Olje og energi

  • Hva er forbruket av kraft, og hvordan dekkes et eventuelt kraftunderskudd opp?

    Kraftforbruket i 2001 var 125,5 TWh.

    I år med normale temperatur- og nedbørsforhold har den norske kraftbalansen i dag et underskudd på om lag 6 TWh/år. Dette underskuddet dekkes inn ved hjelp av tilknytningene til det nordiske kraftmarkedet. Det norske kraftsystemet er knyttet til Sverige, Danmark, Finland og Russland. Overføringskapasiteten for strøm til Sverige er 3000 MW og til Danmark 1000 MW. Overføringskapasitetene til Finland og Russland er små, og til Russland brukes den kun til import. Ved maksimal kapasitetsutnyttelse kan det overføres kraft opp mot 20 TWh/år over overføringsforbindelsene mot utlandet.

    1 TWh tilsvarer 1 milliard kWh.

    Kraftforbruket i 2001 var 125,5 TWh.

    I år med normale temperatur- og nedbørsforhold har den norske kraftbalansen i dag et underskudd på om lag 6 TWh/år. Dette underskuddet dekkes inn ved hjelp av tilknytningene til det nordiske kraftmarkedet. Det norske kraftsystemet er knyttet til Sverige, Danmark, Finland og Russland. Overføringskapasiteten for strøm til Sverige er 3000 MW og til Danmark 1000 MW. Overføringskapasitetene til Finland og Russland er små, og til Russland brukes den kun til import. Ved maksimal kapasitetsutnyttelse kan det overføres kraft opp mot 20 TWh/år over overføringsforbindelsene mot utlandet.

    1 TWh tilsvarer 1 milliard kWh.

  • Hvor mye produseres av nye fornybare energikilder?

    Vindkraftproduksjonen i 2001 var 0,03 TWh. Utbygd vindkraft tilsvarer i dag en årsproduksjon på om lag 0,17 TWh.

    Produksjonen av bioenergi svarte i 2001 til om lag 15 TWh/år som blant annet brukes til oppvarming (fjernvarme).

    Registrert produksjon av solenergi er svært lite, mindre enn 0,005 TWh/år.

    1 TWh tilsvarer 1 milliard kWh.

    Vindkraftproduksjonen i 2001 var 0,03 TWh. Utbygd vindkraft tilsvarer i dag en årsproduksjon på om lag 0,17 TWh.

    Produksjonen av bioenergi svarte i 2001 til om lag 15 TWh/år som blant annet brukes til oppvarming (fjernvarme).

    Registrert produksjon av solenergi er svært lite, mindre enn 0,005 TWh/år.

    1 TWh tilsvarer 1 milliard kWh.

  • Hvor mye elektrisitet produserer vi i Norge? Hvor mye av produksjonen er vannkraft?

    Samlet elektrisitetsproduksjon i år med normale nedbørsforhold er om lag 119,0 TWh. Samlet el-produksjon i 2001 var 121,9 TWh.

    Produksjon av vannkraft i år med normale nedbørsforhold er 118,2 TWh/år per 01.01.2002. Den faktiske vannkraftproduksjonen i 2001 var 120,9 TWh.

    1 TWh tilsvarer 1 milliard kWh.

    Samlet elektrisitetsproduksjon i år med normale nedbørsforhold er om lag 119,0 TWh. Samlet el-produksjon i 2001 var 121,9 TWh.

    Produksjon av vannkraft i år med normale nedbørsforhold er 118,2 TWh/år per 01.01.2002. Den faktiske vannkraftproduksjonen i 2001 var 120,9 TWh.

    1 TWh tilsvarer 1 milliard kWh.

  • Hvilket utbytte er lagt til grunn fra Statoil?

    Som en ren beregningsteknisk fremskrivning er det utbetalte utbytte for 2002 lagt til grunn også for 2003. Med bakgrunn i en statlig eierandel på 81,8 prosent er det budsjettert med utbytte på om lag 5 milliarder kroner (Styrets eventuelle forslag til utbytte vil fremgå av selskapets årsrapport for 2002 og vedtak knyttet til utbytte til utbetaling i 2003 fattes i ordinær generalforsamling våren 2003).

    Endringer i statens inntekter fra oljevirksomheten vil slå ut i en tilsvarende større/mindre avsetning i statens petroleumsfond.

    Som en ren beregningsteknisk fremskrivning er det utbetalte utbytte for 2002 lagt til grunn også for 2003. Med bakgrunn i en statlig eierandel på 81,8 prosent er det budsjettert med utbytte på om lag 5 milliarder kroner (Styrets eventuelle forslag til utbytte vil fremgå av selskapets årsrapport for 2002 og vedtak knyttet til utbytte til utbetaling i 2003 fattes i ordinær generalforsamling våren 2003).

    Endringer i statens inntekter fra oljevirksomheten vil slå ut i en tilsvarende større/mindre avsetning i statens petroleumsfond.

  • Hvor mye endres statens inntekter hvis råoljeprisen blir 10 kroner høyere/lavere enn forutsatt i NB2003?

    I Nasjonalbudsjettet 2003 er det forutsatt en råoljepris på 180 kroner/fat. En 10 kroners endring i råoljeprisen vil endre statens inntekter fra skatter, avgifter samt SDØE med anslagsvis 8 milliarder kroner i 2003. Endringer i statens inntekter fra oljevirksomheten vil slå ut i en tilsvarende større/mindre avsetning i statens petroleumsfond.

    I Nasjonalbudsjettet 2003 er det forutsatt en råoljepris på 180 kroner/fat. En 10 kroners endring i råoljeprisen vil endre statens inntekter fra skatter, avgifter samt SDØE med anslagsvis 8 milliarder kroner i 2003. Endringer i statens inntekter fra oljevirksomheten vil slå ut i en tilsvarende større/mindre avsetning i statens petroleumsfond.

  • Hvordan bruker vi naturgass i Norge i dag?

    Det er to hovedanvendelser for naturgass:

    Energiformål og kjemisk konvertering av naturgass til andre produkter (for eksempel metanol).

    Det er i dag tre gassterminaler i Norge: Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden.

    Det er to hovedanvendelser for naturgass:

    Energiformål og kjemisk konvertering av naturgass til andre produkter (for eksempel metanol).

    Det er i dag tre gassterminaler i Norge: Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden.