Helse og velferd

  • Er det foreslått noe for å få ned saksbehandlingstiden på individuelle søknader om legemiddelrefusjon?

    Ja, det er foreslått bevilget 8 millioner kroner til trygdeetaten for å øke kapasiteten på saksbehandlingen. Denne satsningen er ment som ett av flere tiltak for å få ned ventetiden for individuelle søknader. Rikstrygdeverket vil i denne sammenhengen se på dagens organisering av saksbehandlingen og på mulige forbedringstiltak.

    Ja, det er foreslått bevilget 8 millioner kroner til trygdeetaten for å øke kapasiteten på saksbehandlingen. Denne satsningen er ment som ett av flere tiltak for å få ned ventetiden for individuelle søknader. Rikstrygdeverket vil i denne sammenhengen se på dagens organisering av saksbehandlingen og på mulige forbedringstiltak.

  • Er det mangel på kunnskap om skadevirkninger av alkohol blant ungdom i dag?

    Regjeringens hovedmål for rusmiddelpolitikken er å redusere de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk betydelig, blant annet gjennom å redusere rusmiddelbruken.

    Ungdom flest vet at misbruk av alkohol og narkotika kan være skadelig. Undervisning om rusmidler er forankret i det sentrale læreplanverket, og integreres i ordinær undervisning. Mye peker i retning av at ungdom har lettere for å fange opp informasjon hvis den gis av egne jevnaldrende. Flere frivillige organisasjoner driver derfor et aktivt informasjons- og holdningsarbeid blant unge. Det er også etablert interaktive nettsider som for eksempel forebygging.no

    Alkohol er det mest brukte rusmidlet i Norge, og bruken har vist en økende tendens blant unge. Sosial- og helsedirektoratet setter derfor i oktober 2004 i gang en landsomfattende holdningskampanje mot alkohol, hvor målet er å redusere ungdommens alkoholbruk og styrke bevisstheten og kunnskapen om skadevirkningene av alkohol. Det er lagt opp til et bredt samarbeid med aktuelle aktører på rusmiddelfeltet.

    Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til økt informasjonsvirksomhet i 2005. Gjennomføringen vil skje i nært samarbeid med frivillige organisasjoner.

    Regjeringens hovedmål for rusmiddelpolitikken er å redusere de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk betydelig, blant annet gjennom å redusere rusmiddelbruken.

    Ungdom flest vet at misbruk av alkohol og narkotika kan være skadelig. Undervisning om rusmidler er forankret i det sentrale læreplanverket, og integreres i ordinær undervisning. Mye peker i retning av at ungdom har lettere for å fange opp informasjon hvis den gis av egne jevnaldrende. Flere frivillige organisasjoner driver derfor et aktivt informasjons- og holdningsarbeid blant unge. Det er også etablert interaktive nettsider som for eksempel forebygging.no

    Alkohol er det mest brukte rusmidlet i Norge, og bruken har vist en økende tendens blant unge. Sosial- og helsedirektoratet setter derfor i oktober 2004 i gang en landsomfattende holdningskampanje mot alkohol, hvor målet er å redusere ungdommens alkoholbruk og styrke bevisstheten og kunnskapen om skadevirkningene av alkohol. Det er lagt opp til et bredt samarbeid med aktuelle aktører på rusmiddelfeltet.

    Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til økt informasjonsvirksomhet i 2005. Gjennomføringen vil skje i nært samarbeid med frivillige organisasjoner.

  • Får sykehusene økonomi til å behandle like mange pasienter i 2005 som i 2004?

    Ja, budsjettet legger til rette for at aktiviteten i sykehusene kan videreføres på om lag samme nivå som aktivitetsanslaget for 2004. Regjeringen foreslår en reell økning på 570 millioner kroner til pasientbehandling i sykehusene i 2005 sammenliknet med saldert budsjett for 2004. I tillegg kommer økte midler gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse og økte midler til behandling av rusmiddelmisbrukere i regi av helseforetakene.

    Ja, budsjettet legger til rette for at aktiviteten i sykehusene kan videreføres på om lag samme nivå som aktivitetsanslaget for 2004. Regjeringen foreslår en reell økning på 570 millioner kroner til pasientbehandling i sykehusene i 2005 sammenliknet med saldert budsjett for 2004. I tillegg kommer økte midler gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse og økte midler til behandling av rusmiddelmisbrukere i regi av helseforetakene.

  • Hva er de økonomiske konsekvensene av det nye inntektssystemet for hvert av de regionale helseforetakene?

    Regjeringen foreslår å ta i bruk nye kriterier for å fordele inntektene mellom de regionale helseforetak. Fra 2005 foreslås det å fordele basisbevilgningen med 50 prosent vekt på nåværende fordeling og 50 prosent vekt på kostnadsnøkler, med en overgangsperiode på fem år. Det foreslås videre et særskilt Helse Nord-tilskudd finansiert med et like stort prosentvis trekk fra regioner som får økte overføringer.

    Dette innebærer at Helse Nord, Helse Sør og Helse Øst får redusert basisbevilgningen i det første året (2005) med henholdsvis 11 millioner kroner (0,2 prosent), 40 millioner kroner (0,5 prosent) og 21 millioner kroner (0,1 prosent) i forhold til hva den ville vært uten bruk av kostnadsnøklene. Helse Vest og Helse Midt-Norge får tilsvarende økt sine rammer med 48 millioner kroner (0,7 prosent) og 23 millioner kroner (0,4 prosent).

    Regjeringen foreslår å ta i bruk nye kriterier for å fordele inntektene mellom de regionale helseforetak. Fra 2005 foreslås det å fordele basisbevilgningen med 50 prosent vekt på nåværende fordeling og 50 prosent vekt på kostnadsnøkler, med en overgangsperiode på fem år. Det foreslås videre et særskilt Helse Nord-tilskudd finansiert med et like stort prosentvis trekk fra regioner som får økte overføringer.

    Dette innebærer at Helse Nord, Helse Sør og Helse Øst får redusert basisbevilgningen i det første året (2005) med henholdsvis 11 millioner kroner (0,2 prosent), 40 millioner kroner (0,5 prosent) og 21 millioner kroner (0,1 prosent) i forhold til hva den ville vært uten bruk av kostnadsnøklene. Helse Vest og Helse Midt-Norge får tilsvarende økt sine rammer med 48 millioner kroner (0,7 prosent) og 23 millioner kroner (0,4 prosent).

  • Hva er fattigdom?

    Fattigdom forbindes i alminnelighet med at personer har en uakseptabel levestandard grunnet store økonomiske og materielle mangler. Fattigdom i Norge i dag er noe annet enn fattigdom historisk sett, og i internasjonal sammenheng. De aller fleste får dekket grunnleggende behov, som mat og drikke. I St.meld. nr. 6(2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom legges til grunn en forståelse av fattigdom hvor personer har så lav inntekt, eventuelt i kombinasjon med høye nødvendige utgifter som følger av sykdom, nedsatt funksjonsevne med videre, at de over lengre tid ikke får dekket grunnleggende velferdsbehov.

    I tiltaksplan mot fattigdom, jf. St.meld. nr. 6(2002-2003), legger regjeringen til grunn lavinntekt, målt ved halvparten av medianinntekten, som varer i tre år som en hovedindikator på fattigdom. Medianinntekten er den inntekten som deler befolkningen i to like store deler, der den ene halvparten har lavere inntekt enn medianen og den andre halvparten har høyere inntekt.

    Basert på inntektsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), hadde 2,7 prosent av befolkningen en gjennomsnittlig årlig inntekt under halvparten av medianinntekten i treårsperioden 2000-2002. Dette tilsvarer om lag 110 000 personer.

    Fattigdom i Norge i dag rammer ikke hele sosiale grupper, men enkeltpersoner med ulik bakgrunn og problemer. Mange med vedvarende lavinntektsproblemer har gjennomgående svak tilknytning til arbeidsmarkedet og er i stor grad avhengige av offentlige stønader. Lavinntekt over tid og svak arbeidsmarkedstilknytning viser ofte sammenheng med lav utdanning, ustabile boforhold og dårlig helse. Enslige under 45 år, barnefamilier med mange barn og ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert når det gjelder vedvarende lavinntekt.

    Fattigdom forbindes i alminnelighet med at personer har en uakseptabel levestandard grunnet store økonomiske og materielle mangler. Fattigdom i Norge i dag er noe annet enn fattigdom historisk sett, og i internasjonal sammenheng. De aller fleste får dekket grunnleggende behov, som mat og drikke. I St.meld. nr. 6(2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom legges til grunn en forståelse av fattigdom hvor personer har så lav inntekt, eventuelt i kombinasjon med høye nødvendige utgifter som følger av sykdom, nedsatt funksjonsevne med videre, at de over lengre tid ikke får dekket grunnleggende velferdsbehov.

    I tiltaksplan mot fattigdom, jf. St.meld. nr. 6(2002-2003), legger regjeringen til grunn lavinntekt, målt ved halvparten av medianinntekten, som varer i tre år som en hovedindikator på fattigdom. Medianinntekten er den inntekten som deler befolkningen i to like store deler, der den ene halvparten har lavere inntekt enn medianen og den andre halvparten har høyere inntekt.

    Basert på inntektsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), hadde 2,7 prosent av befolkningen en gjennomsnittlig årlig inntekt under halvparten av medianinntekten i treårsperioden 2000-2002. Dette tilsvarer om lag 110 000 personer.

    Fattigdom i Norge i dag rammer ikke hele sosiale grupper, men enkeltpersoner med ulik bakgrunn og problemer. Mange med vedvarende lavinntektsproblemer har gjennomgående svak tilknytning til arbeidsmarkedet og er i stor grad avhengige av offentlige stønader. Lavinntekt over tid og svak arbeidsmarkedstilknytning viser ofte sammenheng med lav utdanning, ustabile boforhold og dårlig helse. Enslige under 45 år, barnefamilier med mange barn og ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert når det gjelder vedvarende lavinntekt.

  • Hva gjør Regjeringen for å bedre behandlingstilbudet til folk med psykiske lidelser?

    Regjeringen foreslår en bevilgning på til sammen 4,3 milliarder kroner til Opptrappingsplan for psykisk helse i 2005 – en reell styrking på 853 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Dette er et høyere beløp enn det den gjennomsnittlige opptrapping må være de tre siste årene av Opptrappingsplanen for å nå de målene som er satt.

    Alle 3 400 boligtilsagn vil være fordelt innen utløpet av 2004. Det tar ca. 2-3 år fra tilsagnene gis til boligene er realisert. Fram til og med 2003 var 1 137 boliger sluttført.

    I spesialisthelsetjenesten er det planlagt investert for 737 millioner kroner i 2005. Det betyr at det for perioden 1999-2005 vil være investert for om lag 2,9 milliarder kroner.

    Det er foreslått at 50 millioner kroner settes av til tiltak i storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Storbyene har den største hyppigheten av mennesker med alvorlige psykiske lidelser. I tillegg har mange av disse dårlige levekår og får ikke den oppfølging som er ønskelig.

    For å realisere målene for Opptrappingsplanen, er det fortsatt behov for å gjennomføre til dels store omstillinger og omstruktureringer og foreta et betydelig utviklingsarbeid.

    Regjeringen foreslår en bevilgning på til sammen 4,3 milliarder kroner til Opptrappingsplan for psykisk helse i 2005 – en reell styrking på 853 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Dette er et høyere beløp enn det den gjennomsnittlige opptrapping må være de tre siste årene av Opptrappingsplanen for å nå de målene som er satt.

    Alle 3 400 boligtilsagn vil være fordelt innen utløpet av 2004. Det tar ca. 2-3 år fra tilsagnene gis til boligene er realisert. Fram til og med 2003 var 1 137 boliger sluttført.

    I spesialisthelsetjenesten er det planlagt investert for 737 millioner kroner i 2005. Det betyr at det for perioden 1999-2005 vil være investert for om lag 2,9 milliarder kroner.

    Det er foreslått at 50 millioner kroner settes av til tiltak i storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Storbyene har den største hyppigheten av mennesker med alvorlige psykiske lidelser. I tillegg har mange av disse dårlige levekår og får ikke den oppfølging som er ønskelig.

