Samferdsel

  • Hva gjøres for å bedre kollektivtransporten?

    Regjeringen styrker kollektivsatsingen betydelig i 2004. Innsatsen vil særlig bli rettet inn mot storbyene, der et godt kollektivtilbud er et nødvendig helse- og miljøvennlig alternativ til økt bilbruk.

    Bevilgningene til kollektivtiltak over Samferdselsdepartementets budsjett øker til nær 8 400 millioner kroner, noe som er 7 prosent eller 574 millioner kroner mer enn for 2003. I tillegg kommer nær 370 millioner kroner fra bompengeordninger og midlene til lokal kollektivtransport som kanaliseres over Kommunal- og regionaldepartementets rammetilskudd til fylkeskommunene. Fylkeskommunene bruker til sammen om lag 4 milliarder kroner hvert år til kollektivtransport.

    Forslaget om å innføre 6 prosent merverdiavgift for persontransport betyr en vesentlig gevinst for transportselskapene. Lettelsen er anslått til om lag 500 millioner kroner per år, medregnet kompensasjon til riksvegferjene. Forslaget om å frita produksjonsvirksomhet fra el-avgift vil også bidra til å redusere kostnadene for tog, T-bane og trikk. Disse avgiftslettelsene kommer i tillegg til den økte kollektivsatsingen over samferdselsbudsjettet.

    100 millioner kroner er avsatt til en ny belønningsordning for å stimulere storbyområdene til å gjennomføre tiltak som bedrer kollektivtilbudet og reduserer biltrafikken.

    610 millioner kroner skal brukes til særskilte kollektivtransporttiltak innenfor Statens vegvesens virkeområde. Av dette er nær 500 millioner kroner avsatt til i Oslo-området, hvor det særlig satses på T-banen. Kollektivsatsingen over vegbudsjettet er særlig rettet inn mot tiltak for å bedre framkommeligheten for buss og trikk.

    For jernbanen blir det fortsatt gitt prioritet til tiltak på kjørevegen på hovedstrekningene, "intercitytriangelet" og nettet rundt de største byene. Om lag 1 870 millioner kroner er foreslått til investeringer i jernbanenettet. Dette er en økning på nær 40 prosent i forhold til 2003. Innsatsen vil i hovedsak omfatte utbygging av nytt dobbeltspor på strekningen Sandvika–Asker, og utbygging av togradiosystemet GSM-R.

    Regjeringen styrker kollektivsatsingen betydelig i 2004. Innsatsen vil særlig bli rettet inn mot storbyene, der et godt kollektivtilbud er et nødvendig helse- og miljøvennlig alternativ til økt bilbruk.

    Bevilgningene til kollektivtiltak over Samferdselsdepartementets budsjett øker til nær 8 400 millioner kroner, noe som er 7 prosent eller 574 millioner kroner mer enn for 2003. I tillegg kommer nær 370 millioner kroner fra bompengeordninger og midlene til lokal kollektivtransport som kanaliseres over Kommunal- og regionaldepartementets rammetilskudd til fylkeskommunene. Fylkeskommunene bruker til sammen om lag 4 milliarder kroner hvert år til kollektivtransport.

    Forslaget om å innføre 6 prosent merverdiavgift for persontransport betyr en vesentlig gevinst for transportselskapene. Lettelsen er anslått til om lag 500 millioner kroner per år, medregnet kompensasjon til riksvegferjene. Forslaget om å frita produksjonsvirksomhet fra el-avgift vil også bidra til å redusere kostnadene for tog, T-bane og trikk. Disse avgiftslettelsene kommer i tillegg til den økte kollektivsatsingen over samferdselsbudsjettet.

    100 millioner kroner er avsatt til en ny belønningsordning for å stimulere storbyområdene til å gjennomføre tiltak som bedrer kollektivtilbudet og reduserer biltrafikken.

    610 millioner kroner skal brukes til særskilte kollektivtransporttiltak innenfor Statens vegvesens virkeområde. Av dette er nær 500 millioner kroner avsatt til i Oslo-området, hvor det særlig satses på T-banen. Kollektivsatsingen over vegbudsjettet er særlig rettet inn mot tiltak for å bedre framkommeligheten for buss og trikk.

    For jernbanen blir det fortsatt gitt prioritet til tiltak på kjørevegen på hovedstrekningene, "intercitytriangelet" og nettet rundt de største byene. Om lag 1 870 millioner kroner er foreslått til investeringer i jernbanenettet. Dette er en økning på nær 40 prosent i forhold til 2003. Innsatsen vil i hovedsak omfatte utbygging av nytt dobbeltspor på strekningen Sandvika–Asker, og utbygging av togradiosystemet GSM-R.

