Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Troms

Svalbard/templates/fylkesoversikt.aspx?id=49144&epslanguage=en/FinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

  • Det foreslås en bevilgning på ca. 1,1 milliarder kroner til Universitetet i Tromsø. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til åtte nye stipendiatstillinger. Det vil bli opprettet 10 nye studieplasser i odontologi fra høsten 2005, og kapasiteten vil gradvis bygges opp. Videre er det foreslått en reduksjon i utstyrsbevilgning til Teorifagsbygget på 35,9 millioner kroner.
  • Det foreslås en bevilgning på 99,9 millioner kroner til Høgskolen i Harstad.
  • Det foreslås en bevilgning på 231,1 millioner kroner til Høgskolen i Tromsø.
  • I dag kan lånetakere i Lånekassen som bor og arbeider i Finnmark eller en av de syv virkemiddelkommunene i Nord-Troms, få avskrevet inntil 10 prosent av studielånet, avgrenset opp til 16500 kroner per år. For å øke tilgangen på personell med høyere utdanning i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark foreslår Regjeringa å styrke denne ordninga med 14 millioner kroner. Dette innebærer at maksimalt avskrivningsbeløp økes til 25000 kroner i 2005. Grensen på inntil 10 prosent avskrivning av studielånet per år videreføres.
  • Innsatsen i Tromsø for å gjøre torsk til en betydelig oppdrettsart videreføres, og etableringen av en torskeavlsstasjon på Kraknes utenfor Tromsø innebærer at et fullskala avlsprogram for torsk vil være i ordinær drift fra 2005.
  • Forskningsmiljøet i Tromsø ligger langt framme innenfor marin bioteknologi og marin bioprospektering. Det foreslås satt av 2 millioner kroner for å øke innsatsen knyttet til kommersialisering av marin bioteknologi.
  • Grunnbevilgningen til Fiskeriforskning videreføres.
  • Fiskeridepartementet har de to siste årene bidratt til finansieringen av en marin biobank i Tromsø. Banken vil være etablert i løpet av 2005, og departementet vil bidra med midler til oppstart av banken.
  • Det gis tilsagn om tilskudd til utbygging av fiskerihavn i Gryllefjord i Torsken kommune (835 000 kroner). Tilskuddet planlegges utbetalt i 2006.
  • Det vil bli satt i gang en prosjektorganisering av ressurskontrollen i Fiskeri­direktoratet, der regionkontorene i Troms og Møre og Romsdal får et økt ansvar.
  • Fiskerimuseenes Nettverksråd er et nettverk av fiskerimuseer langs hele kysten. Det gis også i 2005 tilskudd til drift av nettverket.
  • Tilskudd til selfangst videreføres i budsjettet for 2005.
  • Det settes av midler til utvikling av en ferdsskriver for vågehvalfangsten.
  • Det planlegges ny flerbrukshall på Setermoen som skal bidra til en effektiv utdanningsgarnison som skal sette soldater i stand til å løse komplekse og risikofylte oppdrag. Rammen for prosjektet er 139 millioner kroner, hvorav 60 millioner kroner forventes utbetalt i 2005.
  • Verneplan for rike lauvskoger i Troms gjennomføres innenfor fylkesvise verneplaner.
  • Vern av Øvre Dividal og for Sørdalen/Isdalen er planlagt gjennomført i tråd med Nasjonalparkplanen i 2005.
  • Sjøkartlegging langs norskekysten fortsetteri Lofoten og Vesterålen, samt i ytre strøk av Troms.
  • Det er foreslått 130 millioner kroner til prosjektet E6 Bånes – Birtavarre. Prosjektet utgjør andre etappe av rassikringen av E6 langs Kåfjorden. Prosjektet omfatter bygging av vel 5 kilometer ny veg, medregnet 3,2 kilometer tunnel og ny bru over Kåfjordelva. Anleggsarbeidene tok til i november 2002, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2005.
  • Det er dessuten foreslått i alt 134 millioner kroner i statlige bevilgninger til ”øvrige riksveger” (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. I dette beløpet inngår 49 millioner kroner i rassikringsmidler, med sikte på at midlene skal nyttes til rassikringsprosjektet Ura, på riksveg 91.
  • I tillegg er det regnet med om lag 16 millioner kroner i finansieringsbidrag på omsetning av drivstoff i Tromsø (Tromsøpakke 2). 3 millioner kroner av de ordinære riksvegmidlene er øremerket til Tromsøpakke 2, som kompensasjon for innkreving av merverdiavgift på inntekter fra finansieringsbidraget. Kompensasjonen vil, som forutsatt av Tromsø kommune, gå til å styrke satsingen på gang- og sykkelvegtiltak.
  • Ombyggingene og utvidelsene ved Tromsø fengsel med 25 plasser ble avsluttet sommeren 2004. Det foreslås å videreføre de 14 lukkede plassene i elementbygget i 2005. Plassene ble satt opp i forbindelse med byggeprosjektet ved Tromsø fengsel.
  • Det er foreslått 121,78 millioner kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlene skal medvirke til å realisere regionale mål for utvikling, særleg på områdene kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet.

Noen kulturposter:

Hålogaland Teater (investeringstilskudd)

114,7 millioner kroner

Nordnorsk Kunstmuseum

9,5 millioner kroner

Tromsø Symfoniorkester

8,7 millioner kroner

Festspillene i Nord-Norge (FINN)

6,9 millioner kroner

Hålogaland Teater

23,1 millioner kroner

Opera Nord, Tromsø

752 000 kroner

Midt-Troms Museum

1,7 millioner kroner

Nordnorsk Kunstmuseum

500 000 kroner

Nord-Troms Museum BA

1,6 millioner kroner

Perspektivet Museum

1,3 millioner kroner

Trondarnes Distriktsmuseum

1,7 millioner kroner

Nordnorsk fartøyvernsenter og Indre Sør-Troms museum

1,5 millioner kroner

Til fordeling av ABM-utvikling

863 000 kroner

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,6 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2004, hvor skatteanslaget er nedjustert med 1 mrd. kr i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Veksten i de frie inntekter fra 2004-2005 blir fordelt med et likt beløp mellom kommunene og fylkeskommunene. Dette gir en sterkere relativ vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene enn til kommunene og er begrunnet i økningen av antall elever i videregående opplæring.

Prisveksten 2004-2005 er anslått til 3,2 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Troms

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent.

Kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,8 pst. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,2 pst., gir det en reell vekst på 0,6 prosent. Kommunene i Troms anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 0,5 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

Viktige forhold som forklarer lavere vekst i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er:

  • kommunene i Troms taper på at selskapsskatten tilbakeføres til kommunene og inntektsutjevningen omlegges fra og med 2005.
  • kommunene i Troms taper noe på oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet

Tranøy er den kommunen i Troms som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2005, med en nominell vekst på –0,4 pst, som er 4,7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

  • Tranøy kommune taper på tilbakeføring av selskapsskatt og omlegging av inntektsutjevningen fra og med 2005
  • Kommunen taper også på oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet

Berg er den kommunen i Troms som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2005, med en nominell vekst på 7,5 pst., som er 3,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

  • Hovedårsaken til at Berg får en høy vekst er at kommunen tjener på at nyere kriteriedata legges til grunn for utgiftsutjevningen
  • Kommunen vinner også noe på oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Kommunene i Troms hadde i 2003 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 109 pst. av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt 3 pst. av driftsinntektene. Kommunene i Troms hadde i 2003 et netto driftsresultat på –0,2 pst. av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,7 pst.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2003. Dette gjør at netto lånegjeld for 2003 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i tilfellene Kvæfjord, Ibestad, Nordreisa og Kvænangen ser det imidlertid ut som om regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige, slik at pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Troms hadde i gjennomsnitt 35 464 kr per innbygger i netto lånegjeld i 2003. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 21 167 kr.

Troms fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Troms fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,9 pst i 2005, som er 0,8 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

  • Troms fylkeskommune vinner på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen, men taper om lag tilsvarende på de øvrige oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet.
  • Troms fylkeskommune taper samlet sett på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen)

Finansielle indikatorer

Troms fylkeskommune hadde i 2003 et netto driftsresultat på -0,3 pst av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,1 pst. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 10 265 kr per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 8 346 kr.


Kommune

Anslag på frie inntekter 2004 (1000 kr)

Anslag på oppgavekorr. frie inntekter 2004 (1000 kr)

Anslag på frie inntekter 2005 (1000 kr)

Vekst fra 2004-2005 (1000 kr)

Vekst i kr. per innb. fra 2004-2005 (kr. per innb.)

Vekst i prosent fra 2004-2005 (i %)

Utgiftskorr. frie inntekter 2003 (i % av landsgj.)

Netto drifts- resultat i pst av drifts- inntektene (i %)

Netto lånegjeld (kr. per innb.)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1901 Harstad

590 441

599 034

616 686

17 652

762

2,9

103

-1,0

29 345

1902 Tromsø

1 439 619

1 453 209

1 516 648

63 439

1 025

4,4

105

-0,4

31 993

1911 Kvæfjord

111 887

165 243

171 631

6 388

2 080

3,9

119

-0,9

124 733

1913 Skånland

103 169

105 350

108 904

3 554

1 183

3,4

109

1,6

24 530

1915 Bjarkøy

29 855

30 234

30 907

673

1 271

2,2

154

1,4

13 748

1917 Ibestad

71 301

72 117

73 902

1 785

1 052

2,5

132

1,8

70 834

1919 Gratangen

54 354

55 722

57 033

1 311

1 023

2,4

135

4,4

46 979

1920 Lavangen

46 835

47 712

48 729

1 018

957

2,1

129

3,2

 

1922 Bardu

106 894

109 568

116 257

6 689

1 735

6,1

109

3,2

29 936

1923 Salangen

78 398

79 960

82 696

2 736

1 208

3,4

121

2,9

37 278

1924 Målselv

185 158

189 744

196 003

6 259

929

3,3

105

0,1

26 522

1925 Sørreisa

98 057

97 649

99 252

1 603

482

1,6

111

 

 

1926 Dyrøy

54 902

55 504

57 258

1 754

1 346

3,2

128

 

 

1927 Tranøy

69 979

71 465

71 193

-272

-164

-0,4

130

-1,7

 

1928 Torsken

50 046

51 198

52 622

1 424

1 310

2,8

138

 

 

1929 Berg

44 631

45 217

48 612

3 395

3 255

7,5

132

-1,4

51 069

1931 Lenvik

313 201

317 054

328 710

11 656

1 049

3,7

104

0,3

 

1933 Balsfjord

171 712

173 740

179 373

5 634

1 004

3,2

107

-0,7

21 498

1936 Karlsøy

92 289

91 615

91 988

373

155

0,4

123

-0,6

52 847

1938 Lyngen

101 061

100 105

105 250

5 145

1 625

5,1

110

2,6

26 680

1939 Storfjord

61 360

61 405

63 208

1 803

943

2,9

113

-0,8

16 282

1940 Kåfjord

83 563

83 580

84 881

1 302

558

1,6

121

2,0

17 103

1941 Skjervøy

95 764

95 714

98 849

3 135

1 044

3,3

115

-3,2

42 143

1942 Nordreisa

143 819

141 973

146 627

4 655

988

3,3

111

-4,0

70 679

1943 Kvænangen

59 563

59 478

62 025

2 546

1 827

4,3

127

1,0

86 417

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fordeles gjennom året

4 580

4 580

12 963

 

 

 

 

 

 

Troms

4 262 439

4 358 169

4 522 208

164 039

1 075

3,8

109

-0,2

35 464




Til toppen