Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


K

Konkurranseevne

Deltakelsen i internasjonal handel gjør det mulig å oppnå en langt høyere levestandard enn dersom økonomien hadde vært mer skjermet overfor utenlandsk konkurranse. Land som deltar i internasjonal handel, må over tid ha en rimelig balanse i utenriksøkonomien. Fordelene ved internasjonal handel blir imidlertid vesentlig redusert hvis en ikke samtidig sørger for en full og effektiv ressursutnyttelse. Et lands konkurranseevne uttrykker evnen til å opprettholde en rimelig balanse i utenriksøkonomien over tid, samtidig som en har full og effektiv utnyttelse av ressursene.

Høyere kostnadsvekst i Norge enn hos våre handelspartnere vil over tid bidra til at konkurranseevnen svekkes, og at de sektorene som er utsatt for konkurranse fra utenlandske produsenter taper markedsandeler. I de fleste bedrifter vil lønnskostnadene, både direkte og indirekte via leveranser fra andre sektorer, være den dominerende kostnadskomponenten, men også faktorer som kapitalkostnader og energikostnader påvirker kostnadsnivået i produksjonen.

En kan ikke uten videre trekke slutninger fra utviklingen i konkurranseevnen for enkeltbedrifter eller -næringer til utviklingen i konkurranseevnen for et helt land. En bedring i konkurranseevnen for en næring, for eksempel gjennom subsidiering av innsatsfaktorene, kan gi en dårligere utnyttelse av ressursene samlet sett, og dermed svekke konkurranseevnen i samfunnsøkonomisk forstand.

De siste årene har norske bedrifter som konkurrerer med utenlandske tapt markedsandeler, både på hjemme- og eksportmarkedet. Dette må ses i sammenheng med at kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi har vært høy, og at norsk industri har tapt kostnadsmessig konkurranseevne.

Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2003 kapittel 2.7 og boks 2.5.