Annet

  • Vil renten på boliglån i Statens Pensjonskasses gå ned?

    Regjeringen foreslår å senke den såkalte normalrenten fra 5,0 til 3,5 prosent med virkning fra 1. september i år. Det innebærer at også renten i Statens Pensjonskasse går ned fra samme dato, fra 5,5 til 4,0 prosent. Utlånsrenten i Statens Pensjonskasses boliglånsordning for statsansatte fastsettes til normalrentesatsen, med et tillegg på 0,5 prosentpoeng.

    Regjeringen foreslår en ny, mer markedsbasert modell for fastsettelse av normrenten fra 1. januar 2004. Dette medfører at også boliglånsrenten fra samme tidspunkt vil følge rentenivået i markedet tettere.

    Regjeringen foreslår å senke den såkalte normalrenten fra 5,0 til 3,5 prosent med virkning fra 1. september i år. Det innebærer at også renten i Statens Pensjonskasse går ned fra samme dato, fra 5,5 til 4,0 prosent. Utlånsrenten i Statens Pensjonskasses boliglånsordning for statsansatte fastsettes til normalrentesatsen, med et tillegg på 0,5 prosentpoeng.

    Regjeringen foreslår en ny, mer markedsbasert modell for fastsettelse av normrenten fra 1. januar 2004. Dette medfører at også boliglånsrenten fra samme tidspunkt vil følge rentenivået i markedet tettere.

  • Hvorfor endres reglene for lønnsplikt under permittering?

    Dagens regelverk gir betydelig antall gjengangere blant de permitterte, økt varighet av permitteringsperiodene og liten avgang fra permittering og over i annen jobb. Ordningen bidrar dermed til å binde arbeidskraft til ulønnsomme bransjer og virksomheter. I tillegg vil en regelmessig bruk av permitteringsinstituttet innebære at det i realiteten fungerer som et næringssubsidium. For å begrense de uheldige utslagene av dagens regelverk foreslår regjeringen innstramming i permitteringsordningen, parallelt med at det foreslås endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidig tilsettinger.

    For å lette bedriftenes muligheter til å tilpasse sitt arbeidskraftbehov på en annen måte enn gjennom permitteringer fremmes det forslag om større adgang til å benytte midlertidige ansettelser.

    Dagens regelverk gir betydelig antall gjengangere blant de permitterte, økt varighet av permitteringsperiodene og liten avgang fra permittering og over i annen jobb. Ordningen bidrar dermed til å binde arbeidskraft til ulønnsomme bransjer og virksomheter. I tillegg vil en regelmessig bruk av permitteringsinstituttet innebære at det i realiteten fungerer som et næringssubsidium. For å begrense de uheldige utslagene av dagens regelverk foreslår regjeringen innstramming i permitteringsordningen, parallelt med at det foreslås endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidig tilsettinger.

    For å lette bedriftenes muligheter til å tilpasse sitt arbeidskraftbehov på en annen måte enn gjennom permitteringer fremmes det forslag om større adgang til å benytte midlertidige ansettelser.

  • Hvorfor oppmyking av regelverket for midlertidig ansettelser?

    Dagens regler gjør det vanskelig for ungdom, innvandrere og funksjonshemmede å få jobb. Regjeringen ønsker, gjennom disse forslagene, å gi disse arbeidssøkerne bedre muligheter. Forslaget om oppmyking av regelverket er spesielt viktig for bedrifter som i dag er nødt til å bruke permitteringsordningen.For å lette bedriftenes muligheter til å tilpasse sitt arbeidskraftbehov på en annen måte enn gjennom permitteringer, er det viktig at næringslivet får den fleksibilitet som et oppmyket regelverk for midlertidig ansettelse innebærer.

    Regjeringens forslag bidrar samtidig til å rive veggen mellom det offentlige og det private arbeidsmarkedet

    Dagens regler gjør det vanskelig for ungdom, innvandrere og funksjonshemmede å få jobb. Regjeringen ønsker, gjennom disse forslagene, å gi disse arbeidssøkerne bedre muligheter. Forslaget om oppmyking av regelverket er spesielt viktig for bedrifter som i dag er nødt til å bruke permitteringsordningen.For å lette bedriftenes muligheter til å tilpasse sitt arbeidskraftbehov på en annen måte enn gjennom permitteringer, er det viktig at næringslivet får den fleksibilitet som et oppmyket regelverk for midlertidig ansettelse innebærer.

    Regjeringens forslag bidrar samtidig til å rive veggen mellom det offentlige og det private arbeidsmarkedet

  • Hva blir rammene for Husbanken i 2004?

    Lånerammen i Husbanken blir redusert med 1 milliard kroner til 13,5 milliarder kroner i 2004. Dette er en låneramme som er godt tilpasset situasjonen i boligmarkedet. 0,5 milliarder kroner er øremerket oppfølgingen av stortingsvedtak om å gi lån til sykehjem, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i utlandet. Innenfor den øvrige lånerammen vil Husbanken prioritere lån til vanskeligstilte og førstegangsetablerere og barnehageutbygging.

    Når det gjelder tilskudd vil tilsagnsrammen for boligtilskuddet økes med 42,7 millioner kroner i forhold til saldert budsjett til 712,7 millioner kroner. Økningen er et ledd i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom, og midlene vil blant annet bli brukt til å skaffe flere boliger for bostedsløse og andre særlig vanskeligstilte på boligmarkedet.

    Lånerammen i Husbanken blir redusert med 1 milliard kroner til 13,5 milliarder kroner i 2004. Dette er en låneramme som er godt tilpasset situasjonen i boligmarkedet. 0,5 milliarder kroner er øremerket oppfølgingen av stortingsvedtak om å gi lån til sykehjem, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i utlandet. Innenfor den øvrige lånerammen vil Husbanken prioritere lån til vanskeligstilte og førstegangsetablerere og barnehageutbygging.

    Når det gjelder tilskudd vil tilsagnsrammen for boligtilskuddet økes med 42,7 millioner kroner i forhold til saldert budsjett til 712,7 millioner kroner. Økningen er et ledd i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom, og midlene vil blant annet bli brukt til å skaffe flere boliger for bostedsløse og andre særlig vanskeligstilte på boligmarkedet.

  • Hvem vil få tilbud om gratis samlivskurs i 2004?

    Regjeringen vil arbeide for at alle familier på sikt får tilbud om et gratis samlivskurs når de får sitt første barn. I første omgang tas det sikte på å utvikle et kurstilbud i utvalgte kommuner og fylker. Kurstilbudet er tenkt som et endagskurs formidlet gjennom helsestasjonene. Regjeringen foreslår å styrke samlivstiltakene med 5 millioner kroner i 2004.

    Se også St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap

    Regjeringen vil arbeide for at alle familier på sikt får tilbud om et gratis samlivskurs når de får sitt første barn. I første omgang tas det sikte på å utvikle et kurstilbud i utvalgte kommuner og fylker. Kurstilbudet er tenkt som et endagskurs formidlet gjennom helsestasjonene. Regjeringen foreslår å styrke samlivstiltakene med 5 millioner kroner i 2004.

    Se også St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap