Samferdsel

  • Hvorfor bygges det ikke flere firefelts motorveger når dette øker trafikksikkerheten?

    Firefelts veger har stor kapasitet og kan avvikle 60-100 000 biler i døgnet. Få veger i Norge har så stor trafikk. Firefelts veger er svært kostbare å bygge, i tillegg til at de er arealkrevende. Det er viktig at vi bruker både offentlige bevilgninger og bompengebidrag på en fornuftig måte slik at man får mest mulig "veg for pengene", samtidig som sikkerheten ivaretas.

    I budsjettforslaget for 2003 er det vist til at det på en del tofelts veger med stor trafikk er behov for utbygging til firefelt, for å bedre framkommeligheten. Slike firefelts veger med midtdeler gir forbedret framkommelighet og vil dessuten ha en positiv virkning på trafikksikkerheten ved at alvorlige møteulykker vil bli kraftig redusert. På dagens høytrafikkerte tofelts veger utgjør møteulykkene om lag 80 prosent av dødsulykkene.

    For å få de trafikksikkerhetsgevinster som en firefelts veg med fysisk midtdeler gir, samtidig som man utnytter ressursene til vegutbygging mest mulig effektiv, er det i de nye vegnormalene lagt opp til at det kan bygges smalere firefelts motorveger der dette er egnet.

    I Regjeringens opplegg for forsert utbygging av E6 gjennom Østfold til firefelts motorveg innen 2009, er dette en løsning som blir tatt i bruk på deler av strekningen.

    Firefelts veger har stor kapasitet og kan avvikle 60-100 000 biler i døgnet. Få veger i Norge har så stor trafikk. Firefelts veger er svært kostbare å bygge, i tillegg til at de er arealkrevende. Det er viktig at vi bruker både offentlige bevilgninger og bompengebidrag på en fornuftig måte slik at man får mest mulig "veg for pengene", samtidig som sikkerheten ivaretas.

    I budsjettforslaget for 2003 er det vist til at det på en del tofelts veger med stor trafikk er behov for utbygging til firefelt, for å bedre framkommeligheten. Slike firefelts veger med midtdeler gir forbedret framkommelighet og vil dessuten ha en positiv virkning på trafikksikkerheten ved at alvorlige møteulykker vil bli kraftig redusert. På dagens høytrafikkerte tofelts veger utgjør møteulykkene om lag 80 prosent av dødsulykkene.

    For å få de trafikksikkerhetsgevinster som en firefelts veg med fysisk midtdeler gir, samtidig som man utnytter ressursene til vegutbygging mest mulig effektiv, er det i de nye vegnormalene lagt opp til at det kan bygges smalere firefelts motorveger der dette er egnet.

    I Regjeringens opplegg for forsert utbygging av E6 gjennom Østfold til firefelts motorveg innen 2009, er dette en løsning som blir tatt i bruk på deler av strekningen.

  • Hvorfor får vi ikke mer og bedre veger i Norge, når vi betaler så mye i bil- og drivstoffavgifter?

    Vi bruker betydelige offentlige midler til vegformål i Norge. For neste år foreslår Regjeringen at det skal bevilges over 11,4 milliarder kroner over statsbudsjettet til vegformål, det vil si tilsyn, drift, vedlikehold og utbygging av riksvegnettet. I tillegg kommer fylkeskommunenes og kommunenes bevilgninger til fylkesveger og kommunale veger.

    I tillegg til disse beløpene fører biltrafikken med seg en del ytterligere kostnader: Trafikkulykker og miljøulemper fra vegtrafikken fører til at det offentlige og også hele samfunnet blir påført kostnader som dreier seg om milliarder av kroner. Bare trafikkulykker er beregnet til å koste samfunnet rundt 25 milliarder kroner årlig. Dette hører også med i bildet – når man først trekker bil- og drivstoffavgifter inn i vegdiskusjonen.

    Vi bruker betydelige offentlige midler til vegformål i Norge. For neste år foreslår Regjeringen at det skal bevilges over 11,4 milliarder kroner over statsbudsjettet til vegformål, det vil si tilsyn, drift, vedlikehold og utbygging av riksvegnettet. I tillegg kommer fylkeskommunenes og kommunenes bevilgninger til fylkesveger og kommunale veger.

