Landbruk og miljø

  • Er det bare staten som driver med landbrukspolitikk?

    Nei, fra 1.1.2004 blir det gjennomført en rekke reformer for at også kommunene skal bli mer aktive landbrukspolitiske aktører. Kommunene får da vedtaksmyndighet for økonomiske virkemidler, og de får med enkelte mindre unntak vedtaksmyndighet i alle saker etter konsesjonsloven, skogbruksloven og delingssaker etter jordloven.

    Nei, fra 1.1.2004 blir det gjennomført en rekke reformer for at også kommunene skal bli mer aktive landbrukspolitiske aktører. Kommunene får da vedtaksmyndighet for økonomiske virkemidler, og de får med enkelte mindre unntak vedtaksmyndighet i alle saker etter konsesjonsloven, skogbruksloven og delingssaker etter jordloven.

  • Hva blir gjort for å bedre tilbudet av økologiske matvarer?

    Regjeringen ser på videre utvikling av økologiske landbruk som en sentral del av miljøarbeidet i landbruket, og som et viktig bidrag til å øke mangfoldet i matvaretilbudet. Regjeringen legger stor vekt på å nå målsettingen om at 10 prosent av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2010. I jordbruksavtalen ligger det inne en økning på 8 millioner kroner til økologisk landbruk. Til sammen vil det si 124 millioner. I det nye Mattilsynet foreslås det som en nysatsing en øket bevilgning på 2,7 millioner kroner til tilsyn og kontroll med økologisk produksjon.

    Regjeringen ser på videre utvikling av økologiske landbruk som en sentral del av miljøarbeidet i landbruket, og som et viktig bidrag til å øke mangfoldet i matvaretilbudet. Regjeringen legger stor vekt på å nå målsettingen om at 10 prosent av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2010. I jordbruksavtalen ligger det inne en økning på 8 millioner kroner til økologisk landbruk. Til sammen vil det si 124 millioner. I det nye Mattilsynet foreslås det som en nysatsing en øket bevilgning på 2,7 millioner kroner til tilsyn og kontroll med økologisk produksjon.

  • Hva blir gjort for å øke næringsutviklingen og bidra til ny verdiskaping i landbruket?

    For å øke verdiskapingen og bidra til ny næringsutvikling i landbruket har regjeringen besluttet å opprettholde satsingen på de tre verdiskapingsprogrammene på samme nivå som i fjor.

    For Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon er det foreslått å bevilge 95 millioner kroner. For Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke er det foreslått å bevilge 39 millioner kroner. Mens det for Verdiskapingsprogrammet for reindrift er foreslått en bevilgning på 7,7 millioner kroner. Utover dette foreslår regjeringen at rammen for de samlede fylkesvise bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) blir videreført med 323 millioner kroner for å stimulere til nyskaping og næringsutvikling.

    For å øke verdiskapingen og bidra til ny næringsutvikling i landbruket har regjeringen besluttet å opprettholde satsingen på de tre verdiskapingsprogrammene på samme nivå som i fjor.

    For Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon er det foreslått å bevilge 95 millioner kroner. For Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke er det foreslått å bevilge 39 millioner kroner. Mens det for Verdiskapingsprogrammet for reindrift er foreslått en bevilgning på 7,7 millioner kroner. Utover dette foreslår regjeringen at rammen for de samlede fylkesvise bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) blir videreført med 323 millioner kroner for å stimulere til nyskaping og næringsutvikling.

  • Hva er de viktigste elementene i Regjeringens satsing på kystkultur ?

    Satsingen på kystkultur i 2004 er en videreføring av en påbegynt satsing i 2003-budsjettet. Hensikten med satsingen er at Regjeringen ønsker større fokus på kystens kulturarv som omfatter et mangfold av virksomheter, for eksempel feriekulturen i Oslofjorden, laksefiskeværet i Finnmark, skipsbyggeri på Sørlandet, handelsstedet i Nordland. Målet er istandsetting og tilrettelegging for ny bruk og å bidra til økt verdiskaping langs kysten. Et godt samspill mellom kulturminneforvaltning, fiskeriforvaltning og næringsorganisasjoner kan bidra til at satsingen også gir en økonomisk merverdi. Midlene foreslått satt av til styrket kystkultur i 2004 vil bli fordelt på grunnlag av innkomne søknader, der hovedvekten vil bli lagt på tilskudd til fredete bygg og anlegg.

    Satsingen på kystkultur i 2004 er en videreføring av en påbegynt satsing i 2003-budsjettet. Hensikten med satsingen er at Regjeringen ønsker større fokus på kystens kulturarv som omfatter et mangfold av virksomheter, for eksempel feriekulturen i Oslofjorden, laksefiskeværet i Finnmark, skipsbyggeri på Sørlandet, handelsstedet i Nordland. Målet er istandsetting og tilrettelegging for ny bruk og å bidra til økt verdiskaping langs kysten. Et godt samspill mellom kulturminneforvaltning, fiskeriforvaltning og næringsorganisasjoner kan bidra til at satsingen også gir en økonomisk merverdi. Midlene foreslått satt av til styrket kystkultur i 2004 vil bli fordelt på grunnlag av innkomne søknader, der hovedvekten vil bli lagt på tilskudd til fredete bygg og anlegg.

  • Hva er forholdet mellom Jordbruksoppgjøret og statsbudsjettet?

    Budsjett til gjennomføring av jordbruksavtalen ligger på Landbruksdepartemenetets budsjett, kap. 1150. Det er en næringsavtale mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Avtalen ble inngått i mai 2003 og godkjent av Stortinget i juni. Avtalen omfatter bl.a. budsjettutlegg for påfølgende kalenderår, (herunder midler til utviklingstiltak, velferdstiltak og direkte tilskudd som samfunnets betaling for landbrukets produksjon av kollektive goder.) Stortinget ga i St.prp. nr. 70 (2002-2003) Landbruksdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til avtalen, knyttet til bevilgninger i 2004. Selve bevilgningsvedtakene, som en konsekvens av avtalen for 2004, legges fram for Stortinget i St.prp. nr. 1.

    Budsjett til gjennomføring av jordbruksavtalen ligger på Landbruksdepartemenetets budsjett, kap. 1150. Det er en næringsavtale mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Avtalen ble inngått i mai 2003 og godkjent av Stortinget i juni. Avtalen omfatter bl.a. budsjettutlegg for påfølgende kalenderår, (herunder midler til utviklingstiltak, velferdstiltak og direkte tilskudd som samfunnets betaling for landbrukets produksjon av kollektive goder.) Stortinget ga i St.prp. nr. 70 (2002-2003) Landbruksdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til avtalen, knyttet til bevilgninger i 2004. Selve bevilgningsvedtakene, som en konsekvens av avtalen for 2004, legges fram for Stortinget i St.prp. nr. 1.

  • Hva gjør Landbruksdepartementet for sikre et levende bygde-Norge i en tid hvor tallet på aktive bønder er stadig fallende?

    Gjennom nysatsingen Landbruk Pluss vil Landbruksdepartementet bidra til å skape nye muligheter og levende bygder med gode bo- og livsvilkår. Strategier for ny aktivitet og alternativ næringsutvikling med basis i landbruket, og dermed også bosetting i bygdene står sentralt i satsingen. Til oppfølging av satsingen Landbruk Pluss i 2004 er det foreslått satt av 7 millioner kroner.

    Gjennom nysatsingen Landbruk Pluss vil Landbruksdepartementet bidra til å skape nye muligheter og levende bygder med gode bo- og livsvilkår. Strategier for ny aktivitet og alternativ næringsutvikling med basis i landbruket, og dermed også bosetting i bygdene står sentralt i satsingen. Til oppfølging av satsingen Landbruk Pluss i 2004 er det foreslått satt av 7 millioner kroner.

  • Hva gjør myndighetene for å sikre forbrukerne trygg mat?

    Trygg mat er jobb nr. én, og Regjeringa vil bygge opp et topp moderne og effektivt mattilsyn som er blant de beste i Europa. Fra 1.1.2004 overtar et nyetablert Mattilsyn de oppgavene som til nå har vært løst av Statens landbrukstilsyn, Statens dyrehelsetilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn. I tillegg tar det nye apparatet over tilsynet med sjømat fra Fiskeridirektoratet og det utøvende tilsynet med næringsmidler fra de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene.

    Omorganiseringa involverer 1300 medarbeidere fra de fire statlige tilsynsetatene og 85 kommunale næringsmiddeltilsyn.

    Trygg mat er jobb nr. én, og Regjeringa vil bygge opp et topp moderne og effektivt mattilsyn som er blant de beste i Europa. Fra 1.1.2004 overtar et nyetablert Mattilsyn de oppgavene som til nå har vært løst av Statens landbrukstilsyn, Statens dyrehelsetilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn. I tillegg tar det nye apparatet over tilsynet med sjømat fra Fiskeridirektoratet og det utøvende tilsynet med næringsmidler fra de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene.

    Omorganiseringa involverer 1300 medarbeidere fra de fire statlige tilsynsetatene og 85 kommunale næringsmiddeltilsyn.

  • Hva gjøres for å rydde opp i forurensede fjorder og havner?

    Opprydding i de forurensede sedimentene i fjorder og havner er et prioritert område i Regjeringens miljøvernpolitikk. I fjorårets budsjett ble bevilgningen på dette område økt med 10 millioner kroner. I fjor la Regjeringen frem St.meld. nr.12 (2001-02) "Rent rikt hav", der det ble det presentert en helhetlig strategi for det videre arbeidet med opprydding i forurensede sedimenter. Bevilgningen til opprydning foreslås økt ytterligere med 10 millioner kroner i 2004 til totalt 60,9 millioner kroner. Tilsagnsfullmakten knyttet til opprydningsarbeidet vil bli videreført og bevilgningen til kartlegging av nye miljøgifter (screening) foreslås økt med 1,0 millioner kroner

    Prinsippet om at forurenser skal betale og pålegg etter forurensningsloven er det sentrale virkemiddelet, men Regjeringen vil bidra med midler til opprydding i områder hvor det ikke er mulig å identifisere de ansvarlige forurenserne, eller der det ikke er rimelig å pålegge de ansvarlige de fulle kostnadene.

    Det er satt i gang aktiviteter på alle satsingsområdene i strategien, blant annet fylkesvise tiltaksplaner, opprydning i fire høyrisikoområder med spredningsfare, utarbeidelse av oversikt over steder hvor det kan være forurensning fra skipsverft. I 2004 vil det bli laget en tilsvarende oversikt over småbåthavner. Det er satt i gang pilotprosjekt som skal skaffe erfaring med konkret opprydningsarbeid. Det satses også på forskning og overvåkingsaktiviteter. Høsten 2003 vil det bli opprettet et nasjonalt råd for forurensede sedimenter.

    Opprydding i de forurensede sedimentene i fjorder og havner er et prioritert område i Regjeringens miljøvernpolitikk. I fjorårets budsjett ble bevilgningen på dette område økt med 10 millioner kroner. I fjor la Regjeringen frem St.meld. nr.12 (2001-02) "Rent rikt hav", der det ble det presentert en helhetlig strategi for det videre arbeidet med opprydding i forurensede sedimenter. Bevilgningen til opprydning foreslås økt ytterligere med 10 millioner kroner i 2004 til totalt 60,9 millioner kroner. Tilsagnsfullmakten knyttet til opprydningsarbeidet vil bli videreført og bevilgningen til kartlegging av nye miljøgifter (screening) foreslås økt med 1,0 millioner kroner

    Prinsippet om at forurenser skal betale og pålegg etter forurensningsloven er det sentrale virkemiddelet, men Regjeringen vil bidra med midler til opprydding i områder hvor det ikke er mulig å identifisere de ansvarlige forurenserne, eller der det ikke er rimelig å pålegge de ansvarlige de fulle kostnadene.

