Justis, sikkerhet og forsvar

  • Hvilke flernasjonale operasjoner blir prioritert i 2003 ?

    Forsvaret vil i 2003 prioritere norske bidrag til fredsbevarende operasjoner på Balkan samt deltagelse i kampen mot terror i Afghanistan. Norge vil fortsatt være en aktiv bidragsyter til fredsoperasjonene på Balkan, ved videreført deltakelse i KFOR med en mekanisert infanteribataljon som opererer sammen med styrker fra Storbritannia, Finland og Sverige. I Afghanistan er Norges bidrag styrket ved deployeringen av seks F-16 kampfly til operasjonen "Enduring Freedom". Flyene deployeres i perioden

    1. oktober 2002 – 1. april 2003 og inngår i et kampflysamarbeid med Danmark og Nederland.

    Forsvaret vil i 2003 prioritere norske bidrag til fredsbevarende operasjoner på Balkan samt deltagelse i kampen mot terror i Afghanistan. Norge vil fortsatt være en aktiv bidragsyter til fredsoperasjonene på Balkan, ved videreført deltakelse i KFOR med en mekanisert infanteribataljon som opererer sammen med styrker fra Storbritannia, Finland og Sverige. I Afghanistan er Norges bidrag styrket ved deployeringen av seks F-16 kampfly til operasjonen "Enduring Freedom". Flyene deployeres i perioden

    1. oktober 2002 – 1. april 2003 og inngår i et kampflysamarbeid med Danmark og Nederland.

  • I hvilke store øvelser deltar Forsvaret i 2003?

    Omleggingen av Forsvaret får konsekvenser for øvelsesåret 2003. Noen sentrale øvelser prioriteres. Det gjelder særlig flernasjonale øvelser som det er planlagt for i NATO, Partnerskap for fred (PfP) eller bilateralt. Samhandlingen mellom norske og allierte styrker vektlegges. Videre er totalforsvarets prinsipper om sivil støtte til Forsvaret søkt innarbeidet i flest mulig øvelser.

    NATO-samarbeidet prioriteres høyest. Forsvarsplanleggingen er nært knyttet til NATOs planer og omforente allierte styrkemål, og baserer seg på allierte forsterkninger ved krise eller krig. Det innebærer at mottak, samvirke med, samt ledelse og etterforsyning av allierte forsterkninger også vil bli øvd i 2003.

    Den høyest prioriterte krisehåndteringsøvelsen Norge eventuelt. vil delta på i 2003 er krisehåndteringsøvelsen i Nato (CMX). Denne øvelsen blir sett i sammenheng med den planlagte krisehåndteringsøvelsen for EU (CME). Det er ennå ikke avklart om CME kan gjennomføres.

    Det vil videre bli gitt prioritet til antiterrorøvelser for å trene Forsvarets spesialstyrker i blant annet å håndtere terroraksjoner. Forsvaret vil også prioritere deltakelse i ”In the Spirit of PfP”-øvelsen Nordic Peace i Finland, der sivile og militære enheter inngår. Det legges også opp til et bi- og multilateralt treningssamarbeid med sentrale allierte land. Trening og øvelser knyttet til suverenitetshevdelse blir også prioritert. Disse ses i sammenheng med Forsvarets oppgave om tilstedeværelse i prioriterte områder.

    Omleggingen av Forsvaret får konsekvenser for øvelsesåret 2003. Noen sentrale øvelser prioriteres. Det gjelder særlig flernasjonale øvelser som det er planlagt for i NATO, Partnerskap for fred (PfP) eller bilateralt. Samhandlingen mellom norske og allierte styrker vektlegges. Videre er totalforsvarets prinsipper om sivil støtte til Forsvaret søkt innarbeidet i flest mulig øvelser.

    NATO-samarbeidet prioriteres høyest. Forsvarsplanleggingen er nært knyttet til NATOs planer og omforente allierte styrkemål, og baserer seg på allierte forsterkninger ved krise eller krig. Det innebærer at mottak, samvirke med, samt ledelse og etterforsyning av allierte forsterkninger også vil bli øvd i 2003.

    Den høyest prioriterte krisehåndteringsøvelsen Norge eventuelt. vil delta på i 2003 er krisehåndteringsøvelsen i Nato (CMX). Denne øvelsen blir sett i sammenheng med den planlagte krisehåndteringsøvelsen for EU (CME). Det er ennå ikke avklart om CME kan gjennomføres.

    Det vil videre bli gitt prioritet til antiterrorøvelser for å trene Forsvarets spesialstyrker i blant annet å håndtere terroraksjoner. Forsvaret vil også prioritere deltakelse i ”In the Spirit of PfP”-øvelsen Nordic Peace i Finland, der sivile og militære enheter inngår. Det legges også opp til et bi- og multilateralt treningssamarbeid med sentrale allierte land. Trening og øvelser knyttet til suverenitetshevdelse blir også prioritert. Disse ses i sammenheng med Forsvarets oppgave om tilstedeværelse i prioriterte områder.

  • Hva er Norges rolle i fredsprosesser?

    Regjeringen har som mål å bidra til å forebygge og løse konflikter ved å støtte freds- og forsoningsprosesser. Når forutsetningene ligger til rette for det vil norsk politisk og diplomatisk engasjement, bl.a. ved tilrettelegging av dialog mellom partene, være viktig. På denne måten kan støtte til politiske prosesser samspille med og forsterke vår humanitære innsats i områder med konflikt. Regjeringen vil i 2003 fortsette engasjementet blant annet i fredsprosessene i Midtøsten, på Afrikas Horn, i Sudan, og Sri Lanka.

    Regjeringen har som mål å bidra til å forebygge og løse konflikter ved å støtte freds- og forsoningsprosesser. Når forutsetningene ligger til rette for det vil norsk politisk og diplomatisk engasjement, bl.a. ved tilrettelegging av dialog mellom partene, være viktig. På denne måten kan støtte til politiske prosesser samspille med og forsterke vår humanitære innsats i områder med konflikt. Regjeringen vil i 2003 fortsette engasjementet blant annet i fredsprosessene i Midtøsten, på Afrikas Horn, i Sudan, og Sri Lanka.

  • Hva er de viktigste investeringsprosjektene for Forsvaret i 2003?

    Først og fremst satser Forsvaret på investeringer i sjøforsvarsstyrker; om lag 1/3 av investeringsmidlene er planlagt brukt innen dette området i 2003. Prosjekt Nye fregatter er det samlet sett største enkeltprosjektet. For landstyrkenes del satses det i 2003 på tilpasning til flernasjonale operasjoner for Hærens del av Forsvarets Innsatsstyrke, FIST (FIST-H). Denne satsingen fremkommer særlig gjennom anskaffelse og tilpasning av brukt materiell i prosjekt Brukt Leopard 2 A4 og prosjekt Pansrede brukte spesialkjøretøy. I tillegg nevnes prosjekt Taktisk treningssystem som vil innebære en avgjørende heving av kvaliteten på utdannelsen til strid. Det satses også betydelige ressurser på luftforsvarsstyrker hvor prosjekt Nytt enhetshelikopter er det største enkeltprosjektet i 2003. I tillegg kommer prosjekt for oppgradering av luftvernsystemet NASAMS, samt prosjekt for oppgradering av utstyr for elektronisk krigføring til F-16. Videre satses det på felles infrastruktur, spesielt innen prosjektene IS/IT med Felles informasjonssystem for Forsvaret (FISBasis) og flerbruksradio (MRR). Endelig bør nevnes satsingen på styrket evne til militært samvirke med allierte. Av fremtidige viktige prosjekter som vil bli utviklet i 2003, bør spesielt nevnes prosjekt for innføring av nye roller og oppdrag for F-16 og prosjekt for erstatning av F-16.

    Først og fremst satser Forsvaret på investeringer i sjøforsvarsstyrker; om lag 1/3 av investeringsmidlene er planlagt brukt innen dette området i 2003. Prosjekt Nye fregatter er det samlet sett største enkeltprosjektet. For landstyrkenes del satses det i 2003 på tilpasning til flernasjonale operasjoner for Hærens del av Forsvarets Innsatsstyrke, FIST (FIST-H). Denne satsingen fremkommer særlig gjennom anskaffelse og tilpasning av brukt materiell i prosjekt Brukt Leopard 2 A4 og prosjekt Pansrede brukte spesialkjøretøy. I tillegg nevnes prosjekt Taktisk treningssystem som vil innebære en avgjørende heving av kvaliteten på utdannelsen til strid. Det satses også betydelige ressurser på luftforsvarsstyrker hvor prosjekt Nytt enhetshelikopter er det største enkeltprosjektet i 2003. I tillegg kommer prosjekt for oppgradering av luftvernsystemet NASAMS, samt prosjekt for oppgradering av utstyr for elektronisk krigføring til F-16. Videre satses det på felles infrastruktur, spesielt innen prosjektene IS/IT med Felles informasjonssystem for Forsvaret (FISBasis) og flerbruksradio (MRR). Endelig bør nevnes satsingen på styrket evne til militært samvirke med allierte. Av fremtidige viktige prosjekter som vil bli utviklet i 2003, bør spesielt nevnes prosjekt for innføring av nye roller og oppdrag for F-16 og prosjekt for erstatning av F-16.

  • Er omstillingen av Forsvaret i rute?

    Ja, omleggingen er i rute. Budsjettforslaget for 2003 er bygget opp på basis av en fortsatt driftsutvikling der utgiftene ligger to milliarder kroner lavere enn sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Noe i underkant av 3 000 av de minimum 5 000 årsverkene som Forsvaret skal reduseres med innen utgangen av 2005, er konkretisert, og personellet har i hovedsak sluttet.

    Omleggingen av Forsvaret er viktig for å få et fleksibelt og moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne. Derfor er det nødvendig å sikre at det er balanse mellom den forsvarsstrukturen som Stortinget har vedtatt og finansieringen av denne. Stortinget vedtok i vår at det skal bevilges 118 milliarder kroner (2002 kroner) til Forsvaret i perioden.

    Dette er historisk høye bevilgninger og medfører at den forsvarsstrukturen Stortinget har vedtatt blir finansiert.

    Ja, omleggingen er i rute. Budsjettforslaget for 2003 er bygget opp på basis av en fortsatt driftsutvikling der utgiftene ligger to milliarder kroner lavere enn sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Noe i underkant av 3 000 av de minimum 5 000 årsverkene som Forsvaret skal reduseres med innen utgangen av 2005, er konkretisert, og personellet har i hovedsak sluttet.

    Omleggingen av Forsvaret er viktig for å få et fleksibelt og moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne. Derfor er det nødvendig å sikre at det er balanse mellom den forsvarsstrukturen som Stortinget har vedtatt og finansieringen av denne. Stortinget vedtok i vår at det skal bevilges 118 milliarder kroner (2002 kroner) til Forsvaret i perioden.

    Dette er historisk høye bevilgninger og medfører at den forsvarsstrukturen Stortinget har vedtatt blir finansiert.

  • Hva innebærer nedleggelsen av Forsvarets overkommando?

    Når Forsvarets overkommando legges ned blir forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner integrert i Forsvarsdepartementet. Forsvarsstaben opprettes til støtte for forsvarssjefen i hans rolle som sjef for Forsvarets militære organisasjon. Forsvarsstaben skal være av begrenset størrelse og organiseres utenfor departementet. Generalinspektørene vil få sin plass i Forsvarsstaben. Disse organisatoriske endringene vil bli gjennomført sommeren 2003 eller så snart det praktisk lar seg gjøre.

    Når Forsvarets overkommando legges ned blir forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner integrert i Forsvarsdepartementet. Forsvarsstaben opprettes til støtte for forsvarssjefen i hans rolle som sjef for Forsvarets militære organisasjon. Forsvarsstaben skal være av begrenset størrelse og organiseres utenfor departementet. Generalinspektørene vil få sin plass i Forsvarsstaben. Disse organisatoriske endringene vil bli gjennomført sommeren 2003 eller så snart det praktisk lar seg gjøre.

  • Er vi trygge for terror?

    Regjeringen har fremmet og fått vedtatt en rekke lovtiltak mot terrorisme, blant annet bekjempelse av hvitvasking av terrorisme.

    Samfunnssikkerhet og beredskap er styrket gjennom ekstraordinære bevilgninger i 2001 og 2002 og den høye aktiviteten opprettholdes neste år. På det organisatoriske plan, styrkes Justisdepartementets samordnings- og tilsynsrolle skal styrkes.

