En hovedprioritering i forslaget til statsbudsjett for 2004 er å sikre god finansiering for gjennomføring av Kvalitetsreformen i høyere utdanning. Midlene skal nyttes til å gjennomføre Kvalitetsreformen med mer studentaktiv undervisning og tettere oppfølging av studentene, nye vurderingsformer, nye og mer faste studieløp, ny gradsstruktur og en generell heving av kvaliteten på studietilbudene.

Kvalitetsreformen iverksettes senest høsten 2003 ved universitetene og høyskolene. I 2003 ble det bevilget 500 millioner kroner for å gjennomføre Kvalitetsreformen. I tillegg ble det bevilget 127 millioner kroner til vitenskapelig utstyr som en må se i sammenheng med gjennomføringen av reformen. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningene i 2004. I tillegg foreslår Regjeringen å bevilge ytterligere 517 millioner kroner til Kvalitetsreformen. Samlet utgjør dette 1 144 millioner kroner i 2004 til Kvalitetsreformen. Kvalitetsreformen er med dette fullfinansiert i tråd med Stortingets forutsetninger om hva som er et nødvendig bevilgningsnivå for å imøtekomme målene som ligger i Kvalitetsreformen, se nærmere omtale under kategori 07.60 i Utdannings- og forskningsdepartementets budsjettproposisjon.

Regjeringen vil innføre maksimalgrense på foreldrebetalingen på om lag 2 750 kroner (2 500 kroner pris- og kostnadsjustert) fra 1. mai 2004. I budsjettforslaget er det lagt inn tilstrekkelig med midler for å oppfylle dette målet. Maksimalprisen skal innrettes på en fleksibel måte for å unngå at barnehager legges ned og for å sikre at kvaliteten i tilbudet opprettholdes. Det vil bli sendt ut forslag til forskrift om foreldrebetalingen på høring i løpet av høsten.

For å bidra til å nå målet om full utbygging er det viktig å sikre økonomisk likebehandling av barnehager.

Regjeringen vil sende forslag til forskrift om økonomisk likeverdig behandling på høring høsten 2003. I forskriften vil det stilles krav om at kostnadsvekst i barnehagene, som hovedregel ikke kan gå utover ordinær lønns- og prisvekst. Forskriften kan regulere kommunenes plikt til kostnadsdekning ved å begrense den oppad til et visst nivå. I arbeidet med forskriften vil det bli lagt stor vekt på å sikre at økonomisk likeverdig behandling ikke får en kostnadsdrivende effekt. Regjeringen foreslår videre en videreføring av gjeldende satser for statlig driftstilskudd til private og kommunale barnehager, som ble betydelig økt fra 1. august 2003. Dette innebærer at private barnehager vil motta et høyere tilskudd enn de offentlige barnehagene også i 2004. Hensikten med differensieringen er å kompensere private barnehager for lav kommunal finansiering og på den måten bidra til at økt økonomisk likeverdig behandling mellom private og kommunale barnehager. Regjeringen foreslår også å legge inn midler til en skjønnspott på nesten 0,5 milliarder kroner administrert av fylkesmannen. Skjønnspotten vil innrettes slik at kommunene gis mulighet til å ivareta ytterligere likeverdig behandling av barnehagene.

Barnehageplass til alle som ønsker det er Regjeringens viktigste mål i barnehagepolitikken. For å stimulere til økt utbygging vil Regjeringen videreføre ordningen med investeringstilskudd til nye barnehageplasser (som ble innført 1. august 2003). Målet med investeringstilskuddet er å kompensere barnehageeierne for merkostnadene knyttet til bygging av ny barnehage eller utvidelse av eksisterende barnehage.

Innføringen av momskompensasjon for kommunesektoren innebærer reelt sett vesentlig lavere investeringsutgifter per barnehageplass enn det som lå til grunn da en fastsatte det statlige investeringstilskuddet for 2003. For å videreføre en om lag uendret statlig stimulans til etablering av nye barnehageplasser, er tilskuddssatsene redusert tilsvarende den isolerte fordelen av at moms på investeringer blir refundert. Det vises til nærmere omtale av dette i Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon.

Formålet med omorganiseringen er bl.a. å

• sikre et likeverdig tilbud til barn og unge uavhengig av hvor i landet de bor
• sikre forsvarlig kvalitet i alle ledd innen barnevernet, herunder når det gjelder barneverninstitusjonene
• sikre et bedre samarbeid med kommunene
• sikre en bedre faglig og økonomisk styring av barnevernet
• bidra aktivt til at det skjer en faglig videreutvikling av tjenestetilbudet i barnevernet

Parallelt med at staten overtar ansvaret for barneverninstitusjonene trer det i kraft en forskrift som stiller kvalitetskrav til barneverninstitusjonene. Forskriftene vil bl.a. omfatte krav til lokalisering, institusjonens lokaler og utstyr, faglig metodikk og krav til bemanning og de ansattes kompetanse. Forskriften vil gjelde for alle barneverninstitusjoner, både de statlige, de private og kommunale.

Samtidig innføres det en særskilt godkjenningsordning for alle private og kommunale barneverninstitusjoner. For å bli godkjent må institusjonene drives i samsvar med de krav som stilles i regelverket, herunder kvalitetskravene, og ellers drives på forsvarlig måte.

Formålet er å sikre at barn og unge som plasseres i institusjon får forsvarlig omsorg og behandling.

I oktober 2003 blir tiltaksplanen "Likeverdig utdanning for alle" lagt fram. Planen skal sikre bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i skole og utdanning. Tiltaksplanen har fire hovedmål som omfatter både grunnopplæringen og høyere utdanning, i tillegg til norskferdigheter for den voksne innvandrerbefolkningen. Ett av hovedmålene er utjevning av forskjeller i skoleprestasjoner mellom minoritets- og majoritetsspråklige elever, og tiltakene omfatter både tidlig språkstimulering og styrking av skole/hjem-samarbeidet.

I 2004 lanserte Utdannings- og forskningsdepartementet sin nye IKT-satsing som har fått navnet Program for digital kompetanse. Programmet er femårig og vil vare fram til og med 2008. Programmet vil være en del av arbeidet med kvalitetsutvikling i utdanningssektoren og skal medvirke til varierte arbeidsformer, bedre motivasjon og økt læringsutbytte i utdanningssektoren.

Visjonen for programmet er at et nyskapende og kvalitetsorientert utdanningssystem må sette digital kompetanse på dagsorden. Dette innebærer at alle lærende skal kunne beherske teknologien sikkert, fortrolig og kreativt for å utvikle de kunnskapene de trenger for å være fullverdige deltakere i informasjonssamfunnet.

Forslaget til ny finansieringsordning innebærer at studentene får rett til skolepenger uavhengig av fagretning. Samtidig foreslår Regjeringen at gebyrstipendet blir gjort om til skolepengestøtte som dels blir gitt som stipend og dels som lån. Høyere gradsutdanning og delstudier skal finansieres med 70 prosent stipend og 30 prosent lån innenfor dagens sats for gebyrstipend på 52 320 kroner, mens lavere gradsutdanning skal finansieres med 50 prosent stipend og 50 prosent lån.

Studenter i utlandet skal i tillegg få økt mulighet til å ta opp lån til dekning av skolepenger i utlandet. Regjeringen foreslår at studenter i utlandet i tillegg til skolepengestøtten på 52 320 kroner, skal ha anledning til å låne inntil 50 000 kroner per studieår til dekning av skolepenger. Tilleggsstipendordningen blir videreført med visse endringer. Regjeringen ønsker å bedre muligheten til å ta Ph.D.-utdanning i utlandet og foreslår derfor at disse studentene skal få anledning til å ta opp 102 320 kroner i lån per studieår til dekning av skolepenger.

For å ivareta målsetningen om bedre geografisk spredning av studentene foreslår Regjeringen å innføre finansiering av et tilretteleggingssemester for gradsstudenter som skal ta utdanning i ikke-engelskspråklige land. Finansieringen skal bli gitt i form av vanlig utdanningsstøtte for studenter i utlandet, men det vil ikke bli gitt midler til finansiering av skolepenger.