    Det er satt i gang aktiviteter på alle satsingsområdene i strategien, blant annet fylkesvise tiltaksplaner, opprydning i fire høyrisikoområder med spredningsfare, utarbeidelse av oversikt over steder hvor det kan være forurensning fra skipsverft. I 2004 vil det bli laget en tilsvarende oversikt over småbåthavner. Det er satt i gang pilotprosjekt som skal skaffe erfaring med konkret opprydningsarbeid. Det satses også på forskning og overvåkingsaktiviteter. Høsten 2003 vil det bli opprettet et nasjonalt råd for forurensede sedimenter.

  • Hva skjer med skogvernet?

    Regjeringen mener at økt skogvern er nødvendig for å ta vare på det biologiske mangfoldet i norske skoger. Økt skogvern har også betydning for friluftsliv og naturopplevelser. Frivillig vern som verneform og aktiv bruk av arealer eid av Statskog for å øke skogvernet vil bli prioritert. Siste vernevedtak i planen for barskogvern ble gjort sent i 2002 og det foreslås satt av drøye 100 millioner kroner i 2004-budsjettet for å følge opp denne planen. Regjeringen foreslår i tillegg økte bevilgninger til nytt vern i 2004. Det foreslås å øke bevilgningene med 18 millioner kroner og øke tilsagnsfullmakten til nytt barskogvern 40 millioner kroner Dette gir rom for oppkjøp og vern av områder, samt midler til å gjennomføre nye verneprosesser.

    Regjeringen mener at økt skogvern er nødvendig for å ta vare på det biologiske mangfoldet i norske skoger. Økt skogvern har også betydning for friluftsliv og naturopplevelser. Frivillig vern som verneform og aktiv bruk av arealer eid av Statskog for å øke skogvernet vil bli prioritert. Siste vernevedtak i planen for barskogvern ble gjort sent i 2002 og det foreslås satt av drøye 100 millioner kroner i 2004-budsjettet for å følge opp denne planen. Regjeringen foreslår i tillegg økte bevilgninger til nytt vern i 2004. Det foreslås å øke bevilgningene med 18 millioner kroner og øke tilsagnsfullmakten til nytt barskogvern 40 millioner kroner Dette gir rom for oppkjøp og vern av områder, samt midler til å gjennomføre nye verneprosesser.

  • Hvilken rolle spiller miljøavgiftene?

    De senere årene har det vært økt bruk av miljøavgifter i miljøpolitikken. Hensikten med miljøavgifter er å bidra til en riktigere prising av miljøskadelige aktiviteter og på den måten motivere enkeltpersoner og bedrifter til mer miljøvennlig adferd. En miljøavgift vil derfor bidra til bedre utnyttelse av samfunnets ressurser, samtidig som avgiften bidrar til å finansiere offentlige utgifter slik at andre skatter og avgifter kan reduseres. Bruk av miljøavgifter er også i samsvar med prinsippet om at forurenseren skal betale.

    Miljøavgifter har fått en større rolle både politisk og økonomisk i de fleste av OECD-landene. I slutten av 1980-årene begynte man å fokusere på hvordan økonomiske instrumenter, i særdeleshet avgifter, kunne spille en større rolle for å redusere forurensing. Nye miljørelaterte avgifter er blitt innført, eller eksisterende fiskale avgifter er blitt omdefinert helt eller delvis til miljøavgifter.

    Det er i første rekke de nordiske landene og Nederland som benytter miljøavgifter. I de siste årene har imidlertid flere land fulgt etter. I forhold til andre OECD-land er Norge i dag langt framme i bruken av miljøavgifter. De viktigste miljøavgiftene i Norge er i dag CO2-avgiften, svovelavgiften, bensinavgiften, autodieselavgiften, sluttbehandlingsavgiften på avfall, avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier og avgift på drikkevare emballasje.

    De senere årene har det vært økt bruk av miljøavgifter i miljøpolitikken. Hensikten med miljøavgifter er å bidra til en riktigere prising av miljøskadelige aktiviteter og på den måten motivere enkeltpersoner og bedrifter til mer miljøvennlig adferd. En miljøavgift vil derfor bidra til bedre utnyttelse av samfunnets ressurser, samtidig som avgiften bidrar til å finansiere offentlige utgifter slik at andre skatter og avgifter kan reduseres. Bruk av miljøavgifter er også i samsvar med prinsippet om at forurenseren skal betale.

    Miljøavgifter har fått en større rolle både politisk og økonomisk i de fleste av OECD-landene. I slutten av 1980-årene begynte man å fokusere på hvordan økonomiske instrumenter, i særdeleshet avgifter, kunne spille en større rolle for å redusere forurensing. Nye miljørelaterte avgifter er blitt innført, eller eksisterende fiskale avgifter er blitt omdefinert helt eller delvis til miljøavgifter.

    Det er i første rekke de nordiske landene og Nederland som benytter miljøavgifter. I de siste årene har imidlertid flere land fulgt etter. I forhold til andre OECD-land er Norge i dag langt framme i bruken av miljøavgifter. De viktigste miljøavgiftene i Norge er i dag CO2-avgiften, svovelavgiften, bensinavgiften, autodieselavgiften, sluttbehandlingsavgiften på avfall, avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier og avgift på drikkevare emballasje.

  • Hvordan påvirker reduksjonen i sur nedbør behovet for kalking i vann og vassdrag?

    Siden 1980 har forsuringen i Norge avtatt sterkt som følge av reduserte tilførsler av forsurende stoffer, i første rekke svovel. Reduksjonen skyldes i det alt vesentlige gjennomføring av internasjonale avtaler. Som følge av disse avtalene er det beregnet at svoveltilførslene til Norge vil bli redusert med 80 prosent i 2010 sammenliknet med 1980. Hittil er tilførslene redusert med om lag 65 prosent. Reduserte tilførsler vil gradvis føre til at situasjonen forbedres, og forbedringen vil være størst i randsonene av det forsuringsskadde arealet. I 2010 forventes det at 7 prosent av arealet fremdeles vil ha tilførsler som er høyere enn tålegrensene. Berggrunn og jordsmonn i de mest utsatte områdene er svært kalkfattige og har liten evne til å nøytralisere forsurende stoffer. Det vil derfor ta tid før utslippereduksjonene får full effekt og de forsuringsskadde økosystemene er fullt ut restituert. Når målene i de internasjonale avtalene er nådd, vil det først og fremst være behov for å kalke i de mest utsatte områdene på Sørlandet. Direktoratet for naturforvaltning har nylig gjennomgått kalkingen med sikte på å tilpasse virksomheten til forbedringen i forsuringssituasjonen. Gjennomgangen viser at kostnadene i eksisterende kalkingsprosjekter kan reduseres med om lag 5 prosent pr. år. I tillegg vil det være mulig å redusere omfanget av tilknyttet virksomhet, samtidig som en del igangværende prosjekter kan videreføres innenfor en lavere kostnadsramme. Blant annet kan mindre hyppig kalking i mange lokale prosjekter gjennomføres uten særlige konsekvenser for vannmiljøet. Prosjekter som er viktige for de ville laksebestandene vil bli prioritert.