    Regjeringen har fremmet og fått vedtatt en rekke lovtiltak mot terrorisme, blant annet bekjempelse av hvitvasking av terrorisme.

    Samfunnssikkerhet og beredskap er styrket gjennom ekstraordinære bevilgninger i 2001 og 2002 og den høye aktiviteten opprettholdes neste år. På det organisatoriske plan, styrkes Justisdepartementets samordnings- og tilsynsrolle skal styrkes.

  • Asylsøkere med antatt grunnløse asylsøknader – hvordan redusere antallet?

    Det er en sterk økning i antallet søkere med antatt grunnløse asylsøknader. Kommunal- og regionaldepartementet har fokus på problemet og har satt i verk flere tiltak for å redusere antallet.

    • Forenklet søknadsbehandling

      Asylsøkere med antatt grunnløse søknader skilles ut for en forenklet søknadsbehandling, bl.a. fyller de ikke ut egenerklæring, men intervjues bare.

    • Rask saksbehandling

      Personer med antatt grunnløse søknader skal ikke kunne oppholde seg i lengre tid i Norge som asylsøkere (dvs. de skal ikke kunne få tid til å arbeide eller bedrive kriminalitet, slik at det lønner seg for dem å reise til Norge). Sakene prioriteres derfor for intervju og behandling i UDI.

    • Forenklet tilbud i mottak

      Personer med antatt grunnløse asylsøknader har få tilbud om aktiviteter. De får heller ingen opplæring i norsk.

    • Ikke rett til midlertidig arbeidstillatelse

      De med antatt grunnløse søknader har ikke rett til midlertidig arbeidstillatelse i påvente av at saken skal ferdigbehandles.

    • Informasjon i hjemlandet

      Informasjon til media i aktuelle tredjeland for å informere om gjeldende norsk regelverk vedrørende hva som skal til for å få asyl eller arbeidstillatelse i Norge.

    Det er en sterk økning i antallet søkere med antatt grunnløse asylsøknader. Kommunal- og regionaldepartementet har fokus på problemet og har satt i verk flere tiltak for å redusere antallet.

    • Forenklet søknadsbehandling

      Asylsøkere med antatt grunnløse søknader skilles ut for en forenklet søknadsbehandling, bl.a. fyller de ikke ut egenerklæring, men intervjues bare.

    • Rask saksbehandling

      Personer med antatt grunnløse søknader skal ikke kunne oppholde seg i lengre tid i Norge som asylsøkere (dvs. de skal ikke kunne få tid til å arbeide eller bedrive kriminalitet, slik at det lønner seg for dem å reise til Norge). Sakene prioriteres derfor for intervju og behandling i UDI.

    • Forenklet tilbud i mottak

      Personer med antatt grunnløse asylsøknader har få tilbud om aktiviteter. De får heller ingen opplæring i norsk.

    • Ikke rett til midlertidig arbeidstillatelse

      De med antatt grunnløse søknader har ikke rett til midlertidig arbeidstillatelse i påvente av at saken skal ferdigbehandles.

    • Informasjon i hjemlandet

      Informasjon til media i aktuelle tredjeland for å informere om gjeldende norsk regelverk vedrørende hva som skal til for å få asyl eller arbeidstillatelse i Norge.

  • Hvorfor får kriminelle asylsøkere bli i Norge mens søknaden behandles?

    Det følger av flyktningkonvensjonen og andre internasjonale menneskerettighetskonvensjoner at en person som ber om beskyttelse i et annet land ikke kan sendes tilbake til opprinnelseslandet før det er klart at personen ikke har behov for beskyttelse.

    Imidlertid vil sakene til asylsøkere som tas for kriminelle handlinger bli svært høyt prioritert for intervju og behandling i UDI. Dersom de får avslag på asylsøknaden, blir de også prioritert for uttransportering.

    Det følger av flyktningkonvensjonen og andre internasjonale menneskerettighetskonvensjoner at en person som ber om beskyttelse i et annet land ikke kan sendes tilbake til opprinnelseslandet før det er klart at personen ikke har behov for beskyttelse.

    Imidlertid vil sakene til asylsøkere som tas for kriminelle handlinger bli svært høyt prioritert for intervju og behandling i UDI. Dersom de får avslag på asylsøknaden, blir de også prioritert for uttransportering.

