Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Møre- og Romsdal

Svalbard/templates/fylkesoversikt.aspx?id=50022&epslanguage=en/FinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

  • Det foreslås en bevilgning på 111,5 millioner kroner til Høgskolen i Molde. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 6 millioner kroner. Av dette er 3,3 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 2 nye stipendiatstillinger ved Høgskolen i Molde. Det er lagt inn 4,5 millioner kroner til leie av nybygget for sykepleierutdanningen
  • Det foreslås en bevilgning på 178,5 millioner kroner til Høgskolen i Volda. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 11 millioner kroner. Av dette er 5,4 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Volda
  • Det foreslås en bevilgning på 115,9 millioner kroner til Høgskolen i Ålesund. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 9,6 millioner kroner. Av dette er 2,9 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Ålesund
  • Det foreslås en totalbevilgning til Kompetansesenter for spesialundervisning på 677,8 millioner kroner. Hovedandelen av denne bevilgningen går til Statped. Statped har hoveddelen av administrasjonen lokalisert i Molde, direktøren lokalisert i Bergen og resten lokalisert på Hamar og i Oslo. Tildelingen til Statped blir i hovedsak viderefordelt til kompetansesenter og andre tiltak rundt omkring i hele landet
  • Innenfor den foreslåtte bevilgningen på nær 2209 millioner kroner til riksveginvesteringer på stamvegnettet i hele landet er det foreslått midler til refusjon og avsluttende arbeider på E39 Blindheim-Brevika og videre utbedring av E39 Stigedalen (Hjelle-Straumshamn)
  • For stamvegstrekningen E136 Dombås-Ålesund er det for 2004 foreslått en statlig investeringsramme på 10 millioner kroner. Det legges opp til at midlene skal nyttes til anleggsstart på strekningen Hogheimseidet-Sogge bru, på E136 i Romsdalen. Prosjektet vil blant føre til at det på denne strekningen blir fjernet tre trange jernbaneunderganger med mange trafikkulykker
  • I tillegg er det avsatt i alt 177,9 millioner kroner i statlige bevilgninger og 204 millioner kroner i bompengemidler og forskudd til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket
  • Til Eiksundsambandet på riksveg 653 er det regnet med å bruke 146 millioner kroner. Av dette beløpet utgjør bompenger og forskudd 131 millioner kroner. Videre legges det opp til å fullføre første byggetrinn for riksveg 661 Ny bru over Straumen i Skodje. Midlene vil i sin helhet bli stilt til disposisjon av bompengeselskapet
  • Av rammen for statlige bevilgninger til Møre og Romsdal er til sammen 105 millioner kroner satt av til de to rassikringsprosjektene riksveg 650 Dyrkorn-Visettunnelen (åpnet for trafikk i juni 2003) og riksveg 651 Greifsneset-Løvikneset (åpnes for trafikk i 2004). 60 millioner kroner av dette beløpet gjelder forskutteringer i forbindelse med byggingen
  • Det foreslås i 2004 til sammen 550 millioner kroner til utbygging av togradio av typen GSM-R, blant annet på Raumabanen (Åndalsnes-Dombås). Utbyggingen av GSM-R på denne strekningen skal stå ferdig innen utgangen av 2004
  • Det foreslås økt oppsyn i Dovre-Sunndalsfjellene nasjonalpark
  • Fylkesvis verneplan for Smøla er planlagt etablert i 2004
  • I løpet av 2004 er verneplan for Geiranger/Herdal planlagt gjennomført innenfor nasjonalparkplanen
  • I løpet av 2004 er verneplan for Ålfotbreen planlagt gjennomført innenfor nasjonalparkplanen
  • Restaureringsarbeid forberedes ved Rødven stavkirke
  • Det gis i alt 6,010 millioner kroner i tilskudd til fiskerihavneanlegg i Steinshamn og Flatholmen.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,5 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2003, hvor skatteanslaget er nedjustert med 500 millioner kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen av skatteanslaget fordeler seg med 400 millioner kroner på kommunene og 100 millioner kroner på fylkeskommunene.

