Landbruk og miljø

  • Hva skjer med biologisk mangfold?

    Regjeringen følger opp forpliktelsen i handlingsplanen om betydelig reduksjon i tap av arter innen 2010 gjennom økt vern og etablering av et nytt kunnskapsbasert forvaltningssystem for biologisk mangfold. I løpet av året vil mer enn tre hundre kommuner være i gang med kartlegging av de viktigste områdene for biologisk mangfold.

    Regjeringen følger opp forpliktelsen i handlingsplanen om betydelig reduksjon i tap av arter innen 2010 gjennom økt vern og etablering av et nytt kunnskapsbasert forvaltningssystem for biologisk mangfold. I løpet av året vil mer enn tre hundre kommuner være i gang med kartlegging av de viktigste områdene for biologisk mangfold.

  • Hva skjer med fornybar energi?

    Budsjettet for 2003 vil gi ENOVA økt handlingsrom på omlag 80 millioner kroner for å fremme fornybare energikilder og energiøkonomisering, sammenlignet med 2002. Norge vil dessuten ta aktiv del i koalisjonen for fornybare energikilder som ble etablert under toppmøtet og følge opp fellesinitiativ relatert til oppfølgingen av WSSD på fornybar energi.

    Budsjettet for 2003 vil gi ENOVA økt handlingsrom på omlag 80 millioner kroner for å fremme fornybare energikilder og energiøkonomisering, sammenlignet med 2002. Norge vil dessuten ta aktiv del i koalisjonen for fornybare energikilder som ble etablert under toppmøtet og følge opp fellesinitiativ relatert til oppfølgingen av WSSD på fornybar energi.

  • Hva skjer med kjemikalier?

    Kjemikalievedtakene fra Johannesburg fører ikke direkte til nye forpliktelser for Norge. Et viktig element fra norsk side har vært å få inn at i arbeidet overfor utviklingsland bør globale kjemikaliespørsmål integreres med bistandsarbeidet.

    Kjemikalievedtakene fra Johannesburg fører ikke direkte til nye forpliktelser for Norge. Et viktig element fra norsk side har vært å få inn at i arbeidet overfor utviklingsland bør globale kjemikaliespørsmål integreres med bistandsarbeidet.

  • Kva gjer styresmaktene for å sikre forbrukarane trygg mat?

    Den auka internasjonaliseringa i samfunnet med mellom anna auka reiseverksemd og endringar som følgje av Noreg si tilknyting til EU og WTO, har skapt nye faglege og forvaltningsrelaterte utfordringar på matområdet. Matskandalane i Europa har vist kor sårbare dei tradisjonelle metodane for tilsyn og kontroll med næringsmiddel kan vere, og har medverka til å skape ein auka politisk medviten om behovet for reformer på dette området. Det er behov for å endre dei faglege metodane og samordne og styrke det internasjonale arbeidet for auka mattryggleik.

    Dei tre matdepartementa; Helsedepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet, har sett i gang eit arbeid for å tilpasse regelverket og organiseringa av tilsynsverksemda til desse utfordringane.

    Helsedepartementet har ansvar for arbeidet med ei ny matlov. Den nye matlova vil femne om verkeområdet til ei rekkje av lovene vi har på matområdet i dag og såleis representere ei monaleg forenkling av regelverket. Den nye matlova skal òg vere tilpassa relevant internasjonalt regelverk. Departementa vil vurdere om loven skal femne om heile matkjeda frå jord og fjord til bord.

    Det skal etablerast eit felles Mattilsyn for sjøbasert og landbasert matproduksjon.

    Statens næringsmiddeltilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens dyrehelsetilsyn samt Fiskeridirektoratet sitt tilsyn med marine produkt og næringsmiddeltilsynet som i dag blir utført av dei kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsyna vil såleis bli samordna i eit nytt statleg tilsyn. Ein tek sikte på å etablere det nye tilsynet frå 2004.

    Det er særs viktig at forbrukar og næringsutøvar har tillit til vedtaka som blir fatta. Opne, uavhengige og etterrettelege prosessar vil medverke til det. Departementa vil derfor etablere eit tydelegare skilje mellom dei ulike prosessane og aktørane som har roller i risiokoanalysen. Det vil bli etablert ein vitskapskomité som skal dekkje matforvaltninga sine behov for vitskapleg baserte risikovurderingar. Den nye vitskapskomiteen skal organiserast uavhengig av Mattilsynet som på si side skal ha ansvar for risikohandteringa. Kva risikonivå som skal aksepterast blir fastsett av styresmaktene i samråd med forbrukarane.

    I sum gjer Landbruksdepartementet framlegg om å løyve 805 millionar kr til tiltak for å sikre at forbrukarane får trygge matvarer av riktig kvalitet. Dette skal skje gjennom eit systematisk kvalitetsarbeid og kontroll i alle ledda i matkjeda. Det blir lagt stor vekt på å ha kunnskap om kva som skjer i dei ulike ledda i kjeda.

    Den auka internasjonaliseringa i samfunnet med mellom anna auka reiseverksemd og endringar som følgje av Noreg si tilknyting til EU og WTO, har skapt nye faglege og forvaltningsrelaterte utfordringar på matområdet. Matskandalane i Europa har vist kor sårbare dei tradisjonelle metodane for tilsyn og kontroll med næringsmiddel kan vere, og har medverka til å skape ein auka politisk medviten om behovet for reformer på dette området. Det er behov for å endre dei faglege metodane og samordne og styrke det internasjonale arbeidet for auka mattryggleik.