    I tillegg til disse beløpene fører biltrafikken med seg en del ytterligere kostnader: Trafikkulykker og miljøulemper fra vegtrafikken fører til at det offentlige og også hele samfunnet blir påført kostnader som dreier seg om milliarder av kroner. Bare trafikkulykker er beregnet til å koste samfunnet rundt 25 milliarder kroner årlig. Dette hører også med i bildet – når man først trekker bil- og drivstoffavgifter inn i vegdiskusjonen.

  • Hvorfor skal vi betale så mye i bompenger?

    Bompenger er en tilleggsfinansiering som gjør det mulig å gjennomføre vegprosjekter som ellers ville ha blitt stående ”på venteliste”, på grunn av de rammer som må fastsettes for investeringer over statsbudsjettet. Alle bompengeprosjekter må godkjennes og vedtas av Stortinget. For at bompenger skal nyttes som hel eller delvis finansiering av vegprosjekter er det dessuten et krav om at lokale myndigheter gir sin tilslutning til et slikt opplegg.

    For mange ”ferjeerstatningsprosjekter” har bruk av bompengefinansiering av bruer og tunneler ført til at det som tidligere framstod som en ”evigvarende” ordning med betaling for ferjetransport, er blitt erstattet av en tidsavgrenset ordning med bompenger. Bruk av slik tidsavgrenset bompengeordning betyr samtidig det blir mulig å gjennomføre utbygging som fører til en varig forbedring av transportilbudet.

    I budsjettforslaget for 2003 er det lagt til grunn at bompengeselskapene neste år vil stille til rådighet 2 025 millioner kroner til riksveginvesteringer, medregnet tiltak for kollektivtransporten. Disse bompengemidlene kommer i tillegg den foreslåtte bevilgningen på til sammen 4 568,4 millioner kroner til riksveginvesteringer og 5 502,2 millioner kroner til tilsyn, drift og vedlikehold av vegnettet, over statsbudsjettet for 2003.

    Bompenger er en tilleggsfinansiering som gjør det mulig å gjennomføre vegprosjekter som ellers ville ha blitt stående ”på venteliste”, på grunn av de rammer som må fastsettes for investeringer over statsbudsjettet. Alle bompengeprosjekter må godkjennes og vedtas av Stortinget. For at bompenger skal nyttes som hel eller delvis finansiering av vegprosjekter er det dessuten et krav om at lokale myndigheter gir sin tilslutning til et slikt opplegg.

    For mange ”ferjeerstatningsprosjekter” har bruk av bompengefinansiering av bruer og tunneler ført til at det som tidligere framstod som en ”evigvarende” ordning med betaling for ferjetransport, er blitt erstattet av en tidsavgrenset ordning med bompenger. Bruk av slik tidsavgrenset bompengeordning betyr samtidig det blir mulig å gjennomføre utbygging som fører til en varig forbedring av transportilbudet.

    I budsjettforslaget for 2003 er det lagt til grunn at bompengeselskapene neste år vil stille til rådighet 2 025 millioner kroner til riksveginvesteringer, medregnet tiltak for kollektivtransporten. Disse bompengemidlene kommer i tillegg den foreslåtte bevilgningen på til sammen 4 568,4 millioner kroner til riksveginvesteringer og 5 502,2 millioner kroner til tilsyn, drift og vedlikehold av vegnettet, over statsbudsjettet for 2003.

  • Hvordan kan det bli økte priser og rutekutt i kollektivtilbudet lokalt når Regjeringen øker satsingen på kollektivtransport?

    Ansvar for lokal kollektivtransport er delt mellom stat, fylkeskommune og kommune.

