Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


K

Kommuneøkonomien

Kommunenes inntekter består av skatteinntekter, gebyrer og bevilgninger over statsbudsjettet. For 2002 anslås inntekter i alt til knapt 192 milliarder kroner, som fordeler seg med 93 milliarder kroner i skatteinntekter, 67 milliarder kroner i bevilgninger og 32 milliarder kroner i gebyrer og ander inntekter. Deler av overføringene fra staten er øremerket særskilte formål, mens resten er frie inntekter. Inntektene går til å dekke utgifter til både lovpålagte tjenester og tjenester kommunene selv velger å prioritere.

Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2002 til 2003 anslås i Nasjonalbudsjettet 2003 til vel 1¼ prosent, eller om lag 2,6 milliarder kroner, regnet i forhold til det nivået på kommunesektorens inntekter som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Når det tas hensyn til oppjusterte inntektsanslag for 2002, anslås en reell økning i inntektene på om lag ¾ prosent, eller om lag 1,6 milliarder kroner regnet i forhold til anslag på regnskap.

Kommuneopplegget for 2003 innebærer en reell vekst i de frie inntektene på 500 mill. kroner fra 2002 til 2003, eller vel ¼ prosent, regnet i forhold til det inntektsnivået som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Regnet i forhold til anslag på regnskap anslås en reell reduksjon i kommunesektorens frie inntekter på om lag 500 mill. kroner.

Øremerkede tilskudd anslås å øke reelt med i underkant av 13 prosent fra 2002 til 2003, tilsvarende om lag 1,9 milliarder kroner. De største satsingene er innen barnehagesektoren, investeringer innen eldreomsorgen og oppfølging av psykiatriplanen.