    Dei tre matdepartementa; Helsedepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet, har sett i gang eit arbeid for å tilpasse regelverket og organiseringa av tilsynsverksemda til desse utfordringane.

    Helsedepartementet har ansvar for arbeidet med ei ny matlov. Den nye matlova vil femne om verkeområdet til ei rekkje av lovene vi har på matområdet i dag og såleis representere ei monaleg forenkling av regelverket. Den nye matlova skal òg vere tilpassa relevant internasjonalt regelverk. Departementa vil vurdere om loven skal femne om heile matkjeda frå jord og fjord til bord.

    Det skal etablerast eit felles Mattilsyn for sjøbasert og landbasert matproduksjon.

    Statens næringsmiddeltilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens dyrehelsetilsyn samt Fiskeridirektoratet sitt tilsyn med marine produkt og næringsmiddeltilsynet som i dag blir utført av dei kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsyna vil såleis bli samordna i eit nytt statleg tilsyn. Ein tek sikte på å etablere det nye tilsynet frå 2004.

    Det er særs viktig at forbrukar og næringsutøvar har tillit til vedtaka som blir fatta. Opne, uavhengige og etterrettelege prosessar vil medverke til det. Departementa vil derfor etablere eit tydelegare skilje mellom dei ulike prosessane og aktørane som har roller i risiokoanalysen. Det vil bli etablert ein vitskapskomité som skal dekkje matforvaltninga sine behov for vitskapleg baserte risikovurderingar. Den nye vitskapskomiteen skal organiserast uavhengig av Mattilsynet som på si side skal ha ansvar for risikohandteringa. Kva risikonivå som skal aksepterast blir fastsett av styresmaktene i samråd med forbrukarane.

    I sum gjer Landbruksdepartementet framlegg om å løyve 805 millionar kr til tiltak for å sikre at forbrukarane får trygge matvarer av riktig kvalitet. Dette skal skje gjennom eit systematisk kvalitetsarbeid og kontroll i alle ledda i matkjeda. Det blir lagt stor vekt på å ha kunnskap om kva som skjer i dei ulike ledda i kjeda.

  • Hva gjøres for å ta vare på strandsonen?

    I plan- og bygningsloven er det fastsatt et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen. Likevel foregår det en omfattende byggevirksomhet. Miljøverndepartementet har i brev til alle landets kommuner 8. mars 2002 understreket reglene som gjelder i strandsonen, og at disse må praktiseres i den kommunale planleggingen.

    Det er utarbeidet helhetlige forvaltningsplaner for tilrettelegging og skjøtsel for de fleste friluftsområdene i Oslofjorden, skjærgårdsparkene på Sørlandet og Vestkystparken i Hordaland. Regjeringen foreslår økte bevilgninger til friluftsliv, blant annet for å sikre og viderutvikle potensialet for friluftsliv i strandsonen. Det pågår arbeid med en marin verneplan for å sike marine områder av nasjonal verdi. Arbeidet med oppsyn av verneområder i kystsonen blir nå styrket gjennom nye stillinger til Statens Naturoppsyn.

    I plan- og bygningsloven er det fastsatt et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen. Likevel foregår det en omfattende byggevirksomhet. Miljøverndepartementet har i brev til alle landets kommuner 8. mars 2002 understreket reglene som gjelder i strandsonen, og at disse må praktiseres i den kommunale planleggingen.

    Det er utarbeidet helhetlige forvaltningsplaner for tilrettelegging og skjøtsel for de fleste friluftsområdene i Oslofjorden, skjærgårdsparkene på Sørlandet og Vestkystparken i Hordaland. Regjeringen foreslår økte bevilgninger til friluftsliv, blant annet for å sikre og viderutvikle potensialet for friluftsliv i strandsonen. Det pågår arbeid med en marin verneplan for å sike marine områder av nasjonal verdi. Arbeidet med oppsyn av verneområder i kystsonen blir nå styrket gjennom nye stillinger til Statens Naturoppsyn.

  • Hva gjøres for å ta vare på den norske villaksstammen?

    Det gjennomføres en rekke tiltak for å ta vare på de ville laksebestandene. Tre områder er særlig prioritert: innføring av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris og tiltak mot rømt oppdrettslaks og lakselus.

    Det gjennomføres en rekke tiltak for å ta vare på de ville laksebestandene. Tre områder er særlig prioritert: innføring av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris og tiltak mot rømt oppdrettslaks og lakselus.

  • Hvordan kan hensynet til både rovdyr og husdyr ivaretas?

    Forslaget til statsbudsjett for 2003 innebærer en betydelig satsing på forebyggende tiltak. For 2003 vil det bli lagt særlig vekt på å iverksette kostnadseffektive tiltak som skiller rovdyrene fra dyr på beite. Aktuelle tiltak kan være fellesbeiteprosjekter, oppsetting av rovdyrsikre gjerder og flytting av beitedyr til andre beiteområder.

    Forslaget til statsbudsjett for 2003 innebærer en betydelig satsing på forebyggende tiltak. For 2003 vil det bli lagt særlig vekt på å iverksette kostnadseffektive tiltak som skiller rovdyrene fra dyr på beite. Aktuelle tiltak kan være fellesbeiteprosjekter, oppsetting av rovdyrsikre gjerder og flytting av beitedyr til andre beiteområder.

  • Vil barskogvernet i Norge bli utvidet?

