Justis, sikkerhet og forsvar

  • Er omstillingen i Forsvaret i rute?

    Ved utgangen av 2002 var Forsvaret i all hovedsak i rute med gjennomføringen av vedtatte endringer i organisasjon og struktur. Korrigert for budsjettmessige endringer i løpet av året viser regnskapet for 2002 at det har vært en reell innsparing på driftsutgiftene med 630 millioner kroner sammenlignet med et alternativ uten omlegging, og at investeringsandelen av forsvarsbudsjettet økte med 2,5 milliarder kroner til 34 prosent av totalbudsjettet siden 2001, samtidig som andelen av midler til drift har sunket fra 71 prosent i 2001 til 66 prosent i 2002. Deltakelsen i internasjonale operasjoner er substansiell og av god kvalitet selv i en krevende omleggingsperiode. 2002 var i stor grad preget av gjennomføringen av de mange og til dels omfattende endringer i Forsvarets kommandostruktur, i forsvarsgrenene og i Heimevernet, samt støttefunksjonene og sivile etater.

    Moderniseringen av Forsvaret skjer i tillegg gjennom oppdatering og anskaffelse av nytt materiell som bidrar til å styrke Forsvarets kapasiteter. Omfattende oppfølging har gitt resultater i form av et betydelig lavere overføringsbehov på investeringssiden. Bemanningsreduksjoner er også et viktig virkemiddel for å nå målene for omleggingen. Samtidig skal Forsvaret fortsatt være en god og attraktiv arbeidsplass.

    Målsettingen om å redusere bemanningen i Forsvarets militære organisasjon med minimum 5 000 årsverk ligger fast. Foreliggende vedtak om struktur og organisasjon for Forsvaret medfører at dette er et ambisiøst mål. Hovedgrepene for å få dette til er vedtatte strukturendringer, effektivisering av virksomheten og innføring av et nytt felles forvaltningssystem. Målet er å redusere årsverkforbruket slik at det harmoniserer med den nye strukturens oppsetningsplan (OPL). Arbeidet med å redusere og kutte oppgaver vil være avgjørende for at oppgaver og personellressurser kommer i balanse.

    Pr. august 2003 er omlag 2 900 sivilt og militært ansatte innvilget avgangsstimulerende tiltak for frivillig fratreden. Den frivillige personellavgangen det siste året er kraftig redusert, og er i dag nærmest stoppet opp. Det er flere årsaker til denne utviklingen. En vesentlig årsak er endringen i arbeidsmarkedet med færre muligheter til å få arbeid utenfor Forsvaret.

    Personellsituasjonen er alvorlig fordi netto årsverkreduksjon ikke har latt seg gjennomføre fullt ut i forutsatt tempo. Netto årsverkreduksjon i Forsvarets militære organisasjon (FMO) er ca. 1 600 pr. august 2003, sett i forhold til september 2000. Tallene inkluderer personell som er innvilget tiltak og personell som har sluttet (naturlig/tilfeldig avgang), justert for rekruttering. Av det totale pålegget om en reduksjon på 5 000 årsverk utgjør FMO 4 400 årsverk. Resterende 600 årsverk skal tas ut av Forsvarsbygg.

    En stor del av personellnedtrekket ble tatt tidlig i omleggingsperioden. Både i 2001 og frem til medio 2002 var nedtrekket i samsvar med planforutsetningene. Forsvaret er imidlertid tilført oppgaver som har medført behov for økte personellressurser. Dette gjelder etablering av Forsvarets innsatsstyrke, hvor det har vært nødvendig å tilsette et betydelig antall grenaderer. I tillegg er det foretatt sivile tilsettinger hvor ny struktur har krevd kompetanse som Forsvaret ikke innehar i dag. For å kompensere manglende årsverkreduksjoner er det iverksatt ekstraordinære tiltak som skal gi FMO en reduksjon på 4 400 årsverk innen utgangen av 2005.

    Av de 4 400 årsverkene som FMO skal reduseres med, er totalt ca. 3 750 identifisert. De manglende ca. 650 årsverk vil bli identifisert og fordelt etter at utviklingen i FLO og de ulike leveranseprosjektene i Golf er kjent. Luftforsvaret og Sjøforsvaret ligger godt an til å nå sine omstillingsmål. Hæren er den forsvarsgren som foreløpig har kommet kortest, og vil merke de innskjerpede innstramningstiltakene (forsvarssjefens strakstiltak for å redusere årsverkforbruket) sterkest. Det gjenstår et betydelig potensial for personellreduksjoner i FLO, og det forutsettes at FLO vil stå for store deler av det gjenværende nedtrekket. FLO er gitt et måltall på 1 000 årsverk ned pr. 1. april 2004. En plan for nedbemanning for FLO vil foreligge når OPL-arbeidet er fullført 1. oktober 2003, og vil bli gjennomført under forutsetning av Stortingets godkjenning av omorganisering av FLO. Pr. august 2003 er det ca. 18 000 årsverk i FMO, herav ca. 11 200 militære og ca. 6 800 sivile.

    Siden 1. september 2000 og til og med 31. august 2003, har FMO netto utrangert i størrelsesorden 1 173 000 kvm. av en målsetting på 2 mill. kvm. bygningsmasse i løpet av perioden.

    Foreløpige beregninger for total drift i 2003 viser at FMO vil klare å oppnå de forutsatte driftsinnsparinger i størrelsesorden 1 256 mill. kroner i 2003, sammenlignet med et alternativ uten omlegging.

    Se også pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

    Ved utgangen av 2002 var Forsvaret i all hovedsak i rute med gjennomføringen av vedtatte endringer i organisasjon og struktur. Korrigert for budsjettmessige endringer i løpet av året viser regnskapet for 2002 at det har vært en reell innsparing på driftsutgiftene med 630 millioner kroner sammenlignet med et alternativ uten omlegging, og at investeringsandelen av forsvarsbudsjettet økte med 2,5 milliarder kroner til 34 prosent av totalbudsjettet siden 2001, samtidig som andelen av midler til drift har sunket fra 71 prosent i 2001 til 66 prosent i 2002. Deltakelsen i internasjonale operasjoner er substansiell og av god kvalitet selv i en krevende omleggingsperiode. 2002 var i stor grad preget av gjennomføringen av de mange og til dels omfattende endringer i Forsvarets kommandostruktur, i forsvarsgrenene og i Heimevernet, samt støttefunksjonene og sivile etater.

    Moderniseringen av Forsvaret skjer i tillegg gjennom oppdatering og anskaffelse av nytt materiell som bidrar til å styrke Forsvarets kapasiteter. Omfattende oppfølging har gitt resultater i form av et betydelig lavere overføringsbehov på investeringssiden. Bemanningsreduksjoner er også et viktig virkemiddel for å nå målene for omleggingen. Samtidig skal Forsvaret fortsatt være en god og attraktiv arbeidsplass.

    Målsettingen om å redusere bemanningen i Forsvarets militære organisasjon med minimum 5 000 årsverk ligger fast. Foreliggende vedtak om struktur og organisasjon for Forsvaret medfører at dette er et ambisiøst mål. Hovedgrepene for å få dette til er vedtatte strukturendringer, effektivisering av virksomheten og innføring av et nytt felles forvaltningssystem. Målet er å redusere årsverkforbruket slik at det harmoniserer med den nye strukturens oppsetningsplan (OPL). Arbeidet med å redusere og kutte oppgaver vil være avgjørende for at oppgaver og personellressurser kommer i balanse.

    Pr. august 2003 er omlag 2 900 sivilt og militært ansatte innvilget avgangsstimulerende tiltak for frivillig fratreden. Den frivillige personellavgangen det siste året er kraftig redusert, og er i dag nærmest stoppet opp. Det er flere årsaker til denne utviklingen. En vesentlig årsak er endringen i arbeidsmarkedet med færre muligheter til å få arbeid utenfor Forsvaret.

    Personellsituasjonen er alvorlig fordi netto årsverkreduksjon ikke har latt seg gjennomføre fullt ut i forutsatt tempo. Netto årsverkreduksjon i Forsvarets militære organisasjon (FMO) er ca. 1 600 pr. august 2003, sett i forhold til september 2000. Tallene inkluderer personell som er innvilget tiltak og personell som har sluttet (naturlig/tilfeldig avgang), justert for rekruttering. Av det totale pålegget om en reduksjon på 5 000 årsverk utgjør FMO 4 400 årsverk. Resterende 600 årsverk skal tas ut av Forsvarsbygg.

    En stor del av personellnedtrekket ble tatt tidlig i omleggingsperioden. Både i 2001 og frem til medio 2002 var nedtrekket i samsvar med planforutsetningene. Forsvaret er imidlertid tilført oppgaver som har medført behov for økte personellressurser. Dette gjelder etablering av Forsvarets innsatsstyrke, hvor det har vært nødvendig å tilsette et betydelig antall grenaderer. I tillegg er det foretatt sivile tilsettinger hvor ny struktur har krevd kompetanse som Forsvaret ikke innehar i dag. For å kompensere manglende årsverkreduksjoner er det iverksatt ekstraordinære tiltak som skal gi FMO en reduksjon på 4 400 årsverk innen utgangen av 2005.

    Av de 4 400 årsverkene som FMO skal reduseres med, er totalt ca. 3 750 identifisert. De manglende ca. 650 årsverk vil bli identifisert og fordelt etter at utviklingen i FLO og de ulike leveranseprosjektene i Golf er kjent. Luftforsvaret og Sjøforsvaret ligger godt an til å nå sine omstillingsmål. Hæren er den forsvarsgren som foreløpig har kommet kortest, og vil merke de innskjerpede innstramningstiltakene (forsvarssjefens strakstiltak for å redusere årsverkforbruket) sterkest. Det gjenstår et betydelig potensial for personellreduksjoner i FLO, og det forutsettes at FLO vil stå for store deler av det gjenværende nedtrekket. FLO er gitt et måltall på 1 000 årsverk ned pr. 1. april 2004. En plan for nedbemanning for FLO vil foreligge når OPL-arbeidet er fullført 1. oktober 2003, og vil bli gjennomført under forutsetning av Stortingets godkjenning av omorganisering av FLO. Pr. august 2003 er det ca. 18 000 årsverk i FMO, herav ca. 11 200 militære og ca. 6 800 sivile.

    Siden 1. september 2000 og til og med 31. august 2003, har FMO netto utrangert i størrelsesorden 1 173 000 kvm. av en målsetting på 2 mill. kvm. bygningsmasse i løpet av perioden.

    Foreløpige beregninger for total drift i 2003 viser at FMO vil klare å oppnå de forutsatte driftsinnsparinger i størrelsesorden 1 256 mill. kroner i 2003, sammenlignet med et alternativ uten omlegging.

    Se også pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

  • Hva er de viktigste investeringsprosjektene for Forsvaret?

    Som i 2003 er nye fregatter samlet sett det største enkeltprosjektet. Fremdriften på dette prosjektet er i henhold til planen, og produksjonen av det første fartøyet pågår. Det satses også betydelige ressurser på luftforsvarsstyrker, hvor videreføringen av helikopteranskaffelsen er det største enkeltprosjektet. I tillegg er det satt av ressurser til prosjekt for erstatning av kampfly. Øvrige større prosjekter i Luftforsvaret er videreføringen av oppgraderingen av missil-luftvernsystemet NASAMS, og anskaffelsen av kortholdsmissiler for F-16 jagerfly med tilhørende hjelmsikter. For Hærens del går investeringsmidlene i hovedsak med til å videreføre allerede påbegynte prosjekter for anskaffelse av materiell til Hærens del av Forsvarets innsatsstyrke, systemer for kommando, kontroll og informasjon samt videreføring av diverse kjøretøyprosjekter – i første rekke pansrede spesialkjøretøyer. Videre har Forsvarets satsing på styrket evne til militært samvirke med allierte resultert i et anskaffelsesprogram for et felles system for overføring av data mellom Forsvarets enheter og våpenplattformer benevnt Taktisk datalink 16 (TDL-16). En forsert anskaffelse av TDL-16 til de nye fregattene og 20 jagerfly av typen F-16 ble vedtatt våren 2003. Anskaffelse av TDL-16 til flere materielltyper, ved siden av fregatter og jagerfly, vil bli videreført i 2004.