    Staten har ansvar for jernbanens infrastruktur, kjøp av persontransporttjenester fra jernbane, luftfart, riksvegferjer og hurtigruta, og infrastrukturtiltak på riksvegnettet for kollektivtransport (buss/ trikk). Fylkeskommunene har ansvar for å yte tilskudd til lokale buss-, trikk-, t-bane, hurtigbåt- og fylkesvegferjeruter. Fylkeskommunene har også ansvar for infrastrukturtiltak på fylkesvegnettet og for prioritering av kollektivtransport i fylkesplanleggingen. Kommunens ansvar for kollektivtransport er særlig knyttet til arealplanlegging, parkeringspolitikk og trafikkregulering.

    I stortingsmeldingen om kollektivtrafikk som ble lagt fram i vår, går Regjeringen inn for at staten skal bidra sterkere til å styrke kollektivtransporten i de største byene, for å oppnå god framkommelighet, bedre miljø og velfungerende og trivelige bysamfunn. Regjeringen går derfor inn for at det i 2003 skal brukes 8,3 milliarder kroner til kollektivtransporttiltak. Dette er en økning på 591 millioner kroner, eller 7,7 prosent sammenliknet med 2002. Økningen er i tråd med Kollektivmeldingen spesielt rettet inn mot å gjøre kollektivtrafikken mer attraktiv i de største byene, gjennom satsing på kollektivfelt, lyskryssprioritering, bedre terminaler og holdeplasser. På jernbanebudsjettet er prosjekter som gir forbedringer i lokal kollektivtrafikk også prioritert, slik som dobbeltspor Sandvika-Asker, dobbeltspor Stavanger-Sandnes og ny Lysaker stasjon. Regjeringen ønsker også å gi bidrag til spesielt viktige lokale kollektivtiltak i de største byene, slik som t-banen i Oslo (100 millioner til ekstraordinær opprusting) og bybane i Bergen. Regjeringen går videre inn for å gi storbyene økte muligheter til å bruke statlige bevilgninger over riksvegbudsjettet til tiltak som styrker kollektivtrafikken lokalt.

    Samarbeidsregjeringen har tatt et ekstra løft for at unge skal kunne reise rimeligere med lokal kollektivtransport ved å innføre en landsomfattende ordning med 40 prosent skole- og studentrabatt for periode- og flerreisekort. I tillegg skal det i alle fylker tilbys et ungdomskort til unge mellom 16 og 19 år. I 2003 foreslår regjeringen å bruke 136 millioner kroner på skole-, student- og ungdomsrabatter, en økning på ca 55 mill kr fra 2002. I tillegg foreslås en bevilgning på 42 millioner kroner til å finansiere studentrabattordningen for lengre reiser med NSB, Hurtigruten og Nord-Norge-ekspressen.

    Disponeringen av midler til drift av lokal kollektivtrafikk, herunder også prisene, fastsettes lokalt. Denne ordningen ble fastholdt av et flertall på Stortinget i vår. På samme måte som Staten har gjort et valg om å prioritere kollektivtrafikk høyt innenfor stramme økonomiske rammer, vil tilbudet i kollektivtrafikken lokalt være avhengig av at en tilsvarende prioritering også gjøres av fylker og større bykommuner, både gjennom bevilgninger og nødvendige lokale trafikkbegrensende tiltak for personbil. Det er i dag betydelige variasjoner mellom fylkene i hvor mye midler som brukes på lokal kollektivtrafikk, særlig i forhold til de store byene. I tillegg til den statlige satsingen nevnt over, vil Regjeringen derfor innføre en statlig ”belønningsordning” med øremerkede midler til de storbyene som legger til rette for økte kollektivandeler. Disse midlene vil byene/ fylkene også kunne bruke til drift.

    Ansvar for lokal kollektivtransport er delt mellom stat, fylkeskommune og kommune.

    Staten har ansvar for jernbanens infrastruktur, kjøp av persontransporttjenester fra jernbane, luftfart, riksvegferjer og hurtigruta, og infrastrukturtiltak på riksvegnettet for kollektivtransport (buss/ trikk). Fylkeskommunene har ansvar for å yte tilskudd til lokale buss-, trikk-, t-bane, hurtigbåt- og fylkesvegferjeruter. Fylkeskommunene har også ansvar for infrastrukturtiltak på fylkesvegnettet og for prioritering av kollektivtransport i fylkesplanleggingen. Kommunens ansvar for kollektivtransport er særlig knyttet til arealplanlegging, parkeringspolitikk og trafikkregulering.

    I stortingsmeldingen om kollektivtrafikk som ble lagt fram i vår, går Regjeringen inn for at staten skal bidra sterkere til å styrke kollektivtransporten i de største byene, for å oppnå god framkommelighet, bedre miljø og velfungerende og trivelige bysamfunn. Regjeringen går derfor inn for at det i 2003 skal brukes 8,3 milliarder kroner til kollektivtransporttiltak. Dette er en økning på 591 millioner kroner, eller 7,7 prosent sammenliknet med 2002. Økningen er i tråd med Kollektivmeldingen spesielt rettet inn mot å gjøre kollektivtrafikken mer attraktiv i de største byene, gjennom satsing på kollektivfelt, lyskryssprioritering, bedre terminaler og holdeplasser. På jernbanebudsjettet er prosjekter som gir forbedringer i lokal kollektivtrafikk også prioritert, slik som dobbeltspor Sandvika-Asker, dobbeltspor Stavanger-Sandnes og ny Lysaker stasjon. Regjeringen ønsker også å gi bidrag til spesielt viktige lokale kollektivtiltak i de største byene, slik som t-banen i Oslo (100 millioner til ekstraordinær opprusting) og bybane i Bergen. Regjeringen går videre inn for å gi storbyene økte muligheter til å bruke statlige bevilgninger over riksvegbudsjettet til tiltak som styrker kollektivtrafikken lokalt.

    Samarbeidsregjeringen har tatt et ekstra løft for at unge skal kunne reise rimeligere med lokal kollektivtransport ved å innføre en landsomfattende ordning med 40 prosent skole- og studentrabatt for periode- og flerreisekort. I tillegg skal det i alle fylker tilbys et ungdomskort til unge mellom 16 og 19 år. I 2003 foreslår regjeringen å bruke 136 millioner kroner på skole-, student- og ungdomsrabatter, en økning på ca 55 mill kr fra 2002. I tillegg foreslås en bevilgning på 42 millioner kroner til å finansiere studentrabattordningen for lengre reiser med NSB, Hurtigruten og Nord-Norge-ekspressen.

    Disponeringen av midler til drift av lokal kollektivtrafikk, herunder også prisene, fastsettes lokalt. Denne ordningen ble fastholdt av et flertall på Stortinget i vår. På samme måte som Staten har gjort et valg om å prioritere kollektivtrafikk høyt innenfor stramme økonomiske rammer, vil tilbudet i kollektivtrafikken lokalt være avhengig av at en tilsvarende prioritering også gjøres av fylker og større bykommuner, både gjennom bevilgninger og nødvendige lokale trafikkbegrensende tiltak for personbil. Det er i dag betydelige variasjoner mellom fylkene i hvor mye midler som brukes på lokal kollektivtrafikk, særlig i forhold til de store byene. I tillegg til den statlige satsingen nevnt over, vil Regjeringen derfor innføre en statlig ”belønningsordning” med øremerkede midler til de storbyene som legger til rette for økte kollektivandeler. Disse midlene vil byene/ fylkene også kunne bruke til drift.

  • Hva gjøres for å bedre kollektivtransporten?

    Regjeringen vil styrke kollektivtransporten som virkemiddel for å oppnå god framkommelighet, bedre miljø og velfungerende og trivelige bysamfunn. Virkemidlene vil være en kombinasjon av statlige bevilgninger, bedre samordning og organisering av kollektivtransporten og mer konkurranse og dermed effektivisering.

    Regjeringen går inn for at det neste år skal brukes vel 8,2 milliarder kroner til kollektivtransporttiltak. Dette er en økning på 591 millioner kroner eller 7,7 prosent sammenliknet 2002. 7,7 milliarder kroner er foreslått bevilget over statsbudsjettet, mens 537 millioner kroner er bompengeinntekter.

    I 2003 vil det bli brukt nær 780 millioner kroner til særskilte kollektivtransporttiltak innenfor midler til riksveginvesteringen (inkludert bompenger). Dette er en økning fra 540 millioner kroner i 2002. Regjeringen ønsker å benytte hoveddelen av disse midlene til å styrke kollektivtransporten i de fire storbyområdene Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Prioriterte tiltak er: Kollektivfelt, terminaler, holdeplasser og signalprioritering, samt opprusting og utbygging av t-banen i Oslo.

    Innenfor budsjettforslaget til jernbaneformål foreslår regjeringen å satse mer ressurser på hovedstrekningene, intercitytriangelet og jernbanenettet rundt de største byene. Bevilgningen til jernbaneformål økes med 280 millioner kroner, til 5,8 milliarder kroner i 2003. Prioriterte tiltak er blant annet dobbeltspor på strekningen Sandvika – Asker (900 millioner kroner), økt satsing på brukervennlige stasjoner og trafikknutepunkt, fornying av togmateriell i nærtrafikken, planlegging av nytt dobbeltspor på strekningen Stavanger – Sandnes og utbygging av Lysaker stasjon.

    Regjeringen foreslår å bruke 178 millioner kroner til skole-, student- og ungdomrabatter. Dette er økning på 60 millioner kroner sammenliknet med 2002. Dette gjelder både den lokale kollektivtransporten som fylkeskommunene yter tilskudd til og NSBs lokale togtilbud. Bevilgningen omfatter også midler til å finansiere studentrabattordningen for lengre reiser, en ordning som gjelder reiser med NSB, Hurtigruten og Nord-Norge-ekspressen.

    Regjeringen vil styrke kollektivtransporten som virkemiddel for å oppnå god framkommelighet, bedre miljø og velfungerende og trivelige bysamfunn. Virkemidlene vil være en kombinasjon av statlige bevilgninger, bedre samordning og organisering av kollektivtransporten og mer konkurranse og dermed effektivisering.

    Regjeringen går inn for at det neste år skal brukes vel 8,2 milliarder kroner til kollektivtransporttiltak. Dette er en økning på 591 millioner kroner eller 7,7 prosent sammenliknet 2002. 7,7 milliarder kroner er foreslått bevilget over statsbudsjettet, mens 537 millioner kroner er bompengeinntekter.

    I 2003 vil det bli brukt nær 780 millioner kroner til særskilte kollektivtransporttiltak innenfor midler til riksveginvesteringen (inkludert bompenger). Dette er en økning fra 540 millioner kroner i 2002. Regjeringen ønsker å benytte hoveddelen av disse midlene til å styrke kollektivtransporten i de fire storbyområdene Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Prioriterte tiltak er: Kollektivfelt, terminaler, holdeplasser og signalprioritering, samt opprusting og utbygging av t-banen i Oslo.

    Innenfor budsjettforslaget til jernbaneformål foreslår regjeringen å satse mer ressurser på hovedstrekningene, intercitytriangelet og jernbanenettet rundt de største byene. Bevilgningen til jernbaneformål økes med 280 millioner kroner, til 5,8 milliarder kroner i 2003. Prioriterte tiltak er blant annet dobbeltspor på strekningen Sandvika – Asker (900 millioner kroner), økt satsing på brukervennlige stasjoner og trafikknutepunkt, fornying av togmateriell i nærtrafikken, planlegging av nytt dobbeltspor på strekningen Stavanger – Sandnes og utbygging av Lysaker stasjon.

    Regjeringen foreslår å bruke 178 millioner kroner til skole-, student- og ungdomrabatter. Dette er økning på 60 millioner kroner sammenliknet med 2002. Dette gjelder både den lokale kollektivtransporten som fylkeskommunene yter tilskudd til og NSBs lokale togtilbud. Bevilgningen omfatter også midler til å finansiere studentrabattordningen for lengre reiser, en ordning som gjelder reiser med NSB, Hurtigruten og Nord-Norge-ekspressen.

  • Hva gjøres for å bedre trafikksikkerheten?