  • Hva gjøres for å bedre trafikksikkerheten?

    Regjeringen prioriterer trafikksikkerhet høyt. Til grunn for arbeidet med trafikksikkerhet ligger "nullvisjonen" – det vil si at "ingen skal dø eller skades alvorlig i trafikken".

    For 2004 er det satt av om lag 400 millioner kroner til særskilte trafikksikkerhetstiltak på vegnettet. Reduksjon i antall møte- og utforkjøringsulykker og ulykker med myke trafikanter vil stå sentralt i trafikksikkerhetsarbeidet.

    Trafikksikkerhet er også prioritert innenfor de ordinære statlige bevilgningene til utbygging, tilsyn, drift og vedlikehold av vegnettet. Det vil bli lagt økt vekt på å bygge fysiske skiller mellom kjørretningene. I tillegg kommer en rekke andre tiltak for å øke trafikksikkerheten, slik som automatisk trafikkontroll, vegbelysning, kurve- og kryssutbedringer, bedre kryssingsmuligheter for fotgjengere og syklister og fjerning av hindringer utenfor vegbanen.

    Regjeringen vil øke antall trafikkontroller, inkludert automatisk trafikkontroller. Reaksjonen overfor bilførere som setter andres liv i fare vil dessuten bli skjerpet. Det ventes også positiv effekt av innføringen av ordningen med prikkbelastning fra 1. januar 2004. Det er også ventet positiv effekt av revisjonen av føreropplæringen, hvor det med virkning fra 1. juli 2003 blant annet ble innført et trafikalt grunnkurs.

    Et nasjonalt demonstrasjonsprosjekt for nullvisjonen vil bli gjennomført i området Lillehammer-Øyer. Prosjektet omfatter tiltak rettet mot både trafikant, kjøretøy og veg. Prosjektet skal stå ferdig i 2005.

    Regjeringen foreslår 16,9 millioner kroner til Trygg Trafikk.

    Regjeringen prioriterer trafikksikkerhet høyt. Til grunn for arbeidet med trafikksikkerhet ligger "nullvisjonen" – det vil si at "ingen skal dø eller skades alvorlig i trafikken".

    For 2004 er det satt av om lag 400 millioner kroner til særskilte trafikksikkerhetstiltak på vegnettet. Reduksjon i antall møte- og utforkjøringsulykker og ulykker med myke trafikanter vil stå sentralt i trafikksikkerhetsarbeidet.

    Trafikksikkerhet er også prioritert innenfor de ordinære statlige bevilgningene til utbygging, tilsyn, drift og vedlikehold av vegnettet. Det vil bli lagt økt vekt på å bygge fysiske skiller mellom kjørretningene. I tillegg kommer en rekke andre tiltak for å øke trafikksikkerheten, slik som automatisk trafikkontroll, vegbelysning, kurve- og kryssutbedringer, bedre kryssingsmuligheter for fotgjengere og syklister og fjerning av hindringer utenfor vegbanen.

    Regjeringen vil øke antall trafikkontroller, inkludert automatisk trafikkontroller. Reaksjonen overfor bilførere som setter andres liv i fare vil dessuten bli skjerpet. Det ventes også positiv effekt av innføringen av ordningen med prikkbelastning fra 1. januar 2004. Det er også ventet positiv effekt av revisjonen av føreropplæringen, hvor det med virkning fra 1. juli 2003 blant annet ble innført et trafikalt grunnkurs.

    Et nasjonalt demonstrasjonsprosjekt for nullvisjonen vil bli gjennomført i området Lillehammer-Øyer. Prosjektet omfatter tiltak rettet mot både trafikant, kjøretøy og veg. Prosjektet skal stå ferdig i 2005.

    Regjeringen foreslår 16,9 millioner kroner til Trygg Trafikk.

  • Hva gjøres for å styrke sjøsikkerheten?

    Det skal bygges en trafikksentral i Vardø som skal stå klar i 2007. Det bevilges 2,5 millioner kroner til startprosjektering i 2004. Norske og russiske myndigheter skal i felleskap kartlegge og utvikle den totale norsk-russiske beredskapen. Sentralt i dette arbeidet er et gjensidig varslings- og informasjonssystem for oljetransporten i Barentshavet, her inngår slepekapasitet og oljevernberedskap.

    Nettverk for AIS (Automatisk Identifikasjonssystem for skip). Utbyggingen av AIS sluttføres i 2004. Systemet blir det mest effektive virkemiddel i overvåkningen av all skipstrafikk langs norskekysten. Systemet rapporterer viktige opplysninger om skipet, rederiet, flaggstat, lastetype med mer. I alt er det investert 40 millioner i AIS.

