Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Buskerud

Svalbard/templates/fylkesoversikt.aspx?id=49144&epslanguage=en/FinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

  • Det foreslås en bevilgning på 197 millioner kroner til Høgskolen i Buskerud. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til en ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Buskerud.
  • Telemark og Buskerud Heimevernsdistrikt 03 etableres med distriktsstab lokalisert på en avgrenset del av Heistadmoen ved Kongsberg.
  • Vern av Hallingskarvet er planlagt gjennomført i 2005 i tråd med Nasjonalparkplanen.
  • Supplerende verneplan for Oslofjorden, delplan Buskerud, planlegges vedtatt i 2005.
  • Det foreslås 4,9 millioner kroner til ulike tiltak for å styrke fjellrevbestanden i Norge. Arbeidet vil i all hovedsak følge Direktoratet for naturforvaltnings handlingsplan, blant annet innfanging og avl for senere utsetning, rødrevkontroll og foring av fjellrev og overvåking. Tiltak igangsettes på Hardangervidda.
  • Regjeringen har satt i gang en prosess for å vurdere vern etter naturvernloven av områder Trillemarka-Rollag Østfjell, som et av de største gammelskogsområdene som er igjen i Norge.
  • Det foreslås økte midler til stavkirkeprogrammet. Restaurering av Torpo stavkirke igangsettes. Det foreslås også 2 millioner kroner ekstra til forsering av brannsikring av stavkirkene.
  • Til sammen 210 millioner kroner er satt av til prosjektet E18 Høvik - Frydenhaug. Prosjektet omfatter utvidelse av E18 fra to til fire felt i bru over Drammenselva. Anleggsarbeidene startet i mai 2003, og prosjektet ventes åpnet for firefelts trafikk høsten 2006. Prosjektet vil bidra til å redusere gjennomgangstrafikken på det lokale vegnettet i Drammen. Full effekt av prosjektet oppnås imidlertid først når den videre utbyggingen sørover til Eik er gjennomført. Det pågår planlegging med sikte på anleggsstart på denne strekningen i 2006. Dagens bru over Drammenselva er forsterket for å kunne tåle belastningen med tre kjørefelt. Fra mai 2004 er kapasiteten på brua midlertidig økt ved at det er merket opp for to felt sørover og ett felt nordover. Den nye brua er planlagt ferdig høsten 2005. All trafikken skal da flyttes over til den nye brua, mens den eksisterende brua rehabiliteres. Også på den nye brua blir det midlertidig merket opp for tre felt.
  • Det er avsatt i alt 230 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på ”øvrige riksveger” (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. I dette beløpet inngår også 15 millioner kroner til forsøket med oppgavedifferensiering knyttet til samferdsel i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV).
  • De ordinære riksvegmidlene skal i hovedsak gå til oppfølging av "Vegpakke Drammen". Det foreslås en bevilgning på 160 millioner kroner til prosjektet riksveg 283 Kreftingsgate. Prosjektet er en del av ny Sentrumsring i Drammen. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak på stamvegnettet. Det er forutsatt 15 millioner kroner til videre planlegging av prosjektet E 18 Frydenhaug – Eik, med sikte på anleggsstart i 2006.
  • Innenfor forsøksmidlene prioriterer Regionrådet for Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV-rådet) flere mindre trafikksikkerhetstiltak, med hovedvekt på mindre utbedringer. I tillegg prioriteres trafikksikkerhetstiltak og midler til planlegging.
  • Det er satt av 53 millioner kroner (inklusiv merverdiavgift) som skal brukes til arbeid med teknisk og sikkerhetsmessig oppgradering av Lieråsen tunnel på Drammenbanen. Dette arbeidet er en del av en omfattende teknisk og sikkerhetsmessig oppgradering av Lieråsen tunnel.
  • Det arbeides med en analyse av muligheten for å benytte forsvarsanlegget Hvalsmoen til fengselsformål. Justisdepartementet har ikke avsluttet arbeidet med å vurdere eventuell bruk av dette anlegget.
  • I søndre Buskerud er det etablert et prøveprosjekt hvor private selskaper koordinerer og gjennomfører fangetransporter under politiets ledelse. Ordningen vil bli evaluert i 2005.
  • Det er foreslått 17,75 millioner kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlene skal medvirke til å realisere regionale mål for utvikling, særlig på områdene kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet.

Noen kulturposter:

Hringariki - Tusenårssted (investeringstilskudd)

1 million kroner

Buskerud Teater

689 000 kroner

Brageteatret AS

2,6 million kroner

Ringerikes Museum

508 000 kroner

Blaafarveværket

4,5 million kroner

Hallingdal Museum

1,2 million kroner

Norsk Bergverksmuseum

10,9 million kroner

Drammens Museum for kunst og kulturhistorie

3,6 million kroner

Lågdalsmuseet

1,5 million kroner

Til fordeling av ABM-utvikling

2,5 million kroner

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,6 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2004, hvor skatteanslaget er nedjustert med 1 mrd. kr i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Veksten i de frie inntekter fra 2004-2005 blir fordelt med et likt beløp mellom kommunene og fylkeskommunene. Dette gir en sterkere relativ vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene enn til kommunene og er begrunnet i økningen av antall elever i videregående opplæring.

