• Det foreslås en bevilgning på 372,4 millioner kroner til Høgskolen i Telemark. For å finansiere Kvalitetsreformen er det foreslått 24 millioner kroner. Av dette er 10,7 millioner kroner videreført fra budsjettet for 2003. Økningen i 2004 er dels lagt inn som forskningsmidler, dels som en økning i institusjonens basisbevilgning. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til 1 ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Telemark. Høgskolen er tildelt 0,9 millioner kroner til leie av idrettsanlegg.
• Det er det satt av i alt 150 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på hele riksvegnettet. Innenfor denne rammen videreføres utbedringen av riksveg 38 innfartsvegen til Kragerø, med en bevilgning på 65,9 millioner kroner. Strekningen Kragerøtunnelen–Kalstadkrysset ventes åpnet for trafikk i november 2004.
• I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på mindre utbedringer og trafikksikkerhetstiltak.
• Bevilgningen til Norsk Industriarbeidermuseum økes fra 5,3 millioner kroner til 6,6 millioner kroner.
• Bevilgningen til Telemark museum økes fra 5 millioner kroner til 6,7 millioner kroner.
• Bevilgningen til Vest-Telemark museum økes fra 0,9 millioner kroner til 1,9 millioner kroner.
• Justisdepartementet skal sette opp et modulfengsel i tilknytning til Skien fengsel med 15 plasser. Et modulfengsel leveres prefabrikkert med celleinventar og kan demonteres og flyttes til andre steder hvis behovet tilsier det.
• Det er vedtatt at det skal foretas en ny gjennomgang av vernet av viktige naturområder i fylkene langs Oslofjorden – verneplan for Oslofjorden. Flere av områdene vil også ha vesentlige friluftsinteresser. Verneplanen Telemark planlegges vedtatt i 2004.
• Videreføring av tusenårssteder: 3,0 millioner kroner til Telemarkskanalen.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,5 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2003, hvor skatteanslaget er nedjustert med 500 millioner kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen av skatteanslaget fordeler seg med 400 millioner kroner på kommunene og 100 millioner kroner på fylkeskommunene.

Veksten på 4,5 prosent kommer i tillegg til 300 millioner kroner i økt støtte til særlig ressurskrevende brukere og 240 millioner kroner i økt kompensasjon for merutgifter til skolepakke II.

Prisveksten 2003-2004 er anslått til 3,25 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Telemark

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Fra 2003-2004 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,4 prosent.

Kommunene i Telemark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 4,1 prosent. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,25 prosent, gir det en reell vekst på 1,0 prosent. Kommunene i Telemark anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 0,3 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Kommunene i Telemark tjener på de fire endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006. I løpet av denne perioden skal det ekstraordinære skjønnet avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes. De fire endringene ble påbegynt i 2002 og får sterkere effekt for hvert år fram mot 2006.
• Kommunene i Telemark tjener på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av innbyggertilskuddet.
• Kommunene i Telemark taper i 2004 om lag 8 millioner kroner på at det innføres en ny delkostnadsnøkkel for sosialhjelp og ny delkostnadsnøkkel for landbruk og miljøvern i 2004.

Hjartdal er den kommunen i Telemark som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2004, med en negativ vekst på -0,7 prosent.

• Hovedårsaken til at Hjartdal kommune får en lav vekst er at kommunen taper om lag 800 tusen kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftutjevningen, og samlet 600 tusen kroner på redusert skjønnstilskudd og på redusert sats på regionaltilskuddet.

Porsgrunn kommune er den kommunen i Telemark som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2004, med en vekst på 5,6 prosent.

• Hovedårsaken til at Porsgrunn får en høy vekst er at kommunen i 2004 tjener om lag 3 millioner kroner på overgangsordningen for nøytral merverdiavgift for anskaffelser i for ikke avgiftspliktig virksomhet, og 2 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftutjevningen.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Kommunene i Telemark hadde i 2002 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 95 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt på 3-4 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Telemark hadde i 2001 et netto driftsresultat på –0,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,1 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Tallene for 2002 er sterkt påvirket av bokføringen av pensjonsforpliktelser. For dette regnskapsåret lar disse seg ikke spesifisere, da de regnskapsmessig føres sammen med annen type langsiktig gjeld. Dette gjør at netto lånegjeld for 2002 vanskelig lar seg sammenligne med andre årganger (brudd i tidsserien). For sammenligninger mellom kommuner vil imidlertid netto lånegjeld gi en god beskrivelse. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Telemark hadde i gjennomsnitt 50 454 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2002. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 46 412 kroner.

Telemark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2003-2004
Telemark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,6 prosent i 2004. Dette er 1,8 prosent lavere vekst enn landsgjennomsnittet.

• Telemark fylkeskommune taper i 2004 om lag 10,2 millioner kroner på sykehusreformen, og om lag 2,8 millioner kroner på oppgaveendringene innen barnevern, familievern og rus.
• Telemark fylkeskommune tjener i 2004 om lag 2 millioner kroner på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen).
• Telemark fylkeskommune taper om lag 0,8 millioner kroner på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen.
• Telemark fylkeskommune får en nedgang i ordinært skjønn på om lag 0,6 millioner kroner.

Finansielle indikatorer
Telemark fylkeskommune hadde i 2002 et netto driftsresultat på 1,4 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,8 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 9 641 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 7 296 kroner.