme de som har store helseutgifter, foreslår regjeringen at det fra 1. januar 2003 innføres et eget egenandelsetak (tak 2) for utgifter til helsetjenester som ikke dekkes av folketrygdens nåværende frikortordning. Den nye ordningen skal gjelde fysioterapi, refusjonsberettiget tannbehandling, opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet. Utgiftstaket foreslås i 2003 satt til 4500 kroner. Samlet vil regjeringen bevilge 250 mill. kroner til ordningen. Innføringen av tak 2-ordningen vil også føre til at egenandelen for tannbehandling og opphold i opptreningsistitusjoner blir vesentlig redusert. Utgiftstaket i folketrygdens frikortsordning foreslås økt fra 1350 kroner i år til 1850 kroner neste år.

    Maksimal egenandel for legemidler på blå resept foreslås økt fra 360 til 400 kroner, og egenandel for reise til behandling foreslås økt med 5 kroner pr. reise fra 90 til 95 kroner. Egenandelen hos lege, psykolog og fysioterapeut foreslås økt med ca. 4 prosent fra 1. juli. Ordningen med fritak for egenandel på legemidler på blå resept for eldre over 67 år og uførepensjonister, som innføres 1. oktober i år, foreslås opphevet fra nyttår fordi den er lite målrettet som skjermingsordning. Egenandelen for mammografiscreening foreslås økt fra 114 kroner, som tilsvarer egenandelen hos allmennlege, til 200 kroner, som tilsvarer egenandelen hos spesialist.

    Det blir noe økt egenbetaling for de som har lave helseutgifter nest år. For å skjerme de som har store helseutgifter, foreslår regjeringen at det fra 1. januar 2003 innføres et eget egenandelsetak (tak 2) for utgifter til helsetjenester som ikke dekkes av folketrygdens nåværende frikortordning. Den nye ordningen skal gjelde fysioterapi, refusjonsberettiget tannbehandling, opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet. Utgiftstaket foreslås i 2003 satt til 4500 kroner. Samlet vil regjeringen bevilge 250 mill. kroner til ordningen. Innføringen av tak 2-ordningen vil også føre til at egenandelen for tannbehandling og opphold i opptreningsistitusjoner blir vesentlig redusert. Utgiftstaket i folketrygdens frikortsordning foreslås økt fra 1350 kroner i år til 1850 kroner neste år.

    Maksimal egenandel for legemidler på blå resept foreslås økt fra 360 til 400 kroner, og egenandel for reise til behandling foreslås økt med 5 kroner pr. reise fra 90 til 95 kroner. Egenandelen hos lege, psykolog og fysioterapeut foreslås økt med ca. 4 prosent fra 1. juli. Ordningen med fritak for egenandel på legemidler på blå resept for eldre over 67 år og uførepensjonister, som innføres 1. oktober i år, foreslås opphevet fra nyttår fordi den er lite målrettet som skjermingsordning. Egenandelen for mammografiscreening foreslås økt fra 114 kroner, som tilsvarer egenandelen hos allmennlege, til 200 kroner, som tilsvarer egenandelen hos spesialist.

  • Hva er fattigdom?

    Fattigdom forbindes i alminnelighet med at personer har en uakseptabel levestandard grunnet store økonomiske og materielle mangler.

    Fattigdom i Norge i dag er noe annet enn fattigdom historisk sett, og i internasjonal sammenheng. De aller fleste får dekket grunnleggende behov, som mat og drikke. I tiltaksplan mot fattigdom legger regjeringen til grunn en forståelse av fattigdom hvor personer har så lav inntekt, eventuelt i kombinasjon med høye nødvendige utgifter til sykdom, funksjonshemning mv., at de over lengre tid ikke får dekket grunnleggende velferdsbehov.

    Fattigdom forbindes i alminnelighet med at personer har en uakseptabel levestandard grunnet store økonomiske og materielle mangler.

    Fattigdom i Norge i dag er noe annet enn fattigdom historisk sett, og i internasjonal sammenheng. De aller fleste får dekket grunnleggende behov, som mat og drikke. I tiltaksplan mot fattigdom legger regjeringen til grunn en forståelse av fattigdom hvor personer har så lav inntekt, eventuelt i kombinasjon med høye nødvendige utgifter til sykdom, funksjonshemning mv., at de over lengre tid ikke får dekket grunnleggende velferdsbehov.