  • Hva gjøres for å redusere soningskøene?

    30. juni var soningskøen på 2 681 dommer. Dette er mer enn en fordobling siden 1999, og tilsvarer full drift av et fengsel med 467 plasser i ett år. Derfor er det nødvendig å etablere flere soningsplasser. I år etableres det vel 50 nye plasser i Trondheim og ved nye Kongsvinger fengsel. Neste år utvides kapasiteten ved nye Kongsvinger fengsel til om lag 110 plasser og Tromsø fengsel vil også øke kapasiteten med 20 nye plasser.

    30. juni var soningskøen på 2 681 dommer. Dette er mer enn en fordobling siden 1999, og tilsvarer full drift av et fengsel med 467 plasser i ett år. Derfor er det nødvendig å etablere flere soningsplasser. I år etableres det vel 50 nye plasser i Trondheim og ved nye Kongsvinger fengsel. Neste år utvides kapasiteten ved nye Kongsvinger fengsel til om lag 110 plasser og Tromsø fengsel vil også øke kapasiteten med 20 nye plasser.

  • Klarer vi å bekjempe kriminaliteten?

    I 2001 var det en nedgang i anmeldte kriminalsaker på to prosent (til 444.395 lovbrudd). Vinningskriminaliteten (bl.a. grove tyverier) og grovere former for vold har gått noe ned, mens det er en økning i anmeldte narkotikasaker. Gjennomsnittlig oppklaringsprosent har steget med 5 prosentenheter i løpet av fem år og er nå 33 prosent. Politiet behandlet i fjor en anmeldelse på i gjennomsnitt 168 dager fra den ble levert og til politiet tok beslutning om å reise straffesak. For fem år siden var gjennomsnittstiden 202 dager.

    Målet er å styrke straffesakskjeden fra pågripelse til straffegjennomføring. God kriminalpolitikk er avhengig av at alle leddene fungerer. For 2003 budsjettet legges det stor vekt på å redusere soningskøene og å styrke domstolene.

    I 2001 var det en nedgang i anmeldte kriminalsaker på to prosent (til 444.395 lovbrudd). Vinningskriminaliteten (bl.a. grove tyverier) og grovere former for vold har gått noe ned, mens det er en økning i anmeldte narkotikasaker. Gjennomsnittlig oppklaringsprosent har steget med 5 prosentenheter i løpet av fem år og er nå 33 prosent. Politiet behandlet i fjor en anmeldelse på i gjennomsnitt 168 dager fra den ble levert og til politiet tok beslutning om å reise straffesak. For fem år siden var gjennomsnittstiden 202 dager.

    Målet er å styrke straffesakskjeden fra pågripelse til straffegjennomføring. God kriminalpolitikk er avhengig av at alle leddene fungerer. For 2003 budsjettet legges det stor vekt på å redusere soningskøene og å styrke domstolene.

  • Har regjeringen nye tiltak mot volden i samfunnet?

    I løpet av 2003 skal det utarbeides en ny handlingsplan om ”vold mot kvinner”. Siden den første handlingsplanen fra 2000, er det avdekket nye området som vil kreve myndighetenes oppmerksomhet. Det vil bli lagt større vekt på behandlingstilbudet til menn med voldsproblematikk. I budsjettet for 2003 er det lagt inn 1,5 millioner kr til sinnemestringsprogram for menn som soner for vold. Regjeringen vil i den nye handlingsplanen bl.a. fokusere på situasjonen for barn som er vitne til vold i familiene. Situasjonen for voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn er også et tema i det videre arbeidet.

    I løpet av 2003 skal det utarbeides en ny handlingsplan om ”vold mot kvinner”. Siden den første handlingsplanen fra 2000, er det avdekket nye området som vil kreve myndighetenes oppmerksomhet. Det vil bli lagt større vekt på behandlingstilbudet til menn med voldsproblematikk. I budsjettet for 2003 er det lagt inn 1,5 millioner kr til sinnemestringsprogram for menn som soner for vold. Regjeringen vil i den nye handlingsplanen bl.a. fokusere på situasjonen for barn som er vitne til vold i familiene. Situasjonen for voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn er også et tema i det videre arbeidet.