Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Finnmark

Svalbard/templates/fylkesoversikt.aspx?id=50022&epslanguage=en/FinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

  • Det foreslås en bevilgning på 157,5 millioner kroner til Høgskolen i Finnmark. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 7,8 millioner kroner. Av dette er 4 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Finnmark
  • Det foreslås en bevilgning på 30,2 millioner kroner til Samisk høgskole/Sàmi allaskuvla. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 0,8 millioner kroner. Av dette er 0,3 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. Det foreslås en bevilgning til Samisk høgskole/Sàmi allaskuvla på 1,4 millioner kroner som oppfølging av St.meld. nr. 34 (2001-2002) Kvalitetsreformen - Om høyere samisk utdanning og forskning. Midlene er knyttet til prøveordning med hovedfag i duodji, videre utvikling av fagområdet samisk språk, samt til rekrutteringstiltak
  • Det er avsatt i alt 68,3 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. Midlene skal blant annet nyttes til å videreføre arbeidet med utbygging av riksveg 888 til Nordkyn til helårsveg. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak
  • I løpet av 2004 er verneplan for Varangerhalvøya planlagt gjennomført innenfor nasjonalparkplanen
  • Sjøkartlegging langs norskekysten fortsetter ved Melkøya (Snøhvit)
  • Indre Finnmark tingrett/Sis-Finnmàrkku diggegoddi, skal opprettes i Tana i 2004. Det er inngått avtale om leie av lokaler
  • Øst-Finnmark tingrett etableres i Vadsø som en sammenslutning av tingrettene i Varanger, Vardø og Tana
  • Sentralenheten som behandler søknader om voldsoffererstatning i første instans kommer i full drift og vil i løpet av året ha 14 arbeidsplasser i Vardø
  • Nordnorsk filmsenter får et tilskudd på 5,9 millioner kroner
  • Samiske aviser får et tilskudd på 11,6 millioner kroner
  • Distribusjonstilskuddet til aviser i Finnmark foreslås til 1,5 millioner kroner
  • Tusenårssteder: 2,3 millioner kroner til Kvæntunet og 1,3 millioner kroner i prosjekteringstilskudd til det samiske tusenårsstedet Østsamisk museum i Neiden
  • Det settes av 32 millioner kroner til fiskerihavneanlegget i Vadsø, og det blir gitt til sammen 3,791 millioner kroner i tilskudd til fiskerihavneanlegg (Kjøllefjord,  Mehamn, Rypefjord, Sørvær og Kamøyvær)
  • Det settes av 2,5 millioner kroner til å dekke prosjekteringskostnader knyttet til trafikksentral for Nord-Norge i Vadsø
  • I forbindelse med utarbeidelsen av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, leder Fiskeridepartementet og Kystverket arbeidet med å utrede konsekvensene av sjøtransporten i Barentshavet
  • Finnmark får slepefartøy høsten 2003. Kystverket leier inn et slepefartøy som dekker Øst-Finnmark. Samtidig påtar Forsvaret seg å ha et fartøy med slepebåtkapasitet i området Vest-Finnmark/Nord-Troms.

     

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,5 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2003, hvor skatteanslaget er nedjustert med 500 millioner kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen av skatteanslaget fordeler seg med 400 millioner kroner på kommunene og 100 millioner kroner på fylkeskommunene.

Veksten på 4,5 prosent kommer i tillegg til 300 millioner kroner i økt støtte til særlig ressurskrevende brukere og 240 millioner kroner i økt kompensasjon for merutgifter til skolepakke II.

Prisveksten 2003-2004 er anslått til 3,25 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Finnmark

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,4 prosent.

Kommunene i Finnmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 2,6 prosent. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,25 prosent, gir det en reell vekst på -0,6 prosent. Kommunene i Finnmark anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 1,8 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

  • Kommunene i Finnmark taper på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes. De fire endringene ble påbegynt i 2002 og får sterkere effekt for hvert år fram mot 2006.
  • Kommunene i Finnmark taper på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av innbyggertilskuddet.
  • Kommunene i Finnmark taper i 2004 om lag 6 millioner kroner på at det innføres en ny delkostnadsnøkkel for sosialhjelp og ny delkostnadsnøkkel for landbruk og miljøvern i 2004.

Hasvik kommune er den kommunen i Finnmark som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2004, med en negativ vekst på -11,9 prosent.

  • Hovedårsaken til at Hasvik kommune får en negativ vekst er at kommunen ikke blir tildelt regionaltilskudd i 2004 (i 2003 har kommunen fått 8,3 millioner kroner i regionaltilskudd). Hasvik kommune mister regionaltilskuddet som følge av at kommunen i 2002 hadde skatteinntekt over 110 prosent av landsgjennomsnittet. Fylkesmennene er bedt om å vurdere om kommuner som mister regionaltilskuddet som følge av at skatteinntektene overstiger 110 prosent av landsgjennomsnittet skal kompenseres gjennom økt skjønnstilskudd. Hasvik kommune har i 2004 fått en økning i ordinært skjønn på om lag 0,4 millioner kroner.