    Som i 2003 er nye fregatter samlet sett det største enkeltprosjektet. Fremdriften på dette prosjektet er i henhold til planen, og produksjonen av det første fartøyet pågår. Det satses også betydelige ressurser på luftforsvarsstyrker, hvor videreføringen av helikopteranskaffelsen er det største enkeltprosjektet. I tillegg er det satt av ressurser til prosjekt for erstatning av kampfly. Øvrige større prosjekter i Luftforsvaret er videreføringen av oppgraderingen av missil-luftvernsystemet NASAMS, og anskaffelsen av kortholdsmissiler for F-16 jagerfly med tilhørende hjelmsikter. For Hærens del går investeringsmidlene i hovedsak med til å videreføre allerede påbegynte prosjekter for anskaffelse av materiell til Hærens del av Forsvarets innsatsstyrke, systemer for kommando, kontroll og informasjon samt videreføring av diverse kjøretøyprosjekter – i første rekke pansrede spesialkjøretøyer. Videre har Forsvarets satsing på styrket evne til militært samvirke med allierte resultert i et anskaffelsesprogram for et felles system for overføring av data mellom Forsvarets enheter og våpenplattformer benevnt Taktisk datalink 16 (TDL-16). En forsert anskaffelse av TDL-16 til de nye fregattene og 20 jagerfly av typen F-16 ble vedtatt våren 2003. Anskaffelse av TDL-16 til flere materielltyper, ved siden av fregatter og jagerfly, vil bli videreført i 2004.

  • Hva er hovedsatsingene på flernasjonale operasjoner i 2004?

    Forsvaret vil i 2003 bidra med styrker i 3 store operasjonsområder, Balkan, Afghanistan og Irak. Engasjementet på Balkan vil frem til sommeren 2004 videreføres på tilnærmet dagens nivå. I tråd med NATOs planlagte restrukturering av tilstedeværelsen på Balkan, vil Norge fra juli 2004 redusere deltagelsen i KFOR. I Afghanistan vil Norge, som følge av at NATOs overtagelse av ledelsen av International Security Force (ISAF), prioritere deltagelse i denne operasjonen. Vårt styrkebidrag til den multinasjonale stabiliseringsstyrken i Irak består i 2003 av et ingeniørkompani, hvis oppdrag er knyttet til humanitære formål og oppgaver av betydning for sivilbefolkningen. Bidraget for 2004 er ikke endelig avklart, blant annet i påvente av en avklaring av FNs rolle i Irak.

    Forsvaret vil i 2003 bidra med styrker i 3 store operasjonsområder, Balkan, Afghanistan og Irak. Engasjementet på Balkan vil frem til sommeren 2004 videreføres på tilnærmet dagens nivå. I tråd med NATOs planlagte restrukturering av tilstedeværelsen på Balkan, vil Norge fra juli 2004 redusere deltagelsen i KFOR. I Afghanistan vil Norge, som følge av at NATOs overtagelse av ledelsen av International Security Force (ISAF), prioritere deltagelse i denne operasjonen. Vårt styrkebidrag til den multinasjonale stabiliseringsstyrken i Irak består i 2003 av et ingeniørkompani, hvis oppdrag er knyttet til humanitære formål og oppgaver av betydning for sivilbefolkningen. Bidraget for 2004 er ikke endelig avklart, blant annet i påvente av en avklaring av FNs rolle i Irak.

  • Hva er hovedtrekkene i kriminalitetsbildet?

    Etter en nedgang i den registrerte kriminaliteten 2001, var det igjen en oppgang med fire prosent flere anmeldte forbrytelser og forseelser i 2002. Om lag halvparten av de anmeldte sakene gjelder vinningskriminalitet (typisk tyveri og innbrudd). Det er disse sakene som trekker kriminalstatistikken i gal retning med åtte prosent økning. For eksempel er det registrert fem prosent flere sykkeltyverier, og det er en markert økning i tyveri av og fra bil.

    Et positivt trekk i bildet er at boliginnbruddene har gått ned med hele 27 prosent over en periode på fem år (1998-2002).

    Utviklingen i den registrerte voldskriminaliteten gir grunn til stor bekymring. I 2002 ble det anmeldt 26 561 voldssaker, noe som er 26 prosent flere saker enn for fem år siden. Politiets aktive linje når det gjelder visitasjon og beslag av våpen på offentlig sted bidrar til flere anmeldelser, men er likevel et ledd i en ønsket utvikling. Tallet på anmeldelser for legemsbeskadigelse og trusler med kniv og skytevåpen har samtidig gått ned.

    Narkotikakriminaliteten øker. Dette gjelder både forinnførsel, oppbevaring og salg av narkotika. Summen av alle narkotikaforbrytelser har steget med 21,6 prosent i femårsperioden. Men vi ser også flere brudd på legemiddelloven som gjelder bruk og besittelse av narkotiske stoffer. Økt innsats fra politiet og dermed større oppdagelsesrisiko er en del av bildet. Forskning tyder på at den faktiske bruken av narkotika øker. Politiet retter særlig sin innsats mot nyrekruttering av unge narkotikamisbrukere.

    Det anmeldes flere voldtekter i Norge, 683 i fjor mot 456 for fem år siden. En lovendring i 2000 som utvidet voldtekstbegrepet kan ha innvirket på dette. Stigningen kan også skyldes at kvinner i større grad tør og vil anmelde slike overgrep.

    Etter en nedgang i den registrerte kriminaliteten 2001, var det igjen en oppgang med fire prosent flere anmeldte forbrytelser og forseelser i 2002. Om lag halvparten av de anmeldte sakene gjelder vinningskriminalitet (typisk tyveri og innbrudd). Det er disse sakene som trekker kriminalstatistikken i gal retning med åtte prosent økning. For eksempel er det registrert fem prosent flere sykkeltyverier, og det er en markert økning i tyveri av og fra bil.

    Et positivt trekk i bildet er at boliginnbruddene har gått ned med hele 27 prosent over en periode på fem år (1998-2002).

    Utviklingen i den registrerte voldskriminaliteten gir grunn til stor bekymring. I 2002 ble det anmeldt 26 561 voldssaker, noe som er 26 prosent flere saker enn for fem år siden. Politiets aktive linje når det gjelder visitasjon og beslag av våpen på offentlig sted bidrar til flere anmeldelser, men er likevel et ledd i en ønsket utvikling. Tallet på anmeldelser for legemsbeskadigelse og trusler med kniv og skytevåpen har samtidig gått ned.

    Narkotikakriminaliteten øker. Dette gjelder både forinnførsel, oppbevaring og salg av narkotika. Summen av alle narkotikaforbrytelser har steget med 21,6 prosent i femårsperioden. Men vi ser også flere brudd på legemiddelloven som gjelder bruk og besittelse av narkotiske stoffer. Økt innsats fra politiet og dermed større oppdagelsesrisiko er en del av bildet. Forskning tyder på at den faktiske bruken av narkotika øker. Politiet retter særlig sin innsats mot nyrekruttering av unge narkotikamisbrukere.

    Det anmeldes flere voldtekter i Norge, 683 i fjor mot 456 for fem år siden. En lovendring i 2000 som utvidet voldtekstbegrepet kan ha innvirket på dette. Stigningen kan også skyldes at kvinner i større grad tør og vil anmelde slike overgrep.

  • Hva gjøres for å bekjempe voldsutviklingen?

    Årsakene til vold er sammensatte. Det er blant annet en sammenheng mellom vold og dårlige levekår, boforhold og svak integrering av personer med etnisk bakgrunn. Tiltaksplanen mot fattigdom er en innsats for å hjelpe personer ut av en situasjon med vedvarende lav inntekt og levekårsproblemer. Justisdepartementet vil styrke forskningen (og øke kunnskapsnivået) om forholdet utlendinger og kriminalitet.

    Politiet arbeider for å hindre vold i familiene og på offentlig sted. Politiets innsats for å avvæpne personer som bærer våpen på offentlig sted har gitt resultater.

    På offentlig sted skjer mye av volden mellom unge menn som er alkolholpåvirket. I Oslo viste en undersøkelse at 75 prosent av de involverte i gatevold var påvirket av rusmidler (1998).

    Vold mot kvinner skjer i stor utstrekning i hjemmet. Kvinner blir oftere enn menn utsatt for gjentatte voldshandlinger. Regjeringens kvinnevoldsutvalg vil i løpet av året legge fram sine forslag til tiltak for å forbedre situasjonen for kvinner og barn som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Politidirektoratet og Oslo politidistrikt arbeider med et pilotprosjekt for bruk av mobile voldsalarmer. Det er en utfordring å få teknologien så god at politiet med stor grad av sikkerhet kan nå offeret. Tilbudet planlegges å være landsdekkende i løpet av året. Se også tiltak i Regjeringens handlingsplan Vold mot kvinner.

    Årsakene til vold er sammensatte. Det er blant annet en sammenheng mellom vold og dårlige levekår, boforhold og svak integrering av personer med etnisk bakgrunn. Tiltaksplanen mot fattigdom er en innsats for å hjelpe personer ut av en situasjon med vedvarende lav inntekt og levekårsproblemer. Justisdepartementet vil styrke forskningen (og øke kunnskapsnivået) om forholdet utlendinger og kriminalitet.

    Politiet arbeider for å hindre vold i familiene og på offentlig sted. Politiets innsats for å avvæpne personer som bærer våpen på offentlig sted har gitt resultater.

    På offentlig sted skjer mye av volden mellom unge menn som er alkolholpåvirket. I Oslo viste en undersøkelse at 75 prosent av de involverte i gatevold var påvirket av rusmidler (1998).

    Vold mot kvinner skjer i stor utstrekning i hjemmet. Kvinner blir oftere enn menn utsatt for gjentatte voldshandlinger. Regjeringens kvinnevoldsutvalg vil i løpet av året legge fram sine forslag til tiltak for å forbedre situasjonen for kvinner og barn som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Politidirektoratet og Oslo politidistrikt arbeider med et pilotprosjekt for bruk av mobile voldsalarmer. Det er en utfordring å få teknologien så god at politiet med stor grad av sikkerhet kan nå offeret. Tilbudet planlegges å være landsdekkende i løpet av året. Se også tiltak i Regjeringens handlingsplan Vold mot kvinner.

  • Hva innebærer dette budsjettet for øvrig for Forsvaret?

    Forsvaret skal i 2004 ha nødvendige kapasiteter innenfor operativ virksomhet, og videreføre det flernasjonale engasjementet innenfor rammene av politiske beslutninger. Fokus settes på reell evne og effekt fremfor volum og antall. Aktiviteter innenfor kjernevirksomhetene skal opprettholdes på et tilstrekkelig høyt nivå. NATO-styrkemål følges opp.

    Norsk deltakelse i utviklingen av NATO Response Force (NRF) vil bli en prioritert operativ virksomhet for utvalgte styrker, ikke minst for Forsvarets innsatsstyrke (FIST). Forsvarets operative hovedkvarter på Jåtta er tillagt ansvaret for koordinering av alliert trening i Norge. Her er samlokaliseringen med Joint Warfare Centre (JWC) en viktig faktor. I denne forbindelse vil det bli søkt å legge en del av treningen og øvingen av NRF til Norge, blant annet som del av virksomheten ved alliert kompetansesenter for operasjoner under vinterforhold. Norsk støtte til denne delen av transformasjonsvirksomheten vil ha høy prioritet for utvikling av norske styrker og for å legge forholdene til rette for militær transformasjon på bred basis i NATO.

    Rammen til flernasjonale operasjoner reduseres til 700 millioner kroner. Dette skjer bl.a. fordi etablering av FIST betyr økt bruk av styrker som allerede er disponert og i noen grad finansiert til utenlandsoppdrag. Dette er i tråd med målet om at utenlandsoppdragene etter hvert i sterkere grad kan baseres på forsvarsgrenenes ordinære virksomhet, for å kunne utnytte de samlede forsvarsressursene mest mulig effektivt. NATO har signalisert en betydelig nedtrapping av engasjementet på Balkan fra. 1. juli 2004. I denne sammenheng vil det bli aktuelt å foreta en nedbemanning av vårt KFOR-bidrag blant annet i samarbeid med øvrige nordiske land.

    Strukturen i Kystvakten i 2004 vil videreføres på 2003-nivå. Justisdepartementet vil overta budsjettansvaret for Redningshelikoptertjenesten fra og med budsjettåret 2004.

    Forsvaret skal i 2004 ha nødvendige kapasiteter innenfor operativ virksomhet, og videreføre det flernasjonale engasjementet innenfor rammene av politiske beslutninger. Fokus settes på reell evne og effekt fremfor volum og antall. Aktiviteter innenfor kjernevirksomhetene skal opprettholdes på et tilstrekkelig høyt nivå. NATO-styrkemål følges opp.

    Norsk deltakelse i utviklingen av NATO Response Force (NRF) vil bli en prioritert operativ virksomhet for utvalgte styrker, ikke minst for Forsvarets innsatsstyrke (FIST). Forsvarets operative hovedkvarter på Jåtta er tillagt ansvaret for koordinering av alliert trening i Norge. Her er samlokaliseringen med Joint Warfare Centre (JWC) en viktig faktor. I denne forbindelse vil det bli søkt å legge en del av treningen og øvingen av NRF til Norge, blant annet som del av virksomheten ved alliert kompetansesenter for operasjoner under vinterforhold. Norsk støtte til denne delen av transformasjonsvirksomheten vil ha høy prioritet for utvikling av norske styrker og for å legge forholdene til rette for militær transformasjon på bred basis i NATO.

    Rammen til flernasjonale operasjoner reduseres til 700 millioner kroner. Dette skjer bl.a. fordi etablering av FIST betyr økt bruk av styrker som allerede er disponert og i noen grad finansiert til utenlandsoppdrag. Dette er i tråd med målet om at utenlandsoppdragene etter hvert i sterkere grad kan baseres på forsvarsgrenenes ordinære virksomhet, for å kunne utnytte de samlede forsvarsressursene mest mulig effektivt. NATO har signalisert en betydelig nedtrapping av engasjementet på Balkan fra. 1. juli 2004. I denne sammenheng vil det bli aktuelt å foreta en nedbemanning av vårt KFOR-bidrag blant annet i samarbeid med øvrige nordiske land.

    Strukturen i Kystvakten i 2004 vil videreføres på 2003-nivå. Justisdepartementet vil overta budsjettansvaret for Redningshelikoptertjenesten fra og med budsjettåret 2004.

  • Hva skjer i arbeidet mot økonomisk kriminalitet?

    Regjeringen fremmer i høst en ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Profittmotivet er et fellestrekk ved mye av den økonomiske kriminaliteten. Justisdepartementet har etablert et antikorrupsjons- og hvitvaskingsprosjekt. Prosjektet utgir i høst en inndragningsmanual som et ledd i arbeidet med å heve kompetansen i politiet og påtalemyndigheten om bruk av inndraging av utbytte i kampen mot økonomisk kriminalitet.

    Årsskiftet er siste frist for å heve egenkapitalen i aksjeselskap til 100.000 kroner. Som en følge av at en del aksjeselskaper trolig vil bli tvangsavviklet, settes det inn om lag 40 millioner kroner ekstra til bostyrets gransking av konkurser.

    Regjeringen fremmer i høst en ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Profittmotivet er et fellestrekk ved mye av den økonomiske kriminaliteten. Justisdepartementet har etablert et antikorrupsjons- og hvitvaskingsprosjekt. Prosjektet utgir i høst en inndragningsmanual som et ledd i arbeidet med å heve kompetansen i politiet og påtalemyndigheten om bruk av inndraging av utbytte i kampen mot økonomisk kriminalitet.

    Årsskiftet er siste frist for å heve egenkapitalen i aksjeselskap til 100.000 kroner. Som en følge av at en del aksjeselskaper trolig vil bli tvangsavviklet, settes det inn om lag 40 millioner kroner ekstra til bostyrets gransking av konkurser.

  • Hvilke konsekvenser får dette budsjettet for planene for Forsvaret?

    Innsparingsmålene for omleggingen som ble presentert i forsvarsbudsjettene for 2002 og 2003, ligger fast i 2004. Driftsutgiftene for Forsvaret skal innen utløpet av planperioden reduseres med minimum to milliarder kroner pr. år sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Det budsjetterte måltallet for 2004 er innsparing i driftsutgiftene på 1,8 milliarder kroner.

    Regjeringen legger ikke opp til den opptrapping av budsjettet for 2004 som ble skissert i gjeldende langtidsplan. Dette gjøres av hensyn til arbeidet med neste langtidsplan, som legges frem for beslutning våren 2004, og helheten i statsbudsjettet. Det er usikkerhet knyttet til relevansen av enkelte fremtidige investeringsprosjekter i forhold til Forsvarets langsiktige strukturutvikling. Disse startes derfor ikke opp før etter at neste langtidsplan er vedtatt. Strukturen for inneværende periode videreføres likevel i henhold til Stortingets vedtak.

    Planlagte investeringsutbetalinger i 2004 for ca. 1,1 milliarder kroner vil bli forskjøvet til 2005 og neste planperiode. I tillegg er utbetalinger til Skjold MTB-er planlagt økt med ca. 1,2 milliarder kroner mer enn det som var forutsatt for planperioden 2002–2005, avhengig av at Stortinget slutter seg til den fremlagte proposisjonen om Skjold. Prosjekter som dermed var planlagt for igangsettelse eller videreføring i 2004 og 2005 utsettes til etter Stortingets behandling av kommende langtidsplan. Investeringsprosjekter som prioriteres for den pågående forsvarsomleggingen, som er vesentlig for å oppfylle fastsatte NATO-styrkemål, eller som det ikke er satt spørsmålstegn ved i det pågående planarbeid, er søkt skjermet for utsettelser.

    Forskyvningen av investeringsprosjekter fører til at deler av moderniseringen av Forsvaret som var planlagt gjennomført eller startet opp i denne planperioden, forskyves til neste planperiode, og noen utbetalinger til MTB-Skjold og PCC-tiltak fremskyves fra neste til denne.

    Regjeringen vil våren 2004 legge frem en ny langtidsplan for Forsvaret for perioden 2005–2008. Regjeringen tar sikte på å iverksette den nye langtidsplanen for Forsvaret fra og med 2005, dvs. ett år før gjeldende langtidsplan utgår, slik at disse planverkene overlapper og kan virke gjensidig forsterkende i 2005. På den måten sikres maksimalt tempo i omstillingen.

    Se også pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

    Innsparingsmålene for omleggingen som ble presentert i forsvarsbudsjettene for 2002 og 2003, ligger fast i 2004. Driftsutgiftene for Forsvaret skal innen utløpet av planperioden reduseres med minimum to milliarder kroner pr. år sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Det budsjetterte måltallet for 2004 er innsparing i driftsutgiftene på 1,8 milliarder kroner.

    Regjeringen legger ikke opp til den opptrapping av budsjettet for 2004 som ble skissert i gjeldende langtidsplan. Dette gjøres av hensyn til arbeidet med neste langtidsplan, som legges frem for beslutning våren 2004, og helheten i statsbudsjettet. Det er usikkerhet knyttet til relevansen av enkelte fremtidige investeringsprosjekter i forhold til Forsvarets langsiktige strukturutvikling. Disse startes derfor ikke opp før etter at neste langtidsplan er vedtatt. Strukturen for inneværende periode videreføres likevel i henhold til Stortingets vedtak.

    Planlagte investeringsutbetalinger i 2004 for ca. 1,1 milliarder kroner vil bli forskjøvet til 2005 og neste planperiode. I tillegg er utbetalinger til Skjold MTB-er planlagt økt med ca. 1,2 milliarder kroner mer enn det som var forutsatt for planperioden 2002–2005, avhengig av at Stortinget slutter seg til den fremlagte proposisjonen om Skjold. Prosjekter som dermed var planlagt for igangsettelse eller videreføring i 2004 og 2005 utsettes til etter Stortingets behandling av kommende langtidsplan. Investeringsprosjekter som prioriteres for den pågående forsvarsomleggingen, som er vesentlig for å oppfylle fastsatte NATO-styrkemål, eller som det ikke er satt spørsmålstegn ved i det pågående planarbeid, er søkt skjermet for utsettelser.

    Forskyvningen av investeringsprosjekter fører til at deler av moderniseringen av Forsvaret som var planlagt gjennomført eller startet opp i denne planperioden, forskyves til neste planperiode, og noen utbetalinger til MTB-Skjold og PCC-tiltak fremskyves fra neste til denne.

    Regjeringen vil våren 2004 legge frem en ny langtidsplan for Forsvaret for perioden 2005–2008. Regjeringen tar sikte på å iverksette den nye langtidsplanen for Forsvaret fra og med 2005, dvs. ett år før gjeldende langtidsplan utgår, slik at disse planverkene overlapper og kan virke gjensidig forsterkende i 2005. På den måten sikres maksimalt tempo i omstillingen.

    Se også pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

  • Hvilke store øvelser deltar Forsvaret i 2004?

    Omleggingen av så vel Forsvaret som NATO får konsekvenser for øvelsesåret 2004. Forsvaret vurderer nå fremtidig øvingsvirksomhet, sett i forhold til sentrale prioriteringer, kapasiteter, konsepter og kostnader.

    En sentral øvelse for Forsvaret er den årlige nasjonale vinterøvelsen, Joint Winter, som planlegges gjennomføret vinteren 2004 som en felttjenesteøvelse. Det legges opp til bred internasjonal deltakelse i denne øvelsen.

    Deltakelse på NATOs krisehåndteringsøvelse NATO CMX 2004 vil bli prioritert. Dette vil også gi godt utbytte mot øvelse av nasjonale kriser.

    Forsvaret vil delta på en større maritim øvelse våren 2004, øvelse Blue Game 04. Øvelsen har bred deltakelse, blant annet fra nasjonene innenfor vår Nordsjøstrategi, og planlegges koordinert mot andre NATO-øvelser med deltakelse fra luftstyrker.

    Øvelser med Forsvarets spesialkommando vil bli prioritert i 2004 for å opprettholde den høye kapasiteten og kvaliteten innenfor dette området. Norge planlegger også å prioritere deltakelse på ”in the spirit of PfP”-øvelsen US Baltops for å vektlegge samarbeidet med partnerlandene. For å styrke samarbeidet mot det tysk- nederlandske korps vurderes det å delta med stabselementer fra 6. divisjonskommandoen på øvelse Cannon Cloud i Tyskland.

    Omleggingen av så vel Forsvaret som NATO får konsekvenser for øvelsesåret 2004. Forsvaret vurderer nå fremtidig øvingsvirksomhet, sett i forhold til sentrale prioriteringer, kapasiteter, konsepter og kostnader.

    En sentral øvelse for Forsvaret er den årlige nasjonale vinterøvelsen, Joint Winter, som planlegges gjennomføret vinteren 2004 som en felttjenesteøvelse. Det legges opp til bred internasjonal deltakelse i denne øvelsen.

    Deltakelse på NATOs krisehåndteringsøvelse NATO CMX 2004 vil bli prioritert. Dette vil også gi godt utbytte mot øvelse av nasjonale kriser.

    Forsvaret vil delta på en større maritim øvelse våren 2004, øvelse Blue Game 04. Øvelsen har bred deltakelse, blant annet fra nasjonene innenfor vår Nordsjøstrategi, og planlegges koordinert mot andre NATO-øvelser med deltakelse fra luftstyrker.

    Øvelser med Forsvarets spesialkommando vil bli prioritert i 2004 for å opprettholde den høye kapasiteten og kvaliteten innenfor dette området. Norge planlegger også å prioritere deltakelse på ”in the spirit of PfP”-øvelsen US Baltops for å vektlegge samarbeidet med partnerlandene. For å styrke samarbeidet mot det tysk- nederlandske korps vurderes det å delta med stabselementer fra 6. divisjonskommandoen på øvelse Cannon Cloud i Tyskland.