    Vernevedtakene i barskogplanen gjennomføres i løpet av 2002. Den faglige evalueringen av det norske skogvernet våren 2002 anbefalte en økning av det norske skogvernet. Som en første start ble det i revidert nasjonalbudsjett for 2002 sørget for at ytterligere 35 millioner kroner kan brukes til økt skogvern i 2002. Budsjettet til skogvern i 2002 er dermed ca 105 millioner kroner. Regjeringen vil videreføre satsingen på økt skogvern, og legger opp til at det også i 2003 skal vernes nye skogområder.

    Vernevedtakene i barskogplanen gjennomføres i løpet av 2002. Den faglige evalueringen av det norske skogvernet våren 2002 anbefalte en økning av det norske skogvernet. Som en første start ble det i revidert nasjonalbudsjett for 2002 sørget for at ytterligere 35 millioner kroner kan brukes til økt skogvern i 2002. Budsjettet til skogvern i 2002 er dermed ca 105 millioner kroner. Regjeringen vil videreføre satsingen på økt skogvern, og legger opp til at det også i 2003 skal vernes nye skogområder.

  • Hvordan følger Regjeringen opp handlingsplanen fra Johannesburg?

    Regjeringen har bevilget 375 millioner kroner til oppfølging av den politiske erklæringen og gjennomføringsplanen fra Johannesburg. Dette er midler som kommer i tillegg til det faste utviklingssamarbeidet og vil tas over bistandsbudsjettet over en treårsperiode. En vesentlig del av oppfølgingen av toppmøtet vil således måtte skje innenfor rammen av utviklingssamarbeidet, men også i internasjonale prosesser knyttet til bærekraftig utvikling og nasjonalt. Prioriterte områder vil være bærekraftig produksjon og forbruk, fornybar energi, klima, vannspørsmål, kjemikaler, tap av arter og handel og miljø.

    Regjeringen har bevilget 375 millioner kroner til oppfølging av den politiske erklæringen og gjennomføringsplanen fra Johannesburg. Dette er midler som kommer i tillegg til det faste utviklingssamarbeidet og vil tas over bistandsbudsjettet over en treårsperiode. En vesentlig del av oppfølgingen av toppmøtet vil således måtte skje innenfor rammen av utviklingssamarbeidet, men også i internasjonale prosesser knyttet til bærekraftig utvikling og nasjonalt. Prioriterte områder vil være bærekraftig produksjon og forbruk, fornybar energi, klima, vannspørsmål, kjemikaler, tap av arter og handel og miljø.

  • Hva gjør Norge for å redusere tapet av biologisk mangfold?

    På møtet i Johannesburg ble det vedtatt å redusere tapet av biologisk mangfold innen 2010. Norges bidrag til dette er å utvikle et nytt forvaltningssystem for biologisk mangfold. I dette inngår etablering av artsdatabank innen 2003, og en kommunal kartlegging av de viktigste områdene for biologisk mangfold innen 2005.

    På møtet i Johannesburg ble det vedtatt å redusere tapet av biologisk mangfold innen 2010. Norges bidrag til dette er å utvikle et nytt forvaltningssystem for biologisk mangfold. I dette inngår etablering av artsdatabank innen 2003, og en kommunal kartlegging av de viktigste områdene for biologisk mangfold innen 2005.

  • Har forbrukarane høve til å påverke mat- og landbrukspolitikken?

    Landbruksdepartementet vil involvere forbrukarane i utforminga og iverksetjinga av matpolitikken. Det vil derfor bli oppretta matpolitiske forbrukarpanel som skal gi råd til styresmaktene om m.a. kva risikonivå som skal godtakast. Det er utarbeidd ein særskilt handlingsplan for forbrukarorientering av mat- og landbrukspolitikken.

    Landbruksdepartementet vil involvere forbrukarane i utforminga og iverksetjinga av matpolitikken. Det vil derfor bli oppretta matpolitiske forbrukarpanel som skal gi råd til styresmaktene om m.a. kva risikonivå som skal godtakast. Det er utarbeidd ein særskilt handlingsplan for forbrukarorientering av mat- og landbrukspolitikken.

  • Kva blir gjort for å auke verdiskapinga i landbruket, til dømes gjennom å utvikle nye produkt og meir foredling av råvarene?

    Regjeringa meiner det er nødvendig å auke verdiskapinga og vidareforedlinga i landbruket. Det er derfor i gang tre verdiskapingsprogram:

    • Verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon. Dette programmet har som hovudmål å auke mangfaldet av spesialiserte produkt av høg kvalitet i tråd med marknaden sine krav, samtidig som det skal auke det økonomiske potensialet i næringa.
    • Verdiskapingsprogrammet for reindrift er eit viktig tiltak for å sikre ein positiv økonomisk utvikling i næringa.
    • Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke. Hovudmålet med dette programmet er høgare foredling og auka marknadsorientering i heile verdikjeda for med det å auke lønnsemda i skogsektoren. Løyvinga til dette programmet blir auka med 19 millionar kronar til 39 millionar kronar.

    Regjeringa meiner det er nødvendig å auke verdiskapinga og vidareforedlinga i landbruket. Det er derfor i gang tre verdiskapingsprogram:

    • Verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon. Dette programmet har som hovudmål å auke mangfaldet av spesialiserte produkt av høg kvalitet i tråd med marknaden sine krav, samtidig som det skal auke det økonomiske potensialet i næringa.
    • Verdiskapingsprogrammet for reindrift er eit viktig tiltak for å sikre ein positiv økonomisk utvikling i næringa.
    • Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke. Hovudmålet med dette programmet er høgare foredling og auka marknadsorientering i heile verdikjeda for med det å auke lønnsemda i skogsektoren. Løyvinga til dette programmet blir auka med 19 millionar kronar til 39 millionar kronar.
  • Meir bruk av bioenergi vil vere bra for miljøet. Gjer Regjeringa noko for å få det til å skje meir på dette området?

    Landbruket kan som produsent, brukar og leverandør av bioenergi, bidra til å auke bruk av ny fornybar energi. Innan rammene for langsiktig berekraftig forvaltning er det potensial for å auke utnyttinga av biomasseressursane frå landbruket til energiformål. Auka bruk av bioenergi vil bidra til å styrke og oppretthalde verdiskapinga i landbruket. I jordbruksforhandlingane i 2002 blei det sett av 15 millionar kronar til bioenergi innanfor ramma på 158 millionar kronar til skog og bioenergi. Satsinga har som mål å auke tilbodet og bruken av bioenergi frå jord- og skogbruket. Samtidig blir det forutsett at satsinga legg grunnlaget for utvikling av landbruket som ein totalleverandør av bioenergiløysingar. Arbeidet i Landbruksdepartementet må sjåast i samanheng med Olje- og energidepartementet si satsing på omlegging av energibruk og -produksjon.

    Landbruket kan som produsent, brukar og leverandør av bioenergi, bidra til å auke bruk av ny fornybar energi. Innan rammene for langsiktig berekraftig forvaltning er det potensial for å auke utnyttinga av biomasseressursane frå landbruket til energiformål. Auka bruk av bioenergi vil bidra til å styrke og oppretthalde verdiskapinga i landbruket. I jordbruksforhandlingane i 2002 blei det sett av 15 millionar kronar til bioenergi innanfor ramma på 158 millionar kronar til skog og bioenergi. Satsinga har som mål å auke tilbodet og bruken av bioenergi frå jord- og skogbruket. Samtidig blir det forutsett at satsinga legg grunnlaget for utvikling av landbruket som ein totalleverandør av bioenergiløysingar. Arbeidet i Landbruksdepartementet må sjåast i samanheng med Olje- og energidepartementet si satsing på omlegging av energibruk og -produksjon.

  • Regjeringa har lagt mykje vekt på å modernisere, forenkle og effektivisere offentleg forvaltning. Kva gjer Landbruksdepartementet for å følgje opp dette?

    Det er dei siste åra gjennomført fleire store omorganiseringar. Forvaltninga av fleire av verkemidla i landbrukspolitikken blei samordna i Statens landbruksforvaltning medan oppgåver knytt til næringsutvikling blei overført til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. I tillegg er Jordskifterettane omorganisert. Departementet vil følgje opp i høve til verksemdene slik at ein får god effekt av omorganiseringane som er gjennomført.

    • Det skal etablerast eit felles mattilsyn for landbasert og sjøbasert matproduksjon. Statens næringsmiddeltilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens dyrehelsetilsyn samt Fiskeridirektoratet sitt tilsyn med marine produkt og næringsmiddeltilsynet som i dag blir utført av dei kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsyna vil såleis bli samordna i eit nytt statleg tilsyn. Ein tek sikte på å etablere det nye tilsynet frå 2004. Det nye mattilsynet skal sikre eit meir samordna tilsyn og framstå som ein enklare og meir oversiktleg eining for forbrukarane, næringslivet og andre brukargrupper. Samordninga skal gi eit kvalitativt betre og meir effektivt tilsyn og på sikt gi ein effektiviseringsgevinst på minimum 10 prosent.
    • Landbruksdepartementet legg auka vekt på desentralisering av myndigheit og ansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken. For å få ei god tilpassing av dei nasjonale verkemidla skal derfor kommunane i større grad gis myndigheit og ansvar for gjennomføringa av landbrukspolitikken. Målsettinga med omlegginga, som skal gjennomførast frå 01.01.2004, er å gi kommunane større handlefridom og styrke lokaldemokratiet på landbruksområdet samstundes som forvaltninga kjem nærare dei ulike næringsutøvarane.
    • Regjeringa sin IT-politikk blir følgt opp innanfor mat- og landbrukssektoren gjennom fleire tiltak. Det vil bli etablert brukarorienterte løysningar for elektroniske innrapporteringar og innsendingar av søknader frå næringslivet, samtidig som ein skal tilby internettbaserte informasjonstenester som skal forenkle kvardagen til næringsutøvarane og fremme dialogen med befolkninga.
    • Matportalen skal utviklast til ei nettbasert informasjonsteneste som skal gjere det enklare for forbrukarar og næringsutøvarar å få tilgang til informasjon frå forvaltninga, samtidig som næringsutøvarar skal kunne kommunisere elektronisk med tilsynet.
    • Samordning av fleire av verkemidla for landbruket i Statens landbruksforvaltning har gjort det enklare å arbeide med utvikling av elektroniske forvaltningsløysingar, mellom anna når det gjeld produksjonstilskotta i landbruket.
    • Ein vil forenkle dagens kompliserte verkemiddelsystem i landbrukspolitikken for å få eit meir fleksibelt og mindre detaljert regelverk. Arbeidet med å forenkle dei økonomiske verkemidla starta opp i og med jordbruksavtalen 2002. Samtidig har det vore ein revisjon og samordning av forskriftene om produksjonstilskott i jordbruket.
    • På oppdrag frå Landbruksdepartementet har SND innanfor verdiskapingsprogrammet for matproduksjon sett i gang arbeid med å utforme ein handlingsplan for mindre næringsmiddelverksemder. Måla med handlingsplanen er å identifisere forhold som gjer det vanskeleg å starte opp og drive mindre næringsmiddelverksemder og å utvikle samarbeidskonstellasjonar mellom offentlege instansar og mindre næringsmiddelverksemder for betre å legge til rette for etablering av bedrifter.
    • Den nye produksjonsforskrifta som tok til å gjelde frå juli 2002 ei samling og forenkling av 12 forskrifter til ei forskrift.
    • Landbruksdepartementet tar del i arbeidet med å utarbeide ein ny matlov. Den nye matloven vil erstatte mange av lovene vi i dag har på matområdet.

