Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


M

Miljøavgifter

De senere årene har det vært økt bruk av miljøavgifter i miljøpolitikken. Hensikten med miljøavgifter er å bidra til en riktigere prising av miljøskadelige aktiviteter og på den måten motivere enkeltpersoner og bedrifter til mer miljøvennlig adferd. En miljøavgift vil derfor bidra til bedre utnyttelse av samfunnets ressurser, samtidig som avgiften bidrar til å finansiere offentlige utgifter slik at andre skatter og avgifter kan reduseres. Bruk av miljøavgifter er også i samsvar med prinsippet om at forurenseren skal betale.

Miljøavgifter har fått en større rolle både politisk og økonomisk i de fleste av OECD-landene. I slutten av 1980-årene begynte man å fokusere på hvordan økonomiske instrumenter, i særdeleshet avgifter, kunne spille en større rolle for å redusere forurensing. Nye miljørelaterte avgifter er blitt innført, eller eksisterende fiskale avgifter er blitt omdefinert helt eller delvis til miljøavgifter.

Det er i første rekke de nordiske landene og Nederland som benytter miljøavgifter. I de siste årene har imidlertid flere land fulgt etter. I forhold til andre OECD-land er Norge i dag langt framme i bruken av miljøavgifter. De viktigste miljøavgiftene i Norge er i dag CO2-avgiften, svovelavgiften, bensinavgiften, autodieselavgiften, sluttbehandlingsavgiften på avfall, avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier og avgift på drikkevare emballasje.

Regjeringen foreslår i tillegg å innføre avgift på klimagassene HFK og PFK fra 1. januar 2003. Av miljøpolitiske grunner foreslås også en omlegging av sluttbehandlingsavgiften på avfall.

Se nærmere omtale i St. prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter.