Offentlig forvaltning

  • Bør kommuner slå seg sammen?

    Kommunalministeren har ved flere anledninger gitt utrykk for at hun mener det er for mange kommuner i dag og at hun ønsker opp mot 100 færre kommuner i en 15-års periode.

    I løpet av de siste 10-årene har det blitt bygd broer, tunneler og nye veier, reisetiden er blitt kortere og bosettingsmønsteret har endret seg. Kommunestrukturen er imidlertid i all hovedsak uendret. I 1967 hadde vi 454 kommuner og i dag har vi 434. Mer en 1/3 av landets kommuner har under 3000 innbyggere. Nyere forskning reiser spørsmål ved om mange av de små kommunene er tilstrekkelig robuste, både økonomisk og faglig, til å kunne ivareta og utvikle det mangfold av oppgaver de har ansvar for på en god nok måte. En av de største utfordringene kommunene står overfor er mangel på kompetente arbeidstakere.

    Hva som er den beste strategien for å møte utfordringer på en mest mulig framtidsrettet måte – kommunesammenslutning eller interkommunalt samarbeid – må bygge på lokale prosesser, og være opp til politikerne i den enkelte kommune å ta stilling til. Utgangspunktet for debatten bør være å sikre innbyggerne i kommunen et best mulig tjenestetilbud.

    Kommunalministeren har ved flere anledninger gitt utrykk for at hun mener det er for mange kommuner i dag og at hun ønsker opp mot 100 færre kommuner i en 15-års periode.

    I løpet av de siste 10-årene har det blitt bygd broer, tunneler og nye veier, reisetiden er blitt kortere og bosettingsmønsteret har endret seg. Kommunestrukturen er imidlertid i all hovedsak uendret. I 1967 hadde vi 454 kommuner og i dag har vi 434. Mer en 1/3 av landets kommuner har under 3000 innbyggere. Nyere forskning reiser spørsmål ved om mange av de små kommunene er tilstrekkelig robuste, både økonomisk og faglig, til å kunne ivareta og utvikle det mangfold av oppgaver de har ansvar for på en god nok måte. En av de største utfordringene kommunene står overfor er mangel på kompetente arbeidstakere.

    Hva som er den beste strategien for å møte utfordringer på en mest mulig framtidsrettet måte – kommunesammenslutning eller interkommunalt samarbeid – må bygge på lokale prosesser, og være opp til politikerne i den enkelte kommune å ta stilling til. Utgangspunktet for debatten bør være å sikre innbyggerne i kommunen et best mulig tjenestetilbud.

  • Er det lagt inn ekstra midler til den vedtatte flyttingen av statlige tilsyn?

    Til sammen er det satt av 150 mill. kroner til flytting av tilsyn i 2004. Arbeids- og administrasjonsdepartementet anslår kostnadene til 517 mill. kroner fordelt på årene 2004-2006. Dette tilsvarer om lag 600 000 kroner per årsverk. Enkelte av tilsynene er imidlertid allerede godt i gang med å forberede flytteprosessen.

    Anslag på flyttekostnader 2004.

    Tilsyn Totalkostnad 2004
    Luftfartilsynet 116 000 0000 43 150 000
    Konkurransetilsynet 62 500 000 23 700 000
    Arbeidstilsynet 68 000 000 5 050 000
    Sjøfartsdirektoratet 126 500 000 36 400 000
    Medietilsynet 7 000 000 7 000 000
    Post- og teletilsynet 86 500 000 15 200 000
    Direktoratet for
    sivilt beredskap
    50 500 000 19 500 000
    Sum 517 000 000 150 000 000

     

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2003-2004) Arbeids- og administrasjonsdepartementet, innledningen kap. 9.

    Til sammen er det satt av 150 mill. kroner til flytting av tilsyn i 2004. Arbeids- og administrasjonsdepartementet anslår kostnadene til 517 mill. kroner fordelt på årene 2004-2006. Dette tilsvarer om lag 600 000 kroner per årsverk. Enkelte av tilsynene er imidlertid allerede godt i gang med å forberede flytteprosessen.

    Anslag på flyttekostnader 2004.

    Tilsyn Totalkostnad 2004
    Luftfartilsynet 116 000 0000 43 150 000
    Konkurransetilsynet 62 500 000 23 700 000
    Arbeidstilsynet 68 000 000 5 050 000
    Sjøfartsdirektoratet 126 500 000 36 400 000
    Medietilsynet 7 000 000 7 000 000
    Post- og teletilsynet 86 500 000 15 200 000
    Direktoratet for
    sivilt beredskap
    50 500 000 19 500 000
    Sum 517 000 000 150 000 000

     

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2003-2004) Arbeids- og administrasjonsdepartementet, innledningen kap. 9.