  • Hvor går fattigdomsgrensen i Norge?

    Det finnes ingen offisiell fattigdomsgrense i Norge. I tiltaksplan mot fattigdom legger regjeringen til grunn lavinntekt, målt ved halvparten av medianinntekten, som varer i tre år som en hovedindikator på fattigdom. Medianinntekten er den inntekten som deler befolkningen i to like store deler, der den ene halvparten har lavere inntekt enn medianen og den andre halvparten har høyere inntekt. For enslige utgjorde halvparten av medianinntekten 77 000 kroner i 2000.

    Det finnes ingen offisiell fattigdomsgrense i Norge. I tiltaksplan mot fattigdom legger regjeringen til grunn lavinntekt, målt ved halvparten av medianinntekten, som varer i tre år som en hovedindikator på fattigdom. Medianinntekten er den inntekten som deler befolkningen i to like store deler, der den ene halvparten har lavere inntekt enn medianen og den andre halvparten har høyere inntekt. For enslige utgjorde halvparten av medianinntekten 77 000 kroner i 2000.

  • Hva gjør Regjeringen for de fattige?

    Fattigdom i Norge i dag rammer ikke hele sosiale grupper, men enkeltpersoner med ulike egenskaper og problemer. Mange med vedvarende lavinntektsproblemer har gjennomgående svak tilknytning til arbeidsmarkedet og er i stor grad avhengige av offentlige stønader. Lavinntekt over tid og svak arbeidsmarkedstilknytning viser ofte sammenheng med lav utdanning, ustabile boforhold, dårlig helse og rusmiddelproblemer. Følgende grupper er særlig overrepresentert når det gjelder vedvarende lavinntekt: enslige under 45 år, enslige forsørgere og ikke-vestlige innvandrere.

    Bekjempelse av fattigdom er et prioritert innsatsområde for regjeringen. Regjeringen har lagt fram en tiltaksplan mot fattigdom, med konkrete og målrettede tiltak for å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom. I neste års budsjett foreslår regjeringen tiltak til 335 millioner kroner. Regjeringen har som mål at flest mulig i yrkesaktiv alder skal klare seg selv ved eget arbeid og at alle som trenger det må sikres en trygd til å leve av.

    Hovedstrategien for å bekjempe fattigdom er å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Regjeringen vil i 2003:

    • etablere øremerkede plasser i arbeidsmarkedstiltak for langtids sosialhjelpsmottakere
    • styrke arbeidsmarkedsrettet kvalifisering for innvandrere.

    Regjeringen vil bedre målrette velferdstjenestene og stønadsordningene slik at de i større grad rettes inn mot målet om selvforsørgelse gjennom eget arbeid. Regjeringen vil i 2003:

    • iverksette tiltak for å hindre frafall i videregående opplæring
    • styrke tilskuddet til storbytiltak for ungdom
    • styrke fattigdomstiltak via frivillige organisasjoner.

    For en nærmere beskrivelse av regjeringens strategier og tiltak for å bekjempe fattigdom kan man lese St. meld. nr. 6 (2002-2003) "Tiltaksplan mot fattigdom". Dette dokumentet blir offentliggjort fredag 4. oktober 2002.

    Fattigdom i Norge i dag rammer ikke hele sosiale grupper, men enkeltpersoner med ulike egenskaper og problemer. Mange med vedvarende lavinntektsproblemer har gjennomgående svak tilknytning til arbeidsmarkedet og er i stor grad avhengige av offentlige stønader. Lavinntekt over tid og svak arbeidsmarkedstilknytning viser ofte sammenheng med lav utdanning, ustabile boforhold, dårlig helse og rusmiddelproblemer. Følgende grupper er særlig overrepresentert når det gjelder vedvarende lavinntekt: enslige under 45 år, enslige forsørgere og ikke-vestlige innvandrere.

    Bekjempelse av fattigdom er et prioritert innsatsområde for regjeringen. Regjeringen har lagt fram en tiltaksplan mot fattigdom, med konkrete og målrettede tiltak for å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom. I neste års budsjett foreslår regjeringen tiltak til 335 millioner kroner. Regjeringen har som mål at flest mulig i yrkesaktiv alder skal klare seg selv ved eget arbeid og at alle som trenger det må sikres en trygd til å leve av.

