Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


A

Arbeidsledighet

Det brukes to ulike mål på arbeidsledigheten. Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) måler den såkalte AKU-ledigheten. AKU, som er en utvalgsundersøkelse, spør et representativt utvalg av befolkningen blant annet om de er arbeidssøkere. Aetat offentliggjør tall over registrerte arbeidsledige ved arbeidskontorene. Antall AKU-ledige er vanligvis høyere enn antall registrerte helt ledige. Dette har sammenheng med at AKU-ledigheten også fanger opp arbeidsledige som ikke registrerer seg ved arbeidskontorene. Samtidig blir en del av de som går på ordinære arbeidsmarkedstiltak også regnet som AKU-ledige. Når en sammenlikner arbeidsledighet mellom land, nyttes standardiserte mål som er sammenliknbare med AKU-ledigheten.

Arbeidsledigheten i Norge er lav i forhold til de fleste andre land. Svak vekst i fastlandsøkonomien de siste årene har bidratt til en svak utvikling også i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen har falt mer enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett, og arbeidsledigheten har økt. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse utgjorde arbeidsledigheten i perioden fra juni til august sesongjustert 4,5 prosent av arbeidsstyrken. Også den registrerte arbeidsledigheten har økt klart, og ved utgangen av september var det registrert 93 200 helt ledige personer, en økning på 16 400 personer fra samme periode i fjor.

Erfaringsmessig vil det ta tid før sterkere økonomisk vekst slår ut i bedring i arbeidsmarked. Det er lagt til grunn at ledigheten vil stabilisere seg mot slutten av inneværende år for deretter å avta noe gjennom 2004. Arbeidsledigheten, som årsgjennomsnitt, anslås å øke fra 4,5 prosent i 2003 til 4,7 prosent.

Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2004 kapittel 2.6.