Veksten på 4,5 prosent kommer i tillegg til 300 millioner kroner i økt støtte til særlig ressurskrevende brukere og 240 millioner kroner i økt kompensasjon for merutgifter til skolepakke II.

Prisveksten 2003-2004 er anslått til 3,25 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Møre og Romsdal

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,4 prosent.

Kommunene i Møre og Romsdal anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 4,2 prosent Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,25 prosent, gir det en reell vekst på 0,92 prosent. Kommunene i Møre og Romsdal anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

  • Kommunene i Møre og Romsdal tjener på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes. De fire endringene ble påbegynt i 2002 og får sterkere effekt for hvert år fram mot 2006.
  • Kommunene i Møre og Romsdal taper på forandringene av kostnadsnøkkelen i 2004 (innføringen av en ny delkostnadsnøkkel for sosialhjelp og en ny delkostnadsnøkkel for miljø og landbruk).

Smøla er den kommunen i Møre og Romsdal som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2004, med en tilbakegang på 0,6 prosent.

  • Årsaken til at Smøla kommune får en negativ vekst er at kommunen taper de fire endringer i inntektssystemet og på endringene i kostnadsnøkkelen.

Halsa er den kommunen i Møre og Romsdal som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2004, med en vekst på 7,9 prosent.

  • Hovedårsaken til at Halsa får en høy vekst er at kommunen tjener om lag 2,8 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av innbyggertilskuddet.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Møre og Romsdal hadde i 2002 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 95 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Møre og Romsdal hadde i 2002 et netto driftsresultat på -2,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,1 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Tallene for 2002 er sterkt påvirket av bokføringen av pensjonsforpliktelser. For dette regnskapsåret lar disse seg ikke spesifisere, da de regnskapsmessig føres sammen med annen type langsiktig gjeld. Dette gjør at netto lånegjeld for 2002 vanskelig lar seg sammenligne med andre årganger (brudd i tidsserien). For sammenligninger mellom kommuner vil imidlertid netto lånegjeld gi en god beskrivelse. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Møre og Romsdal hadde i gjennomsnitt 56 043 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2002. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 46 412 kroner.

Møre og Romsdal fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Møre og Romsdal fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,3 prosent i 2004. Dette er 0,9 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

  • Møre og Romsdal fylkeskommune tjener på sykehusreformen.
  • Møre og Romsdal fylkeskommune tjener samlet sett noe på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen).
  • Møre og Romsdal fylkeskommune taper om lag 20 millioner kroner på oppgaveendringene innen barnevern, familievern og rus i 2004 (systemvirkningen er om lag 100 millioner kroner).
  • Møre og Romsdal fylkeskommune tjener om lag 12 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen.

Finansielle indikatorer
Møre og Romdal fylkeskommune hadde i 2002 et netto driftsresultat på 2,0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,8 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 7 338 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 7 296 kroner.

Kommune

Anslag på
frie inntekter
2003
(1000 kr)

Anslag på
oppgave-
korrigerte
frie inntekter
2003
(1000 kr)

Anslag på
frie inntekter
2004
(1000 kr)

Vekst fra
2003-2004
(1000 kr)

Vekst i kr
per innb. fra
2003-2004
(kroner per innb.)

Vekst i
prosent fra
2003-2004
(i %)

Korrigerte
inntekter
2002 i prosent
av landsgj.

Netto drifts-
resultat i
prosent av
drifts-
inntektene
(i %)

Netto låne-
gjeld i kr
per innb.
(kroner
per innb.)

1

2

3

4

5

6

7

8

9

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1502

Molde

562 160

531 268

556 087

24 819

1 036

4,7

94

-1,5

54 079

1503

Kristiansund

424 523

390 644

406 999

16 355

956

4,2

94

1,6

60 711

1504

Ålesund

900 136

841 612

881 205

39 593

997

4,7

94

-5,9

50 504

1511

Vanylven

108 415

105 571

109 691

4 120

1 079

3,9

93

1,5

48 961

1514

Sande

86 109

86 768

89 320

2 552

982

2,9

104

-13,0

68 407

1515

Herøy

201 946

197 316

207 847

10 531

1 260

5,3

94

1,0

50 003

1516

Ulstein

164 284

155 747

161 401

5 655

841

3,6

96

-3,2

56 616

1517

Hareid

118 649

113 055

115 548

2 493

527

2,2

93

1,7

58 967

1519

Volda

214 384

202 297

209 320

7 023

843

3,5

93

-4,9

65 821

1520

Ørsta

252 865

241 234

250 718

9 484

924

3,9

93

-5,7

60 892

1523

Ørskog

59 897

56 708

59 695

2 986

1 439

5,3

103

-1,3

87 392

1524

Norddal

68 688

65 992

66 288

296

156

0,4

100

-1,2

69 238

1525

Stranda

126 393

122 634

127 891

5 257

1 117

4,3

96

1,4

68 339

1526

Stordal

35 145

34 520

35 380

860

865

2,5

103

-0,9

45 504

1528

Sykkylven

175 513

165 003

170 787

5 784

779

3,5

94

-4,9

48 671

1529

Skodje

90 386

85 119

88 788

3 669

1 022

4,3

93

-0,9

64 537

1531

Sula

176 660

165 075

174 957

9 881

1 353

6,0

94

-5,6

48 563

1532

Giske

151 952

144 667

151 834

7 168

1 104

5,0

95

-9,6

48 004

1534

Haram

224 149

223 595

232 164

8 569

972

3,8

92

-17,0

52 739

1535

Vestnes

167 174

154 406

162 936

8 530

1 324

5,5

96

-1,9

86 142

1539

Rauma

202 994

197 971

205 212

7 241

990

3,7

92

0,1

 

1543

Nesset

94 869

92 684

97 447

4 763

1 468

5,1

93

-5,5

55 760

1545

Midsund

63 586

59 684

63 012

3 329

1 699

5,6

103

-1,6

55 311

1546

Sandøy

46 686

45 966

46 221

255

197

0,6

108

-3,4

51 330

1547

Aukra

84 735

83 855

86 895

3 040

1 001

3,6

99

-0,2

62 173

1548

Fræna

230 497

214 308

225 466

11 158

1 249

5,2

95

-3,4

48 180

1551

Eide

84 880

82 256

86 689

4 433

1 370

5,4

96

0,8

66 599

1554

Averøy

145 576

137 909

140 305

2 397

439

1,7

95

0,8

48 266

1556

Frei

129 809

123 599

128 011

4 412

839

3,6

93

-1,2

39 215

1557

Gjemnes

81 118

77 150

80 950

3 800

1 430

4,9

99

-5,6

63 408

1560

Tingvoll

98 223

93 272

98 373

5 100

1 621

5,5

94

0,5

74 834

1563

Sunndal

191 613

181 773

189 811

8 038

1 086

4,4

98

1,3

44 426

1566

Surnadal

168 551

164 034

171 216

7 182

1 157

4,4

92

-0,9

54 595

1567

Rindal

67 079

63 737

67 204

3 467

1 639

5,4

99

0,3

63 149

1569

Aure

82 113

78 599

81 012

2 413

903

3,1

96

2,9

59 148

1571

Halsa

58 812

57 341

61 867

4 526

2 578

7,9

99

4,6

61 103

1572

Tustna

39 025

37 489

37 464

-25

-25

-0,1

105

3,4

84 276

1573

Smøla

73 781

70 698

70 258

-440

-194

-0,6

101

0,8

66 960

Møre og Romsdal

6 253 374

5 945 556

6 196 271

250 716

1 026

4,2

95

-2,7

56 043

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hele landet

116447593

110 189 629

115 089 750

4 900 121

1 076

4,4

100

0

46 412

Graf for Møre og Romsdal

Til toppen