    Fra 1. januar 2004 trer utvidelsen av territorialfarvannsgrensen fra 4 til 12 nautiske mil i kraft. Seilingsledene etableres i tråd med dette. Skip med farlig og forurensende last er pålagt å seile i angitte korridorer, dersom de befinner seg i norsk sone.

    Det skal bygges en trafikksentral i Vardø som skal stå klar i 2007. Det bevilges 2,5 millioner kroner til startprosjektering i 2004. Norske og russiske myndigheter skal i felleskap kartlegge og utvikle den totale norsk-russiske beredskapen. Sentralt i dette arbeidet er et gjensidig varslings- og informasjonssystem for oljetransporten i Barentshavet, her inngår slepekapasitet og oljevernberedskap.

    Nettverk for AIS (Automatisk Identifikasjonssystem for skip). Utbyggingen av AIS sluttføres i 2004. Systemet blir det mest effektive virkemiddel i overvåkningen av all skipstrafikk langs norskekysten. Systemet rapporterer viktige opplysninger om skipet, rederiet, flaggstat, lastetype med mer. I alt er det investert 40 millioner i AIS.

    Fra 1. januar 2004 trer utvidelsen av territorialfarvannsgrensen fra 4 til 12 nautiske mil i kraft. Seilingsledene etableres i tråd med dette. Skip med farlig og forurensende last er pålagt å seile i angitte korridorer, dersom de befinner seg i norsk sone.

  • Hva skjer med slepebåtberedskapen i Nord-Norge?

    Regjeringen styrker slepebåtkapasiteten i nord med tre fartøy. Kystverket leier inn et slepefartøy som dekker Øst-Finnmark. Samtidig påtar Forsvaret seg å ha et fartøy med slepebåtkapasitet i området Vest-Finnmark/Nord-Troms. Videre inngår Kystverket og Forsvaret en samarbeidsavtale som betyr at det vil være et fartøy med slepekapasitet i beredskap utenfor Vesterålen og Sør-Troms. Det er inngått en intensjonsavtale med Fiskebåtredernes forbund om et mulig samarbeid om slepekapasitet i nordområdene. Disse tiltakene skal være på plass høsten 2003.

    Regjeringen styrker slepebåtkapasiteten i nord med tre fartøy. Kystverket leier inn et slepefartøy som dekker Øst-Finnmark. Samtidig påtar Forsvaret seg å ha et fartøy med slepebåtkapasitet i området Vest-Finnmark/Nord-Troms. Videre inngår Kystverket og Forsvaret en samarbeidsavtale som betyr at det vil være et fartøy med slepekapasitet i beredskap utenfor Vesterålen og Sør-Troms. Det er inngått en intensjonsavtale med Fiskebåtredernes forbund om et mulig samarbeid om slepekapasitet i nordområdene. Disse tiltakene skal være på plass høsten 2003.

  • Hva skjer med Stad Skipstunnel?

    Forprosjektet er oversendt til et eksternt konsulentselskap som nå gjennomgår prosjektet. Dette er i tråd med det syn Samferdselskomiteens flertall utrykker i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003).

    Regjeringen vil komme tilbake til saken ved fremleggelsen av Nasjonal Transportplan 2006-2015.

    Forprosjektet er oversendt til et eksternt konsulentselskap som nå gjennomgår prosjektet. Dette er i tråd med det syn Samferdselskomiteens flertall utrykker i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003).

    Regjeringen vil komme tilbake til saken ved fremleggelsen av Nasjonal Transportplan 2006-2015.

  • Hvilke følger får forslaget om 6 prosent merverdiavgift for persontransporten?

    Regjeringens forslag om å innføre 6 prosent merverdiavgift på persontransport vil gi en betydelig økonomisk lettelse for transportselskapene. Årsaken til dette er at selskapene vil kunne trekke fra inngående merverdiavgift på 24 prosent.

    Innføringen av lav merverdiavgift på persontransport er et viktig bidrag til Regjeringens politikk for økt konkurransekraftig kollektivtrafikk. Fordelen for kollektivtransporten er beregnet til om lag 500 millioner kroner på årsbasis, og om lag 330 millioner kroner i 2004, medregnet kompensasjon til riksvegferjene.

    Den økonomiske fordelen vil i hovedsak være størst for transportformer og transportører som får en betydelig del av inntektene i form av offentlige tilskudd eller offentlige kjøp av transporttjenester, slik som tilfellet er for NSBs togtrafikk og lokal buss-, t-bane- og trikkedrift.