  • Hvilket tilbud får de som har fått avslag på en asylsøknad?

    For å få flere til å akseptere å returnere frivillig, får personer med avslag på asylsøknaden et forenklet tilbud i mottak med få tilbud om aktiviteter, ingen opplæring i norsk og ingen integreringstiltak. De som har mottatt endelig avslag på sin asylsøknad, eller som etter klage på UDIs vedtak ikke er gitt utsatt iverksettelse, vil heller ikke få bli boende i asylmottak fra den dato politiet har satt som frist for utreise. Dette gjelder ikke for barnefamilier og andre særskilte grupper.

    Et returprogram i regi av IOM (International Organization for Migration) er et tilbud til alle med avslag på asylsøknaden. Hovedelementene i returprosjektet består av:

    • informasjon/rådgivning/motivering
    • reisearrangement
    • eventuell assistanse og oppfølging i hjemlandet

    For å få flere til å akseptere å returnere frivillig, får personer med avslag på asylsøknaden et forenklet tilbud i mottak med få tilbud om aktiviteter, ingen opplæring i norsk og ingen integreringstiltak. De som har mottatt endelig avslag på sin asylsøknad, eller som etter klage på UDIs vedtak ikke er gitt utsatt iverksettelse, vil heller ikke få bli boende i asylmottak fra den dato politiet har satt som frist for utreise. Dette gjelder ikke for barnefamilier og andre særskilte grupper.

    Et returprogram i regi av IOM (International Organization for Migration) er et tilbud til alle med avslag på asylsøknaden. Hovedelementene i returprosjektet består av:

    • informasjon/rådgivning/motivering
    • reisearrangement
    • eventuell assistanse og oppfølging i hjemlandet
  • Hvor mange anmeldte lovbrudd blir oppklart?

    Etter flere års økning, sank oppklaringsprosenten for forbrytelser fra 37,9 prosent i 2001 til 36 prosent i 2002. Det er stor variasjon mellom ulike typer lovbrudd. Flest oppklaringer skjer i narkotikasaker. Her er oppklaringsprosenten 90 prosent. Vinningskriminaliteten – tyveri, innbrudd mv. – ligger i den andre enden av skalaen med 19,9 prosent oppklaring.

    Rask straffesaksbehandling sikrer bevis, gjør at vitner husker bedre og gir grunnlag for oppklaring av flere anmeldelser. Politiet og påtalemyndigheten har de siste årene fått flere ressurser og har effektivisert sitt arbeid. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden fra anmeldt forbrytelse til positiv påtaleavgjørelse er redusert fra 168 dager i 2001 til 136 dager i 2002.

    Etter flere års økning, sank oppklaringsprosenten for forbrytelser fra 37,9 prosent i 2001 til 36 prosent i 2002. Det er stor variasjon mellom ulike typer lovbrudd. Flest oppklaringer skjer i narkotikasaker. Her er oppklaringsprosenten 90 prosent. Vinningskriminaliteten – tyveri, innbrudd mv. – ligger i den andre enden av skalaen med 19,9 prosent oppklaring.

    Rask straffesaksbehandling sikrer bevis, gjør at vitner husker bedre og gir grunnlag for oppklaring av flere anmeldelser. Politiet og påtalemyndigheten har de siste årene fått flere ressurser og har effektivisert sitt arbeid. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden fra anmeldt forbrytelse til positiv påtaleavgjørelse er redusert fra 168 dager i 2001 til 136 dager i 2002.

  • Hvordan bekjempes organisert kriminalitet?

    Den organiserte kriminaliteten, ofte med internasjonalt tilsnitt, er stadig mer profesjonelt organisert og utfordrer evnen til samordnet innsats på tvers politidistrikt og landegrenser. Justisdepartementet og Politidirektoratet har etablert Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) og CATCH-prosjektet som spydspisser i kampen mot organisert kriminalitet.

    I juni vedtok Stortinget en lov med en rekke tiltak mot organisert kriminalitet og menneskehandel. Den skjerper straffene for handlinger som utøves av organiserte kriminelle grupper. Politiet gis større muligheter til grenseoverskridende observasjon.

    Innsatsen mot menneskehandel, særlig handel med kvinner og barn, er intensivert. En handlingsplan for å bekjempe slik handel ble lagt fram i vår. Nye straffebud som rammer bakmenn som utnytter mennesker til prostitusjon og tvangsarbeid, er vedtatt.

    Den organiserte kriminaliteten, ofte med internasjonalt tilsnitt, er stadig mer profesjonelt organisert og utfordrer evnen til samordnet innsats på tvers politidistrikt og landegrenser. Justisdepartementet og Politidirektoratet har etablert Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) og CATCH-prosjektet som spydspisser i kampen mot organisert kriminalitet.

    I juni vedtok Stortinget en lov med en rekke tiltak mot organisert kriminalitet og menneskehandel. Den skjerper straffene for handlinger som utøves av organiserte kriminelle grupper. Politiet gis større muligheter til grenseoverskridende observasjon.

    Innsatsen mot menneskehandel, særlig handel med kvinner og barn, er intensivert. En handlingsplan for å bekjempe slik handel ble lagt fram i vår. Nye straffebud som rammer bakmenn som utnytter mennesker til prostitusjon og tvangsarbeid, er vedtatt.

  • Hvordan er utviklingen i soningskøen?

    Politiet etterforsker flere saker og domstolene idømmer flere personer fengselsstraff. For eksempel har narkotikalovbrudd med ubetinget fengselsstraff økt fra 5926 dommer til 7559 dommer i tiårsperioden 1991-2001. Konsekvensen er at soningskøene økte også fra 2002 til 2003, men veksten flatet ut i annet kvartal i år. Kriminalomsorgen vil ha etablert 304 nye plasser i perioden 2002 – 2004. Som et midlertidig tiltak med ett års varighet, foreslår Regjeringen fremskutt løslatelse på fem dager for innsatte med dommer under 90 dager og 10 dager for dem med lengre dommer. Forutsetningen er at de domfelte tilfredsstiller vilkårene for fremskutt løslatelse etter å ha sonet ferdig to tredeler av sin straff.

