Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


S

Strukturelt budsjettunderskudd

Ved gjennomføringen av budsjettpolitikken knyttes bruken av petroleumsinntekter, som i følge handlingsregelen skal være lik forventet realavkastning av Statens petroleumsfond, til nivået på det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Strukturelt budsjettunderskudd gir et mål for den underliggende utviklingen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Utviklingen i dette underskuddet påvirkes ikke bare av budsjettpolitikken, men også av konjunktursituasjonen, andre tilfeldige forhold og regnskapsmessige omlegginger. Ved beregningene av det strukturelle underskuddet korrigeres det for slike forhold.

En viktig grunn til å knytte bruken av petroleumsinntekter til utviklingen i det strukturelle budsjettunderskuddet, og ikke til utviklingen i det faktiske oljekorrigerte underskuddet, er å unngå en destabiliserende budsjettpolitikk. For eksempel vil en konjunkturnedgang isolert sett bidra til å øke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, mens en konjunkturoppgang vil bidra til å redusere det. Dersom en skulle ta sikte på å la det oljekorrigerte budsjettunderskuddet følge utviklingen i forventet avkastning av Petroleumsfondet, måtte en stramme til politikken i nedgangstider eller dersom inntektene av andre grunner var tilfeldig lave, mens en kunne senke skattene eller øke utgiftene ekstra i oppgangstider eller når inntektene var tilfeldig høye. En slik politikk ville bidra til å forsterke konjunktursvingningene i økonomien. Ved å innrette budsjettpolitikken ut fra en målsetting for utviklingen i det strukturelle budsjettunderskuddet, unngår en slike uheldige effekter, ved at en sørger for at de såkalte automatiske stabilisatorene får virke.

For å komme fra den oljekorrigerte til den strukturelle budsjettbalansen gjøres følgende korreksjoner:

  • For å rense den oljekorrigerte budsjettbalansen for virkningen av at konjunkturene avviker fra en normalsituasjon beregnes budsjettvirkningene av at skattegrunnlagene avviker fra sine trendnivåer. Videre tas det hensyn til at utbetalingen av ledighetstrygd avhenger av konjunkturelle utslag i arbeidsledigheten. For 2003 er disse aktivitetskorreksjonene anslått til 1,3 milliarder kroner, en nedgang på vel 11,3 milliarder kroner siden 2000.
  • Overføringene fra Norges Bank og statens netto renteinntekter fra Norges Bank og utlandet kan variere betydelig fra år til år. Ved beregning av den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen korrigeres det for forskjellen mellom normalnivåene for disse betalingene og de faktiske overførings- og rentestrømmene.
  • Det korrigeres for regnskapsmessige omlegginger og for endringer i funksjonsfordelingen mellom stat og kommune som ikke påvirker den underliggende utviklingen i budsjettbalansen.

Det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet anslås for 2003 til 34,8 milliarder kroner, mens det strukturelle oljekorrigerte underskuddet anslås til 30,7 milliarder kroner.