Barn, unge og skole

  • Blir det bevilget midler til oppfølging av Kvalitetsreformen i høyere utdanning?

    Kvalitetsreformen ble fullfinansiert i 2004-budsjettet med 1 114 millioner kroner. Midlene er videreført i budsjettet for 2005. Det ligger til grunn at institusjonene har fått dekket sitt kostnadsbehov knyttet til implementeringen av Kvalitetsreformen i forrige års budsjett.

    Kvalitetsreformen ble fullfinansiert i 2004-budsjettet med 1 114 millioner kroner. Midlene er videreført i budsjettet for 2005. Det ligger til grunn at institusjonene har fått dekket sitt kostnadsbehov knyttet til implementeringen av Kvalitetsreformen i forrige års budsjett.

  • Foreslås det endringer i barnetrygden?

    Barnetrygdsatsene foreslås videreført på samme nivå som i 2004. Dette innebærer at den generelle barnetrygden også i 2005 blir 11 640 kroner per barn per år fram til barnet fyller 18 år. Den ekstra barnetrygden for Finnmark og Nord-Troms opprettholdes på 3 840 kroner per barn per år. Ett småbarnstillegg gis til enslige forsørgere som har barn under tre år og som oppfyller vilkårene for full overgangsstønad. Tillegget er uendret og utgjør 7 920 kroner per år.

    Barnetrygdsatsene foreslås videreført på samme nivå som i 2004. Dette innebærer at den generelle barnetrygden også i 2005 blir 11 640 kroner per barn per år fram til barnet fyller 18 år. Den ekstra barnetrygden for Finnmark og Nord-Troms opprettholdes på 3 840 kroner per barn per år. Ett småbarnstillegg gis til enslige forsørgere som har barn under tre år og som oppfyller vilkårene for full overgangsstønad. Tillegget er uendret og utgjør 7 920 kroner per år.

  • Går maksimalprisen på foreldrebetaling i barnehager ytterligere ned fra 1. august 2005?

    Av hensyn til alle de som ikke har fått det barnehagetilbudet de ønsker til gjeldende foreldrebetaling, mener Regjeringen det ikke er forsvarlig å iverksette trinn 2 av maksimalprisen fra 1. august 2005. Dette er også i tråd med barnehageforliket som forutsatte at trinn 2 bare skal innføres dersom man får tilnærmet full behovsdekning i løpet av 2005. Det vises også til omtale under Barnehager – maksimalpris.

    Av hensyn til alle de som ikke har fått det barnehagetilbudet de ønsker til gjeldende foreldrebetaling, mener Regjeringen det ikke er forsvarlig å iverksette trinn 2 av maksimalprisen fra 1. august 2005. Dette er også i tråd med barnehageforliket som forutsatte at trinn 2 bare skal innføres dersom man får tilnærmet full behovsdekning i løpet av 2005. Det vises også til omtale under Barnehager – maksimalpris.

  • Har kriminelle barn og unge felles kjennetegn?

    SSB utvikler statistikk om individuelle lovbruddskarrierer på oppdrag fra Justisdepartementet. Prosjektet tar sikte på å avdekke sosiale kjennetegn ved barn og unge siktet for kriminalitet. I forhold til kriminalitetsbekjempende tiltak vil det være nyttig å se kjennetegn ved unge som blir værende i en kriminell løpebane, sammenlignet med andre som kun opptrer en gang i politiets registre over siktede for forbrytelser.

    Undersøkelsen tar utgangspunkt i unge født i 1977. I dette alderskullet ble en av ti siktet for en eller flere forbrytelser i perioden 1992 til 2001. Andelen siktede var langt høyere for menn enn for kvinner. Blant menn var det 16,2 prosent som ble siktet for minst en forbrytelse. Andelen kvinner var 3,2 prosent. De aller fleste ble siktet bare en gang. Men samtidig ble nesten 10 prosent av mennene i 1977- årgangen senere siktet for to eller flere forbrytelser mens 1 prosent av jentene ble siktet flere ganger.

    Resultatene viser at det særlig er menn som utvikler seg til å bli gjengangere i straffesakskjeden. Undersøkelsen bekrefter samtidig tidligere funn om at en liten andel unge står for en relativt stor andel av registrert kriminalitet. Den lille og mest aktive gruppen, som er siktet for mer enn 30 forbrytelser, står alene for 34 prosent av forbrytelsene med kjent gjerningsperson. Disse utgjør en liten gruppe på 166 gutter og 10 jenter.

    Jo flere forbrytelser man er siktet for, desto større blir konsentrasjonen rundt vinningskriminalitet og narkotikakriminalitet. For de som har blitt siktet for mer enn 30 forbrytelser utgjør denne andelen 85 prosent for menn og 93 prosent for kvinner. Vinningskriminalitet og narkotikakriminalitet henger nøye sammen. Tyveri og heleri gir mulighet for å finansiere eget rusmisbruk. Prostitusjon er også utbredt som finansieringskilde for kvinnelige rusmisbrukere. Dette gir delvis forklaring på hvorfor vinningskriminalitet er mindre utbredt hos kvinnene enn hos mennene.

    SSB utvikler statistikk om individuelle lovbruddskarrierer på oppdrag fra Justisdepartementet. Prosjektet tar sikte på å avdekke sosiale kjennetegn ved barn og unge siktet for kriminalitet. I forhold til kriminalitetsbekjempende tiltak vil det være nyttig å se kjennetegn ved unge som blir værende i en kriminell løpebane, sammenlignet med andre som kun opptrer en gang i politiets registre over siktede for forbrytelser.

    Undersøkelsen tar utgangspunkt i unge født i 1977. I dette alderskullet ble en av ti siktet for en eller flere forbrytelser i perioden 1992 til 2001. Andelen siktede var langt høyere for menn enn for kvinner. Blant menn var det 16,2 prosent som ble siktet for minst en forbrytelse. Andelen kvinner var 3,2 prosent. De aller fleste ble siktet bare en gang. Men samtidig ble nesten 10 prosent av mennene i 1977- årgangen senere siktet for to eller flere forbrytelser mens 1 prosent av jentene ble siktet flere ganger.

    Resultatene viser at det særlig er menn som utvikler seg til å bli gjengangere i straffesakskjeden. Undersøkelsen bekrefter samtidig tidligere funn om at en liten andel unge står for en relativt stor andel av registrert kriminalitet. Den lille og mest aktive gruppen, som er siktet for mer enn 30 forbrytelser, står alene for 34 prosent av forbrytelsene med kjent gjerningsperson. Disse utgjør en liten gruppe på 166 gutter og 10 jenter.

    Jo flere forbrytelser man er siktet for, desto større blir konsentrasjonen rundt vinningskriminalitet og narkotikakriminalitet. For de som har blitt siktet for mer enn 30 forbrytelser utgjør denne andelen 85 prosent for menn og 93 prosent for kvinner. Vinningskriminalitet og narkotikakriminalitet henger nøye sammen. Tyveri og heleri gir mulighet for å finansiere eget rusmisbruk. Prostitusjon er også utbredt som finansieringskilde for kvinnelige rusmisbrukere. Dette gir delvis forklaring på hvorfor vinningskriminalitet er mindre utbredt hos kvinnene enn hos mennene.

  • Hva betyr det at ordningen med avskriving av studielån i Finnmark og Nord-Troms styrkes?

    Ordningen gjelder for personer som bor og arbeider i tiltakssonen, det vil si hele Finnmark og deler av Nord-Troms (Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Gaivuotna-Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen). Også låntakere som er yrkesaktive leger i utvalgte kommuner utenfor Finnmark eller Nord-Troms, blir omfattet av ordningen med ettergiving av utdanningslån.

    I dagens ordning kan en få avskrevet inntil 10 prosent av lånegrunnlaget, avgrenset opp til 16 500 kroner per år. Regjeringen forslår å øke avskrivingsbeløpet til 25 000 kroner i 2005, men beholder grensen på inntil 10 prosent avskriving av lånegrunnlaget per år. Endringen vil også omfatte personer som tjener opp rett til avskriving inneværende år.

    Ordningen gjelder for personer som bor og arbeider i tiltakssonen, det vil si hele Finnmark og deler av Nord-Troms (Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Gaivuotna-Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen). Også låntakere som er yrkesaktive leger i utvalgte kommuner utenfor Finnmark eller Nord-Troms, blir omfattet av ordningen med ettergiving av utdanningslån.

    I dagens ordning kan en få avskrevet inntil 10 prosent av lånegrunnlaget, avgrenset opp til 16 500 kroner per år. Regjeringen forslår å øke avskrivingsbeløpet til 25 000 kroner i 2005, men beholder grensen på inntil 10 prosent avskriving av lånegrunnlaget per år. Endringen vil også omfatte personer som tjener opp rett til avskriving inneværende år.

  • Hva er Skoleporten.no?

    Skoleporten.no er en nettportal som ble åpnet 23. august 2004. Den er en viktig del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen. Portalen er et informasjonssystem som samler all sentral informasjon om grunnopplæringen på ett sted. Portalen støtter arbeidet med kvalitetsutvikling ved å knytte ulike data og kartleggingsresultater til veilednings- og utviklingsinformasjon. Målgrupper for portalen er utdanningsmyndigheter, skoleeiere, skoleledere, lærerer, elever, lærlinger, foresatte, forskere og allmennheten. Det er foreslått om lag 20 millioner kroner til drift og utvikling av denne portalen.

    Skoleporten.no er en nettportal som ble åpnet 23. august 2004. Den er en viktig del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen. Portalen er et informasjonssystem som samler all sentral informasjon om grunnopplæringen på ett sted. Portalen støtter arbeidet med kvalitetsutvikling ved å knytte ulike data og kartleggingsresultater til veilednings- og utviklingsinformasjon. Målgrupper for portalen er utdanningsmyndigheter, skoleeiere, skoleledere, lærerer, elever, lærlinger, foresatte, forskere og allmennheten. Det er foreslått om lag 20 millioner kroner til drift og utvikling av denne portalen.

  • Hva gjør Regjeringen for å bedre læringsutbyttet for minoritetsspråklige elever?

    Strategien ”Likeverdig utdanning for alle” videreføres i 2005 med en foreslått budsjettramme på om lag 30 millioner kroner. Planen skal sikre bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i skole og utdanning. Tiltaksplanen har fire hovedmål som omfatter både grunnopplæringen og høyere utdanning, i tillegg til norskferdigheter for den voksne innvandrerbefolkningen. Ett av hovedmålene er utjevning av forskjeller i skoleprestasjoner mellom minoritets- og majoritetsspråklige elever, og tiltakene omfatter både tidlig språkstimulering og styrking av skole-hjem samarbeidet.

    Strategien ”Likeverdig utdanning for alle” videreføres i 2005 med en foreslått budsjettramme på om lag 30 millioner kroner. Planen skal sikre bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i skole og utdanning. Tiltaksplanen har fire hovedmål som omfatter både grunnopplæringen og høyere utdanning, i tillegg til norskferdigheter for den voksne innvandrerbefolkningen. Ett av hovedmålene er utjevning av forskjeller i skoleprestasjoner mellom minoritets- og majoritetsspråklige elever, og tiltakene omfatter både tidlig språkstimulering og styrking av skole-hjem samarbeidet.

  • Hva gjøres for å bedre situasjonen med hensyn til PCer og bredbånd i skolene?

    Et viktig innsatsområde under ”Program for digital kompetanse”, som samlet har en ramme på 114 millioner kroner i budsjettforslaget for 2005, er å få utviklet grunnlaget for gode driftsordninger ved skolene.

    Det tidligere Læringssenteret, nå Utdanningsdirektoratet, har etablert en ordning for videresalg av brukte PCer fra næringslivet. Denne avtalen videreføres. Gjennom denne ordningen kan skoler få meget rimelig utstyr.

    Utdannings- og forskningsdepartementet har i tillegg, som del av HØYKOM-programmet, etablert HØYKOM-Skole. HØYKOM-Skole gir støtte til skolers kjøp av bredbånd og til utvikling av tjenester og innhold over bredbånd. Selve HØYKOM-programmet gir støtte til utnyttelse av bredbåndstjenester. HØYKOM-programmet vil videreføres i 2005.

    Et viktig innsatsområde under ”Program for digital kompetanse”, som samlet har en ramme på 114 millioner kroner i budsjettforslaget for 2005, er å få utviklet grunnlaget for gode driftsordninger ved skolene.

    Det tidligere Læringssenteret, nå Utdanningsdirektoratet, har etablert en ordning for videresalg av brukte PCer fra næringslivet. Denne avtalen videreføres. Gjennom denne ordningen kan skoler få meget rimelig utstyr.

    Utdannings- og forskningsdepartementet har i tillegg, som del av HØYKOM-programmet, etablert HØYKOM-Skole. HØYKOM-Skole gir støtte til skolers kjøp av bredbånd og til utvikling av tjenester og innhold over bredbånd. Selve HØYKOM-programmet gir støtte til utnyttelse av bredbåndstjenester. HØYKOM-programmet vil videreføres i 2005.

  • Hva innebærer omorganiseringen av barnevernet?

    Fra 1. januar 2004 overtok staten ved Statens barnevern og familievern (SBF) de oppgavene fylkeskommunene tidligere hadde hatt på barnevernområdet. SBF ble 1. juli 2004, sammen med Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA), en del av Barne-, ungdoms- og familieetaten (BUFetat), administrativt underlagt Barne- og familiedepartementet. BUFetat har blant annet ansvar for drift av barneverninstitusjoner, fosterhjemstjenester, andre familiebaserte barneverntiltak, nærmiljøtiltak, faglig bistand overfor kommunene i vanskelige barnevernssaker og i plasseringssaker utenfor hjemmet. Regjeringen legger stor vekt på å sikre en barneverntjeneste med evne og mulighet til å sette inn riktige tiltak som virker i saker som gjelder omsorgssvikt, overgrep, atferdsproblemer eller sosiale og følelsesmessige problemer hos barn og unge.

    En målsetning med omorganiseringen av barnevernet er å sikre et likeverdig tilbud over hele landet til barn som trenger barnevernets hjelp. Målsettingen er også en gradvis overgang fra bruk av dyre institusjonstiltak til mest mulig bruk av familie- og nærmiljøbaserte hjelpetiltak, og derved også å redusere antall saker hvor det offentlige overtar omsorgen fra foreldrene. Omorganiseringen innebærer også kompetanseheving, utvikling av nye tiltak, innføring av en ny institusjonsmodell for hjelp til utagerende ungdom og en styrket oppfølging av og støtte til kommunene.

    Fra 1. januar 2004 overtok staten ved Statens barnevern og familievern (SBF) de oppgavene fylkeskommunene tidligere hadde hatt på barnevernområdet. SBF ble 1. juli 2004, sammen med Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA), en del av Barne-, ungdoms- og familieetaten (BUFetat), administrativt underlagt Barne- og familiedepartementet. BUFetat har blant annet ansvar for drift av barneverninstitusjoner, fosterhjemstjenester, andre familiebaserte barneverntiltak, nærmiljøtiltak, faglig bistand overfor kommunene i vanskelige barnevernssaker og i plasseringssaker utenfor hjemmet. Regjeringen legger stor vekt på å sikre en barneverntjeneste med evne og mulighet til å sette inn riktige tiltak som virker i saker som gjelder omsorgssvikt, overgrep, atferdsproblemer eller sosiale og følelsesmessige problemer hos barn og unge.

    En målsetning med omorganiseringen av barnevernet er å sikre et likeverdig tilbud over hele landet til barn som trenger barnevernets hjelp. Målsettingen er også en gradvis overgang fra bruk av dyre institusjonstiltak til mest mulig bruk av familie- og nærmiljøbaserte hjelpetiltak, og derved også å redusere antall saker hvor det offentlige overtar omsorgen fra foreldrene. Omorganiseringen innebærer også kompetanseheving, utvikling av nye tiltak, innføring av en ny institusjonsmodell for hjelp til utagerende ungdom og en styrket oppfølging av og støtte til kommunene.

  • Hva skjer med fedrenes rettigheter til fødselspenger og permisjoner?

    Regjeringens budsjettforslag innebærer at fedre får rett til fødselspenger under fedrekvoten basert på sin egen stillingsandel. Endringen skal gjelde for alle fødsler eller omsorgsovertakelser ved adopsjon etter 1. januar 2005. Se også St. prp. nr. 1 (2004-2005) Barne- og familiedepartementet kap. 2530

    Regjeringens budsjettforslag innebærer at fedre får rett til fødselspenger under fedrekvoten basert på sin egen stillingsandel. Endringen skal gjelde for alle fødsler eller omsorgsovertakelser ved adopsjon etter 1. januar 2005. Se også St. prp. nr. 1 (2004-2005) Barne- og familiedepartementet kap. 2530

  • Hvem vil få tilbud om gratis samlivskurs i 2005?

    Regjeringen ønsker på sikt at alle ektepar og samboere kan få tilbud om et gratis samlivskurs når de får sitt første barn. Samlivskurs er sentrale i det forebyggende arbeidet, og kan synes å ha en særlig viktig funksjon i en tidlig fase av samlivet. Ikke minst av hensyn til barna, mener regjeringen det er viktig å forberede nybakte foreldre på de utfordringer samlivet kan gi i en slik ny fase. Kursene skal være lavterskeltilbud og skal fokusere på ”vanlige problemer” i samlivet som for eksempel hvordan bedre kommunikasjon og dialog, hvordan ta vare på og utvikle parforholdet, spørsmål omkring samarbeid og arbeidsdeling, konflikter og konfliktløsning.

    I 2004 ble det bevilget 5 millioner kroner for å starte opp tilbudet med frivillig gratis samlivskurs for førstegangsforeldre i et utvalg kommuner. I 2005 styrkes dette arbeidet med 4 millioner kroner slik at kurstilbudet blir tilgjengelig i flere kommuner. Familievernkontorenes tilbud overfor familier med spesielle behov skal videreføres og utvikles. Regjeringen øker satsingen på samlivsveiledning for foreldre med funksjonshemmede barn med 3 millioner kroner. I tillegg videreføres støtten til Home-Start Familiekontakten som er et familiestøtteprogram for foreldre som er i en krevende livssituasjon.

    Regjeringen ønsker på sikt at alle ektepar og samboere kan få tilbud om et gratis samlivskurs når de får sitt første barn. Samlivskurs er sentrale i det forebyggende arbeidet, og kan synes å ha en særlig viktig funksjon i en tidlig fase av samlivet. Ikke minst av hensyn til barna, mener regjeringen det er viktig å forberede nybakte foreldre på de utfordringer samlivet kan gi i en slik ny fase. Kursene skal være lavterskeltilbud og skal fokusere på ”vanlige problemer” i samlivet som for eksempel hvordan bedre kommunikasjon og dialog, hvordan ta vare på og utvikle parforholdet, spørsmål omkring samarbeid og arbeidsdeling, konflikter og konfliktløsning.

    I 2004 ble det bevilget 5 millioner kroner for å starte opp tilbudet med frivillig gratis samlivskurs for førstegangsforeldre i et utvalg kommuner. I 2005 styrkes dette arbeidet med 4 millioner kroner slik at kurstilbudet blir tilgjengelig i flere kommuner. Familievernkontorenes tilbud overfor familier med spesielle behov skal videreføres og utvikles. Regjeringen øker satsingen på samlivsveiledning for foreldre med funksjonshemmede barn med 3 millioner kroner. I tillegg videreføres støtten til Home-Start Familiekontakten som er et familiestøtteprogram for foreldre som er i en krevende livssituasjon.

  • Hvilke følger får reduksjonen i tilskuddet til landslinjer?

    Den reduserte bevilgningen i 2005 vil føre til følgende endringer for tilbud innenfor landslinjeordningen:

    • De skolene som i skoleåret 2004 – 2005 har landslinjestatus med fordypning innenfor forskjellige skiidretter, innenfor økologisk landbruk og innenfor folkemusikk, vil i skoleåret 2005 – 2006 ikke lenger ha landslinjestatus.
    • Halvårig kurs innenfor yrkessjåførfaget vil ikke lenger ha landslinjestatus fra 2005
    • Ekstrabevilgningen på 1,6 millioner kroner til Sogn jord- og hagebruksskole faller bort fra 2005
    • For å unngå å kutte tilbudene midt i skoleåret, vil utstyrsmidlene bli redusert eller falle bort i 2005.

    Selv om de nevnte linjene ikke lenger får et øremerket tilskudd til driften, har likevel fylkeskommunene ansvar for elevene i videregående opplæring.

    Den reduserte bevilgningen i 2005 vil føre til følgende endringer for tilbud innenfor landslinjeordningen:

    • De skolene som i skoleåret 2004 – 2005 har landslinjestatus med fordypning innenfor forskjellige skiidretter, innenfor økologisk landbruk og innenfor folkemusikk, vil i skoleåret 2005 – 2006 ikke lenger ha landslinjestatus.
    • Halvårig kurs innenfor yrkessjåførfaget vil ikke lenger ha landslinjestatus fra 2005
    • Ekstrabevilgningen på 1,6 millioner kroner til Sogn jord- og hagebruksskole faller bort fra 2005
    • For å unngå å kutte tilbudene midt i skoleåret, vil utstyrsmidlene bli redusert eller falle bort i 2005.

    Selv om de nevnte linjene ikke lenger får et øremerket tilskudd til driften, har likevel fylkeskommunene ansvar for elevene i videregående opplæring.

  • Hvilke konsekvenser får det for barn og unge at barnekonvensjonen er inkorporert i norsk lov?

    1. oktober 2003 ble FNs barnekonvensjon inkorporert i norsk lov. Den ble da føyd til listen over menneskerettskonvensjoner som etter menneskerettighetsloven av 21. mai 1999 skal gjelde som norsk lov. Dette betyr blant annet at konvensjonen skal ha forrang dersom det oppstår motstrid mellom konvensjonen og annen norsk lovgivning. Dette vil styrke barns rettsstilling, selv om norsk rett også uten inkorporasjon i all hovedsak oppfyller barnekonvensjonens krav.

    I forbindelse med innarbeidingen av barnekonvensjonen i norsk lov ble det foretatt en gjennomgang av lovgivningen. Det ble vedtatt endringer i en rekke lover for å synliggjøre barnekonvensjonens artikkel 12 – barns rett til å si sin mening. Ifølge endringer i barneloven, barnevernloven og adopsjonsloven skal barn som har fylt 7 år ha en ubetinget rett til informasjon og en ubetinget adgang til å uttale seg før det tas avgjørelse i saker som angår dem. Også barn under 7 år gis slik adgang etter en konkret vurdering av om barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter. Aldersgrensen var tidligere 12 år. Videre er det i tråd med artikkel 12 tatt inn i bestemmelsen at barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Det er også foretatt endringer i straffeloven, tvistemålsloven og forvaltningsloven for bedre å synliggjøre konvensjonen i norsk lovgivning.

    1. oktober 2003 ble FNs barnekonvensjon inkorporert i norsk lov. Den ble da føyd til listen over menneskerettskonvensjoner som etter menneskerettighetsloven av 21. mai 1999 skal gjelde som norsk lov. Dette betyr blant annet at konvensjonen skal ha forrang dersom det oppstår motstrid mellom konvensjonen og annen norsk lovgivning. Dette vil styrke barns rettsstilling, selv om norsk rett også uten inkorporasjon i all hovedsak oppfyller barnekonvensjonens krav.

    I forbindelse med innarbeidingen av barnekonvensjonen i norsk lov ble det foretatt en gjennomgang av lovgivningen. Det ble vedtatt endringer i en rekke lover for å synliggjøre barnekonvensjonens artikkel 12 – barns rett til å si sin mening. Ifølge endringer i barneloven, barnevernloven og adopsjonsloven skal barn som har fylt 7 år ha en ubetinget rett til informasjon og en ubetinget adgang til å uttale seg før det tas avgjørelse i saker som angår dem. Også barn under 7 år gis slik adgang etter en konkret vurdering av om barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter. Aldersgrensen var tidligere 12 år. Videre er det i tråd med artikkel 12 tatt inn i bestemmelsen at barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Det er også foretatt endringer i straffeloven, tvistemålsloven og forvaltningsloven for bedre å synliggjøre konvensjonen i norsk lovgivning.

  • Hvor mye forskning og utvikling finansieres over statsbudsjettet i 2005?

    De samlede bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) er anslått til om lag 14,2 milliarder kroner. For 2004 var det tilsvarende tallet 13,8 milliarder kroner.

    Forskningsbevilgningene øker mest over budsjettet til Olje- og energidepartementet. Dette har sammenheng med en satsing på petroleumsforskning. Dette er forskning som blant annet kan øke utvinningsgraden fra petroleumsfelt.

    Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 3,2 milliarder kroner til 36 milliarder kroner. Kapitaløkningen vil gi en økt avkastning på om lag 140-150 millioner kroner i 2006 med dagens rentenivå.

    De samlede bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) er anslått til om lag 14,2 milliarder kroner. For 2004 var det tilsvarende tallet 13,8 milliarder kroner.

    Forskningsbevilgningene øker mest over budsjettet til Olje- og energidepartementet. Dette har sammenheng med en satsing på petroleumsforskning. Dette er forskning som blant annet kan øke utvinningsgraden fra petroleumsfelt.

    Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 3,2 milliarder kroner til 36 milliarder kroner. Kapitaløkningen vil gi en økt avkastning på om lag 140-150 millioner kroner i 2006 med dagens rentenivå.

  • Hvor mye øker bevilgningen til høyere utdanning?

    Når man ser bort fra tekniske endringer, er det en vekst i budsjettforslaget for 2005 på ca. 3,6 prosent til høyere utdanning (programkategori 07.60). Dette er sammenlignet med saldert budsjett for 2004.

    Når man ser bort fra tekniske endringer, er det en vekst i budsjettforslaget for 2005 på ca. 3,6 prosent til høyere utdanning (programkategori 07.60). Dette er sammenlignet med saldert budsjett for 2004.

  • Hvordan blir utviklingen i antallet studieplasser?

    Som følge av en budsjettreduksjon på 78 millioner kroner er antall studieplasser i 2005 redusert med 4000. Den samlede reduksjonen for 2005 blir imidlertid mindre ved at Regjeringen prioriterer midler til studieplasser innen enkelte utdanninger som odontologi, jordmor, farmasi, psykologi, samt forlengelse av siviløkonomstudiet. Det er også foretatt noen omprioriteringer innenfor ingeniørutdanningene.

    Som følge av en budsjettreduksjon på 78 millioner kroner er antall studieplasser i 2005 redusert med 4000. Den samlede reduksjonen for 2005 blir imidlertid mindre ved at Regjeringen prioriterer midler til studieplasser innen enkelte utdanninger som odontologi, jordmor, farmasi, psykologi, samt forlengelse av siviløkonomstudiet. Det er også foretatt noen omprioriteringer innenfor ingeniørutdanningene.

  • Hvordan kan skolene få ordninger som gir lærere og elever større trygghet for at IKT-utstyr virker slik det skal?

    På oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet utvikler UNINETT ABC anbefalinger for tekniske løsninger til utdanningssektoren. Målet er at det innen 2005 skal det være utarbeidet veiledninger som kan sikre skoler og utdanningsinstitusjoner god stabilitet og forutsigbarhet for at datamaskiner, nettverk og grunntjenester fungerer slik de skal.

    Det er videre etablert et veiledningssenter som skal gi praktiske råd til utdanningssektoren innen dette området. Senteret består av ansatte ved 13 høyskoler og universiteter over hele landet, og det er gjennom dette også sikret god geografisk nærhet til de aller fleste kommunene.

    På oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet utvikler UNINETT ABC anbefalinger for tekniske løsninger til utdanningssektoren. Målet er at det innen 2005 skal det være utarbeidet veiledninger som kan sikre skoler og utdanningsinstitusjoner god stabilitet og forutsigbarhet for at datamaskiner, nettverk og grunntjenester fungerer slik de skal.

    Det er videre etablert et veiledningssenter som skal gi praktiske råd til utdanningssektoren innen dette området. Senteret består av ansatte ved 13 høyskoler og universiteter over hele landet, og det er gjennom dette også sikret god geografisk nærhet til de aller fleste kommunene.

  • Hvordan sikres driften av krisesentrene i 2005?

    I forbindelse med behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2005 ble Regjeringen bedt om å etablere en ny finansieringsordning for krisesentrene fra og med 2005. Regjeringen følger opp dette med å foreslå en finansieringsordning der det offentlige dekker 100 prosent av kostnadene for krisesentrene. Ved at ikke-kommunale bidrag holdes utenfor tilskuddsordningen vil det være større forutsigbarhet i forhold til finansiering både for krisesentrene og for staten. For 2005 er det lagt inn 5,8 millioner kroner i budsjettet for å kompensere for at ikke-kommunale bidrag holdes utenfor.

    For å sikre driften av krisesentrene i 2005 øker staten sin andel av finansieringen av krisesentrene fra 50 til 80 prosent. Kommunene dekker 20 prosent. Det vil fortsatt være slik at det er det kommunale tilskuddet som fastsetter og utløser nivået på det statlige tilskuddet.

    Forvaltningen av tilskuddet til og utviklingsoppgavene for krisesentrene vil bli lagt til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fra 1. januar 2005. Etaten har fra før ansvar for barnevern og familievern, og en samordning og kompetanseutveksling mellom disse sektorene vil styrke arbeidet mot vold som helhet. Regionene i den nye etaten vil være viktige i arbeidet med å utforme en nasjonal tilgjengelighetsplan for krisesentrene.

    I forbindelse med behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2005 ble Regjeringen bedt om å etablere en ny finansieringsordning for krisesentrene fra og med 2005. Regjeringen følger opp dette med å foreslå en finansieringsordning der det offentlige dekker 100 prosent av kostnadene for krisesentrene. Ved at ikke-kommunale bidrag holdes utenfor tilskuddsordningen vil det være større forutsigbarhet i forhold til finansiering både for krisesentrene og for staten. For 2005 er det lagt inn 5,8 millioner kroner i budsjettet for å kompensere for at ikke-kommunale bidrag holdes utenfor.

    For å sikre driften av krisesentrene i 2005 øker staten sin andel av finansieringen av krisesentrene fra 50 til 80 prosent. Kommunene dekker 20 prosent. Det vil fortsatt være slik at det er det kommunale tilskuddet som fastsetter og utløser nivået på det statlige tilskuddet.

    Forvaltningen av tilskuddet til og utviklingsoppgavene for krisesentrene vil bli lagt til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fra 1. januar 2005. Etaten har fra før ansvar for barnevern og familievern, og en samordning og kompetanseutveksling mellom disse sektorene vil styrke arbeidet mot vold som helhet. Regionene i den nye etaten vil være viktige i arbeidet med å utforme en nasjonal tilgjengelighetsplan for krisesentrene.

  • Hvordan vil Regjeringen arbeide for å bekjempe kjønnslemlestelse og tvangsekteskap?

    Regjeringen har to programmer for innsats mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Oppfølgingen av disse skjer i et interdepartementalt samarbeid mellom åtte departementer med jevnlig rapportering og drøfting av arbeidet. Dette arbeidet føres videre i 2005.

    OK-prosjektet for omsorg og kunnskap mot kvinnelig omskjæring er Regjeringens instrument for implementering av Handlingsplanen mot kjønnslemlestelse. Handlingsplanperioden herunder prosjektet løper fram til januar 2006. BFD vil i samarbeid med de andre involverte departementene i løpet av høsten drøfte hvordan erfaringene fra prosjektet kan innarbeides i de ulike fagområdene og utvikles videre.

    Regjeringen har to programmer for innsats mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Oppfølgingen av disse skjer i et interdepartementalt samarbeid mellom åtte departementer med jevnlig rapportering og drøfting av arbeidet. Dette arbeidet føres videre i 2005.

    OK-prosjektet for omsorg og kunnskap mot kvinnelig omskjæring er Regjeringens instrument for implementering av Handlingsplanen mot kjønnslemlestelse. Handlingsplanperioden herunder prosjektet løper fram til januar 2006. BFD vil i samarbeid med de andre involverte departementene i løpet av høsten drøfte hvordan erfaringene fra prosjektet kan innarbeides i de ulike fagområdene og utvikles videre.

  • Hvorfor skal timetallet i grunnskolen økes?

    En økning av timetallet i grunnskolen vil gi mulighet for en bedre tilpasset opplæring og et styrket faglig utbytte, ikke minst i de grunnleggende ferdighetene. Særlig viktig vil dette være for barn som av ulike grunner ikke får tilfredsstillende støtte hjemme eller i nærmiljøet.

    Det foreslås bevilget om lag 145 millioner kroner til å øke timetallet i grunnskolen med fire uketimer fra høsten 2005. Mesteparten av dette beløpet overføres til kommunene gjennom rammetilskuddet.

    En økning av timetallet i grunnskolen vil gi mulighet for en bedre tilpasset opplæring og et styrket faglig utbytte, ikke minst i de grunnleggende ferdighetene. Særlig viktig vil dette være for barn som av ulike grunner ikke får tilfredsstillende støtte hjemme eller i nærmiljøet.

    Det foreslås bevilget om lag 145 millioner kroner til å øke timetallet i grunnskolen med fire uketimer fra høsten 2005. Mesteparten av dette beløpet overføres til kommunene gjennom rammetilskuddet.

  • Legges det inn budsjettmidler til kompetanseutvikling av lærere?

    Den kompetente og engasjerte læreren er skolens viktigste ressurs. Riktig og tilstrekkelig kompetanse er derfor en forutsetning for at den nye reformen i grunnopplæringen skal lykkes. Totalt blir det avsatt rundt 500 millioner kroner for å styrke arbeidet med kompetanseutvikling, hvorav 300 millioner vil bli tilført skoleeier.

    Utdannings- og forskningsdepartementet har utarbeidet en strategi for kompetanseutvikling som de viktigste aktørene i sektoren har sluttet seg til. Strategien skisserer de ulike aktørenes roller og ansvar og legger premissene for et samarbeid som skal sikre at ressursene på området skal bli brukt på en best mulig måte. Kompetanseutvikling for skoleeierne og skolelederne er også avgjørende for gjennomføringen av reformen og vil bli prioritert høyt i 2005.

    Mange lærere, særlig i grunnskolen, har mangelfull utdanning i fag de underviser i. Det gjelder også lærere som underviser i fag som er sentrale og gjennomgående i hele grunnopplæringen. Skoleeiernes planer for kompetanseutvikling skal derfor omfatte lærernes behov for videreutdanning i 2. fremmedspråk, matematikk, naturfag (fysikk, kjemi), engelsk og norsk. For å dekke behovet vil det for mange skoleeiere være nødvendig å prioritere dette fra 2005.

    Den kompetente og engasjerte læreren er skolens viktigste ressurs. Riktig og tilstrekkelig kompetanse er derfor en forutsetning for at den nye reformen i grunnopplæringen skal lykkes. Totalt blir det avsatt rundt 500 millioner kroner for å styrke arbeidet med kompetanseutvikling, hvorav 300 millioner vil bli tilført skoleeier.

    Utdannings- og forskningsdepartementet har utarbeidet en strategi for kompetanseutvikling som de viktigste aktørene i sektoren har sluttet seg til. Strategien skisserer de ulike aktørenes roller og ansvar og legger premissene for et samarbeid som skal sikre at ressursene på området skal bli brukt på en best mulig måte. Kompetanseutvikling for skoleeierne og skolelederne er også avgjørende for gjennomføringen av reformen og vil bli prioritert høyt i 2005.

    Mange lærere, særlig i grunnskolen, har mangelfull utdanning i fag de underviser i. Det gjelder også lærere som underviser i fag som er sentrale og gjennomgående i hele grunnopplæringen. Skoleeiernes planer for kompetanseutvikling skal derfor omfatte lærernes behov for videreutdanning i 2. fremmedspråk, matematikk, naturfag (fysikk, kjemi), engelsk og norsk. For å dekke behovet vil det for mange skoleeiere være nødvendig å prioritere dette fra 2005.

  • Økes kontantstøtten til småbarnsforeldre?

    Kontantstøttesatsene foreslås videreført på samme nivå som i 2004. For 2005 innebærer dette at full kontantstøtte blir 43 884 kroner per år. Dersom det er skriftlig avtalt redusert oppholdstid i barnehage, gis delvis kontantstøtte etter gitte satser.

    Kontantstøttesatsene foreslås videreført på samme nivå som i 2004. For 2005 innebærer dette at full kontantstøtte blir 43 884 kroner per år. Dersom det er skriftlig avtalt redusert oppholdstid i barnehage, gis delvis kontantstøtte etter gitte satser.

  • Økes støtten til ungdomstiltak?

    Støtten økes med 850 000 kroner. Av dette er det avsatt 500 000 kroner til forskning og utviklingstiltak som skal gå til forskning om barn, unge og medier. Midlene brukes også til å støtte forskning og utviklingsarbeid som kan gi økt kunnskap og bidra til å styrke oppvekstmiljøet for barn og ungdom. Videre er det et mål å styrke informasjons- og erfaringsformidlingen på barne- og ungdomsområdet.

    Av Regjeringens økte satsing på bekjempelse av fattigdom, går 10 millioner kroner til å styrke innsatsen mot fattigdom gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn.

    Støtten økes med 850 000 kroner. Av dette er det avsatt 500 000 kroner til forskning og utviklingstiltak som skal gå til forskning om barn, unge og medier. Midlene brukes også til å støtte forskning og utviklingsarbeid som kan gi økt kunnskap og bidra til å styrke oppvekstmiljøet for barn og ungdom. Videre er det et mål å styrke informasjons- og erfaringsformidlingen på barne- og ungdomsområdet.

    Av Regjeringens økte satsing på bekjempelse av fattigdom, går 10 millioner kroner til å styrke innsatsen mot fattigdom gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn.

  • Økes tilskuddet til adopsjon?

    Tilskuddet til adopsjon foreslåes hevet fra 23 400 kroner til 31 090 kroner. Støtten er dermed på sitt høyeste nivå siden ordningen ble innført i 1992.