    Hovedstrategien for å bekjempe fattigdom er å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Regjeringen vil i 2003:

    • etablere øremerkede plasser i arbeidsmarkedstiltak for langtids sosialhjelpsmottakere
    • styrke arbeidsmarkedsrettet kvalifisering for innvandrere.

    Regjeringen vil bedre målrette velferdstjenestene og stønadsordningene slik at de i større grad rettes inn mot målet om selvforsørgelse gjennom eget arbeid. Regjeringen vil i 2003:

    • iverksette tiltak for å hindre frafall i videregående opplæring
    • styrke tilskuddet til storbytiltak for ungdom
    • styrke fattigdomstiltak via frivillige organisasjoner.

    For en nærmere beskrivelse av regjeringens strategier og tiltak for å bekjempe fattigdom kan man lese St. meld. nr. 6 (2002-2003) "Tiltaksplan mot fattigdom". Dette dokumentet blir offentliggjort fredag 4. oktober 2002.

  • Hva gjør regjeringen for å begrense antall uføre?

    Regjeringen har fremmet forslag om en omfattende omlegging av trygdereglene for å få flere i arbeid redusere antallet nye uførepensjonister. Regjeringen foreslår å innføre en tidsbegrensede uførestønaden som skal gis i en overgangsperiode når framtidig arbeidsevne er uklar. Ordningen markerer at ikke alle skal ha en varig ytelse. For den enkelte skal det være lønnsomt å delta på aktive tiltak der arbeid er siktemålet.

    Regjeringen har tiltrådt intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv og følger opp samarbeidet med partene om å redusere sykefraværet, få flere yrkeshemmede i arbeid og hindre utstøting av eldre arbeidstakere.

    Regjeringen har fremmet forslag om en omfattende omlegging av trygdereglene for å få flere i arbeid redusere antallet nye uførepensjonister. Regjeringen foreslår å innføre en tidsbegrensede uførestønaden som skal gis i en overgangsperiode når framtidig arbeidsevne er uklar. Ordningen markerer at ikke alle skal ha en varig ytelse. For den enkelte skal det være lønnsomt å delta på aktive tiltak der arbeid er siktemålet.

    Regjeringen har tiltrådt intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv og følger opp samarbeidet med partene om å redusere sykefraværet, få flere yrkeshemmede i arbeid og hindre utstøting av eldre arbeidstakere.

  • Hva innebærer forslaget om omlegging av gravferdsstønaden?

    Regjeringen foreslår en omlegging av kriterier for gravferdshjelp. Den behovsprøvede stønaden foreslås økt til 15 000 kroner, slik at dødsbo uten særlig økonomiske midler kan få dekket utgifter til en verdig begravelse på en bedre måte enn i dag. Samtidig foreslår regjeringen å avvikle den ordinære gravferdshjelpen. Den ordinære gravferdshjelpen på 4 000 kroner ble sist økt i 1982. I tillegg til at eksisterende ordning er lite målrettet er beløpets størrelse av liten betydning for de fleste dødsbo.

  • Hva gjør regjeringen overfor rusmisbrukerne?

    I forbindelse med budsjettet legger regjeringen frem en handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Planen redegjør for regjeringens mål og strategier på området, og for sentrale innsatsområder. Planen er sterkt knyttet til forslaget om tiltaksplan mot fattigdom. I tilknytning til planen foreslår regjeringen å øke satsingen på rustiltak med 65,5 millioner kroner. Handlingsplan mot rusmiddelproblemer inneholder blant annet økt satsing på legemiddelassistert rehabilitering og lavterskel helsetilbud, bedret forebyggingsarbeid og kunnskapsproduksjon.

    I forbindelse med budsjettet legger regjeringen frem en handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Planen redegjør for regjeringens mål og strategier på området, og for sentrale innsatsområder. Planen er sterkt knyttet til forslaget om tiltaksplan mot fattigdom. I tilknytning til planen foreslår regjeringen å øke satsingen på rustiltak med 65,5 millioner kroner. Handlingsplan mot rusmiddelproblemer inneholder blant annet økt satsing på legemiddelassistert rehabilitering og lavterskel helsetilbud, bedret forebyggingsarbeid og kunnskapsproduksjon.