Offentlig forvaltning

  • Hvor mange prosent av Statoil eier staten?

    Staten eier i dag 81,8 prosent av Statoil mens de resterende 18,2 prosent altså er privatisert.

    Staten eier i dag 81,8 prosent av Statoil mens de resterende 18,2 prosent altså er privatisert.

  • I hvilken grad skal statlige etater gjennomgås med tanke på modernisering?

    Dette budsjettfremlegget varsler en omfattende gjennomgang av Statskonsult, Statens forvaltningstjeneste, Statsbygg og Statens Pensjonskasse. Dette er en oppfølging av statsråd Victor Normans moderniseringsredegjørelse for Stortinget i februar i år. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget neste år med forslag til konkrete endringer og tiltak.

    Dette budsjettfremlegget varsler en omfattende gjennomgang av Statskonsult, Statens forvaltningstjeneste, Statsbygg og Statens Pensjonskasse. Dette er en oppfølging av statsråd Victor Normans moderniseringsredegjørelse for Stortinget i februar i år. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget neste år med forslag til konkrete endringer og tiltak.

  • Hvor mange statlige arbeidsplasser blir overført til Vardø?

    Innenfor AADs ansvarsområde er det besluttet at deler av lønnsgarantiarbeidet, som i dag utføres i Arbeidstilsynet, skal legges til Vardø i 2003. Flyttingen skal skje i to etapper. Først blir det opprettet en enhet med 5-6 medarbeidere i Vardø i løpet av første halvår 2003. I tilknytning til fase 2 vil ordningen bli evaluert med henblikk på hvordan Vardø har lykkes med å skape en velfungerende enhet med kvalifisert fagpersonale. Dersom Vardø har klart dette, vil hele ordningen bli flyttet til Vardø innen tre år. Det er 19 årsverk som arbeider med dette i dag.

    Innenfor AADs ansvarsområde er det besluttet at deler av lønnsgarantiarbeidet, som i dag utføres i Arbeidstilsynet, skal legges til Vardø i 2003. Flyttingen skal skje i to etapper. Først blir det opprettet en enhet med 5-6 medarbeidere i Vardø i løpet av første halvår 2003. I tilknytning til fase 2 vil ordningen bli evaluert med henblikk på hvordan Vardø har lykkes med å skape en velfungerende enhet med kvalifisert fagpersonale. Dersom Vardø har klart dette, vil hele ordningen bli flyttet til Vardø innen tre år. Det er 19 årsverk som arbeider med dette i dag.

  • Har ikke Norge penger nok til å gi kommunene en romslig økonomi?

    Kommunesektoren disponerer en stor del av samfunnets ressurser. Det økonomiske opplegget for kommunene må derfor innpasses i et samlet opplegg for statsbudsjettet. Handlingsrommet for å øke statens utgifter i 2003 er begrenset. Dette skyldes bl.a. bindinger på statsbudsjettet som følge av tidligere budsjettvedtak. Vi får helårs budsjetteffekt i 2003 av at investeringsavgiften avvikles høsten 2002. Denne lettelsen kommer bedriftene til gode og er et viktig tiltak for å bedre rammebetingelsene for næringslivet. Men også kommunenes inntektsgrunnlag er avhengig av verdiskapningen i næringslivet.

    Videre er det en automatisk og betydelig vekst i trygdeutgiftene. Rommet for store satsinger neste år er derfor begrenset. Likevel vil økningen i kommunesektorens inntekter neste år utgjøre en stor del av regjeringens satsing i statsbudsjettet for 2003.

    Kommunesektoren disponerer en stor del av samfunnets ressurser. Det økonomiske opplegget for kommunene må derfor innpasses i et samlet opplegg for statsbudsjettet. Handlingsrommet for å øke statens utgifter i 2003 er begrenset. Dette skyldes bl.a. bindinger på statsbudsjettet som følge av tidligere budsjettvedtak. Vi får helårs budsjetteffekt i 2003 av at investeringsavgiften avvikles høsten 2002. Denne lettelsen kommer bedriftene til gode og er et viktig tiltak for å bedre rammebetingelsene for næringslivet. Men også kommunenes inntektsgrunnlag er avhengig av verdiskapningen i næringslivet.

    Videre er det en automatisk og betydelig vekst i trygdeutgiftene. Rommet for store satsinger neste år er derfor begrenset. Likevel vil økningen i kommunesektorens inntekter neste år utgjøre en stor del av regjeringens satsing i statsbudsjettet for 2003.

  • Får kommunane pengar nok til å yte folk tenester?

    Gjennom Sem-erklæringa har regjeringa forplikta seg til å styrkje kommuneøkonomien, og til å føre vidare realauken av inntektsrammene for kommunesektoren i denne stortingsperioden. Dette er følgt opp i statsbudsjettet for 2003. Auka midlar til kommunane på 2003-budsjettet skal særleg gå til eit betre tenestetilbod for barnehagane, eldreomsorga og psykiatrien.

    Sidan 1991 har inntektene i kommunesektoren auka reelt med 41 milliardar kroner, eller knapt 2 prosent i året. Den kommunale sysselsetjinga har auka med 18 prosent, eller om lag 1,7 prosent i gjennomsnitt per år. Desse åra har også oppgåvene blitt fleire, og innbyggjarane ventar seg meir av tenestetilbodet.