    Det er dei siste åra gjennomført fleire store omorganiseringar. Forvaltninga av fleire av verkemidla i landbrukspolitikken blei samordna i Statens landbruksforvaltning medan oppgåver knytt til næringsutvikling blei overført til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. I tillegg er Jordskifterettane omorganisert. Departementet vil følgje opp i høve til verksemdene slik at ein får god effekt av omorganiseringane som er gjennomført.

    • Det skal etablerast eit felles mattilsyn for landbasert og sjøbasert matproduksjon. Statens næringsmiddeltilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens dyrehelsetilsyn samt Fiskeridirektoratet sitt tilsyn med marine produkt og næringsmiddeltilsynet som i dag blir utført av dei kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsyna vil såleis bli samordna i eit nytt statleg tilsyn. Ein tek sikte på å etablere det nye tilsynet frå 2004. Det nye mattilsynet skal sikre eit meir samordna tilsyn og framstå som ein enklare og meir oversiktleg eining for forbrukarane, næringslivet og andre brukargrupper. Samordninga skal gi eit kvalitativt betre og meir effektivt tilsyn og på sikt gi ein effektiviseringsgevinst på minimum 10 prosent.
    • Landbruksdepartementet legg auka vekt på desentralisering av myndigheit og ansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken. For å få ei god tilpassing av dei nasjonale verkemidla skal derfor kommunane i større grad gis myndigheit og ansvar for gjennomføringa av landbrukspolitikken. Målsettinga med omlegginga, som skal gjennomførast frå 01.01.2004, er å gi kommunane større handlefridom og styrke lokaldemokratiet på landbruksområdet samstundes som forvaltninga kjem nærare dei ulike næringsutøvarane.
    • Regjeringa sin IT-politikk blir følgt opp innanfor mat- og landbrukssektoren gjennom fleire tiltak. Det vil bli etablert brukarorienterte løysningar for elektroniske innrapporteringar og innsendingar av søknader frå næringslivet, samtidig som ein skal tilby internettbaserte informasjonstenester som skal forenkle kvardagen til næringsutøvarane og fremme dialogen med befolkninga.
    • Matportalen skal utviklast til ei nettbasert informasjonsteneste som skal gjere det enklare for forbrukarar og næringsutøvarar å få tilgang til informasjon frå forvaltninga, samtidig som næringsutøvarar skal kunne kommunisere elektronisk med tilsynet.
    • Samordning av fleire av verkemidla for landbruket i Statens landbruksforvaltning har gjort det enklare å arbeide med utvikling av elektroniske forvaltningsløysingar, mellom anna når det gjeld produksjonstilskotta i landbruket.
    • Ein vil forenkle dagens kompliserte verkemiddelsystem i landbrukspolitikken for å få eit meir fleksibelt og mindre detaljert regelverk. Arbeidet med å forenkle dei økonomiske verkemidla starta opp i og med jordbruksavtalen 2002. Samtidig har det vore ein revisjon og samordning av forskriftene om produksjonstilskott i jordbruket.
    • På oppdrag frå Landbruksdepartementet har SND innanfor verdiskapingsprogrammet for matproduksjon sett i gang arbeid med å utforme ein handlingsplan for mindre næringsmiddelverksemder. Måla med handlingsplanen er å identifisere forhold som gjer det vanskeleg å starte opp og drive mindre næringsmiddelverksemder og å utvikle samarbeidskonstellasjonar mellom offentlege instansar og mindre næringsmiddelverksemder for betre å legge til rette for etablering av bedrifter.
    • Den nye produksjonsforskrifta som tok til å gjelde frå juli 2002 ei samling og forenkling av 12 forskrifter til ei forskrift.
    • Landbruksdepartementet tar del i arbeidet med å utarbeide ein ny matlov. Den nye matloven vil erstatte mange av lovene vi i dag har på matområdet.
  • Satsar Landbruksdepartementet på forsking og utvikling?

    Landbruksdepartementet vil styrke forskinga og den forskingsbaserte kunnskapsutviklinga med i alt 12 millionar kronar. Av dette går 7 millonar kronar til å støtte opp under dei tematiske satsingane i Forskingsmeldinga og innsatsområda i Handlingsplanen for landbruksforsking med særleg vekt på forsking innan trygg mat samt klima og energi.

    Landbruksdepartementet vil styrke forskinga og den forskingsbaserte kunnskapsutviklinga med i alt 12 millionar kronar. Av dette går 7 millonar kronar til å støtte opp under dei tematiske satsingane i Forskingsmeldinga og innsatsområda i Handlingsplanen for landbruksforsking med særleg vekt på forsking innan trygg mat samt klima og energi.

  • Gir Landbruksdepartementet tilskott til ideelle organisasjonar?

    Landbruksdepartementet vil løyve 15 millonar kr til ideelle organisasjonar som driv arbeid retta mot landbruk, mat og nye og tradisjonelle næringar. Nytt av året er at midlane vil bli fordelt etter ein åpen prosess basert på offentleg kunngjering.