    Det er utarbeidet egne retningslinjer for tildeling av engangsstøtten ved adopsjon av barn fra utlandet. Barne-, ungdoms og familiedirektoratet forvalter nå tilskuddsordningen.

    Tilskuddet til adopsjon foreslåes hevet fra 23 400 kroner til 31 090 kroner. Støtten er dermed på sitt høyeste nivå siden ordningen ble innført i 1992.

    Det er utarbeidet egne retningslinjer for tildeling av engangsstøtten ved adopsjon av barn fra utlandet. Barne-, ungdoms og familiedirektoratet forvalter nå tilskuddsordningen.

  • Oppfyller man målsettingen om økonomisk likeverdig behandling av kommunale og private barnehager?

    Regjeringen vil bedre driftsvilkårene for de private barnehagene. Bedre økonomiske rammer for de private barnehagene er derfor et viktig virkemiddel for å nå målet om barnehageplass til alle som ønsker det. I budsjettforslaget for 2005 styrker regjeringen satsingen på barnehager. Det foreslås å øke det offentlige tilskuddet til private barnehager med 230 millioner kroner fra 1. august 2005. Midlene skal målrettes mot de private barnehager som har mottatt minst i kommunale tilskudd til nå. BFD vil sende på høring forslag til endring av forskrift om likeverdig behandling. Forslaget vil innebære at den enkelte kommune i tillegg til å sørge for kostnadsdekning skal ha plikt til å finansiere private barnehager slik at samlet offentlig tilskudd utgjør minst 85 prosent av hva tilsvarende barnehager eid av kommunen i snitt mottar.

    Regjeringen vil bedre driftsvilkårene for de private barnehagene. Bedre økonomiske rammer for de private barnehagene er derfor et viktig virkemiddel for å nå målet om barnehageplass til alle som ønsker det. I budsjettforslaget for 2005 styrker regjeringen satsingen på barnehager. Det foreslås å øke det offentlige tilskuddet til private barnehager med 230 millioner kroner fra 1. august 2005. Midlene skal målrettes mot de private barnehager som har mottatt minst i kommunale tilskudd til nå. BFD vil sende på høring forslag til endring av forskrift om likeverdig behandling. Forslaget vil innebære at den enkelte kommune i tillegg til å sørge for kostnadsdekning skal ha plikt til å finansiere private barnehager slik at samlet offentlig tilskudd utgjør minst 85 prosent av hva tilsvarende barnehager eid av kommunen i snitt mottar.

  • Vil høyskoler som har søkt om akkreditering som universitet få økt bevilgning?

    Det er ingen institusjoner som bytter institusjonskategori i dette forslag til statsbudsjett. Hvis departementet godkjenner en høyskoles søknad om universitetsstatus, vil det i prinsippet ikke medføre økte bevilgninger for den aktuelle institusjonen. Dette vil for øvrig vurderes i de årlige budsjettprosesser.

    Det er ingen institusjoner som bytter institusjonskategori i dette forslag til statsbudsjett. Hvis departementet godkjenner en høyskoles søknad om universitetsstatus, vil det i prinsippet ikke medføre økte bevilgninger for den aktuelle institusjonen. Dette vil for øvrig vurderes i de årlige budsjettprosesser.

  • Vil Regjeringen iverksette loven om minst 40 prosents representasjon av begge kjønn i styrene i allmenne aksjeselskap?

    I 2003 vedtok Stortinget en lov om minst 40 prosent representasjon av begge kjønn i styrene i allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper, statsforetak og særlovselskaper med videre. Rapporter hittil indikerer at det er en positiv utvikling i kvinneandelen i styrevervene i allmennaksjeselskapene, men at man fortsatt er langt unna målet om minst 40 prosent. Når det gjelder styrene i virksomhetene som er 100 prosent eid av staten (statsaksjeselskaper, særlovselskaper, statsforetak og visse andre), er kvinneandelen betydelig høyere og tilfredsstiller lovens bestemmelse om minst 40 prosent av hvert kjønn. Forslagene om kjønnsrepresentasjon ble vedtatt i Stortinget høsten 2003, og reglene trådte i kraft 1. januar 2004 for de statlige og kommunale selskapene. For de private allmennaksjeselskapene vil reglene tre i kraft dersom en ikke på frivillig basis oppnår den ønskede kjønnsrepresentasjon innen 1. juli 2005. Styrene skal være organisert i samsvar med loven innen to år etter at loven er trådt i kraft.

    I 2003 vedtok Stortinget en lov om minst 40 prosent representasjon av begge kjønn i styrene i allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper, statsforetak og særlovselskaper med videre. Rapporter hittil indikerer at det er en positiv utvikling i kvinneandelen i styrevervene i allmennaksjeselskapene, men at man fortsatt er langt unna målet om minst 40 prosent. Når det gjelder styrene i virksomhetene som er 100 prosent eid av staten (statsaksjeselskaper, særlovselskaper, statsforetak og visse andre), er kvinneandelen betydelig høyere og tilfredsstiller lovens bestemmelse om minst 40 prosent av hvert kjønn. Forslagene om kjønnsrepresentasjon ble vedtatt i Stortinget høsten 2003, og reglene trådte i kraft 1. januar 2004 for de statlige og kommunale selskapene. For de private allmennaksjeselskapene vil reglene tre i kraft dersom en ikke på frivillig basis oppnår den ønskede kjønnsrepresentasjon innen 1. juli 2005. Styrene skal være organisert i samsvar med loven innen to år etter at loven er trådt i kraft.