Tana kommune er den kommunen i Finnmark som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2004, med en vekst på 7,3 prosent.

  • Hovedårsaken til at Tana kommune får en høy vekst er at kommunen som følge av den nye trappetrinnsmodellen for regionaltilskuddet i 2004 får om lag 4,8 millioner i regionaltilskudd (i 2003 ble kommunen ikke tildelt regionaltilskudd).

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Finnmark hadde i 2002 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 126 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Finnmark hadde i 2001 et netto driftsresultat på 0,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,1 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Tallene for 2002 er sterkt påvirket av bokføringen av pensjonsforpliktelser. For dette regnskapsåret lar disse seg ikke spesifisere, da de regnskapsmessig føres sammen med annen type langsiktig gjeld. Dette gjør at netto lånegjeld for 2002 vanskelig lar seg sammenligne med andre årganger (brudd i tidsserien). For sammenligninger mellom kommuner vil imidlertid netto lånegjeld gi en god beskrivelse. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Finnmark hadde i gjennomsnitt 72 386 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2002. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 46 412 kroner.

Finnmark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Finnmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,6 prosent i 2004. Dette er 1,8 prosent lavere vekst enn landsgjennomsnittet.

  • Finnmark fylkeskommune tjener i 2004 om lag 5,8 millioner kroner på sykehusreformen, og taper om lag 0,2 millioner kroner på oppgaveendringene innen barnevern, familievern og rus.
  • Finnmark fylkeskommune taper i 2004 om lag 18,4 millioner kroner på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen).
  • Finnmark fylkeskommune taper om lag 2,9 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen.
  • Finnmark fylkeskommune får en økning i ordinært skjønn på om lag 6,7 millioner kroner.

Finansielle indikatorer
Finnmark fylkeskommune hadde i 2002 et netto driftsresultat på 0,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,8 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 13 446 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 7 296 kroner

Kommune

Anslag på
frie inntekter
2003
(1000 kr)

Anslag på
oppgave-
korrigerte
frie inntekter
2003
(1000 kr)

Anslag på
frie inntekter
2004
(1000 kr)

Vekst fra
2003-2004
(1000 kr)

Vekst i kr
per innb. fra
2003-2004
(kroner per innb.)

Vekst i
prosent fra
2003-2004
(i %)

Korrigerte
inntekter
2002 i prosent
av landsgj.

Netto drifts-
resultat i
prosent av
drifts-
inntektene
(i %)

Netto låne-
gjeld i kr
per innb.
(kroner
per innb.)

1

2

3

4

5

6

7

8

9

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2002

Vardø

95 962

90 571

91 280

709

284

0,8

135

0,0

87 035

2003

Vadsø

183 344

173 313

178 805

5 491

897

3,2

123

1,5

66 172

2004

Hammerfest

272 513

256 219

265 159

8 940

985

3,5

125

-2,5

67 807

2011

Kautokeino

103 733

97 443

103 950

6 507

2 153

6,7

128

-1,4

62 435

2012

Alta

512 426

485 043

509 351

24 308

1 400

5,0

116

2,8

63 490

2014

Loppa

70 671

68 605

65 101

-3 505

-2 637

-5,1

135

 

 

2015

Hasvik

58 704

55 137

48 562

-6 575

-5 940

-11,9

161

0,6

112 797

2017

Kvalsund

53 500

51 546

52 160

614

560

1,2

136

1,5

89 712

2018

Måsøy

65 364

62 199

63 045

846

594

1,4

142

4,2

79 144

2019

Nordkapp

119 864

113 419

115 442

2 023

578

1,8

127

-1,9

79 382

2020

Porsanger

142 374

135 066

136 717

1 652

385

1,2

123

1,5

79 609

2021

Karasjok

105 812

99 307

101 374

2 067

727

2,1

138

-2,0

65 724

2022

Lebesby

68 066

64 651

64 007

-644

-430

-1,0

142

-1,1

97 853

2023

Gamvik

58 604

55 571

55 688

116

96

0,2

145

-6,6

120 481

2024

Berlevåg

56 766

54 402

54 111

-291

-244

-0,5

141

3,8

71 488

2025

Deatnu-Tana

108 767

103 467

111 048

7 581

2 471

7,3

125

2,3

76 121

2027

Nesseby

51 235

49 123

48 660

-464

-499

-0,9

141

5,7

93 545

2028

Båtsfjord

89 604

87 601

90 962

3 361

1 398

3,8

138

0,3

68 816

2030

Sør-Varanger

300 002

284 557

293 572

9 015

944

3,2

118

-2,8

 

Finnmark

 

2 517 310

2 387 240

2 448 993

61 750

840

2,6

126

0,2

72 386

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hele landet

 

116 447 593

110 189 629

115 089 750

4 900 121

1 076

4,4

100

0,1

46 412

Graf for Finnmark

Til toppen