    Landbruksdepartementet vil løyve 15 millonar kr til ideelle organisasjonar som driv arbeid retta mot landbruk, mat og nye og tradisjonelle næringar. Nytt av året er at midlane vil bli fordelt etter ein åpen prosess basert på offentleg kunngjering.

  • Kva for tankar gjer regjeringa seg om bonden som sjølvstendig næringsdrivande?

    Regjeringa meiner det er nødvendig å gjere endringar i landbrukspolitikken som kan medverke til auka lønnsemd og inntektsmoglegheiter i landbruket. Eit viktig bidrag vil vere å gi den einskilde næringsutøvaren ein meir sjølvstendig rolle i produksjonen av mat og fellesgode. Mjølkeproduksjonen er svært viktig både i omfang og for bidraget til inntektsmoglegheitene i mange distrikt. Mjølkeprodusentane har i dag for dårlege moglegheiter for å utnytte kapitalen sin effektivt. Regjeringa meiner det er nødvendig å auke handlingsrommet til desse produsentane og har derfor lagt opp til ein noko friare omsetning av mjølkekvoter.

    Regjeringa legg i budsjettframlegget opp til å forbetre skatte- og avgiftsreglane for landbruket ved å utvide inntektsfrådraget for jordbruket ved skattlegging. Utvidinga vil ha ein provenyeffekt på 200 millionar kroner og ein utrekna inntektsverdi for jordbruket før skatt på 300 millionar kroner.

    Regjeringa meiner det er nødvendig å gjere endringar i landbrukspolitikken som kan medverke til auka lønnsemd og inntektsmoglegheiter i landbruket. Eit viktig bidrag vil vere å gi den einskilde næringsutøvaren ein meir sjølvstendig rolle i produksjonen av mat og fellesgode. Mjølkeproduksjonen er svært viktig både i omfang og for bidraget til inntektsmoglegheitene i mange distrikt. Mjølkeprodusentane har i dag for dårlege moglegheiter for å utnytte kapitalen sin effektivt. Regjeringa meiner det er nødvendig å auke handlingsrommet til desse produsentane og har derfor lagt opp til ein noko friare omsetning av mjølkekvoter.

    Regjeringa legg i budsjettframlegget opp til å forbetre skatte- og avgiftsreglane for landbruket ved å utvide inntektsfrådraget for jordbruket ved skattlegging. Utvidinga vil ha ein provenyeffekt på 200 millionar kroner og ein utrekna inntektsverdi for jordbruket før skatt på 300 millionar kroner.

  • Er Regjeringa opptatt av dyras ve og vel?

    Sterkare fokusering på ulike sider av dyrehaldet og større erkjenning i samfunnet av at dyr har krav på verdig liv, tilpassa den enkelte art, gjer at dyrevelferd må takast på alvor. Regjeringa vil derfor leggje fram ei stortingsmelding om dyrehald og dyrevelferd hausten 2002. Meldinga vil ta for seg dei ulike sidene med dyrehaldet, m.a. dei dyrevelferdsmessige forholda knytt til tap av husdyr på grunn av freda rovdyr.

    Sterkare fokusering på ulike sider av dyrehaldet og større erkjenning i samfunnet av at dyr har krav på verdig liv, tilpassa den enkelte art, gjer at dyrevelferd må takast på alvor. Regjeringa vil derfor leggje fram ei stortingsmelding om dyrehald og dyrevelferd hausten 2002. Meldinga vil ta for seg dei ulike sidene med dyrehaldet, m.a. dei dyrevelferdsmessige forholda knytt til tap av husdyr på grunn av freda rovdyr.

  • Kva blir gjort for å få eit betre utbud av økologiske matvarer?

    Regjeringa ser på vidare utvikling av økologisk landbruk som ein sentral del av miljøarbeidet i landbruket og som eit viktig bidrag til å auke mangfaldet i matvaremarknaden. Regjeringa legg stor vekt på å nå målsetjinga om at 10 prosent av det totale jordbruksarealet skal vere økologisk innan 2010. Ein legg i 2003 opp til ei samla innsats over jordbruksavtalen på 115,5 millionar kroner.

    Regjeringa ser på vidare utvikling av økologisk landbruk som ein sentral del av miljøarbeidet i landbruket og som eit viktig bidrag til å auke mangfaldet i matvaremarknaden. Regjeringa legg stor vekt på å nå målsetjinga om at 10 prosent av det totale jordbruksarealet skal vere økologisk innan 2010. Ein legg i 2003 opp til ei samla innsats over jordbruksavtalen på 115,5 millionar kroner.

  • Kva gjer regjeringa for å få betre vern av skog?

    Landbruksdepartementet legg stor vekt på at auka vern av skog bør bli eit viktig element i den samla forvaltninga av skogressursane, og at eit auka skogvern må baserast på erstatning til skogeigarane i samsvar med gjeldande reglar.

    I 2002 blei det gjennomført ei evaluering av barskogvernet. Denne konkluderer med at

    barskogvernet bør utvidast. I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2002 samarbeidde Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet om ei tilleggsløyving til barskogvern over Jordfondet fordi dette kan gi raske og fleksible løysingar knytt til utbetaling av erstatning og til ulike kompenserande tiltak. Stortinget slutta seg til ei tilleggsløyving på 25 millionar kronar til Jordfondet. I tillegg kan midlar frå Jordfondet nyttast til barskogføremål slik at ein i 2002 har om lag 35 millionar kronar ekstra for auka satsing på gjennomføring av det vedtekne barskogvernet. Departementet arbeider med ytterlegare styrking av Jordfondet. Departementet legg vidare opp til at ein på lenger sikt kan nytte om lag halvparten av Jordfondet sin kapital til skogvern. Landbruksdepartementet legg stor vekt på at auka vern av skog bør bli eit viktig

    element i den samla forvaltninga av skogressursane, og at eit auka skogvern må baserast å erstatning til skogeigarane i samsvar med gjeldande reglar.

