Ja, budsjettet legger til rette for en videreføring av aktiviteten i sykehusene på om lag samme nivå som for 2003. Regjeringen forslår en reell økning på 1,2 milliarder kroner til drift av sykehusene i 2004 sammenlignet med saldert budsjett for 2003. Holdes tekniske justeringer utenfor, er veksten nominelt om lag 3,2 milliarder kroner. I tillegg kommer økte midler gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse.

Videreføring av aktiviteten på samme nivå forutsetter at de regionale helseforetakene effektiviserer med ytterligere om lag 400 millioner kroner utover det som tidligere har vært forutsatt for å komme i balanse i 2004. Effektiviseringskravet innebærer en betydelig utfordring for de regionale helseforetakene i den kommende perioden.

Regjeringen foreslår å styrke kommuneøkonomien blant annet for å bedre eldreomsorgen. Å drive god eldreomsorg er kommunenes ansvar. (Omlag en tredel av kommunens utgifter er relatert til pleie- og omsorgstjenester).

Det er et mål å bedre tjenestene gjennom god rekruttering og ved å sikre stabil arbeidskraft med nødvendig kompetanse. Samlet foreslås det avsatt om lag 130 millioner kroner i 2004 til rekrutteringsplanen, hvorav 70 millioner kroner på Sosialdepartementets budsjett og 60 millioner kroner på Helsedepartementets budsjett. Dette omfatter en styrking på 20 millioner kroner til kommunene for å heve kompetansen i pleie- og omsorgssektoren.

Regjeringen la 27. juni frem St. meld. nr. 45 (2002 - 2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Regjeringen foreslår å bevilge 10,5 millioner kroner til oppfølging av tiltak i meldingen, blant annet oppfølging av avtalen som er inngått mellom staten og Kommunes Sentralforbund (KS) om fremtidig utvikling av de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Gjennom avtalen forplikter staten og kommunesektoren seg til å arbeide for å utvikle kvaliteten på tjenestene gjennom bedre ledelse og organisering, bedre saksbehandling og gjennom etablering av kvalitetssystemer. Regjeringen vil også i samarbeid med KS sørge for bedre ledelse og høyere kvalitet gjennom den pågående 4-årige satsingen ”Flink med folk”.

Se også Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003 - 2006 - Rekruttering for betre kvalitet

Regjeringen har fremmet forslag om og fått tilslutning fra Stortinget til en omfattende omlegging av trygdereglene for å få flere i arbeid og redusere antallet nye uførepensjonister. Fra 1.1.2004 blir det innført en tidsbegrenset uførestønad som skal gis i en overgangsperiode når fremtidig arbeidsevne er uklar. Ordningen markerer at ikke alle skal ha en varig ytelse.

Regjeringen har tiltrådt intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv og følger opp samarbeidet med partene om å redusere sykefraværet, få flere med redusert funksjonsevne i arbeid og hindre utstøting av eldre arbeidstakere.

Langvarig mottak av sykepenger og rehabiliteringspenger vil kunne redusere en persons mestringsevne. Det foreslås derfor at tidsperioden som en person skal kunne motta rehabiliteringspenger begrenses til maksimalt 2 år med unntak for svært alvorlige sykdomstilstander. For å fremme rask tilbakegang til arbeid etter en sykdomsperiode foreslår Regjeringen å innføre en plikt fra 2004 til å vurdere yrkesrettet attføring så tidlig som mulig og senest ved utløp av sykepengeperioden, samt å foreta en ny vurdering etter at en person har mottatt rehabiliteringspenger i 6 måneder.

Se også Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (tidsbegrenset uførestønad)

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2004 ytterligere økte bevilgninger på om lag 240 millioner kroner for å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom. Siden 2002 har satsingen på fattigdomsbekjempelse, herunder tiltak rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne, økt med i størrelsesorden drøyt 900 millioner kroner. For neste år foreslår Regjeringen:

• tiltak for å styrke evnen til selvforsørgelse og tilknytning til arbeidslivet (80 millioner kroner)
• tiltak for å målrette velferdsordningene (118 millioner kroner)
• legemiddelassistert rehabilitering, inkludert arbeidsmarkedstiltak (30 millioner kroner)
• tiltak for å sikre sosial inkludering (11 millioner kroner)

Regjeringen vil etablere nye plasser i arbeidsmarkedstiltak for langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og flyktninger og personer som deltar i legemiddelassistert rehabilitering. Regjeringen vil styrke kompetansen i sosialtjenestens arbeid overfor langtidsmottakere av sosialhjelp. Forbedringer i stønadsordningen for enkelte grupper av enslige forsørgere under utdanning foreslås.