Omorganiseringen innebærer at staten overtar ansvaret for de fylkeskommunale familievernkontorene og alle de oppgaver som fylkeskommunen i dag har ansvaret for på barnevernområdet. Dette gjelder bl.a. ansvaret for etablering og drift av barneverninstitusjoner og rekruttering og formidling av fosterhjem. Omorganiseringen innebærer ingen endringer når det gjelder kommunenes oppgaver og ansvar på barnevernområdet. Staten oppretter fra 1. januar 2004 Statens barnevern og familievern (SBF). SBFs hovedoppgave er å gi barn, unge og familier hjelp, støtte og tiltak med høy kvalitet uansett geografisk plassering i Norge.

Virksomheten vil bli organisert i fem regioner med en sentral overordnet etatsledelse underlagt Barne- og familiedepartementet, organisert innenfor og lokalisert til Barne- og ungdoms- og familieforvaltningen. De fem regionene er:

• Nord, med regionkontor i Alta (Finnmark, Troms og Nordland)
• Midt-Norge, med regionkontor i Trondheim (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal)
• Vest, med regionkontor i Bergen (Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland)
• Sør, med regionkontor i Tønsberg (Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud)
• Øst, med regionkontor i Oslo (Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland og Oslo)

Fra årsskiftet blir det etablert 27 fagteam som ledd i omorganiseringen av barnevernet. For at ikke den geografiske avstanden mellom de statlige regionene og de kommunale barneverntjenestene skal bli for stor, får hver region flere fagteam med ansvar for hver sin geografiske del av regionen. Disse skal ha den direkte kontakten med kommunene.

Oslo kommune er ikke omfattet av reformen når det gjelder barnevern. Dette innebærer at Oslo på dette området vil utgjøre en egen region der kommunen selv har ansvaret for de tjenester som i landet for øvrig vil være et statlig ansvar.

Se også Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) og lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer (familievernkontorloven) m.v.

Stortinget vedtok i juni 2003 å inkorporere barnekonvensjonen i norsk lov. Konvensjonen er føyd til listen over menneskerettskonvensjoner som etter menneskerettsloven skal gjelde som norsk lov. Dette medfører at konvensjonen vil ha forrang dersom det skulle oppstå motstrid mellom konvensjonen og annen norsk lovgivning. Det ble også foretatt en gjennomgang av lovgivningen som berører barns rettigheter, og foreslått endringer adopsjonsloven, barnevernloven, straffeloven, forvaltningsloven og tvistemålsloven. Endringene i adopsjonsloven og barnevernloven innebærer bl.a. at barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det treffes avgjørelser i saker som berører dem. Aldersgrensen var tidligere 12 år. Også barneloven er vedtatt endret slik at man får en 7-års grense. Disse lovendringene har bidratt til å synliggjøre barnekonvensjonen i større grad enn tidligere.

Gjennom ytterligere satsing på informasjon om barnekonvensjonen er det et mål at barn og unge selv, statlige og kommunale myndigheter i større grad skal bruke konvensjonen som redskap for å styrke barns rettigheter.

Se også Ot.prp. nr. 45 (2002-2003) Om lov om endring i menneskerettsloven mv. (innarbeiding av barnekonvensjonen i norsk lov)

De første nasjonale prøvene i grunnskolen skal gjennomføres obligatorisk fra og med våren 2004. Prøvene våren 2004 skal omfatte lesing og matematikk på 4. og 10. trinn og engelsk på 10. trinn. Prøvene vil bli gjennomført i april/mai.

Som ledd i oppfølgingen av Tiltaksplan mot fattigdom (St.meld. nr. 6 (2002-2003) er arbeidet med å redusere fattigdom i vanskeligstilte barnefamilier prioritert i Barne- og familiedepartementets budsjett for 2004. Arbeidet er styrket med 5 millioner kroner fordelt på to innsatsområder:

• Tiltak og kunnskapsutvikling som kan bidra til bedre samordning av tjenestetilbudet rettet mot fattige barn og barnefamilier styrkes med 2 mill. kroner. Midlene skal brukes til å utvikle gode lokale modeller som kan danne utgangspunktet for barnevernets arbeid med å kartlegge og samordne tjenester rettet mot familier og barn som lever i fattigdom.
• Innenfor tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn vil arbeidet rettet mot barn og unge berørt av fattigdomsproblemer styrkes med 3 millioner kroner. Dette er en videreføring av arbeidet som startet opp i 2003. Midlene vil bli benyttet til gode ferie- og fritidstiltak. Det vil bli lagt vekt på tverrfaglig innsats, og byer og områder med store levekårsproblemer vil bli prioritert.

Se også St.meld.nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom

Når man ser bort fra tekniske endringer, er det en vekst på ca. 8,6 prosent på programkategori 07.60 - høyere utdanning - sammenlignet med saldert budsjett for 2003.

Regjeringens budsjettforslag gir en vekst i bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) på 1,1 milliarder kroner. Samlet FoU-finansiering over statsbudsjettet blir etter dette 13,8 milliarder kroner. Forskningsbevilgningene øker mest over budsjettet til Utdannings- og forskningsdepartementet. Dette har bl.a. sammenheng med prioriteringen av langsiktig, grunnleggende forskning og gjennomføringen av Kvalitetsreformen ved universiteter og høgskoler. I alt er mer enn 1,1 milliarder kroner satt av til denne reformen i 2004, dvs. en økning på 517 millioner kroner. De direkte forskningsbevilgningene til universiteter og høgskoler øker med ca. 300 millioner kroner. Dette vil blant annet gi rom for 200 nye rekrutteringsstillinger fra høsten 2004.

I innstillingen til barnehagemeldingen (St.meld. nr. 24 Barnehagetilbud til alle – økonomi, mangfold og valgfrihet) står det i merknadene fra komiteen at det skal innføres enn maksimalgrense på 2 500 kroner (2002-kroner pris- og kostnadsjustert) per måned fra 1. mai 2004. Det betyr at man i beregningene av maksimalprisgrense tar utgangspunkt i 2002 og justerer maksimalprisen ut fra pris- og kostnadsvekst i 2003 og 2004.

Regjeringen har valgt å øke tildelingen av midler til kvalitetsutvikling til kommuner og fylkeskommuner framfor å utvide en sentralt administrert stipendordning. Ut fra oppfatningen om at skoler og skoleeiere selv vet best hvilke behov deres lærere har for kompetanseutvikling, tror en midlene blir best utnyttet ved å tildele dem på denne måten. Skoleeier skal bruke midlene innenfor de samme områdene som stipendordningen omfattet, samt innenfor læringsmiljø og pedagogisk bruk av IKT. Midlene kan brukes til kompetansegivende videreutdanning, men også til kortere etterutdanning som kurs, hospitering, erfaringsutveksling m.m.

Regjeringen foreslår å øke støtten til ungdomstiltak på flere områder:

• Tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn økes med 3 millioner kroner i 2004 for å styrke arbeidet rettet mot barn og unge berørt av fattigdomsproblemer (jf. Tiltaksplan mot fattigdom (St.meld. nr. 6 (2002-003)).
• Bevilgningen til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene øker med om lag 3 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2003.
• Frifond er en støtteordning for lokalt frivillig barne- og ungdomsarbeid. Selv om bevilgningene til Frifond over statsbudsjettet vil bli noe redusert i 2004, vil støtten til Frifond likevel øke som følge av en økning i andelen av spillemidler som er avsatt til dette formålet. Både Barne- og familiedepartementet og Kultur- og kirkedepartementet har Frifond-midler på sine budsjett. I tillegg kommer spillemidlene. Barne- og familiedepartementet sin andel av Frifond-midlene vil øke fra 61,5 millioner i 2003 til om lag 77,8 millioner i 2004 (omfatter både midlene som er avsatt på statsbudsjettet og spillemidlene).