    Landbruksdepartementet legg stor vekt på at auka vern av skog bør bli eit viktig element i den samla forvaltninga av skogressursane, og at eit auka skogvern må baserast på erstatning til skogeigarane i samsvar med gjeldande reglar.

    I 2002 blei det gjennomført ei evaluering av barskogvernet. Denne konkluderer med at

    barskogvernet bør utvidast. I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2002 samarbeidde Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet om ei tilleggsløyving til barskogvern over Jordfondet fordi dette kan gi raske og fleksible løysingar knytt til utbetaling av erstatning og til ulike kompenserande tiltak. Stortinget slutta seg til ei tilleggsløyving på 25 millionar kronar til Jordfondet. I tillegg kan midlar frå Jordfondet nyttast til barskogføremål slik at ein i 2002 har om lag 35 millionar kronar ekstra for auka satsing på gjennomføring av det vedtekne barskogvernet. Departementet arbeider med ytterlegare styrking av Jordfondet. Departementet legg vidare opp til at ein på lenger sikt kan nytte om lag halvparten av Jordfondet sin kapital til skogvern. Landbruksdepartementet legg stor vekt på at auka vern av skog bør bli eit viktig

    element i den samla forvaltninga av skogressursane, og at eit auka skogvern må baserast å erstatning til skogeigarane i samsvar med gjeldande reglar.

  • Det blir hogd mindre og mindre i norske skogar, og lønsemda i skogbruket har vore fallande. Vil regjeringa gjere noko med dette?

    Regjeringa legg opp til ein omlegging av skogpolitikken med sikte på at dei økonomiske rammevilkåra for skogsektoren blir meir robuste. Ordninga med skogavgift står sentralt i arbeidet for å sikre nødvendige investeringar. Ordninga sikrar det finansielle grunnlaget for investeringane samtidig som ho aukar investeringsvilja hos skogeigarane ved at det er knytt skattefordel til bruken av skogavgifta til langsiktige investeringar i skogkultur og skogsvegar. Regjeringa legg opp til at skogavgiftsordninga skal betrast ved at skattefordelssatsen ved investeringar med skogavgift blir auka frå 35 prosent med avtrapping i dag og til 60 prosent utan avtrapping. Samtidig blir det ikkje lenger mogleg å investere i nye skogsvegar med skattefordel. Med investeringar i skogkultur på dagens nivå vil dette gi skogeigarane ein skattereduksjon på om lag 9 millionar kronar. Regjeringa foreslår vidare å avvikle ordningane med tilskott til skogkultur og transport.

    Regjeringa legg opp til ein omlegging av skogpolitikken med sikte på at dei økonomiske rammevilkåra for skogsektoren blir meir robuste. Ordninga med skogavgift står sentralt i arbeidet for å sikre nødvendige investeringar. Ordninga sikrar det finansielle grunnlaget for investeringane samtidig som ho aukar investeringsvilja hos skogeigarane ved at det er knytt skattefordel til bruken av skogavgifta til langsiktige investeringar i skogkultur og skogsvegar. Regjeringa legg opp til at skogavgiftsordninga skal betrast ved at skattefordelssatsen ved investeringar med skogavgift blir auka frå 35 prosent med avtrapping i dag og til 60 prosent utan avtrapping. Samtidig blir det ikkje lenger mogleg å investere i nye skogsvegar med skattefordel. Med investeringar i skogkultur på dagens nivå vil dette gi skogeigarane ein skattereduksjon på om lag 9 millionar kronar. Regjeringa foreslår vidare å avvikle ordningane med tilskott til skogkultur og transport.

  • Hva omfatter et kvotesystem for CO2?

    Det tidlige kvotesystemet, som skal gjelde i årene 2005 til 2007, vil omfatte virksomheter som i dag ikke har CO2-avgift. Dette vil i hovedak si metallindustrien (lettmetaller og ferrolegeringer), kjemisk råvareindustri (karbider, gjødsel, petrokjemi og metanol), sement-, kalk og lecaproduksjon, oljeraffinering og bruk av gass som energikilde. I tillegg vil en vurdere om det er hensiktsmessig å innføre kvoteplikt for virksomhet som i dag har fritak fra eller refusjon av CO2-avgift. Den viktigste sektoren i denne kategorien er fiske.

    Kvoteplikten for en bedrift skal ikke omfatte den delen av utslippet som allerede er pålagt CO2-avgift.

    Det tidlige kvotesystemet, som skal gjelde i årene 2005 til 2007, vil omfatte virksomheter som i dag ikke har CO2-avgift. Dette vil i hovedak si metallindustrien (lettmetaller og ferrolegeringer), kjemisk råvareindustri (karbider, gjødsel, petrokjemi og metanol), sement-, kalk og lecaproduksjon, oljeraffinering og bruk av gass som energikilde. I tillegg vil en vurdere om det er hensiktsmessig å innføre kvoteplikt for virksomhet som i dag har fritak fra eller refusjon av CO2-avgift. Den viktigste sektoren i denne kategorien er fiske.

    Kvoteplikten for en bedrift skal ikke omfatte den delen av utslippet som allerede er pålagt CO2-avgift.