    Regjeringen vil i årene framover legge spesiell vekt på trafikksikkerhet og særlig prioritere tiltak som kan redusere de alvorligste ulykkene. Reduksjon i antall møte- og utforkjøringsulykker og ulykker med myke trafikanter, vil derfor stå sentralt i trafikksikkerhetsarbeidet.

    Over statsbudsjettet for 2003 foreslås det om lag 430 millioner kroner til særskilte trafikksikkerhetstiltak på vegnettet. Dette er en økning på mer enn 10 prosent sammenliknet med saldert budsjett for 2002.

    Regjeringen foreslår også å bruke 360 millioner kroner til utbygging av gang- og sykkelveger i 2003. I tillegg foreslås økte bevilgninger til Trygg Trafikk og Syklistenes Landsforening.

    I tillegg til midler til særskilte tiltak, er trafikksikkerhet også prioritert innenfor de ordinære statlige bevilgningene til utbygging, tilsyn, drift og vedlikehold av vegnettet.

    Tiltak for å øke trafikksikkerheten vil blant annet være:

    • vegbelysning
    • kurve- og kryssutbedringer
    • bedre kryssingsmuligheter for fotgjengere og syklister
    • fjerning av hindringer utenfor vegbanen
    • montering av rekkverk
    • automatisk trafikkontroll
    • forsøk med fysisk skille mellom kjøreretningene på veger med færre enn fire felt

    For 2003 er det planlagt om lag 800 000 bilbeltekontroller. Dette er en økning på 130 000 kontroller sammenliknet med 2002.

    For å bedre den trafikksikkerhetsmessige standarden når det gjelder tunge kjøretøyer er det i 2003 planlagt 300 000 tungbilkontroller, mot 280 000 kontroller i 2002.

    Det vil i 2003 bli satt i verk nye forskrifter for førerkort og trafikkopplæring. Målet er at forskriftene skal sikre et enklere regelverk og bidra til å bedre trafikksikkerheten. Regjeringen går også inn for å framskynde innføringen av reformer som bedre kvaliteten på føreropplæringen.

    Regjeringen vil i årene framover legge spesiell vekt på trafikksikkerhet og særlig prioritere tiltak som kan redusere de alvorligste ulykkene. Reduksjon i antall møte- og utforkjøringsulykker og ulykker med myke trafikanter, vil derfor stå sentralt i trafikksikkerhetsarbeidet.

    Over statsbudsjettet for 2003 foreslås det om lag 430 millioner kroner til særskilte trafikksikkerhetstiltak på vegnettet. Dette er en økning på mer enn 10 prosent sammenliknet med saldert budsjett for 2002.

    Regjeringen foreslår også å bruke 360 millioner kroner til utbygging av gang- og sykkelveger i 2003. I tillegg foreslås økte bevilgninger til Trygg Trafikk og Syklistenes Landsforening.

    I tillegg til midler til særskilte tiltak, er trafikksikkerhet også prioritert innenfor de ordinære statlige bevilgningene til utbygging, tilsyn, drift og vedlikehold av vegnettet.

    Tiltak for å øke trafikksikkerheten vil blant annet være:

    • vegbelysning
    • kurve- og kryssutbedringer
    • bedre kryssingsmuligheter for fotgjengere og syklister
    • fjerning av hindringer utenfor vegbanen
    • montering av rekkverk
    • automatisk trafikkontroll
    • forsøk med fysisk skille mellom kjøreretningene på veger med færre enn fire felt

    For 2003 er det planlagt om lag 800 000 bilbeltekontroller. Dette er en økning på 130 000 kontroller sammenliknet med 2002.

    For å bedre den trafikksikkerhetsmessige standarden når det gjelder tunge kjøretøyer er det i 2003 planlagt 300 000 tungbilkontroller, mot 280 000 kontroller i 2002.

    Det vil i 2003 bli satt i verk nye forskrifter for førerkort og trafikkopplæring. Målet er at forskriftene skal sikre et enklere regelverk og bidra til å bedre trafikksikkerheten. Regjeringen går også inn for å framskynde innføringen av reformer som bedre kvaliteten på føreropplæringen.