    Kvar enkelt kommune må derfor prioritere oppgåver. Kommunane kan ikkje ta på seg alle oppgåver som innbyggjarane ideelt sett kunne ønskje seg. Dei folkevalde i kommunen er dei nærmaste til å prioritere i samsvar med folks behov.

    Vidare må kommunane prøve å utnytte tilgjengelege ressursar på beste måte. Ulike studium tyder på at det framleis er eit effektiviseringspotensial innanfor dei viktigaste tenesteområda i kommunane. Staten vil auke handlefridomen til kommunane. Så er det opp til lokalpolitikarane korleis eit større handlingsrom kan utnyttast til beste for innbyggjarane i kommunen.

    Gjennom Sem-erklæringa har regjeringa forplikta seg til å styrkje kommuneøkonomien, og til å føre vidare realauken av inntektsrammene for kommunesektoren i denne stortingsperioden. Dette er følgt opp i statsbudsjettet for 2003. Auka midlar til kommunane på 2003-budsjettet skal særleg gå til eit betre tenestetilbod for barnehagane, eldreomsorga og psykiatrien.

    Sidan 1991 har inntektene i kommunesektoren auka reelt med 41 milliardar kroner, eller knapt 2 prosent i året. Den kommunale sysselsetjinga har auka med 18 prosent, eller om lag 1,7 prosent i gjennomsnitt per år. Desse åra har også oppgåvene blitt fleire, og innbyggjarane ventar seg meir av tenestetilbodet.

    Kvar enkelt kommune må derfor prioritere oppgåver. Kommunane kan ikkje ta på seg alle oppgåver som innbyggjarane ideelt sett kunne ønskje seg. Dei folkevalde i kommunen er dei nærmaste til å prioritere i samsvar med folks behov.

    Vidare må kommunane prøve å utnytte tilgjengelege ressursar på beste måte. Ulike studium tyder på at det framleis er eit effektiviseringspotensial innanfor dei viktigaste tenesteområda i kommunane. Staten vil auke handlefridomen til kommunane. Så er det opp til lokalpolitikarane korleis eit større handlingsrom kan utnyttast til beste for innbyggjarane i kommunen.

  • Bør kommunar slå seg saman?

    Kommunalministeren har ved fleire høve gitt utrykk for at ho meiner det er for mange kommunar i dag. Dette vil kunne gi et betre tenestetilbod til innbyggjarane av di ein får betre ressursutnytting, både økonomisk og menneskeleg.

    Dei siste ti-åra har vi bygd mange bruer, tunnelar og nye vegar. Reisetida er blitt kortare og busetjingsmønsteret har endra seg. Men kommunestrukturen er i all hovudsak uendra. I 1967 hadde vi 454 kommunar og i dag har vi 434. Meir ein 1/3 av kommunane i landet har under 3000 innbyggjarar. Dette gir grunn til å stille spørsmål om mange av dei små kommunane er robuste nok, både økonomisk og fagleg, til å kunne ta seg av og utvikle godt nok det mangfaldet av oppgåver dei har ansvar for. Ei av de største utfordringane kommunane står overfor er mangel på kompetente arbeidstakarar.

    Kva som er den beste strategien for å møte utfordringar på ein mest mogleg framtidsretta måte – kommunesamanslåing eller interkommunalt samarbeid – må byggje på lokale prosessar, og vere opp til politikarane i kvar enkelt kommune. Utgangspunktet for debatten bør vere å sikre innbyggjarane i kommunen eit så godt tenestetilbod som råd.

    Kommunalministeren har ved fleire høve gitt utrykk for at ho meiner det er for mange kommunar i dag. Dette vil kunne gi et betre tenestetilbod til innbyggjarane av di ein får betre ressursutnytting, både økonomisk og menneskeleg.

    Dei siste ti-åra har vi bygd mange bruer, tunnelar og nye vegar. Reisetida er blitt kortare og busetjingsmønsteret har endra seg. Men kommunestrukturen er i all hovudsak uendra. I 1967 hadde vi 454 kommunar og i dag har vi 434. Meir ein 1/3 av kommunane i landet har under 3000 innbyggjarar. Dette gir grunn til å stille spørsmål om mange av dei små kommunane er robuste nok, både økonomisk og fagleg, til å kunne ta seg av og utvikle godt nok det mangfaldet av oppgåver dei har ansvar for. Ei av de største utfordringane kommunane står overfor er mangel på kompetente arbeidstakarar.

    Kva som er den beste strategien for å møte utfordringar på ein mest mogleg framtidsretta måte – kommunesamanslåing eller interkommunalt samarbeid – må byggje på lokale prosessar, og vere opp til politikarane i kvar enkelt kommune. Utgangspunktet for debatten bør vere å sikre innbyggjarane i kommunen eit så godt tenestetilbod som råd.

  • Hva skjer konkret med modernisering og forenkling av regler?

    Det arbeides med en rekke prosjekter innenfor både modernisering og forenkling i alle departementer. FAD koordinerer dette arbeidet. Les mer her.

    Det arbeides med en rekke prosjekter innenfor både modernisering og forenkling i alle departementer. FAD koordinerer dette arbeidet. Les mer her.