    Om lag halvparten av lettelsen ved avgiftsomleggingen er beregnet å tilfalle lokal ruteransport (buss, trikk og T-bane), om lag 25 prosent går til jernbanetransport (NSB og Flytoget), mens resten går til annen virksomhet med tilknytting til kollektivtransport.

    Regjeringens forslag om å fjerne el-avgiften for produksjonsvirksomhet fra 1. januar 2004 vil også bidra til å styrke økonomien for transportformer som bruker strøm, slik som tog, T-bane og trikk.

    Regjeringens forslag om å innføre 6 prosent merverdiavgift på persontransport vil gi en betydelig økonomisk lettelse for transportselskapene. Årsaken til dette er at selskapene vil kunne trekke fra inngående merverdiavgift på 24 prosent.

    Innføringen av lav merverdiavgift på persontransport er et viktig bidrag til Regjeringens politikk for økt konkurransekraftig kollektivtrafikk. Fordelen for kollektivtransporten er beregnet til om lag 500 millioner kroner på årsbasis, og om lag 330 millioner kroner i 2004, medregnet kompensasjon til riksvegferjene.

    Den økonomiske fordelen vil i hovedsak være størst for transportformer og transportører som får en betydelig del av inntektene i form av offentlige tilskudd eller offentlige kjøp av transporttjenester, slik som tilfellet er for NSBs togtrafikk og lokal buss-, t-bane- og trikkedrift.

    Om lag halvparten av lettelsen ved avgiftsomleggingen er beregnet å tilfalle lokal ruteransport (buss, trikk og T-bane), om lag 25 prosent går til jernbanetransport (NSB og Flytoget), mens resten går til annen virksomhet med tilknytting til kollektivtransport.

    Regjeringens forslag om å fjerne el-avgiften for produksjonsvirksomhet fra 1. januar 2004 vil også bidra til å styrke økonomien for transportformer som bruker strøm, slik som tog, T-bane og trikk.

  • Hvorfor bruker vi ikke mer til vegformål i Norge, når vi betaler så mye i bil- og drivstoffavgifter?

    Vi bruker betydelige offentlige midler til vegformål i Norge. For neste år foreslår Regjeringen at det skal bevilges om lag 12,74 milliarder kroner over statsbudsjettet til vegformål, det vil si tilsyn, drift, vedlikehold og utbygging av riksvegnettet. Dette er en økning på nesten 600 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for i år, etter at det er korrigert for engangsutgifter i forbindelse med etableringen av Mesta AS. I tillegg kommer fylkeskommunenes og kommunenes bevilgninger til fylkesveger og kommunale veger.

    I tillegg til disse beløpene medfører biltrafikken andre kostnader: trafikkulykker og miljøulemper fra vegtrafikken fører til at det offentlige og samfunnet blir påført kostnader for milliarder av kroner.

    Vi bruker betydelige offentlige midler til vegformål i Norge. For neste år foreslår Regjeringen at det skal bevilges om lag 12,74 milliarder kroner over statsbudsjettet til vegformål, det vil si tilsyn, drift, vedlikehold og utbygging av riksvegnettet. Dette er en økning på nesten 600 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for i år, etter at det er korrigert for engangsutgifter i forbindelse med etableringen av Mesta AS. I tillegg kommer fylkeskommunenes og kommunenes bevilgninger til fylkesveger og kommunale veger.

    I tillegg til disse beløpene medfører biltrafikken andre kostnader: trafikkulykker og miljøulemper fra vegtrafikken fører til at det offentlige og samfunnet blir påført kostnader for milliarder av kroner.

  • Hvorfor får byene en så stor del av bevilgningene til kollektivtransport?

    Det er i byene det er viktigst å få til redusert vekst i biltrafikken. Her er presset på vegnettet og arealbruken størst, og det er også her den økende biltrafikken fører til de mest alvorlige helse- og miljøkonsekvensene. Samtidig er det her vi har det beste grunnlaget for å få til en vekst i kollektivtrafikken.

    Dette er noe av bakgrunnen for at det over statsbudsjettet for 2004 blant annet er foreslått 1,1 milliarder kroner til utbygging av nytt dobbeltspor mellom Sandvika og Asker og for at det innenfor midlene til vegformål er avsatt i alt 610 millioner kroner til særskilte tiltak for kollektivtransporten. I Oslo skal midlene blant annet gå til opprusting av T-banen og videre utbygging av T-baneringen.

