Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


S

Statsgjelden

Statsgjelden (brutto) var ved utgangen av første halvår 2003 på 320 milliarder kroner (tilsvarende 20 prosent av BNP). Av dette utgjorde statsobligasjoner 144 milliarder kroner, statskasseveksler 64,5 milliarder kroner og kontolån fra statsinstitusjoner 111 milliarder kroner. Statens utenlandsgjeld er nå nedbetalt og utgjorde pr. 30. juni 257 millioner kroner.

Den norske stat er samlet sett i netto fordringsposisjon, dvs. at totale fordringer overstiger total gjeld. Statens fordringer består bl.a. av innskudd i Norges Bank, investeringer gjennom Statens petroleumsfond, aksjer i innenlandske foretak, utlån og kapitalinnskudd i statsbanker, statsforetak og statens selvstendige bedrifter. Statsforvaltningen hadde ved utgangen av 2002 943 milliarder kroner i netto fordringer. Det tilsvarer 62 prosent av BNP.

Overføringer fra Statens petroleumsfond finansierer det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, mens gjeldsavdrag og utlån til statsbankene mv. dekkes ved nye låneopptak og trekk på statens kontantbeholdning. I dagens situasjon betyr det at staten låner samtidig som staten sparer i Petroleumsfondet. Det er flere grunner til dette:

  • Hensynet til balansen i pengemarkedet. Dette blir ivaretatt ved at betaling av avdrag på statens innenlandske lån og netto utlån til statsbankene mv. blir finansiert ved opptak av nye lån i det innenlandske markedet
  • Hensynet til statens kontantbeholdning. Kontantbeholdningen svinger kraftig gjennom året. Den kortsiktige opplåningen i markedet sikrer at staten har tilstrekkelige midler til å møte sine betalingsforpliktelser til en hver tid
  • Egenverdi av statslån. Statsobligasjoner betraktes som risikofrie verdipapir å investere i, og tjener som en referanse i prisingen av andre verdipapirer (eks. finansielle derivater og private obligasjoner). Eksistensen av statsobligasjoner bidrar dermed til et effektivt kapitalmarked i Norge.