Prisveksten 2004-2005 er anslått til 3,2 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Buskerud

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent.

Kommunene i Buskerud anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 5,4 pst. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,2 pst., gir det en reell vekst på 2,1 prosent. Kommunene i Buskerud anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 1,1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

Viktige forhold som forklarer høyere vekst i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er:

  • kommunene i Buskerud tjener på omleggingen av inntektsutjevningen. Det er likevel stor variasjon mellom kommunene i Buskerud i forhold til utslagene av omlegging av inntektsutjevningen. Det er særlig bykommunene, samt Lier, Sigdal og Gol som tjener på omleggingen.

Hole kommune er den kommunen i Buskerud som anslås å få lavest nominell vekst i frie inntekter i 2005, med en nominell vekst på henholdsvis – 1,7 pst, som er 7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

  • Hole kommune taper betydelig på tilbakeføring av selskapsskatten og omlegging av inntektsutjevningen fra og med 2005.

Flesberg er den kommunen i Buskerud som anslås å få høyest nominell vekst i frie inntekter i 2005, med en vekst på 13,7 pst., som er 9,4 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

  • Hovedårsaken til at Flesberg får en høy vekst er at kommunen mottar regionaltilskudd i 2005, noe de ikke gjorde i 2004.
  • Kommunen tjener også på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregning av utgiftsutjevningen

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Kommunene i Buskerud hadde i 2003 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 96 pst. av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt 3 pst. av driftsinntektene. Kommunene i Buskerud hadde i 2003 et netto driftsresultat på 1,4 pst. av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,7 pst.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2003. Dette gjør at netto lånegjeld for 2003 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Buskerud hadde i gjennomsnitt 12 273 kr per innbygger i netto lånegjeld i 2003. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 21 167 kr.

Buskerud fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Buskerud fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,9 pst i 2005, som er 0,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

  • Buskerud fylkeskommune taper på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen, men vinner nesten tilsvarende på de øvrige oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet.
  • Buskerud fylkeskommune tjener samlet sett på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen)
  • Buskerud fylkeskommune taper noe på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen

Finansielle indikatorer

Buskerud fylkeskommune hadde i 2003 et netto driftsresultat på –0,8 pst av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,1 pst. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 6 380 kr per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 8 346 kr.


Kommune

Anslag på frie inntekter 2004 (1000 kr)

Anslag på oppgavekorr. frie inntekter 2004 (1000 kr)

Anslag på frie inntekter 2005 (1000 kr)

Vekst fra 2004-2005 (1000 kr)

Vekst i kr. per innb. fra 2004-2005 (kr. per innb.)

Vekst i prosent fra 2004-2005 (i %)

Utgiftskorr. frie inntekter 2003 (i % av landsgj.)

Netto drifts- resultat i pst av drifts- inntektene (i %)

Netto lånegjeld (kr. per innb.)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

0602 Drammen

1 268 923

1 257 364

1 346 557

89 194

1 573

7,1

94

4,4

-9 850

0604 Kongsberg

557 599

549 955

585 139

35 184

1 520

6,4

100

-4,1

52 645

0605 Ringerike

676 748

675 019

710 898

35 879

1 279

5,3

94

-0,2

21 377

0612 Hole

142 281

140 709

138 326

-2 383

-458

-1,7

112

1,6

30 374

0615 Flå

38 175

35 891

36 573

682

662

1,9

111

4,7

50 837

0616 Nes

96 865

96 198

100 962

4 763

1 374

5,0

98

4,1

7 028

0617 Gol

124 706

123 519

134 774

11 254

2 574

9,1

100

1,3

19 354

0618 Hemsedal

58 867

57 477

57 194

-283

-151

-0,5

113

1,1

24 438

0619 Ål

131 545

130 407

140 491

10 084

2 166

7,7

95

7,1

6 739

0620 Hol

143 988

143 623

142 382

-1 240

-272

-0,9

119

3,4

-147

0621 Sigdal

102 757

102 851

109 662

6 812

1 930

6,6

98

2,1

2 671

0622 Krødsherad

65 097

64 724

68 575

3 851

1 750

5,9

104

5,3

-855

0623 Modum

307 785

303 796

315 530

11 734

932

3,9

94

1,9

-766

0624 Øvre Eiker

368 244

366 673

377 869

11 196

726

3,1

93

-0,1

16 343

0625 Nedre Eiker

480 883

478 751

494 845

16 094

753

3,4

94

0,1

19 184

0626 Lier

500 748

498 232

538 382

40 150

1 859

8,1

95

0,4

22 982

0627 Røyken

377 630

376 369

399 196

22 827

1 336

6,1

95

0,9

-2 636

0628 Hurum

211 427

210 735

216 527

5 792

660

2,7

93

0,5

11 952

0631 Flesberg

66 917

64 558

73 392

8 834

3 517

13,7

100

-4,7

25 167

0632 Rollag

54 450

53 698

56 246

2 549

1 705

4,7

108

-0,3

17 821

0633 Nore og Uvdal

91 595

90 991

91 767

776

288

0,9

116

3,9

4 416

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fordeles gjennom året

14 441

14 441

14 885

 

 

 

 

 

 

Buskerud

5 881 670

5 835 979

6 150 171

314 192

1 297

5,4

96

1,4

12 273




Til toppen