    Siden 1980 har forsuringen i Norge avtatt sterkt som følge av reduserte tilførsler av forsurende stoffer, i første rekke svovel. Reduksjonen skyldes i det alt vesentlige gjennomføring av internasjonale avtaler. Som følge av disse avtalene er det beregnet at svoveltilførslene til Norge vil bli redusert med 80 prosent i 2010 sammenliknet med 1980. Hittil er tilførslene redusert med om lag 65 prosent. Reduserte tilførsler vil gradvis føre til at situasjonen forbedres, og forbedringen vil være størst i randsonene av det forsuringsskadde arealet. I 2010 forventes det at 7 prosent av arealet fremdeles vil ha tilførsler som er høyere enn tålegrensene. Berggrunn og jordsmonn i de mest utsatte områdene er svært kalkfattige og har liten evne til å nøytralisere forsurende stoffer. Det vil derfor ta tid før utslippereduksjonene får full effekt og de forsuringsskadde økosystemene er fullt ut restituert. Når målene i de internasjonale avtalene er nådd, vil det først og fremst være behov for å kalke i de mest utsatte områdene på Sørlandet. Direktoratet for naturforvaltning har nylig gjennomgått kalkingen med sikte på å tilpasse virksomheten til forbedringen i forsuringssituasjonen. Gjennomgangen viser at kostnadene i eksisterende kalkingsprosjekter kan reduseres med om lag 5 prosent pr. år. I tillegg vil det være mulig å redusere omfanget av tilknyttet virksomhet, samtidig som en del igangværende prosjekter kan videreføres innenfor en lavere kostnadsramme. Blant annet kan mindre hyppig kalking i mange lokale prosjekter gjennomføres uten særlige konsekvenser for vannmiljøet. Prosjekter som er viktige for de ville laksebestandene vil bli prioritert.

  • Kva er hovudmålet for mat- og landbrukspolitikken?
    • Sikre trygge matvarer og fremme mangfald og forbrukaromsyn
    • Sikre god dyre- og plantehelse, eit etisk forsvarleg dyrehald og ein sunn matproduksjon
    • Sikre ei berekraftig ressurs- og eigedomsforvaltning med eit sterkt jordvern, vedlikehald av kulturlandskapet og sikring av det biologiske mangfaldet
    • Sikre ein marknadsbasert vare- og tenesteproduksjon gjennom effektiv og nyskapande utnytting og foredling i jordbruk og skogbruk og av bygdene sine samla føremoner og ressursar
    • Utvikling av ny næringsverksemd og attraktive bustader i bygdene
    • Sikre ei nasjonal matforsyning og eit aktivt landbruk over heile landet
    • Utvikle ei reindriftsnæring i balanse med beiteressursane og som medverkar til å halde oppe samisk eigenart
    • Sikre handlingsrom for ein nasjonal landbrukspolitikk innafor internasjonale avtalar og forhandlingar som til dømes WTO og EU/EØS
    • Sikre trygge matvarer og fremme mangfald og forbrukaromsyn
    • Sikre god dyre- og plantehelse, eit etisk forsvarleg dyrehald og ein sunn matproduksjon
    • Sikre ei berekraftig ressurs- og eigedomsforvaltning med eit sterkt jordvern, vedlikehald av kulturlandskapet og sikring av det biologiske mangfaldet
    • Sikre ein marknadsbasert vare- og tenesteproduksjon gjennom effektiv og nyskapande utnytting og foredling i jordbruk og skogbruk og av bygdene sine samla føremoner og ressursar
    • Utvikling av ny næringsverksemd og attraktive bustader i bygdene
    • Sikre ei nasjonal matforsyning og eit aktivt landbruk over heile landet
    • Utvikle ei reindriftsnæring i balanse med beiteressursane og som medverkar til å halde oppe samisk eigenart
    • Sikre handlingsrom for ein nasjonal landbrukspolitikk innafor internasjonale avtalar og forhandlingar som til dømes WTO og EU/EØS
  • Mange forbrukere er interessert i å kjøpe spesialprodukter av høy kvalitet, eller med spesiell opprinnelse. Blir det gjort noe for å bedre tilbudet av slik mat?

    I arbeidet med nyskaping og mangfold på matmarkedet er Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon sentralt. Programmet har som hovedmål å øke mangfoldet av spesialiserte produkter av høy kvalitet i tråd med markedskravene, samtidig som det skal øke det økonomiske potensialet i næringa. Regjeringen vil opprettholde satsingen på Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon. I 2004 er det foreslått å bevilge 95 millioner kroner.

