Næring og forskning

  • Budsjetteres det med nedsalg i statlige eide virksomheter?

    Det settes av foretningsmessige grunner aldri bestemte tidsfrister til gjennomføring av nedsalg. Inntektene fra nedsalg tas derfor til inntekt det året nedsalget er gjennomført.

    Det settes av foretningsmessige grunner aldri bestemte tidsfrister til gjennomføring av nedsalg. Inntektene fra nedsalg tas derfor til inntekt det året nedsalget er gjennomført.

  • Hva gjør Regjeringen for å målrette de næringsrettede virkemidlene?

    Regjeringen oppretter fra og med 2004 et nytt selskap for innovasjon og internasjonalisering. Selskapet vil forvalte virkemidlene som i dag forvaltes av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere. Den nye organiseringen av virkemiddelapparatet skal bidra til en mer samordnet, helhetlig og målrettet ressursinnsats. Sammenslåingen vil sette fokus på sammenhengen mellom regional utvikling, innovasjon og internasjonalisering, og gjøre det enklere for brukerne å komme i kontakt med virkemiddelapparatet gjennom ett enkelt kontorkontor.

    Regjeringen oppretter fra og med 2004 et nytt selskap for innovasjon og internasjonalisering. Selskapet vil forvalte virkemidlene som i dag forvaltes av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere. Den nye organiseringen av virkemiddelapparatet skal bidra til en mer samordnet, helhetlig og målrettet ressursinnsats. Sammenslåingen vil sette fokus på sammenhengen mellom regional utvikling, innovasjon og internasjonalisering, og gjøre det enklere for brukerne å komme i kontakt med virkemiddelapparatet gjennom ett enkelt kontorkontor.

  • Hva gjør Regjeringen for å øke tilgangen til risikokapital til bedrifter i oppstartsfasen?

    Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet for 2004 å opprette et landsdekkende såkornfond med 400 millioner kroner i ansvarlig lån og 100 millioner kroner i tapsfond. I tillegg til kapitaltilførsel er formålet med ordningen å tilføre kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial relevant kompetanse. Fondet skal være basert på 50/50 finansiering fra henholdsvis staten og private investorer.

    Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet for 2004 å opprette et landsdekkende såkornfond med 400 millioner kroner i ansvarlig lån og 100 millioner kroner i tapsfond. I tillegg til kapitaltilførsel er formålet med ordningen å tilføre kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial relevant kompetanse. Fondet skal være basert på 50/50 finansiering fra henholdsvis staten og private investorer.

  • Hva gjør Regjeringen for å stimulere bredbåndsutbyggingen?

    For å stimulere bredbåndutviklingen i distriktene foreslås opprettet et nytt delprogram under den ordinære HØYKOM-ordningen; HØYKOM-distrikt. Delprogrammet skal innrettes mot distriktskommuner for å stimulere til felles planlegging av prosjekter som omfatter flere kommuner. Det foreslås å sette av 30 millioner kroner av den samlede bevilgningen på 71,5 millioner kroner til HØYKOM-distrikt. Konkrete kriterier for delprogrammet HØYKOM-distrikt kommer i tildelingsbrevet til Norges Forskningsråd høsten 2003.

    For å stimulere bredbåndutviklingen i distriktene foreslås opprettet et nytt delprogram under den ordinære HØYKOM-ordningen; HØYKOM-distrikt. Delprogrammet skal innrettes mot distriktskommuner for å stimulere til felles planlegging av prosjekter som omfatter flere kommuner. Det foreslås å sette av 30 millioner kroner av den samlede bevilgningen på 71,5 millioner kroner til HØYKOM-distrikt. Konkrete kriterier for delprogrammet HØYKOM-distrikt kommer i tildelingsbrevet til Norges Forskningsråd høsten 2003.

  • Hva gjør Regjeringen med utfordringene i fiskeindustrien?

    Regjeringen har ført en økonomisk politikk som har bidratt til lavere rente og svekket kronekurs og dermed en styrking av norsk eksports konkurransekraft, noe sjømatnæringen også nyter godt av.

    Det marine innovasjonsprogrammet videreføres dessuten med 10 millioner kroner i 2004. Gjennom revidert budsjett 2003 ble det foretatt et løft for fiskerinæringen, og fiskeindustrien spesielt, på bakgrunn av en vanskelig konjunktursituasjon. Det ble opprettet et nytt program for nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen på 30 millioner kroner. For å øke næringens konkurranseevne og lønnsomhet skal SND gjennom programmet bidra til å mobilisere, utvikle og utnytte både bedriftenes interne innovasjonsressurser og innovasjonsressursene i bedriftenes omgivelser. Det ble også opprettet garantirammer på 200 millioner kroner til driftskreditt for å styrke det finansielle grunnlaget for lønnsom drift og investeringer i fiskerinæringen.