  • Hva gjøres for å rydde opp i sedimenter forurenset med miljøgifter, som PCB?

    Opprydding i de forurensede sedimentene er et prioritert område i Regjeringens miljøvernpolitikk. Allerede i fjorårets budsjett ble bevilgningen på dette område økt med 12 millioner kroner. I vår la Regjeringen fram en Stortingsmelding St.meld. nr.12 (2001-02) "Rent og rikt hav". Der ble det presentert en helhetlig strategi for det videre arbeid med opprydding i forurensede sedimenter. Nå økes midlene som kan benyttes til dette med ytterligere 10 millioner kroner slik at samlet innsats til dette arbeidet blir i overkant av 45 millionerI tillegg er det foreslått en bestillingsfullmakt på 20 millioner kroner for å sikre tilstrekkelig framdrift i arbeidet med miljøgifter og sedimenter.

    Prinsippet om at forurenser skal betale og pålegg etter forurensningsloven er det sentrale virkemiddelet, men Regjeringen vil bidra med midler til opprydding i områder hvor det ikke er mulig å identifisere de ansvarlige forurenserne, eller der det ikke er rimelig å pålegge de ansvarlige de fulle kostnadene. I tillegg vil midlene brukes til å sikre fremgang i arbeidet med opprydding i akutte problemområder og til å sørge for at det blir tatt helhetlige grep i større kyst- og fjordområder gjennom utarbeidelse fylkesvise tiltaksplaner, samt til videre kartlegging blant annet av sjøbunn utenfor skipsverft og småbåthavner.

    Det ble i år satt i gang pilotprosjekter i havneområdene i Kristiansand, Trondheim og Tromsø. for å skaffe bedre kunnskap om tekniske løsninger og kostnader ved oppryddingsarbeidet. Disse prosjektene videreføres neste år, samtidig som eventuelle nye pilotprosjekter vil bli vurdert.

    Opprydding i de forurensede sedimentene er et prioritert område i Regjeringens miljøvernpolitikk. Allerede i fjorårets budsjett ble bevilgningen på dette område økt med 12 millioner kroner. I vår la Regjeringen fram en Stortingsmelding St.meld. nr.12 (2001-02) "Rent og rikt hav". Der ble det presentert en helhetlig strategi for det videre arbeid med opprydding i forurensede sedimenter. Nå økes midlene som kan benyttes til dette med ytterligere 10 millioner kroner slik at samlet innsats til dette arbeidet blir i overkant av 45 millionerI tillegg er det foreslått en bestillingsfullmakt på 20 millioner kroner for å sikre tilstrekkelig framdrift i arbeidet med miljøgifter og sedimenter.

    Prinsippet om at forurenser skal betale og pålegg etter forurensningsloven er det sentrale virkemiddelet, men Regjeringen vil bidra med midler til opprydding i områder hvor det ikke er mulig å identifisere de ansvarlige forurenserne, eller der det ikke er rimelig å pålegge de ansvarlige de fulle kostnadene. I tillegg vil midlene brukes til å sikre fremgang i arbeidet med opprydding i akutte problemområder og til å sørge for at det blir tatt helhetlige grep i større kyst- og fjordområder gjennom utarbeidelse fylkesvise tiltaksplaner, samt til videre kartlegging blant annet av sjøbunn utenfor skipsverft og småbåthavner.

    Det ble i år satt i gang pilotprosjekter i havneområdene i Kristiansand, Trondheim og Tromsø. for å skaffe bedre kunnskap om tekniske løsninger og kostnader ved oppryddingsarbeidet. Disse prosjektene videreføres neste år, samtidig som eventuelle nye pilotprosjekter vil bli vurdert.

  • Mange forbrukarar er interessert i å kunne kjøpe mat som skil seg frå ”standard vare”. Det kan vere spesielle kvalitetar, eller at maten er produsert i bestemte område. Blir det gjort noko for å få eit betre utbod av slik mat?

    I arbeidet med nyskaping og mangfald på matmarknaden er Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon sentralt. Programmet har som hovudmål å auke mangfaldet av spesialiserte produkt av høg kvalitet i tråd med marknaden sine krav, samtidig som det skal auke det økonomiske potensialet i næringa. I denne samanhang har regjeringa oppretta ei offentleg merkeordning som gir vern til produktnamn på næringsmiddel som har ein spesiell geografisk opphav, tradisjon eller særpreg. Ordninga skal gjere det enklare for forbrukarane å gjere val ut i frå eigne preferansar og samtidig leggje til rette for auka lønnsemd og inntektsmoglegheiter i norsk matproduksjon. Som ledd i moderniseringa av offentleg sektor er det òg laga ein handlingsplan for å gjere det enklare å starte opp mindre næringsmiddelverksemder.

    I arbeidet med nyskaping og mangfald på matmarknaden er Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon sentralt. Programmet har som hovudmål å auke mangfaldet av spesialiserte produkt av høg kvalitet i tråd med marknaden sine krav, samtidig som det skal auke det økonomiske potensialet i næringa. I denne samanhang har regjeringa oppretta ei offentleg merkeordning som gir vern til produktnamn på næringsmiddel som har ein spesiell geografisk opphav, tradisjon eller særpreg. Ordninga skal gjere det enklare for forbrukarane å gjere val ut i frå eigne preferansar og samtidig leggje til rette for auka lønnsemd og inntektsmoglegheiter i norsk matproduksjon. Som ledd i moderniseringa av offentleg sektor er det òg laga ein handlingsplan for å gjere det enklare å starte opp mindre næringsmiddelverksemder.