    Regjeringen foreslår også at det fra og med neste år skal innføres en belønningsordning for å anspore storbyområdene til å gjennomføre tiltak som gir et bedre kollektivtilbud og som demper veksten i biltrafikken. I budsjettforslaget er til sammen 100 millioner kroner avsatt til denne belønningsordningen.

    Regjeringens forslag om avgiftslette for kollektivtrafikken ved å innføre 6 prosent merverdiavgift for persontransport og frita produksjonsvirksomhet fra el-avgift, vil også bidra til å redusere kostnadene for tog, T-bane og trikk.

    Det er i byene det er viktigst å få til redusert vekst i biltrafikken. Her er presset på vegnettet og arealbruken størst, og det er også her den økende biltrafikken fører til de mest alvorlige helse- og miljøkonsekvensene. Samtidig er det her vi har det beste grunnlaget for å få til en vekst i kollektivtrafikken.

    Dette er noe av bakgrunnen for at det over statsbudsjettet for 2004 blant annet er foreslått 1,1 milliarder kroner til utbygging av nytt dobbeltspor mellom Sandvika og Asker og for at det innenfor midlene til vegformål er avsatt i alt 610 millioner kroner til særskilte tiltak for kollektivtransporten. I Oslo skal midlene blant annet gå til opprusting av T-banen og videre utbygging av T-baneringen.

    Regjeringen foreslår også at det fra og med neste år skal innføres en belønningsordning for å anspore storbyområdene til å gjennomføre tiltak som gir et bedre kollektivtilbud og som demper veksten i biltrafikken. I budsjettforslaget er til sammen 100 millioner kroner avsatt til denne belønningsordningen.

    Regjeringens forslag om avgiftslette for kollektivtrafikken ved å innføre 6 prosent merverdiavgift for persontransport og frita produksjonsvirksomhet fra el-avgift, vil også bidra til å redusere kostnadene for tog, T-bane og trikk.

  • Hvorfor skal vi betale så mye i bompenger?

    Bompenger er en tilleggsfinansiering som gjør det mulig å gjennomføre vegprosjekter som ellers ville ha blitt stående "på venteliste", på grunn av de rammer som må fastsettes for investeringer over statsbudsjettet. Alle bompengeprosjekter må godkjennes og vedtas av Stortinget. For at bompenger skal nyttes som hel eller delvis finansiering av vegprosjekter, er det dessuten et krav om at lokale myndigheter gir sin tilslutning til et slikt opplegg.

    For mange "ferjeerstatningsprosjekter" har bruk av bompengefinansiering av bruer og tunneler ført til at det som tidligere framstod som en "evigvarende" ordning med betaling for ferjetransport, er blitt erstattet av en tidsavgrenset ordning med bompenger. Bruk av slik tidsavgrenset bompengeordning betyr samtidig det blir mulig å gjennomføre utbygging som fører til en varig forbedring av transportilbudet.

    I budsjettforslaget for 2004 er det lagt til grunn at bompengeselskapene neste år vil stille til rådighet 2 477 millioner kroner til riksveginvesteringer, medregnet tiltak for kollektivtransporten. Disse bompengemidlene kommer i tillegg den foreslåtte bevilgningen på til sammen 5 012,2 millioner kroner til riksveginvesteringer og 5 839,7 millioner kroner til tilsyn, drift og vedlikehold av vegnettet.

    Bompenger er en tilleggsfinansiering som gjør det mulig å gjennomføre vegprosjekter som ellers ville ha blitt stående "på venteliste", på grunn av de rammer som må fastsettes for investeringer over statsbudsjettet. Alle bompengeprosjekter må godkjennes og vedtas av Stortinget. For at bompenger skal nyttes som hel eller delvis finansiering av vegprosjekter, er det dessuten et krav om at lokale myndigheter gir sin tilslutning til et slikt opplegg.

    For mange "ferjeerstatningsprosjekter" har bruk av bompengefinansiering av bruer og tunneler ført til at det som tidligere framstod som en "evigvarende" ordning med betaling for ferjetransport, er blitt erstattet av en tidsavgrenset ordning med bompenger. Bruk av slik tidsavgrenset bompengeordning betyr samtidig det blir mulig å gjennomføre utbygging som fører til en varig forbedring av transportilbudet.

    I budsjettforslaget for 2004 er det lagt til grunn at bompengeselskapene neste år vil stille til rådighet 2 477 millioner kroner til riksveginvesteringer, medregnet tiltak for kollektivtransporten. Disse bompengemidlene kommer i tillegg den foreslåtte bevilgningen på til sammen 5 012,2 millioner kroner til riksveginvesteringer og 5 839,7 millioner kroner til tilsyn, drift og vedlikehold av vegnettet.