Regjeringen vil øke satsingen på oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere i storbykommunene, og utvide rammene for boligtilskuddet. Det foreslås videre målrettede forbedringer i bostøtteordningen gjennom å fjerne arealkravet for barnefamilier i kommunale utleieboliger og heve boutgiftstaket i storbyene.

Regjeringen vil i 2004 styrke og videreutvikle det legemiddelassisterte rehabiliteringstilbudet for rusmiddelmisbrukere, og opprette nye plasser i arbeidsmarkedstiltak for personer som deltar i slikt opplegg.

Se også St.meld.nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom

Ulik forskning viser at jo lengre en person har vært ute fra arbeidslivet gjennom periode med sykefravær, rehabilitering og attføring, jo mindre er sjansene for at vedkommende får en vellykket attføring som resulterer i at vedkommende kommer tilbake i jobb. Etter dagens regler og rutiner kan en person gå hele to til tre år uten å arbeide, fra hun/han blir sykemeldt (inntil ett år), via medisinsk rehabilitering (inntill ett år, med mulighet for forlengelse), før attføring i det hele tatt kan settes i gang.

Det foreslås at Aetat skal overta Trygdeetatens saksbehandling i attføringssaker med virkning fra 1. juli 2004. Den enkelte vil nå slippe å forholde seg til to etater og det må antas at både saksbehandlingstid og total trygdetid kortes ned. Dette vil innebære raskere gjennomstrømming på medisinsk rehabilitering og attføring, og raskere overgang til arbeid.

For å styrke insentivene for rask overgang til arbeid foreslår Regjeringen endringer i folketrygdlovens kapittel 11 om yrkesrettet attføring. Det foreslås blant annet at hovedregelen skal være tre års varighet på skolegang som attføringstiltak og at aldersgrensen for å få skolegang som attføringstiltak økes fra 22 til 26 år. Det vil fortsatt kunne gjøres unntak for personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte er i en vesentlig annen utdanningssituasjon.

Det foreslås 22 450 plasser under arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede. Dette er en økning fra 2003-nivået med 550 plasser. Erfaringsmessig betyr dette at om lag 45 000 yrkeshemmede vil kunne delta på tiltak i løpet av året. Innenfor rammen av arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede foreslår Regjeringen å opprette 200 tiltaksplasser for Varig tilrettelagt arbeid (VTA).

For å få raskere avklaring av yrkeshemmede foreslår Regjeringen at det avsettes inntil 140 millioner kroner til å videreføre forsøket med stykkprisfinansiering av saksbehandlingen i disse sakene.

For øvrig er inkludering av yrkeshemmede i arbeidslivet ett av tre sentrale mål i intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Denne avtalen skal evalueres høsten 2003.

Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2003-2004) Arbeids- og administrasjonsdepartementet, programområde 19.

Regjeringen foreslår å styrke legemiddelassistert rehabilitering med 20 millioner kroner i 2004. Videre foreslår Regjeringen å styrke den sosiale oppfølgingen av rusmiddelmisbrukere med 8 millioner kroner til arbeidsrettede tiltak for deltakere i legemiddelassistert rehabilitering. Regjeringen foreslår også å bedre botilbudet til denne gruppen.

Som ledd i Handlingsplan mot rusmiddelproblemer foreslår Regjeringen å sette i gang en rusforebyggende holdningskampanje rettet mot barn og unges bruk av rusmidler. Det foreslås bevilget 15 millioner kroner til denne kampanjen i 2004.

Se også Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005

I statsbudsjettet for 2004 følger Regjeringen opp St. meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer med forslag om bevilgninger til en rekke tiltak innenfor de tre innsatsområdene utdanning og arbeid (19 millioner kroner), tilgjengelighet (34,2 millioner kroner) og tjenester (14,5 millioner kroner). Det foreslås også en ny toppfinansieringsmodell for ressurskrevende brukere.

Innenfor satsingsområde arbeid og utdanning foreslås bevilget midler til bortfall av arbeidsgivers egenandel på ½ G for hjelpemidler på arbeidsplassen (G= Grunnbeløp som for 2003 er 56 861 kroner), midler til tilrettelegging på universitets- og høyskolesektoren og til Jobbklubber.

Tiltak for å øke tilgjengeligheten: øke kunnskapen om universell utforming, lydbøker i DAISY format for elever med lese- og skrivevansker, blinde og svaksynte, lydbokspillere for synshemmede, etablering av et dokumentasjonssenter, styrking av tolketjenester og styrking av ordningen med døgnbemanning ved Hjelpemiddelsentralene i forbindelse med behov for reparasjon av hjelpemidler.

Tiltak for å bedre tjenestetilbudet: bedre habiliteringstilbudet for barn, kompetansehevingstiltak for saksbehandlere som arbeider med familier med funksjonshemmede barn, samt etablering av et kompetansemiljø med nasjonale fagutviklings- og formidlingsoppgaver på området utviklingshemmede.

Det er fra 2004 foreslått etablert en toppfinaniseringsmodell for ressurskrevende brukere. For å bli regnet som ressurskrevende bruker, må kommunens nettoutgifter overstige 700 000 pr. bruker. Kommunene må selv dekke de første netto 700 000 kroner pr. bruker. Utgifter over 700 000 kroner pr. bruker vil kommunene få kompensert 80 prosent på landsbasis. Kommuner som har særlig høye utgifter i forhold til folketallet vil få en høyere kompensasjon enn 80 prosent, mens kommuner som har en forholdsvis lavere utgift pr. innbygger vil få en lavere dekningsgrad enn 80 prosent. Ordningen finansieres som en overslagsbevilgning. For 2004 er det foreslått 1,2 milliarder kroner til formålet, som innebærer en økning på 550 millioner kroner fra 2003.

Se også St.meld nr. 45 (2002 - 2003) Bedtre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstjenestene

Det er fra 2004 foreslått etablert en toppfinaniseringsmodell for ressurskrevende brukere. For 2004 er det beregnet totalt 1,2 milliarder kroner til formålet som innebærer en økning på 550 mill. kroner fra 2003.

For å bli regnet som ressurskrevende bruker, må kommunens nettoutgifter overstige 700 000 pr. bruker. Kommunene må selv dekke de første netto 700 000 kroner pr. bruker. Utgifter over 700 000 kroner pr. bruker vil kommunene få kompensert 80 prosent på landsbasis. Kommuner som har særlig høye utgifter i forhold til folketallet vil få en høyere kompensasjon enn 80 prosent, mens kommuner som har en forholdsvis lavere utgift pr. innbygger vil få en lavere dekningsgrad enn 80 prosent. Ordningen finansieres som en overslagsbevilgning.

Regjeringen har som mål å avvikle ventelistene for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Bevilgningen til LAR foreslås derfor økt med 20 millioner kroner neste år. Bevilgningen fordeles på de regionale sentrene, i tillegg til at man vil starte arbeidet med å etablere et eget tiltak i Nord-Norge.

Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere med 43,4 millioner kroner. Samlet bevilgning til rehabilitering og helsetiltak for rusmiddelmisbrukere over Helsedepartementets budsjett blir dermed 222,5 millioner kroner.

Egenandelstak 1, som omfatter legehjelp, psykologhjelp, legemidler på blå resept og reiser i forbindelse med behandling i helsetjenesten, ble fra 2001 til 2002 satt ned med 100 kroner til 1 350 kroner, og har stått uendret de siste to årene. Frikortgrensen er nå reelt sett 12 prosent lavere enn da ordningen ble innført for 19 år siden. Ordningen ble innført for å skjerme pasienter med store helseutgifter, og omfattet den gang 140 000 brukere. I år når nærmere 900 000 pasienter frikortgrensen. Ordningen er lite treffsikker med tanke på å skjerme storbrukere av helsetjenester. For å bedre skjermingen av særlig storforbrukere ble det i 2003 innført et egenandelstak 2 som gjelder blant annet opphold på opptreningsinstitusjoner og tannbehandling.

Med dette som bakgrunn foreslår Regjeringen at egenandelstak 1 økes fra 1 350 til 2 500 kroner i 2004. Egenandelstak 2 foreslås uendret fra 2003 til 2004 på 4 500 kroner. Egenandelstakene vil samlet gi storbrukerne en betydelig skjerming, og egenandelstak 1 vil fortsatt omfatte ca. 600 000 pasienter. Budsjettvirkningen av forslaget anslås å være ca. 800 millioner kroner.

Regjeringen foreslår at egenandelen for røntgenundersøkelse økes fra 155 til 185 kroner i 2004. Egenandelen for reiser i forbindelse med behandling foreslås økt fra 190 til 220 kroner tur/retur. For disse to forslagene regnes det med en samlet innsparing på 85 millioner kroner.

Oppfølging av tiltakene i St. meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge er en prioritert oppgave neste år. Regjeringen foreslår å bevilge 131,4 millioner kroner til en folkehelsepakke i 2004. Dette innebærer en reell styrking av folkehelsearbeidet med til sammen 28,3 millioner kroner, medregnet 4,3 millioner kroner til forskning innen fysisk aktivitet, kosthold og sosial ulikhet i helse.

Av dette foreslås det bevilget 66,7 millioner kroner til forebyggende arbeid innenfor områdene kost, mosjon og røykfrihet. I tillegg foreslås det bevilget i alt kr 20,1 millioner kroner til frukt og grønt i skolen, som er en fordobling i forhold til årets budsjett.

Regjeringen innfører denne høsten en ordning med ”grønn resept” for å stimulere til livsstilstiltak som alternativ til medikamentell behandling. Det er foreslått bevilget 5 millioner kroner til oppfølging og videreutvikling av ordningen.

Regjeringen foreslår en økning fra 2003 til 2004 på om lag 800 millioner kroner til Opptrappingsplanen. Regnet som reell vekst utgjør dette om lag 700 millioner kroner. Dette er den største økningen i løpet av ett år i hele planperioden. Tiltak overfor barn og unge gis økt prioritet.

Stortinget har i 2003 bedt Regjeringen vurdere en utvidelse av planperioden. Gjennomgang av status og tilbakemeldinger viser at det er behov for ytterligere innsats rettet mot omstilling, omstrukturering, kultur- og holdningsendringer. Brukerorganisasjoner og fagmiljøer har gitt uttrykk for at planperioden bør utvides. Regjeringen vurderer en forlengelse som nødvendig for å sikre at de forutsatte mål nås, og foreslår derfor at planperioden utvides med to år til 2008.

Den sterke prisveksten på boliger i deler av landet skyldes at etterspørselen er større enn tilbudet av boliger. Tiltak for å få større balanse må derfor fokusere på å øke tilbudet av boliger i disse pressområdene, både ved bedre utnyttelse av den eksisterende boligmassen og ved nybygging.

Presskommunene må legge til rette for bedre planlegging og stimulere utbyggere slik at de setter i gang boligbygging. Bygging bør i størst mulig grad bidra til fortetting i sentrale byområder. Byggesaksbehandlingstiden må reduseres og forutsigbarheten for utbyggere må økes. Veksten i bygge- og tomtekostnadene må dempes. Konkurransen i både bygge- og tomtemarkedet må stimuleres.

Samtidig er det viktig at kommunene legger til rette for at unge førstegangsetablerere og vanskeligstilte kan skaffe seg bolig. Et sentralt virkemiddel for kommunene i dette arbeidet er det nye startlånet som er innført i 2003. Ordningen med startlån gir husstander som har lave eller midlere inntekter, lite eller ingen egenkapital og som ikke får lån i privat bank, mulighet til å skaffe seg en ny eller brukt bolig. I 2003 er også løpetiden på husbanklån til utleieboliger for vanskeligstilte forlenget. Dette bidrar til at boutgiftene i slike boliger blir lavere.

Det foreslås ingen endringer i kontantstøtten i 2004. De økte satsene fra 1. august 2003 videreføres i 2004. Regjeringen har besluttet at kontantstøtte kan utbetales for barn bosatt i EØS-området. For de som har rett til ytelsen vil kontantstøtte bli etterbetalt fra 1. august 1998. Som hovedregel vil kontantstøtte kunne utbetales for barn bosatt i andre EØS-land hvis en av foreldrene arbeider i Norge, arbeider på norsk skip eller er omfattet av norsk trygdelovgivning mens hun/han arbeider i et annet EØS-land. Mer informasjon på Barne- og familiedepartementet eller hos NAV.