    Det er Regjeringens ambisjon at fiskeindustrien sikres stabilitet og forutsigbarhet. Den del av garantirammen fra revidert budsjett 2003 som ikke utnyttes i 2004, vil kunne nyttes i 2004. I tillegg økes garantirammen med ytterligere 200 mill. kroner i 2004.

    Regjeringen har ført en økonomisk politikk som har bidratt til lavere rente og svekket kronekurs og dermed en styrking av norsk eksports konkurransekraft, noe sjømatnæringen også nyter godt av.

    Det marine innovasjonsprogrammet videreføres dessuten med 10 millioner kroner i 2004. Gjennom revidert budsjett 2003 ble det foretatt et løft for fiskerinæringen, og fiskeindustrien spesielt, på bakgrunn av en vanskelig konjunktursituasjon. Det ble opprettet et nytt program for nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen på 30 millioner kroner. For å øke næringens konkurranseevne og lønnsomhet skal SND gjennom programmet bidra til å mobilisere, utvikle og utnytte både bedriftenes interne innovasjonsressurser og innovasjonsressursene i bedriftenes omgivelser. Det ble også opprettet garantirammer på 200 millioner kroner til driftskreditt for å styrke det finansielle grunnlaget for lønnsom drift og investeringer i fiskerinæringen.

    Det er Regjeringens ambisjon at fiskeindustrien sikres stabilitet og forutsigbarhet. Den del av garantirammen fra revidert budsjett 2003 som ikke utnyttes i 2004, vil kunne nyttes i 2004. I tillegg økes garantirammen med ytterligere 200 mill. kroner i 2004.

  • Hva skjer med elektronisk innrapportering fra næringslivet?

    Elektronisk innrapportering er et prioritert arbeidsområde i Regjeringens forenklingsarbeid. Målsettingen (eNorge 2005-planen) er at alle statlige etater skal kunne ta imot rapportering fra næringslivet elektronisk i løpet av 2004.

    AltInn-prosjektet (alternativ innrapportering) er felles innrapporteringskanal fra næringslivet til staten, og omfatter i første omgang innrapportering til Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene (disse utgjør ca. 80 prosent av skjemabelastningen). Løsningen settes i drift fra november 2003, og prosjektet avsluttes i mai 2004.

    I budsjettet for 2004 foreslår Regjeringen i alt 56,8 millioner kroner til AltInn. Av disse midlene går 33,4 millioner til prosjektet og de tre deltakende etatene (budsjettkap. 904 Brønnøysundregistrene 4,5 millioner kroner, kap. 1618 Skatteetaten 19,1 millioner kroner og kap. 1620 SSB 9,8 millioner kroner).

    Videre er det foreslått 23,4 millioner kroner til permanent forvaltning av AltInn-løsningen (kap. 904). Forvaltningsansvaret legges til Brønnøysundregistrene. Midlene skal gå til drift og videreutvikling av av AltInn-løsningen. I en oppbyggingsfase vil markedsføring av løsningen overfor brukerne (næringslivet) og nye etater stå sentralt. Målsettingen er at AltInn-løsningen skal bli den foretrukne elektroniske kanalen for alle som innhenter informasjon fra næringslivet.

    Elektronisk innrapportering er et prioritert arbeidsområde i Regjeringens forenklingsarbeid. Målsettingen (eNorge 2005-planen) er at alle statlige etater skal kunne ta imot rapportering fra næringslivet elektronisk i løpet av 2004.

    AltInn-prosjektet (alternativ innrapportering) er felles innrapporteringskanal fra næringslivet til staten, og omfatter i første omgang innrapportering til Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene (disse utgjør ca. 80 prosent av skjemabelastningen). Løsningen settes i drift fra november 2003, og prosjektet avsluttes i mai 2004.

    I budsjettet for 2004 foreslår Regjeringen i alt 56,8 millioner kroner til AltInn. Av disse midlene går 33,4 millioner til prosjektet og de tre deltakende etatene (budsjettkap. 904 Brønnøysundregistrene 4,5 millioner kroner, kap. 1618 Skatteetaten 19,1 millioner kroner og kap. 1620 SSB 9,8 millioner kroner).

    Videre er det foreslått 23,4 millioner kroner til permanent forvaltning av AltInn-løsningen (kap. 904). Forvaltningsansvaret legges til Brønnøysundregistrene. Midlene skal gå til drift og videreutvikling av av AltInn-løsningen. I en oppbyggingsfase vil markedsføring av løsningen overfor brukerne (næringslivet) og nye etater stå sentralt. Målsettingen er at AltInn-løsningen skal bli den foretrukne elektroniske kanalen for alle som innhenter informasjon fra næringslivet.

  • Hva skjer med flyttingen av Sjøfartsdirektoratet til Haugesund?

    Det er foreslått at Sjøfartsdirektoratet i 2004 får 223,4 millioner kroner til ordinære og spesielle driftsutgifter. Stortinget har vedtatt at Sjøfartsdirektoratets hovedkontor flyttes til Haugesund innen 2006. I denne forbindelse er det foreslått en tilleggsbevilgning på 36,4 millioner kroner til å dekke flytteutgifter for 2004.

    Det er foreslått at Sjøfartsdirektoratet i 2004 får 223,4 millioner kroner til ordinære og spesielle driftsutgifter. Stortinget har vedtatt at Sjøfartsdirektoratets hovedkontor flyttes til Haugesund innen 2006. I denne forbindelse er det foreslått en tilleggsbevilgning på 36,4 millioner kroner til å dekke flytteutgifter for 2004.

  • Hva skjer med forskning generelt og torskeoppdrett spesielt?

    Regjeringen opprettholder satsingen på marin forskning. Når det gjelder torskeoppdrett styrkes Tromsø-miljøet ytterligere som tyngdepunkt for nasjonal forskning knyttet til utvikling av torsk som oppdrettsart. Bevilgningen til avlsprogrammet for torsk i regi av Fiskeriforskning er styrket med 12 millioner kroner, til 22 millioner kroner, for å dekke husleie- og driftskostnader for en ny avlsstasjon for torsk.

    Bioteknologi er et annet viktig område. Det er viktig at det legges til rette for målrettet satsing på forskning og næringsutvikling for å fremme kommersialisering av marin bioteknologi. Forskningsprogrammet marin bioteknologi i Tromsø (MaBiT) var planlagt for perioden 1997-2002, men ble videreført i 2003 i påvente av en avklaring av hvordan dette arbeidet skal ivaretas i framtiden. Fiskeridepartementet tar sikte på å gi tilskudd til MaBiT for en ny periode 2004-2008, og i budsjettforslaget for 2004 settes det av 5 millioner kroner til programmet.

    Etableringen av en marin biobank er også viktig både ut fra et forvaltningsmessig, vitenskapelig og kommersielt perspektiv. Biobanken skal bl.a. sikre utnyttelse av informasjon om marine organismer og ressurser. Fiskeridepartementet bidro i 2003 med midler til etablering av en nasjonal marin biobank i Tromsø (Marbank), og det er satt av inntil 4 millioner kroner til å dekke etableringskostnader også i 2004.

    Forskning knyttet til trygg og sunn sjømat har høy prioritet også i 2004. Det er et mål at Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) skal være ledende innen forskning og være rådgiver i forhold til sjømat og human ernæring samt problemstillinger knyttet til fremmedstoffer i sjømat. I tillegg øremerkes 4,5 millioner kroner over kap. 285 post 52 under Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett til NIFES. Midlene skal gå til å utvikle instituttets IKT-infrastruktur gjennom å investere i ny strategisk forskningsprogramvare, LIMS (Laboratory Information Management System).

    Regjeringen opprettholder satsingen på marin forskning. Når det gjelder torskeoppdrett styrkes Tromsø-miljøet ytterligere som tyngdepunkt for nasjonal forskning knyttet til utvikling av torsk som oppdrettsart. Bevilgningen til avlsprogrammet for torsk i regi av Fiskeriforskning er styrket med 12 millioner kroner, til 22 millioner kroner, for å dekke husleie- og driftskostnader for en ny avlsstasjon for torsk.

    Bioteknologi er et annet viktig område. Det er viktig at det legges til rette for målrettet satsing på forskning og næringsutvikling for å fremme kommersialisering av marin bioteknologi. Forskningsprogrammet marin bioteknologi i Tromsø (MaBiT) var planlagt for perioden 1997-2002, men ble videreført i 2003 i påvente av en avklaring av hvordan dette arbeidet skal ivaretas i framtiden. Fiskeridepartementet tar sikte på å gi tilskudd til MaBiT for en ny periode 2004-2008, og i budsjettforslaget for 2004 settes det av 5 millioner kroner til programmet.

    Etableringen av en marin biobank er også viktig både ut fra et forvaltningsmessig, vitenskapelig og kommersielt perspektiv. Biobanken skal bl.a. sikre utnyttelse av informasjon om marine organismer og ressurser. Fiskeridepartementet bidro i 2003 med midler til etablering av en nasjonal marin biobank i Tromsø (Marbank), og det er satt av inntil 4 millioner kroner til å dekke etableringskostnader også i 2004.

    Forskning knyttet til trygg og sunn sjømat har høy prioritet også i 2004. Det er et mål at Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) skal være ledende innen forskning og være rådgiver i forhold til sjømat og human ernæring samt problemstillinger knyttet til fremmedstoffer i sjømat. I tillegg øremerkes 4,5 millioner kroner over kap. 285 post 52 under Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett til NIFES. Midlene skal gå til å utvikle instituttets IKT-infrastruktur gjennom å investere i ny strategisk forskningsprogramvare, LIMS (Laboratory Information Management System).

  • Hvilke forutsetninger legger NHD til grunn for utbytte for 2003?

    For heleide selskaper legges det til grunn en konkret vurdering. For børsnoterte og deleide selskaper legges kun en teknisk framskrivning av siste års utbytte til grunn.

    For heleide selskaper legges det til grunn en konkret vurdering. For børsnoterte og deleide selskaper legges kun en teknisk framskrivning av siste års utbytte til grunn.

  • Hvordan virker skattefradraget for forskning og utvikling (FoU)?

    Skattefradragsordningen for FoU-kostnader (SkatteFUNN) som ble innført i 2002 og senere utvidet i 2003, representerer en ny måte å støtte forskning og utvikling i Norge ved at den er rettighetsbasert. Fra og med inntektsåret 2003 kan alle bedrifter som driver egen forskning og utvikling eller som kjøper FoU-tjenester av universiteter, høyskoler eller forskningsinstitusjoner, søke om det særskilte skattefradraget. Norges Forskningsråd har ansvaret for å godkjenne forskningsinnholdet i prosjektene det søkes skattefradrag for.

    Fradraget beregnes ut fra en kostnadsramme på 4 millioner kroner for bedriftsinterne FoU-utgifter, og trekkes fra i utlignet skatt. Kostnadsrammen utvides til 8 millioner kroner ved innkjøp av FoU-tjenester.

    Alle virksomheter som kommer inn under ESAs definisjon av SMB, kan fra 2003 trekke fra 20 prosent av godkjente FoU-kostnader innenfor kostnadsrammen. Vilkårene for å bli regnet som SMB etter ESAs definisjon, er at virksomheten har en omsetning lavere enn om lag 320 millioner kroner, balansesum lavere enn om lag 216 millioner kroner og færre enn 250 ansatte. I tillegg må virksomheten tilfredsstille et krav om uavhengighet, dvs. at mindre enn 25 prosent av kapitalen må være eid av foretak som faller utenfor ESAs definisjon av SMB.

    For at støtteintensiteten i ordningen ikke skal bli for høy iht. ESAs retningslinjer for statsstøtte, settes fradragssatsen til 18 prosent for bedrifter som faller utenfor ESAs definisjon av SMB.

    Dersom virksomheten ikke betaler tilstrekkelig i skatt til at det dekker fradraget, utbetales det overskytende ved skatteoppgjøret.

    Skattefradragsordningen for FoU-kostnader (SkatteFUNN) som ble innført i 2002 og senere utvidet i 2003, representerer en ny måte å støtte forskning og utvikling i Norge ved at den er rettighetsbasert. Fra og med inntektsåret 2003 kan alle bedrifter som driver egen forskning og utvikling eller som kjøper FoU-tjenester av universiteter, høyskoler eller forskningsinstitusjoner, søke om det særskilte skattefradraget. Norges Forskningsråd har ansvaret for å godkjenne forskningsinnholdet i prosjektene det søkes skattefradrag for.

    Fradraget beregnes ut fra en kostnadsramme på 4 millioner kroner for bedriftsinterne FoU-utgifter, og trekkes fra i utlignet skatt. Kostnadsrammen utvides til 8 millioner kroner ved innkjøp av FoU-tjenester.

    Alle virksomheter som kommer inn under ESAs definisjon av SMB, kan fra 2003 trekke fra 20 prosent av godkjente FoU-kostnader innenfor kostnadsrammen. Vilkårene for å bli regnet som SMB etter ESAs definisjon, er at virksomheten har en omsetning lavere enn om lag 320 millioner kroner, balansesum lavere enn om lag 216 millioner kroner og færre enn 250 ansatte. I tillegg må virksomheten tilfredsstille et krav om uavhengighet, dvs. at mindre enn 25 prosent av kapitalen må være eid av foretak som faller utenfor ESAs definisjon av SMB.

    For at støtteintensiteten i ordningen ikke skal bli for høy iht. ESAs retningslinjer for statsstøtte, settes fradragssatsen til 18 prosent for bedrifter som faller utenfor ESAs definisjon av SMB.

    Dersom virksomheten ikke betaler tilstrekkelig i skatt til at det dekker fradraget, utbetales det overskytende ved skatteoppgjøret.

  • Når blir Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk lagt fram?

    Planen blir lagt fram i slutten av oktober 2003. Les mer her.