Olje og energi

  • Hva er forbruket av kraft, og hvordan dekkes et eventuelt kraftunderskudd opp?

    Kraftforbruket i 2002 var 120,9 TWh. I år med normale temperatur- og nedbørsforhold har den norske kraftbalansen i dag et underskudd på om lag 6 TWh/år. Dette underskuddet dekkes inn ved hjelp av tilknytningene til det nordiske kraftmarkedet. Det norske kraftsystemet er knyttet til Sverige, Danmark, Finland og Russland. Overføringskapasiteten for strøm til Sverige er om lag 3000 MW og til Danmark om lag 1000 MW. Overføringskapasitetene til Finland og Russland er små, og til Russland brukes den kun til import. Ved maksimal kapasitetsutnyttelse kan det overføres kraft opp mot 20 TWh/år over overføringsforbindelsene mot utlandet.

    Kraftforbruket i 2002 var 120,9 TWh. I år med normale temperatur- og nedbørsforhold har den norske kraftbalansen i dag et underskudd på om lag 6 TWh/år. Dette underskuddet dekkes inn ved hjelp av tilknytningene til det nordiske kraftmarkedet. Det norske kraftsystemet er knyttet til Sverige, Danmark, Finland og Russland. Overføringskapasiteten for strøm til Sverige er om lag 3000 MW og til Danmark om lag 1000 MW. Overføringskapasitetene til Finland og Russland er små, og til Russland brukes den kun til import. Ved maksimal kapasitetsutnyttelse kan det overføres kraft opp mot 20 TWh/år over overføringsforbindelsene mot utlandet.

  • Hvilket utbytte er lagt til grunn fra Statnett?

    Det budsjetteres med et utbytte fra Statnett SF på 450 millioner kroner for regnskapsåret 2003. Utbyttet utgjør 90 prosent av konsernets resultat etter skatt.

    Det budsjetteres med et utbytte fra Statnett SF på 450 millioner kroner for regnskapsåret 2003. Utbyttet utgjør 90 prosent av konsernets resultat etter skatt.

  • Hvilket utbytte er lagt til grunn fra Statoil?

    Som en ren beregningsteknisk fremskrivning er det utbetalte utbytte for 2003 lagt til grunn også for 2004. Med bakgrunn i en statlig eierandel på 81,87 prosent er det budsjettert med utbytte på om lag 5,1 milliarder kroner (styrets eventuelle forslag til utbytte vil fremgå av selskapets årsrapport for 2002 og vedtak knyttet til utbytte til utbetaling i 2003 fattes i ordinær generalforsamling våren 2003).

    Som en ren beregningsteknisk fremskrivning er det utbetalte utbytte for 2003 lagt til grunn også for 2004. Med bakgrunn i en statlig eierandel på 81,87 prosent er det budsjettert med utbytte på om lag 5,1 milliarder kroner (styrets eventuelle forslag til utbytte vil fremgå av selskapets årsrapport for 2002 og vedtak knyttet til utbytte til utbetaling i 2003 fattes i ordinær generalforsamling våren 2003).

  • Hvor mange prosent av Statoil ASA eier staten?

    Statoil ASA er et allmennaksjeselskap hvor staten eier 81,7 prosent av aksjene og private investorer og institusjoner eier om lag 18,3 prosent.

    Statoil ASA er et allmennaksjeselskap hvor staten eier 81,7 prosent av aksjene og private investorer og institusjoner eier om lag 18,3 prosent.

  • Hvor mye av produksjonen er vannkraft, og hvor mye produseres av nye fornybare energikilder?

    Produksjon av vannkraft i år med normale nedbørsforhold er 118,2 TWh/år.

    Den faktiske vannkraftproduksjonen i 2002 var 129,7 TWh.

    Vindkraftproduksjonen i 2002 var 0,08 TWh. I løpet av 2003 vil utbygd vindkraft tilsvare en årsproduksjon på nær 0,40 TWh.

    Produksjonen av bioenergi svarte i 2002 til om lag 16 TWh/år som blant annet brukes til oppvarming (fjernvarme).

    Registrert produksjon av solenergi er svært lite, >0,005 TWh/år.

    Produksjon av vannkraft i år med normale nedbørsforhold er 118,2 TWh/år.

    Den faktiske vannkraftproduksjonen i 2002 var 129,7 TWh.

    Vindkraftproduksjonen i 2002 var 0,08 TWh. I løpet av 2003 vil utbygd vindkraft tilsvare en årsproduksjon på nær 0,40 TWh.

    Produksjonen av bioenergi svarte i 2002 til om lag 16 TWh/år som blant annet brukes til oppvarming (fjernvarme).

    Registrert produksjon av solenergi er svært lite, >0,005 TWh/år.

  • Hvor mye elektrisitet produserer vi i Norge?

    Samlet elektrisitetsproduksjon i år med normale nedbørsforhold er om lag 119 TWh. Samlet el-produksjon i 2002 var 130 TWh.

    Samlet elektrisitetsproduksjon i år med normale nedbørsforhold er om lag 119 TWh. Samlet el-produksjon i 2002 var 130 TWh.

  • Hvor mye endres statens inntekter hvis råoljeprisen blir 10 kroner høyere/lavere enn forutsatt i NB2004?

    En 10 kroners endring i råoljeprisen vil endre statens inntekter fra skatter, avgifter samt SDØE med anslagsvis 7,7 milliarder kroner i 2004 (betalt effekt).

    En 10 kroners endring i råoljeprisen vil endre statens inntekter fra skatter, avgifter samt SDØE med anslagsvis 7,7 milliarder kroner i 2004 (betalt effekt).

  • Hvor mye olje og gass produserer vi i Norge, og hvor mye eksporteres til utlandet?

    I 2004 regner vi med å produsere om lag 626 2 millioner Sm3 o.e., av dette eksporteres i underkant av 90 prosent. Sm3 o.e. er en forkortelse for standardkubikkmeter oljeekvivalenter. En betegnelse som brukes for at man skal få summert olje og gass, som normalt oppgis i hver sin måleenhet.

    I 2004 regner vi med å produsere om lag 626 2 millioner Sm3 o.e., av dette eksporteres i underkant av 90 prosent. Sm3 o.e. er en forkortelse for standardkubikkmeter oljeekvivalenter. En betegnelse som brukes for at man skal få summert olje og gass, som normalt oppgis i hver sin måleenhet.

  • Hvordan bruker vi naturgass i Norge i dag?

    Det er to hovedanvendelser for naturgass: Energiformål og kjemisk konvertering av naturgass til andre produkter (for eksempel metanol).

    Det er i dag tre gassterminaler i Norge: Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden.

    Det er to hovedanvendelser for naturgass: Energiformål og kjemisk konvertering av naturgass til andre produkter (for eksempel metanol).

    Det er i dag tre gassterminaler i Norge: Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden.