Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


S

Strukturelt budsjettunderskudd

For 2004 anslås det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet til 67,8 milliarder kroner, mens det strukturelle oljekorrigerte underskuddet anslås til 50,7 milliarder kroner.

Det oljekorrigerte underskuddet fremkommer som overskuddet på statsbudsjettet fratrukket statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten. Dette underskuddet dekkes av en overføring fra Statens petroleumsfond. Det oljekorrigerte underskuddet er dermed et mål på hvor mye oljepenger som faktisk brukes det enkelte år.

Ved gjennomføringen av budsjettpolitikken knyttes imidlertid bruken av oljeinntekter til nivået på det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Grunnen er at utviklingen i det oljekorrigerte underskuddet ikke bare påvirkes av budsjettpolitikken, men også av konjunktursituasjonen, andre tilfeldige forhold og regnskapsmessige omlegginger. Dette korrigeres det for ved beregningen av det strukturelle budsjettunderskuddet, som dermed gir et mål for den underliggende utviklingen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Ved beregningene av det strukturelle underskuddet foretas tre typer korreksjoner:

• Aktivitetskorreksjoner. Den oljekorrigerte budsjettbalansen korrigeres for at skatteinntektene og utgifter til ledighetstrygd varierer med konjunkturene. Mens disse aktivitetskorreksjonene i 2001 isolert sett bidro til at det strukturelle underskuddet var 18 milliarder kroner større enn det oljekorrigerte underskuddet bidrar de i 2004 isolert sett til at det strukturelle underskuddet er 5,3 milliarder kroner mindre enn det oljekorrigerte underskuddet. Fra 2001 til 2004 er aktivitetskorreksjonene dermed redusert med over 23 milliarder kroner. Hadde en ikke foretatt slike korreksjoner – og i stedet "styrt" budsjettet etter det oljekorrigerte underskuddet – måtte en gjennom denne perioden ha strammet inn med et tilsvarende beløp.

• Overføringene fra Norges Bank og statens netto renteinntekter kan variere betydelig fra år til år. Ved beregning av den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen korrigeres det for forskjellen mellom normalnivåene for disse betalingene og de faktiske overførings- og rentestrømmene. I budsjettet for 2004 forklarer disse korreksjonene om lag 11 milliarder kroner av forskjellen mellom det oljekorrigerte og det strukturelle underskuddet.

• Det korrigeres for regnskapsmessige omlegginger og for endringer i funksjonsfordelingen mellom stat og kommune som ikke påvirker den underliggende utviklingen i budsjettbalansen. For eksempel ble den oljekorrigerte budsjettbalansen i 2002 svekket med hele 21,6 millarder kroner som følge av en ekstraordinær statlig nedbetaling av fylkeskommunal gjeld knyttet til at staten overtok ansvaret for sykehusene. Dette ble det korrigert for ved beregningen av den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen.

Et viktig formål med å knytte bruken av petroleumsinntekter til utviklingen i det strukturelle budsjettunderskuddet, og ikke til utviklingen i det faktiske, oljekorrigerte underskuddet, er å unngå en destabiliserende budsjettpolitikk. Uten aktivitetskorreksjonene måtte en eksempelvis ha strammet til politikken i nedgangstider, mens en ville blitt ledet til å senke skattene eller øke utgiftene i oppgangstider (for å "holde budsjettbalansen"). En slik politikk ville bidratt til å forsterke konjunktursvingningene i økonomien. Ved å innrette budsjettpolitikken ut fra en målsetting for utviklingen i det strukturelle budsjettunderskuddet, unngår en slike uheldige effekter, ved at en sørger for at de såkalte automatiske stabilisatorene får virke. Det betyr at en "godtar" (og korrigerer for) en svekkelse av budsjettet i nedgangstider. Motsatt lar en være å bruke de ekstra skatteinntektene eller reduserte utgiftene som følge av at veksten i økonomien er sterkere enn normalt.

En rekke land bruker beregninger av den strukturelle budsjettbalansen som utgangspunkt for en vurdering av budsjettpolitikken. Slike korreksjoner er også i tråd med anbefalinger fra OECD og IMF.