    Politiet etterforsker flere saker og domstolene idømmer flere personer fengselsstraff. For eksempel har narkotikalovbrudd med ubetinget fengselsstraff økt fra 5926 dommer til 7559 dommer i tiårsperioden 1991-2001. Konsekvensen er at soningskøene økte også fra 2002 til 2003, men veksten flatet ut i annet kvartal i år. Kriminalomsorgen vil ha etablert 304 nye plasser i perioden 2002 – 2004. Som et midlertidig tiltak med ett års varighet, foreslår Regjeringen fremskutt løslatelse på fem dager for innsatte med dommer under 90 dager og 10 dager for dem med lengre dommer. Forutsetningen er at de domfelte tilfredsstiller vilkårene for fremskutt løslatelse etter å ha sonet ferdig to tredeler av sin straff.

  • Hvordan styrkes rettssikkerheten?

    Enkeltmenneskets rettssikkerhet styrkes med opprettelsen av Gjenopptakelsekommisjonen i straffesaker. Kommisjonen starter sitt arbeid høsten 2003. I høst trer også nye regler om erstatning for uberettiget straffeforfølgning i kraft. Det er satt av til sammen 11 millioner kroner på budsjettet for 2004 for å dekke utgiftene til disse to ordningene.

    Ordningen med fri rettshjelp styrkes ved at inntektsgrensen økes til 230.000 kroner, samtidig som egenandelene avskaffes. Dette utgjør en budsjettøkning på 54,5 millioner kroner på 2004-budsjettet.

    Enkeltmenneskets rettssikkerhet styrkes med opprettelsen av Gjenopptakelsekommisjonen i straffesaker. Kommisjonen starter sitt arbeid høsten 2003. I høst trer også nye regler om erstatning for uberettiget straffeforfølgning i kraft. Det er satt av til sammen 11 millioner kroner på budsjettet for 2004 for å dekke utgiftene til disse to ordningene.

    Ordningen med fri rettshjelp styrkes ved at inntektsgrensen økes til 230.000 kroner, samtidig som egenandelene avskaffes. Dette utgjør en budsjettøkning på 54,5 millioner kroner på 2004-budsjettet.

  • Hvorfor får kriminelle asylsøkere bli i Norge mens søknaden behandles?

    Det følger av flyktningkonvensjonen og andre internasjonale menneskerettighetskonvensjoner at en person som ber om beskyttelse i et annet land ikke kan sendes tilbake til opprinnelseslandet før det er klart at personen ikke har behov for beskyttelse.

    Sakene til asylsøkere som tas for kriminelle handlinger vil imidlertid bli svært høyt prioritert for intervju og behandling i Utlendingsdirektoratet. Videre vil asylsøkere som tas for kriminelle handlinger, og som får avslag på asylsøknaden, bli prioritert for hurtig uttransportering.

    Det følger av flyktningkonvensjonen og andre internasjonale menneskerettighetskonvensjoner at en person som ber om beskyttelse i et annet land ikke kan sendes tilbake til opprinnelseslandet før det er klart at personen ikke har behov for beskyttelse.

    Sakene til asylsøkere som tas for kriminelle handlinger vil imidlertid bli svært høyt prioritert for intervju og behandling i Utlendingsdirektoratet. Videre vil asylsøkere som tas for kriminelle handlinger, og som får avslag på asylsøknaden, bli prioritert for hurtig uttransportering.

  • Regjeringen foreslår at forsvaret skal ha en bevilgning på 29,391 milliarder kroner. Hvordan skal midlene brukes?

    Regjeringen viderefører et høyt budsjettnivå i 2004, dvs. det samme reelle nivået som i 2003 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett i juni i år. Midlene prioriteres til å fortsette det nødvendige omleggingsarbeidet. Gjennom effektiv bruk av ressursene videreføres operative aktiviteter og det flernasjonale engasjementet på høyt nivå også i 2004. Fokus settes nå på reell evne og effekt fremfor volum og antall. Avsetningene til investeringer er mindre enn forutsatt ved behandling av gjeldende langtidsplan, blant annet i påvente av beslutninger som skal tas i kommende langtidsplan. Neste langtidsdokument vil bli lagt frem våren 2004, med forutsetning om stortingsbehandlig i juni 2004. Regjeringen tar sikte på at den nye planperioden skal strekke seg f.o.m. 2005 t.o.m. 2008, slik at gjeldende og nytt planverk kan overlappe og virke gjensidig forsterkende på hverandre.

    Driftsutgifter i Forsvaret:19,81 milliarder kroner
    Materiellinvesteringer:7,40 milliarder kroner
    Investeringer i eiendom ogbygg og anlegg:
    - Nasjonalfinansiert:1,77 milliarder kroner
    - Fellesfinansiert:0,41 milliarder kroner

    Regjeringen viderefører et høyt budsjettnivå i 2004, dvs. det samme reelle nivået som i 2003 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett i juni i år. Midlene prioriteres til å fortsette det nødvendige omleggingsarbeidet. Gjennom effektiv bruk av ressursene videreføres operative aktiviteter og det flernasjonale engasjementet på høyt nivå også i 2004. Fokus settes nå på reell evne og effekt fremfor volum og antall. Avsetningene til investeringer er mindre enn forutsatt ved behandling av gjeldende langtidsplan, blant annet i påvente av beslutninger som skal tas i kommende langtidsplan. Neste langtidsdokument vil bli lagt frem våren 2004, med forutsetning om stortingsbehandlig i juni 2004. Regjeringen tar sikte på at den nye planperioden skal strekke seg f.o.m. 2005 t.o.m. 2008, slik at gjeldende og nytt planverk kan overlappe og virke gjensidig forsterkende på hverandre.

    Driftsutgifter i Forsvaret:19,81 milliarder kroner
    Materiellinvesteringer:7,40 milliarder kroner
    Investeringer i eiendom ogbygg og anlegg:
    - Nasjonalfinansiert:1,77 milliarder kroner
    - Fellesfinansiert:0,41 milliarder kroner