Næring og forskning

  • Hva gjør Regjeringen for å stimulere til økt forskning i bedriftene?

    Regjeringen foreslår å utvide skattefradragsordningen for FoU-investeringer til å gjelde alle bedrifter. Regjeringen går også inn for norsk deltagelse i EUs 6. rammeprogram. Det vil sikre norske miljøers inngrep med europeiske forskningsmiljøer, fremme kvaliteten innen norsk forskning og bidra til kunnskapsbasert nyskaping i nærings- og samfunnsliv. Regjeringen legger opp til vesentlige endringer i Norges Forskningsråds organisering og styring for å legge bedre tilrette overfor de ulike brukergruppene. Det vil bli etablert en egen enhet som skal arbeide med innovasjon og anvendt forskning. Se også Utdannings- og forskningsdepartementets budsjettproposisjon.

    Regjeringen foreslår å utvide skattefradragsordningen for FoU-investeringer til å gjelde alle bedrifter. Regjeringen går også inn for norsk deltagelse i EUs 6. rammeprogram. Det vil sikre norske miljøers inngrep med europeiske forskningsmiljøer, fremme kvaliteten innen norsk forskning og bidra til kunnskapsbasert nyskaping i nærings- og samfunnsliv. Regjeringen legger opp til vesentlige endringer i Norges Forskningsråds organisering og styring for å legge bedre tilrette overfor de ulike brukergruppene. Det vil bli etablert en egen enhet som skal arbeide med innovasjon og anvendt forskning. Se også Utdannings- og forskningsdepartementets budsjettproposisjon.

  • Vil Regjeringen sikre tilgang til digitale kunnskapskilder?

    Av hovedmålene i Regjeringens Strategi for elektronisk innhold som ble lagt frem 9 april 2002 kan nevnes: Å bidra til gode rammevilkår for aktørene og å finne løsninger på spesielle innholdsmessige utfordringer. Som et ledd i strategien gjennomføres det pilotprosjekter som skal bidra til bedre rammebetingelser for innholdsprodusentene. I 2002/03 blir det bl.a. gjennomført en brukerundersøkelse for å kartlegge behovet for digitale kunnskapskilder i bibliotek og skole.

    Av hovedmålene i Regjeringens Strategi for elektronisk innhold som ble lagt frem 9 april 2002 kan nevnes: Å bidra til gode rammevilkår for aktørene og å finne løsninger på spesielle innholdsmessige utfordringer. Som et ledd i strategien gjennomføres det pilotprosjekter som skal bidra til bedre rammebetingelser for innholdsprodusentene. I 2002/03 blir det bl.a. gjennomført en brukerundersøkelse for å kartlegge behovet for digitale kunnskapskilder i bibliotek og skole.

  • Hva gjør Regjeringen for å effektivisere de næringsrettede virkemidlene?

    Tidligere i år iverksatte Regjeringen en gjennomgang av det offentlige næringsrettede virkemiddelapparatet. Målet er å gjøre det mer effektivt og bedre egnet til å fremme verdiskaping i Norge. Det vil si et apparat som er brukerorientert, samordnet, og mer målrettet i forhold til kompetanse, nyskaping, FoU, kommersialisering og internasjonalisering. Dette har bl. a. resultert i en rapport fra en intern prosjektgruppe i Nærings- og handelsdepartementet. Rapporten er bl. a. basert på en rekke innspill fra organisasjoner og etater i det offentlige virkemiddelapparatet. Regjeringen har nå besluttet å legge frem sak for Stortinget om innretning og organisering av det offentlige virkemiddelapparatet i løpet av vårsesjonen 2003.

    Tidligere i år iverksatte Regjeringen en gjennomgang av det offentlige næringsrettede virkemiddelapparatet. Målet er å gjøre det mer effektivt og bedre egnet til å fremme verdiskaping i Norge. Det vil si et apparat som er brukerorientert, samordnet, og mer målrettet i forhold til kompetanse, nyskaping, FoU, kommersialisering og internasjonalisering. Dette har bl. a. resultert i en rapport fra en intern prosjektgruppe i Nærings- og handelsdepartementet. Rapporten er bl. a. basert på en rekke innspill fra organisasjoner og etater i det offentlige virkemiddelapparatet. Regjeringen har nå besluttet å legge frem sak for Stortinget om innretning og organisering av det offentlige virkemiddelapparatet i løpet av vårsesjonen 2003.

  • Hvor stor er økningen i forskningsbevilgningene i 2003?

    Den samlede offentlige bevilgning til forskning i 2003 er på 12,3 milliarder kroner, en økning på om lag 640 millioner kroner i forhold til 2003. I tillegg til veksten i FoU-bevilgningene over statsbudsjettet, kommer effekten av at ordningen med skattefradrag for FoU foreslås utvidet til å gjelde alle virksomheter. Denne utvidelsen ventes å gi bedriftene en økning i årlig skattelette på om lag 400 milliarder kroner. Videre er kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping styrket med 3 milliarder kroner. Kapitaløkningen vil gi en økt avkastning på ca. 180 millioner kroner i 2004.

    Den samlede offentlige bevilgning til forskning i 2003 er på 12,3 milliarder kroner, en økning på om lag 640 millioner kroner i forhold til 2003. I tillegg til veksten i FoU-bevilgningene over statsbudsjettet, kommer effekten av at ordningen med skattefradrag for FoU foreslås utvidet til å gjelde alle virksomheter. Denne utvidelsen ventes å gi bedriftene en økning i årlig skattelette på om lag 400 milliarder kroner. Videre er kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping styrket med 3 milliarder kroner. Kapitaløkningen vil gi en økt avkastning på ca. 180 millioner kroner i 2004.

  • Hva gjør Regjeringen for å rydde i skjemaveldet?

    Nærings- og handelsdepartementet er pådriver i Regjeringens omfattende oppryddings- og forenklingsarbeid i offentlig sektor. Departementet har ansvar for å utarbeide Regjeringens nye handlingsplan ”Et enklere Norge”, med fokus på tiltak som skal bedre næringslivets rammevilkår. I tillegg til forenkling av lover og regler prioriteres modernisering og bedre brukervennlighet i registrerings- og innrapporteringstjenestene.

    Regjeringen legger særlig vekt på å gjennomføre AltInn-prosjektet, som er et samarbeid mellom Brønnøysundregistrene (kap. 904), Skattedirektoratet og Statistisk sentralbyrå, om felles elektronisk innrapportering av data fra næringslivet til de tre etatene. Bevilgningen til Brønnøysundregistrene økes med 13 prosent.

    Nærings- og handelsdepartementet er pådriver i Regjeringens omfattende oppryddings- og forenklingsarbeid i offentlig sektor. Departementet har ansvar for å utarbeide Regjeringens nye handlingsplan ”Et enklere Norge”, med fokus på tiltak som skal bedre næringslivets rammevilkår. I tillegg til forenkling av lover og regler prioriteres modernisering og bedre brukervennlighet i registrerings- og innrapporteringstjenestene.

    Regjeringen legger særlig vekt på å gjennomføre AltInn-prosjektet, som er et samarbeid mellom Brønnøysundregistrene (kap. 904), Skattedirektoratet og Statistisk sentralbyrå, om felles elektronisk innrapportering av data fra næringslivet til de tre etatene. Bevilgningen til Brønnøysundregistrene økes med 13 prosent.

  • Hva gjør Regjeringen for næringslivet?

    Det overordnede målet for næringspolitikken er å legge til rette for størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. Innenfor en stram prioritering i finanspolitikken har Regjeringen lagt vekt på en rekke tiltak som styrker forutsetningene for konkurranseutsatt, kunnskapsbasert næringsliv:

    • Aktiv deltakelse i WTO og oppfølging av EØS-avtalen bidrar til friere handel med varer og tjenester og felles regler i våre viktigste eksportmarkeder, og er viktig i arbeidet med å sikre markedsadgang
    • Fjerning av investeringsavgiften fra 1. oktober 2002, fjerning av dobbeltbeskatning av aksjeutbytte, fjerning av flypassasjeravgiften og nedsettelsen av Skauge-utvalget er viktige eksempler på arbeidet med å sikre lavere skatter og avgifter
    • Egen skattefradragsordning for utgifter til FoU for alle bedrifter, lavere skatt på arbeid og forbedring av opsjonsbeskatningen, enklere adgang til frivillig overtid, og enklere regler for arbeidsinnvandring bidrar til bedre tilgang på kompetanse
    • Arbeidet med å modernisere offentlig sektor, en aktiv konkurransepolitikk og aktiv bruk av ny teknologi som reflektert i eNorge-planen bidrar til mer effektiv ressursbruk, lavere priser og økt konkurranseevne, og øker således økonomiens vekstevne
    • Oppfølging av handlingsregelen gjennom ansvarlige budsjetter, en god forvaltning av petroleumsformuen, og et profesjonelt statlig eierskap representerer en ansvarlig økonomisk politikk
    • Fjerningen av ervervsloven, fjerning av 420 forskrifter, fjerning av 700 tollsatser, fokus på å evaluere konsekvenser av offentlige lover og regler for næringslivet, målet om at alle offentlige etater skal være i stand til å motta elektronisk innrapportering innen 2004, og gjennomgangen av hele virkemiddelapparatet for næringslivet representerer forenklinger og forbedringer for næringslivet.

    Det overordnede målet for næringspolitikken er å legge til rette for størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. Innenfor en stram prioritering i finanspolitikken har Regjeringen lagt vekt på en rekke tiltak som styrker forutsetningene for konkurranseutsatt, kunnskapsbasert næringsliv:

    • Aktiv deltakelse i WTO og oppfølging av EØS-avtalen bidrar til friere handel med varer og tjenester og felles regler i våre viktigste eksportmarkeder, og er viktig i arbeidet med å sikre markedsadgang
    • Fjerning av investeringsavgiften fra 1. oktober 2002, fjerning av dobbeltbeskatning av aksjeutbytte, fjerning av flypassasjeravgiften og nedsettelsen av Skauge-utvalget er viktige eksempler på arbeidet med å sikre lavere skatter og avgifter
    • Egen skattefradragsordning for utgifter til FoU for alle bedrifter, lavere skatt på arbeid og forbedring av opsjonsbeskatningen, enklere adgang til frivillig overtid, og enklere regler for arbeidsinnvandring bidrar til bedre tilgang på kompetanse
    • Arbeidet med å modernisere offentlig sektor, en aktiv konkurransepolitikk og aktiv bruk av ny teknologi som reflektert i eNorge-planen bidrar til mer effektiv ressursbruk, lavere priser og økt konkurranseevne, og øker således økonomiens vekstevne
    • Oppfølging av handlingsregelen gjennom ansvarlige budsjetter, en god forvaltning av petroleumsformuen, og et profesjonelt statlig eierskap representerer en ansvarlig økonomisk politikk
    • Fjerningen av ervervsloven, fjerning av 420 forskrifter, fjerning av 700 tollsatser, fokus på å evaluere konsekvenser av offentlige lover og regler for næringslivet, målet om at alle offentlige etater skal være i stand til å motta elektronisk innrapportering innen 2004, og gjennomgangen av hele virkemiddelapparatet for næringslivet representerer forenklinger og forbedringer for næringslivet.
  • Hva gjøres for utbygging av bredbånd?

    Det offentlige skal legge til rette for virksom konkurranse og bidra til etterspørsel etter bredbånd. I områder hvor det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging, vil Regjeringen vurdere særskilte tiltak. Markedet må imidlertid gis anledning til å virke før slike tiltak settes inn.

    Den statlige bredbåndsatsingen kanaliseres gjennom HØYKOM-programmet som er forlenget for en ny 3-års periode i statsbudsjettet for 2002. Regjeringen har foreslått 51,5 millioner kroner til HØYKOM i 2003. HØYKOM skal understøtte eNorge-planens mål om utbygging av bredbåndsnett til grunnskoler, videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner.

    Det offentlige skal legge til rette for virksom konkurranse og bidra til etterspørsel etter bredbånd. I områder hvor det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging, vil Regjeringen vurdere særskilte tiltak. Markedet må imidlertid gis anledning til å virke før slike tiltak settes inn.

    Den statlige bredbåndsatsingen kanaliseres gjennom HØYKOM-programmet som er forlenget for en ny 3-års periode i statsbudsjettet for 2002. Regjeringen har foreslått 51,5 millioner kroner til HØYKOM i 2003. HØYKOM skal understøtte eNorge-planens mål om utbygging av bredbåndsnett til grunnskoler, videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner.

  • Tar Regjeringen IT-sikkerhet på alvor?

    I samarbeid med andre departementer utformer Nærings- og handelsdepartementet en nasjonal strategi for informasjonssikkerhet. Et sentralt virkemiddel i arbeidet vil være Senter for informasjonssikring som nå er under oppbygging ved NTNU i Trondheim. I 2003 vil Regjeringen sette av 6,7 millioner kroner til senteret. Nærings- og handelsdepartementet samarbeider også med næringslivet og offentlige etater om å starte arbeidet med å utvikle en infrastruktur for sikker bruk av elektroniske signaturer.

    I samarbeid med andre departementer utformer Nærings- og handelsdepartementet en nasjonal strategi for informasjonssikkerhet. Et sentralt virkemiddel i arbeidet vil være Senter for informasjonssikring som nå er under oppbygging ved NTNU i Trondheim. I 2003 vil Regjeringen sette av 6,7 millioner kroner til senteret. Nærings- og handelsdepartementet samarbeider også med næringslivet og offentlige etater om å starte arbeidet med å utvikle en infrastruktur for sikker bruk av elektroniske signaturer.

  • Vil Regjeringen legge forholdene til rette for innholdsproduksjon?

    9. april 2002 la Regjeringen frem Strategi for elektronisk innhold(PDF-format). Strategiens mål er bl. a. å bidra til gode rammevilkår for aktørene og å finne løsninger på spesielle innholdsmessige problemstillinger.

    Som et ledd i strategien gjennomføres det pilotprosjekter som skal bidra til bedre rammebetingelser. I 2002 blir det gjennomført pilotprosjekter innen språkteknologi, kartdata, samisk IT, digitale kunnskapskilder og strukturering av data/databaser i helsevesenet. Dette arbeidet fortsetter i 2003.

    9. april 2002 la Regjeringen frem Strategi for elektronisk innhold(PDF-format). Strategiens mål er bl. a. å bidra til gode rammevilkår for aktørene og å finne løsninger på spesielle innholdsmessige problemstillinger.

    Som et ledd i strategien gjennomføres det pilotprosjekter som skal bidra til bedre rammebetingelser. I 2002 blir det gjennomført pilotprosjekter innen språkteknologi, kartdata, samisk IT, digitale kunnskapskilder og strukturering av data/databaser i helsevesenet. Dette arbeidet fortsetter i 2003.