Alkohol- og tobakksavgiftene skal gi staten inntekter. I tillegg har de en helsemessig begrunnelse. Forskning viser at pris kanskje er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker alkoholforbruket. Norge har (sammen med Island) de høyeste avgiftene på alkohol i Europa, og samtidig det laveste alkoholforbruket. I tillegg til pris er begrenset tilgjengelighet gjennom Vinmonopolet og reklameforbud blant de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene i Norge.
Det er likevel viktig å se avgiftene på alkohol og tobakk i forhold til avgiftene i våre naboland og i forhold til utviklingen i det uregistrerte forbruket av alkohol. I dag er trolig halvparten av brennevinsforbruket og om lag 1/3 av vinforbruket uregistrert. Dette er bakgrunnen for at regjeringen i budsjettet for 2002 fikk flertall for å sette ned avgiften på brennevin med 15 prosent og øvrige drikkevarer med 5 prosent. Med en reduksjon på 10 prosent for brennevin i 2003 gir dette en samlet reduksjon på 25 prosent. Det uregistrerte forbruket av øl er svært lavt. Det totale omfanget av uregistrert forbruk av tobakk er ukjent.
For en nærmere vurdering av sammenhengen mellom avgiftsnivå og uregistrert omsetning, vises det til NOU 2003: 17 Særavgifter og grensehandel.
I budsjettet for 2004 foreslo Regjeringen at alkoholavgiftene legges om, slik at all brennevinsbasert drikk, herunder brennevinsbasert rusbrus, avgiftslegges likt som brennevin over 22 volumprosent, og at de økte avgiftsinntektene benyttes til å redusere avgiftene på alle drikkevarer med 2,5 prosent reelt. Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt. 4.3.
Som en følge av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ble det i stedet for en avgiftsreduksjon vedtatt å prisjustere avgiftene på alle drikkevarer. I tråd med Regjeringens forslag ble det vedtatt å legge om alkoholavgiftene, slik at all brennevinsbasert drikk, herunder brennevinsbasert rusbrus, avgiftslegges likt som brennevin over 22 volumprosent.
Alkohol- og tobakksavgiftene skal gi staten inntekter. I tillegg har de en helsemessig begrunnelse. Forskning viser at pris kanskje er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker alkoholforbruket. Norge har (sammen med Island) de høyeste avgiftene på alkohol i Europa, og samtidig det laveste alkoholforbruket. I tillegg til pris er begrenset tilgjengelighet gjennom Vinmonopolet og reklameforbud blant de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene i Norge.
Det er likevel viktig å se avgiftene på alkohol og tobakk i forhold til avgiftene i våre naboland og i forhold til utviklingen i det uregistrerte forbruket av alkohol. I dag er trolig halvparten av brennevinsforbruket og om lag 1/3 av vinforbruket uregistrert. Dette er bakgrunnen for at regjeringen i budsjettet for 2002 fikk flertall for å sette ned avgiften på brennevin med 15 prosent og øvrige drikkevarer med 5 prosent. Med en reduksjon på 10 prosent for brennevin i 2003 gir dette en samlet reduksjon på 25 prosent. Det uregistrerte forbruket av øl er svært lavt. Det totale omfanget av uregistrert forbruk av tobakk er ukjent.
For en nærmere vurdering av sammenhengen mellom avgiftsnivå og uregistrert omsetning, vises det til NOU 2003: 17 Særavgifter og grensehandel.
I budsjettet for 2004 foreslo Regjeringen at alkoholavgiftene legges om, slik at all brennevinsbasert drikk, herunder brennevinsbasert rusbrus, avgiftslegges likt som brennevin over 22 volumprosent, og at de økte avgiftsinntektene benyttes til å redusere avgiftene på alle drikkevarer med 2,5 prosent reelt. Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt. 4.3.
Som en følge av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ble det i stedet for en avgiftsreduksjon vedtatt å prisjustere avgiftene på alle drikkevarer. I tråd med Regjeringens forslag ble det vedtatt å legge om alkoholavgiftene, slik at all brennevinsbasert drikk, herunder brennevinsbasert rusbrus, avgiftslegges likt som brennevin over 22 volumprosent.