Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


A

Arbeidsstyrke

Arbeidsstyrken er lik summen av antall sysselsatte og antall arbeidsledige. Etter en kraftig sysselsettingsvekst fra 1993 til 1998, har sysselsettingen økt mer moderat de siste årene. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) økte arbeidsstyrken med 230 000 personer fra 1993 til 2001, til i alt 2 361 000 personer. Yrkesfrekvensen, dvs. arbeidsstyrken som andel av befolkningen, i aldersgruppen 16-74 år kom i 2001 opp på 73,5 pst. Dette er høyere enn toppnivået under forrige høykonjunktur. I internasjonal målestokk er yrkesfrekvensen i Norge svært høy, om lag 10 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i OECD-området, og det er bare Sveits og Island som har en høyere yrkesdeltakelse enn Norge.

Hittil i år har yrkesdeltakelsen særlig økt blant yngre og eldre kvinner. For kvinner i aldersgruppen 55-66 år har yrkesdeltakelsen økt over tid. Dette henger sammen med at kvinner som nå kommer inn i denne aldersgruppen, har sterkere tilknytning til arbeidslivet enn de kullene som forlater aldersgruppen og blir alderspensjonister. Den sterke veksten i yrkesfrekvensen blant kvinner under 20 år må ses i sammenheng med at flere trolig kombinerer arbeid med skolegang. Både for kvinner og menn har yrkesdeltakelsen i aldersgruppen 25-54 år vært stabil de siste årene, og mulighetene for vekst i denne aldersgruppen er trolig begrenset.

For inneværende år anslås arbeidsstyrken å øke med vel 20 000 personer. Dette er om lag 7000 personer flere enn demografiske endringer i befolkningen skulle tilsi. Den samlede yrkesfrekvensen anslås å øke til 73,7 pst. i inneværende år. Til neste år legges det til grunn en vekst i arbeidsstyrken på 12 000 personer. Dette er i tråd med det som isolert sett følger av befolkningsutviklingen.

Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2003 kapittel 2.6, og særlig tabell 2.13.