  • Får kommunene penger nok til å gi befolkningen tjenester ?

    Gjennom Sem-erklæringen har Regjeringen forpliktet seg til en styrking av kommuneøkonomien, og til fortsatt realøkning av kommunesektorens inntektsrammer i denne stortingsperioden. Dette er fulgt opp i statsbudsjettet for 2004, hvor det foreslås en realvekst i kommunesektorens inntekter på 3¾ milliarder kroner. Dette tilsvarer en økning på 1,9 prosent Økte midler til kommunene i 2004-budsjettet skal særlig gå til et bedre tjenestetilbud innen barnehager, psykiatrien og til særlig ressurskrevende brukere av pleie- og omsorgstjenester.

    I perioden 1991-2001 økte kommunesektorens realinntekter med om lag 45 milliarder kroner. Dette tilsvarer en årlig vekstrate på om lag 1,9 prosent. Den kommunale sysselsettingen målt i timeverk steg med i overkant av 17 prosent i samme periode. Dette tilsvarer om lag 1,6 prosent. i gjennomsnitt pr. år. I denne perioden har også oppgavene blitt flere, og innbyggernes forventninger til et kvalitativt tjenestetilbud har økt.

    Utvikling av et godt kommunalt velferdstilbud krever vekst i landets verdiskaping. Uten konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet svekkes kommunesektorens mulighet til å levere velferdstjenester av god kvalitet og stort omfang. Regjeringens arbeid for å styrke næringslivets konkurranseevne er derfor viktig for å sikre velferdsutviklingen i kommune-Norge. Dersom statsbudsjettet blir for ekspansivt, vil det over tid kunne føre til svekket velferdstilbud i kommuner og fylkeskommuner.

    Den enkelte kommune må derfor prioritere mellom oppgaver. Kommunene kan ikke påta seg alle oppgaver som innbyggerne ideelt sett kunne ønsket seg. De folkevalgte i kommunen er de nærmeste til å foreta prioriteringer i samsvar med befolkningens behov.

    Videre må kommunene søke å utnytte tilgjengelige ressurser på best mulig måte. Staten vil bidra med økt handlefrihet til kommunene gjennom innlemming av øremerkede tilskudd og forenkling av regelverk.

    Gjennom Sem-erklæringen har Regjeringen forpliktet seg til en styrking av kommuneøkonomien, og til fortsatt realøkning av kommunesektorens inntektsrammer i denne stortingsperioden. Dette er fulgt opp i statsbudsjettet for 2004, hvor det foreslås en realvekst i kommunesektorens inntekter på 3¾ milliarder kroner. Dette tilsvarer en økning på 1,9 prosent Økte midler til kommunene i 2004-budsjettet skal særlig gå til et bedre tjenestetilbud innen barnehager, psykiatrien og til særlig ressurskrevende brukere av pleie- og omsorgstjenester.

    I perioden 1991-2001 økte kommunesektorens realinntekter med om lag 45 milliarder kroner. Dette tilsvarer en årlig vekstrate på om lag 1,9 prosent. Den kommunale sysselsettingen målt i timeverk steg med i overkant av 17 prosent i samme periode. Dette tilsvarer om lag 1,6 prosent. i gjennomsnitt pr. år. I denne perioden har også oppgavene blitt flere, og innbyggernes forventninger til et kvalitativt tjenestetilbud har økt.

    Utvikling av et godt kommunalt velferdstilbud krever vekst i landets verdiskaping. Uten konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet svekkes kommunesektorens mulighet til å levere velferdstjenester av god kvalitet og stort omfang. Regjeringens arbeid for å styrke næringslivets konkurranseevne er derfor viktig for å sikre velferdsutviklingen i kommune-Norge. Dersom statsbudsjettet blir for ekspansivt, vil det over tid kunne føre til svekket velferdstilbud i kommuner og fylkeskommuner.

    Den enkelte kommune må derfor prioritere mellom oppgaver. Kommunene kan ikke påta seg alle oppgaver som innbyggerne ideelt sett kunne ønsket seg. De folkevalgte i kommunen er de nærmeste til å foreta prioriteringer i samsvar med befolkningens behov.

    Videre må kommunene søke å utnytte tilgjengelige ressurser på best mulig måte. Staten vil bidra med økt handlefrihet til kommunene gjennom innlemming av øremerkede tilskudd og forenkling av regelverk.

  • Hva innebærer ordningen med momskompensasjon for kommunene, og i hvilken grad vil den føre til økt konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

    Merverdiavgiftssystemet medfører konkurransevridninger mellom offentlig forvaltning og private virksomheter ved at kommunal og statlig forvaltning i hovedsak er utenfor merverdiavgiftssystemet og dermed ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Merverdiavgiften bidrar dermed til at produksjon av avgiftspliktige tjenester med egne ansatte i kommunene blir mer lønnsomt enn å kjøp tjenestene fra private. Også samarbeid mellom flere kommuner kommer uheldig ut.

    På bakgrunn av en utredning fra et offentlig utvalg (NOU 2003: 3) foreslår Regjeringen at det innføres en generell kompensasjonsordning for merverdiavgift for kommunesektoren. Dette innebærer at kommunene får tilbakebetalt merverdiavgiften på anskaffelse av alle varer og tjenester. Ordningen finansieres av kommunesektoren samlet gjennom en engangsreduksjon i kommunenes frie inntekter.

    Regjeringens forslag vil motvirke konkurransevridningen som følger av dagens regelverk, slik at private kan konkurrere på like vilkår med kommuner ved kommunale anskaffelser, og slik at interkommunalt samarbeid ikke straffes. Endringene vil dermed bidra til at kommunale beslutninger i større grad enn i dag baseres på priser som avspeiler samfunnsøkonomiske kostnader Dette kan bidra til en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren.

    Hensikten med endringen er at merverdiavgiften ikke skal innebære en konkurranseulempe for private tilbydere, eller alternative samarbeidsformer i forhold til kommunal egenproduksjon.

    Når merverdiavgiften ikke påvirker om en kommune skal produsere tjenester med egne ansatte, produseres i samarbeid med andre kommuner eller kjøpe dem fra private, vil de være avgiftsmessig likestilt. Dette kan innebære at kommunene må være like kostnadseffektive som private tilbydere for å kunne hevde seg i konkurransen. I hvilken grad dette vil innebære økt konkurranseutsetting, vil i stor grad være opp til kommunene selv.

    Merverdiavgiftssystemet medfører konkurransevridninger mellom offentlig forvaltning og private virksomheter ved at kommunal og statlig forvaltning i hovedsak er utenfor merverdiavgiftssystemet og dermed ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Merverdiavgiften bidrar dermed til at produksjon av avgiftspliktige tjenester med egne ansatte i kommunene blir mer lønnsomt enn å kjøp tjenestene fra private. Også samarbeid mellom flere kommuner kommer uheldig ut.

    På bakgrunn av en utredning fra et offentlig utvalg (NOU 2003: 3) foreslår Regjeringen at det innføres en generell kompensasjonsordning for merverdiavgift for kommunesektoren. Dette innebærer at kommunene får tilbakebetalt merverdiavgiften på anskaffelse av alle varer og tjenester. Ordningen finansieres av kommunesektoren samlet gjennom en engangsreduksjon i kommunenes frie inntekter.

    Regjeringens forslag vil motvirke konkurransevridningen som følger av dagens regelverk, slik at private kan konkurrere på like vilkår med kommuner ved kommunale anskaffelser, og slik at interkommunalt samarbeid ikke straffes. Endringene vil dermed bidra til at kommunale beslutninger i større grad enn i dag baseres på priser som avspeiler samfunnsøkonomiske kostnader Dette kan bidra til en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren.

    Hensikten med endringen er at merverdiavgiften ikke skal innebære en konkurranseulempe for private tilbydere, eller alternative samarbeidsformer i forhold til kommunal egenproduksjon.

    Når merverdiavgiften ikke påvirker om en kommune skal produsere tjenester med egne ansatte, produseres i samarbeid med andre kommuner eller kjøpe dem fra private, vil de være avgiftsmessig likestilt. Dette kan innebære at kommunene må være like kostnadseffektive som private tilbydere for å kunne hevde seg i konkurransen. I hvilken grad dette vil innebære økt konkurranseutsetting, vil i stor grad være opp til kommunene selv.

  • Hva skjer med moderniseringsarbeidet i offentlig sektor?

    Regjeringen har fem hovedsatsingsområder i moderniseringsarbeidet:

    • Bedre kommunale tjenester
    • Bedre skole
    • Inkluderende arbeidsliv
    • Effektiv statlig tjenesteproduksjon
    • Bedre statsforvaltning

    Det er igangsatt om lag 200 moderniseringstiltak i regi av departementer og etater. For nærmere presentasjon av moderniseringsprogrammet, se:

    www.modernisering.dep.no.

    Regjeringen har fem hovedsatsingsområder i moderniseringsarbeidet:

    • Bedre kommunale tjenester
    • Bedre skole
    • Inkluderende arbeidsliv
    • Effektiv statlig tjenesteproduksjon
    • Bedre statsforvaltning

    Det er igangsatt om lag 200 moderniseringstiltak i regi av departementer og etater. For nærmere presentasjon av moderniseringsprogrammet, se:

    www.modernisering.dep.no.

  • Hvor mye får en kommune for innvandrere – som vertskommune og som bosettingskommune?

    Når det inngås avtaler om drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger, mottar vertskommunen et eget tilskudd fra staten. Kompensasjonen er ment å dekke vertskommunenes gjennomsnittlige utgifter til helsetjenester, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med statlige mottak.

    Kompensasjonen for kommunen utgjør pr. år:

    • en grunnsats på 175 000 kroner uansett antall mottak

    • en sats på 1 900 kroner pr. mottaksplass.

    Kommuner som bosetter flyktninger får et såkalt integreringstilskudd som skal dekke kommunesektorens gjennomsnittsutgifter til bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret og de fire neste årene. Kommuner som bosetter flyktninger, mottar tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. Siden utgiftsnivået varierer fra kommune til kommune, innebærer dette gjennomsnittsprinsippet at noen kommuner får mer i tilskudd enn de har utgifter i tilskuddsperioden, mens andre kommuner har nettoutgifter i forbindelse med bosettings- og integreringsarbeidet.

    Integreringstilskuddet er foreslått økt fra 376 000 kroner i 2003 til 393 000 kroner i 2004, jf. tabellen under.

    BosettingsårSatser 2003Satser 2004
    År 187 00096 000
    År 277 00085 000
    År 377 00077 000
    År 468 00068 000
    År 567 00067 000
    Sum376 000393 000

    Flyktninger som har fylt 60 år ved bosetting utløser et ekstra engangstilskudd på 120 000 kroner. Ved bosetting av flyktninger med kjente funksjonshemninger kan det på grunnlag av dokumenterte behov gis et ekstra engangstilskudd på 120 000 kroner. Dersom kommunens utgifter overstiger engangstilskuddet på 120 000 kroner, kan det søkes om et ytterligere engangstilskudd på inntil 150 000 kroner.

    Hvert år bosettes det et fåtall personer med særlig alvorlige funksjonshemninger. For å sikre bosetting av denne gruppen er det etablert en egen tilskuddsordning på inntil 500 000 kroner i inntil 5 år. Det stilles omfattende krav til medisinsk og økonomisk dokumentasjon, og det må søkes for ett år av gangen.

    Når det inngås avtaler om drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger, mottar vertskommunen et eget tilskudd fra staten. Kompensasjonen er ment å dekke vertskommunenes gjennomsnittlige utgifter til helsetjenester, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med statlige mottak.

    Kompensasjonen for kommunen utgjør pr. år:

    • en grunnsats på 175 000 kroner uansett antall mottak

    • en sats på 1 900 kroner pr. mottaksplass.

    Kommuner som bosetter flyktninger får et såkalt integreringstilskudd som skal dekke kommunesektorens gjennomsnittsutgifter til bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret og de fire neste årene. Kommuner som bosetter flyktninger, mottar tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. Siden utgiftsnivået varierer fra kommune til kommune, innebærer dette gjennomsnittsprinsippet at noen kommuner får mer i tilskudd enn de har utgifter i tilskuddsperioden, mens andre kommuner har nettoutgifter i forbindelse med bosettings- og integreringsarbeidet.

    Integreringstilskuddet er foreslått økt fra 376 000 kroner i 2003 til 393 000 kroner i 2004, jf. tabellen under.

    BosettingsårSatser 2003Satser 2004
    År 187 00096 000
    År 277 00085 000
    År 377 00077 000
    År 468 00068 000
    År 567 00067 000
    Sum376 000393 000

    Flyktninger som har fylt 60 år ved bosetting utløser et ekstra engangstilskudd på 120 000 kroner. Ved bosetting av flyktninger med kjente funksjonshemninger kan det på grunnlag av dokumenterte behov gis et ekstra engangstilskudd på 120 000 kroner. Dersom kommunens utgifter overstiger engangstilskuddet på 120 000 kroner, kan det søkes om et ytterligere engangstilskudd på inntil 150 000 kroner.

    Hvert år bosettes det et fåtall personer med særlig alvorlige funksjonshemninger. For å sikre bosetting av denne gruppen er det etablert en egen tilskuddsordning på inntil 500 000 kroner i inntil 5 år. Det stilles omfattende krav til medisinsk og økonomisk dokumentasjon, og det må søkes for ett år av gangen.

  • Hvordan bidrar Regjeringen til modernisering i kommunene?

    Kommunal- og regionaldepartementets arbeid for modernisering og omstilling i kommunesektoren følger to hoveddimensjoner:

    1) Bidra til å skape gode rammebetingelser som stimulerer til nytenking, omstilling og utvikling i kommunesektoren.

    Gode rammebetingelser er nært knyttet opp til Kommunal- og regionaldepartementets brede arbeid for å styrke lokaldemokratiet og øke den kommunale handlefriheten. Noen av hovedelementene er:

    • økt økonomisk handlefrihet
    • enklere regelverk
    • samordning av tilsyn
    • forsøk
    • generell kompensasjon for merverdiavgift i kommunesektoren
    • bedre rammebetingelser for nytenking og omstiling

    Det nye utvalget som skal se på systemet for finansiering av kommunal sektor (inntektssystemutvalget) vil kunne gi viktige bidrag til det videre arbeidet når de legger frem sin innstilling.

    2) Ta initiativ til, og støtte opp om kommunalt omstillings- og utviklingsarbeid.

    Kommunal- og regionaldepartementet bidrar også til kommunalt omstillings- og utviklingsarbeid gjennom egne prosjekter.

    I samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) er det etablert en rekke ”effektivitetsnettverk” der grupper av kommuner sammenligner KOSTRA-data og brukerundersøkelser med tanke på læring, erfaringsoverføring og utvikling. Over 200 kommuner deltar i effektivitetsnettverkene.

    Kommunal- og regionaldepartementet har på bakgrunn av en søknadsprosess valgt ut 7 kommuner til et omstillingsprogram. "Stifinnerprogrammet - modernisering for velferd" har fokus på helhetlig omstilling og bruk av nye virkemidler. Departementet vil følge opp og bistå disse kommunenes omstillingsarbeid ut 2005.

    Sammen med KS har Kommunal- og regionaldepartementet også etablert et nettverkssamarbeid bestående av 11 kommuner som arbeider med å innføre friere brukervalg. Nettverkssamarbeidet vil bidra til kunnskap om denne typen arbeid med tanke på erfaringsoverføring til andre kommuner.

    I tillegg støtter Kommunal - og regionaldepartementet opp om en rekke ulike konkrete omstillings- og utviklingsprosjekter i enkeltkommuner og regioner.

    Kommunal- og regionaldepartementets arbeid for modernisering og omstilling i kommunesektoren følger to hoveddimensjoner:

    1) Bidra til å skape gode rammebetingelser som stimulerer til nytenking, omstilling og utvikling i kommunesektoren.

    Gode rammebetingelser er nært knyttet opp til Kommunal- og regionaldepartementets brede arbeid for å styrke lokaldemokratiet og øke den kommunale handlefriheten. Noen av hovedelementene er:

    • økt økonomisk handlefrihet
    • enklere regelverk
    • samordning av tilsyn
    • forsøk
    • generell kompensasjon for merverdiavgift i kommunesektoren
    • bedre rammebetingelser for nytenking og omstiling

    Det nye utvalget som skal se på systemet for finansiering av kommunal sektor (inntektssystemutvalget) vil kunne gi viktige bidrag til det videre arbeidet når de legger frem sin innstilling.

    2) Ta initiativ til, og støtte opp om kommunalt omstillings- og utviklingsarbeid.

    Kommunal- og regionaldepartementet bidrar også til kommunalt omstillings- og utviklingsarbeid gjennom egne prosjekter.

    I samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) er det etablert en rekke ”effektivitetsnettverk” der grupper av kommuner sammenligner KOSTRA-data og brukerundersøkelser med tanke på læring, erfaringsoverføring og utvikling. Over 200 kommuner deltar i effektivitetsnettverkene.

    Kommunal- og regionaldepartementet har på bakgrunn av en søknadsprosess valgt ut 7 kommuner til et omstillingsprogram. "Stifinnerprogrammet - modernisering for velferd" har fokus på helhetlig omstilling og bruk av nye virkemidler. Departementet vil følge opp og bistå disse kommunenes omstillingsarbeid ut 2005.

    Sammen med KS har Kommunal- og regionaldepartementet også etablert et nettverkssamarbeid bestående av 11 kommuner som arbeider med å innføre friere brukervalg. Nettverkssamarbeidet vil bidra til kunnskap om denne typen arbeid med tanke på erfaringsoverføring til andre kommuner.

    I tillegg støtter Kommunal - og regionaldepartementet opp om en rekke ulike konkrete omstillings- og utviklingsprosjekter i enkeltkommuner og regioner.

  • Hvordan brukes bevilgningen til asylmottak?

    Bevilgningen skal dekke statens utgifter knyttet til drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger. Utlendingsdirektoratet inngår avtaler med private driftsoperatører, kommuner eller organisasjoner om etablering og drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger.

    I tillegg til disse kontraktfestede utgiftene til driftsoperatørene dekker bevilgningen ytelser til asylsøkere og flyktninger i tiden de oppholder seg i mottak, 1. gangs helseundersøkelse, flytting i forbindelse med bosetting i kommunene, flytting mellom mottak, direktebosetting av asylsøkere av helsemessige og/eller sosiale årsaker, opplæringstiltak for mottaksansatte, utvikling av informasjonsmateriell og halvdagsplass i barnehage for fire- og femåringer. Videre dekker bevilgningen den såkalte vertskommunekompensasjonen, som er ment å dekke vertskommunenes gjennomsnittlige utgifter til helsetjenester, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med statlige mottak. I tillegg dekkes utgifter til særskilte tiltak som vakthold, tilrettelegging av boligløsninger for personer som har behov for bistand og utgifter til reise og kost for asylsøkere og saksbehandlere knyttet til intervju.

    Bevilgningsbehovet avhenger av antall personer i mottak. Dette er igjen avhengig av antall personer som søker asyl, saksbehandlingstid i asylsaker, andel innvilgelser/avslag, bosettingstakt, hvor mange personer som reiser fra mottaket på egen hånd og effektuering av avslag. Prognosene for dette er preget av stor usikkerhet .

    Bevilgningen skal dekke statens utgifter knyttet til drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger. Utlendingsdirektoratet inngår avtaler med private driftsoperatører, kommuner eller organisasjoner om etablering og drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger.

    I tillegg til disse kontraktfestede utgiftene til driftsoperatørene dekker bevilgningen ytelser til asylsøkere og flyktninger i tiden de oppholder seg i mottak, 1. gangs helseundersøkelse, flytting i forbindelse med bosetting i kommunene, flytting mellom mottak, direktebosetting av asylsøkere av helsemessige og/eller sosiale årsaker, opplæringstiltak for mottaksansatte, utvikling av informasjonsmateriell og halvdagsplass i barnehage for fire- og femåringer. Videre dekker bevilgningen den såkalte vertskommunekompensasjonen, som er ment å dekke vertskommunenes gjennomsnittlige utgifter til helsetjenester, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med statlige mottak. I tillegg dekkes utgifter til særskilte tiltak som vakthold, tilrettelegging av boligløsninger for personer som har behov for bistand og utgifter til reise og kost for asylsøkere og saksbehandlere knyttet til intervju.

    Bevilgningsbehovet avhenger av antall personer i mottak. Dette er igjen avhengig av antall personer som søker asyl, saksbehandlingstid i asylsaker, andel innvilgelser/avslag, bosettingstakt, hvor mange personer som reiser fra mottaket på egen hånd og effektuering av avslag. Prognosene for dette er preget av stor usikkerhet .

  • Hvordan skal vi få kommunene til å bosette flere flyktninger?

    Norge har gjennom internasjonale avtaler påtatt seg et ansvar for å gi beskyttelse til personer som trenger det. Alle som får opphold i Norge må bo i en kommune. Kommunene har et felles ansvar for gjennomføring av den nasjonale politikken på lokalt nivå, slik at arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger kan skje på en god og effektiv måte.

    Gjennom den nye introduksjonsloven som trådte i kraft fra 1. september i år, har kommunene fått et nyttig verktøy til å strukturere og effektivisere arbeidet med integrering av nyankomne flyktninger. Loven gir nyankomne innvandrere rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram med norsk, samfunnskunnskap og yrkesrettede tiltak.

    I tillegg tar Regjeringen i løpet av 2004 sikte på å foreslå både en omlegging av norskopplæringen og en mer fleksibel finansieringsordning. Forslaget innebærer blant annet at innvandrere gis en rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. For de som kommer fra land utenfor EØS-området, vil denne opplæringen eventuelt også bli en plikt. Kommunal- og regionaldepartementet har sendt ut høringsbrev med forslag til endringer i norskopplæringen med frist 15. oktober i år.

    Sammen vil disse tiltakene bidra til at flyktningene/innvandrerne raskere kan komme i arbeid eller ordinær utdanning og bli økonomisk selvhjulpne.De vil således raskere kunne bidra med sine ressurser på linje med andre i arbeidslivet, og også delta mer aktivt på andre samfunnsområder.

    I tillegg har Regjeringen prioritert flyktninger innenfor boligtilskuddsordningen og foreslått en økning i integreringstilskuddet for 2004.

    Se også Norskopplæring

    Norge har gjennom internasjonale avtaler påtatt seg et ansvar for å gi beskyttelse til personer som trenger det. Alle som får opphold i Norge må bo i en kommune. Kommunene har et felles ansvar for gjennomføring av den nasjonale politikken på lokalt nivå, slik at arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger kan skje på en god og effektiv måte.

    Gjennom den nye introduksjonsloven som trådte i kraft fra 1. september i år, har kommunene fått et nyttig verktøy til å strukturere og effektivisere arbeidet med integrering av nyankomne flyktninger. Loven gir nyankomne innvandrere rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram med norsk, samfunnskunnskap og yrkesrettede tiltak.

    I tillegg tar Regjeringen i løpet av 2004 sikte på å foreslå både en omlegging av norskopplæringen og en mer fleksibel finansieringsordning. Forslaget innebærer blant annet at innvandrere gis en rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. For de som kommer fra land utenfor EØS-området, vil denne opplæringen eventuelt også bli en plikt. Kommunal- og regionaldepartementet har sendt ut høringsbrev med forslag til endringer i norskopplæringen med frist 15. oktober i år.

    Sammen vil disse tiltakene bidra til at flyktningene/innvandrerne raskere kan komme i arbeid eller ordinær utdanning og bli økonomisk selvhjulpne.De vil således raskere kunne bidra med sine ressurser på linje med andre i arbeidslivet, og også delta mer aktivt på andre samfunnsområder.

    I tillegg har Regjeringen prioritert flyktninger innenfor boligtilskuddsordningen og foreslått en økning i integreringstilskuddet for 2004.

    Se også Norskopplæring

  • Kan kommunene bli mer effektive?

    I tiden framover vil det være behov for en effektivisering av kommunenes virksomhet. Både den forventede demografiske utviklingen og knappe inntektsrammer betyr at ressursene må utnyttes bedre. Regjeringen mener også at det er et ytterligere potensiale for effektivitet i kommunesektoren. Dette understøttes av ulike studier som er foretatt innen kommunal administrasjon, barnehagedrift, grunnskole, pleie og omsorgstjenester etc. Studiene er basert på sammenligninger av kommuner der antatt effektiviseringsmulighet framkommer som forskjellen mellom de som driver effektivt og de andre kommunene, og de indikerer et effektiviseringspotensiale fra 7-8 prosent opp mot 20-25 prosent. Effektiviseringen må oppnås gjennom lokal frihet og lokalt ansvar, og det vil være opp til den enkelte kommune å velge egnede effektive løsninger.

    Hovedoppgaven til sentrale myndigheter er å sørge for at kommunene får effektiviseringsfremmende rammevilkår gjennom bl.a. innlemming av øremerkede tilskudd og forenklinger i regelverk.

    For å oppnå en god ressursbruk kreves både at kommunens tjenestetilbud er tilpasset innbyggernes behov og at hver enhet blir produsert til lavest mulig pris. Økt brukerorientering er derfor i seg selv et effektiviseringstiltak i og med at produksjonen blir mer målrettet innbyggernes behov. Effektivisering kan også oppnås gjennom konkurranseutsetting og målestokkonkurranse (bench-marking), interkommunalt samarbeid eller kommunesammenslutninger, bedre kapasitetsutnyttelse, forenklet beslutningsstruktur, nye organisasjonsformer og annet lokalt utviklingsarbeid.

    Se også momskompensasjonsordning for kommunene.

    I tiden framover vil det være behov for en effektivisering av kommunenes virksomhet. Både den forventede demografiske utviklingen og knappe inntektsrammer betyr at ressursene må utnyttes bedre. Regjeringen mener også at det er et ytterligere potensiale for effektivitet i kommunesektoren. Dette understøttes av ulike studier som er foretatt innen kommunal administrasjon, barnehagedrift, grunnskole, pleie og omsorgstjenester etc. Studiene er basert på sammenligninger av kommuner der antatt effektiviseringsmulighet framkommer som forskjellen mellom de som driver effektivt og de andre kommunene, og de indikerer et effektiviseringspotensiale fra 7-8 prosent opp mot 20-25 prosent. Effektiviseringen må oppnås gjennom lokal frihet og lokalt ansvar, og det vil være opp til den enkelte kommune å velge egnede effektive løsninger.

    Hovedoppgaven til sentrale myndigheter er å sørge for at kommunene får effektiviseringsfremmende rammevilkår gjennom bl.a. innlemming av øremerkede tilskudd og forenklinger i regelverk.

    For å oppnå en god ressursbruk kreves både at kommunens tjenestetilbud er tilpasset innbyggernes behov og at hver enhet blir produsert til lavest mulig pris. Økt brukerorientering er derfor i seg selv et effektiviseringstiltak i og med at produksjonen blir mer målrettet innbyggernes behov. Effektivisering kan også oppnås gjennom konkurranseutsetting og målestokkonkurranse (bench-marking), interkommunalt samarbeid eller kommunesammenslutninger, bedre kapasitetsutnyttelse, forenklet beslutningsstruktur, nye organisasjonsformer og annet lokalt utviklingsarbeid.

    Se også momskompensasjonsordning for kommunene.

  • På hvilken måte berøres Fiskeridepartementet av det kommende Mattilsynet?

    Fiskeridepartementet får vå ansvaret for fiskehelse, i samarbeid med Landbruksdepartementet og Helsedepartementet.

    Det nye felles tilsynet for produksjon av sjømat og landbruksbasert matproduksjon etableres fra 1. januar 2004. Fra denne dato flyttes Fiskeridirektoratets tilsyn med trygghet og kvalitet av sjømat til det nye mattilsynet, som for øvrig opprettes ved sammenslåing av Statens landbrukstilsyn, Statens dyrehelsetilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn og kommunale og regionale næringsmiddeltilsyn. I samsvar med Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) Om ny organisering av matforvaltningen m.m., skal Mattilsynets organisasjon ha tre nivåer: Et sentralledd med hovedkontor på Adamstua i Oslo, et regionledd med kontor 8 steder, og 64 lokalkontor med 12 satellitter. Regionkontoret i Bergen, som skal dekke Hordaland og Sogn og Fjordane, får nasjonale oppgaver knyttet til fiskehelse og trygghet og kvalitet ved sjømat.

    For økt satsing på forebyggende og avgrensede tiltak mot sykdom, er det satt av 6,7 millioner kroner for å styrke forvaltningen av helse hos akvatiske organismer. Fiskeridepartementet får fra 1. januar 2004 ansvaret for sykdommer mattrygghet, matkvalitet og dyrevern knyttet til viltlevende og domestiserte akvatiske dyr (for eksempel oppdrettslaks), inklusive sjøpattedyr.

    Fiskeridepartementet får vå ansvaret for fiskehelse, i samarbeid med Landbruksdepartementet og Helsedepartementet.

    Det nye felles tilsynet for produksjon av sjømat og landbruksbasert matproduksjon etableres fra 1. januar 2004. Fra denne dato flyttes Fiskeridirektoratets tilsyn med trygghet og kvalitet av sjømat til det nye mattilsynet, som for øvrig opprettes ved sammenslåing av Statens landbrukstilsyn, Statens dyrehelsetilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn og kommunale og regionale næringsmiddeltilsyn. I samsvar med Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) Om ny organisering av matforvaltningen m.m., skal Mattilsynets organisasjon ha tre nivåer: Et sentralledd med hovedkontor på Adamstua i Oslo, et regionledd med kontor 8 steder, og 64 lokalkontor med 12 satellitter. Regionkontoret i Bergen, som skal dekke Hordaland og Sogn og Fjordane, får nasjonale oppgaver knyttet til fiskehelse og trygghet og kvalitet ved sjømat.

    For økt satsing på forebyggende og avgrensede tiltak mot sykdom, er det satt av 6,7 millioner kroner for å styrke forvaltningen av helse hos akvatiske organismer. Fiskeridepartementet får fra 1. januar 2004 ansvaret for sykdommer mattrygghet, matkvalitet og dyrevern knyttet til viltlevende og domestiserte akvatiske dyr (for eksempel oppdrettslaks), inklusive sjøpattedyr.