    I arbeidet med nyskaping og mangfold på matmarkedet er Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon sentralt. Programmet har som hovedmål å øke mangfoldet av spesialiserte produkter av høy kvalitet i tråd med markedskravene, samtidig som det skal øke det økonomiske potensialet i næringa. Regjeringen vil opprettholde satsingen på Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon. I 2004 er det foreslått å bevilge 95 millioner kroner.

  • Mer bruk av bioenergi er miljø- og ressursvennlig. Hva gjør Landbruksdepartementet for å øke innsatsen og utviklingen på bioenergiområdet?

    Landbruket kan som produsent, bruker og leverandør av bioenergi bidra til å øke bruken av denne fornybare energikilden. Økt bruk av bioenergi vil bidra til å styrke og opprettholde verdiskapinga i landbruket. I jordbruksforhandlingene ble det satt av 15 millioner kroner til bioenergi. I Regjeringens forslag økes dette til 18 millioner kroner. Satsingen har som mål å øke tilbudet og bruken av bioenergi fra jord- og skogbruket.

    Landbruket kan som produsent, bruker og leverandør av bioenergi bidra til å øke bruken av denne fornybare energikilden. Økt bruk av bioenergi vil bidra til å styrke og opprettholde verdiskapinga i landbruket. I jordbruksforhandlingene ble det satt av 15 millioner kroner til bioenergi. I Regjeringens forslag økes dette til 18 millioner kroner. Satsingen har som mål å øke tilbudet og bruken av bioenergi fra jord- og skogbruket.

  • Satser Regjeringen på forsking og utvikling innen landbrukssektoren?

    Ja, budsjettet innenfor mat- og landbruksforskingen blir økt med 11 millioner til 309 millioner kroner. Det blir arbeidet særskilt med å få økt kommersialisering av eksisterende og ny kunnskap. Det arbeides med organisatoriske endringar som bla. vedrører framtidig organisering av Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole, og samordning av Jordforsk, Planteforsk og NORSØK.

    Ja, budsjettet innenfor mat- og landbruksforskingen blir økt med 11 millioner til 309 millioner kroner. Det blir arbeidet særskilt med å få økt kommersialisering av eksisterende og ny kunnskap. Det arbeides med organisatoriske endringar som bla. vedrører framtidig organisering av Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole, og samordning av Jordforsk, Planteforsk og NORSØK.

  • Vi har ei eiga mat- og landbruksforvaltning. Kva er målsetjinga og strategiane her?

    Sikre ei moderne, open og effektiv mat- og landbruksforvaltning som legg vekt på forenkling i høve til næringsverksemd, auka demokratisering og desentralisering av ansvar og myndigheit, og som sikrar forbrukarane informasjon og innverknad i politikkutforminga.

    Utvikle verkemiddel som forenklar tilhøva for næringsverksemd, stimulerar til levande bygder og busetjing og sikrar rettstryggleiken til den einskilde.

    Vidareutvikle mat- og landbruksforskinga som ein produsent og leverandør av kunnskap med vekt på helse- og livskvalitet, forbrukarkrav, miljø, nyskaping og kommersialisering.

    Sikre ei moderne, open og effektiv mat- og landbruksforvaltning som legg vekt på forenkling i høve til næringsverksemd, auka demokratisering og desentralisering av ansvar og myndigheit, og som sikrar forbrukarane informasjon og innverknad i politikkutforminga.

    Utvikle verkemiddel som forenklar tilhøva for næringsverksemd, stimulerar til levande bygder og busetjing og sikrar rettstryggleiken til den einskilde.

    Vidareutvikle mat- og landbruksforskinga som ein produsent og leverandør av kunnskap med vekt på helse- og livskvalitet, forbrukarkrav, miljø, nyskaping og kommersialisering.