    For å realisere målene for Opptrappingsplanen, er det fortsatt behov for å gjennomføre til dels store omstillinger og omstruktureringer og foreta et betydelig utviklingsarbeid.

  • Hva gjør Regjeringen for å bedre situasjonen for familier med barn med nedsatt funksjonsevne?

    For å bedre situasjonen for familier med funksjonshemmede barn ble det i 2004 påbegynt en toårig satsing rettet mot ledere og saksbehandlere i kommunene som yter tjenester til denne gruppen. Her inngår også utvikling av et opplæringsprogram for saksbehandlere i kommunal forvaltning. 7,5 millioner kroner avsettes til formålet i 2005.

    Det er iverksatt ulike tiltak for å få til en bedre og raskere formidling av hjelpemidler til barn. Ordningen med hvilende hjemmevakt utenom ordinær arbeidstid ble i 2004 utvidet. Dermed vil familier som er avhengig av spesielle typer hjelpemidler, kunne få hjelp med en gang.

    Regjeringen har stimulert til bedre koordinering mellom tjenestene ved å utvide hjemmelsgrunnlaget for individuell plan til også å gjelde sosialtjenesteloven. Dette forplikter alle deler av helse- og sosialtjenesten til å samarbeide om tiltak og utarbeide en individuell plan for brukeren. Ordningen med en fast koordinator i trygdesaker er under utvidelse til å gjelde hele landet. Det innebærer at familiene vil få en saksbehandler å forholde seg til i alle trygdesaker.

    I budsjettet for 2005 har regjeringen foreslått å avsette midler til å:

    • Styrke habiliteringstjenestene for barn
    • Styrke arbeidet ved lærings- og mestringssentrene for å gi et tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier
    • Styrke tilbudet med samlivsveiledning for foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne
    • Endre reglene for særfradrag for ekstrautgifter som skyldes funksjonsnedsettelser hos barn.

    For å bedre situasjonen for familier med funksjonshemmede barn ble det i 2004 påbegynt en toårig satsing rettet mot ledere og saksbehandlere i kommunene som yter tjenester til denne gruppen. Her inngår også utvikling av et opplæringsprogram for saksbehandlere i kommunal forvaltning. 7,5 millioner kroner avsettes til formålet i 2005.

    Det er iverksatt ulike tiltak for å få til en bedre og raskere formidling av hjelpemidler til barn. Ordningen med hvilende hjemmevakt utenom ordinær arbeidstid ble i 2004 utvidet. Dermed vil familier som er avhengig av spesielle typer hjelpemidler, kunne få hjelp med en gang.

    Regjeringen har stimulert til bedre koordinering mellom tjenestene ved å utvide hjemmelsgrunnlaget for individuell plan til også å gjelde sosialtjenesteloven. Dette forplikter alle deler av helse- og sosialtjenesten til å samarbeide om tiltak og utarbeide en individuell plan for brukeren. Ordningen med en fast koordinator i trygdesaker er under utvidelse til å gjelde hele landet. Det innebærer at familiene vil få en saksbehandler å forholde seg til i alle trygdesaker.

    I budsjettet for 2005 har regjeringen foreslått å avsette midler til å:

    • Styrke habiliteringstjenestene for barn
    • Styrke arbeidet ved lærings- og mestringssentrene for å gi et tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier
    • Styrke tilbudet med samlivsveiledning for foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne
    • Endre reglene for særfradrag for ekstrautgifter som skyldes funksjonsnedsettelser hos barn.
  • Hva gjør Regjeringen for å bedre tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne?

    Manglende tilgjengelighet er en av flere barrierer for at personer med nedsatt funksjonsevne kan komme i arbeid. Regjeringen arbeider systematisk for å bedre tilgjengeligheten, og vil i 2004 legge fram en egen Handlingsplan for universell utforming som har som målsetning å fremme økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

    Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å bedre tilgjengeligheten innenfor ulike sektorer. Foruten oppfølging av tiltak varslet i St. meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, har regjeringen lagt fram flere sektorvise meldinger og planer som konkretiserer hvordan arbeidet med å fremme deltakelse og likestilling skal følges opp. Dette gjelder for eksempel St. meld. nr. 23 (2003-2004) Om boligpolitikken og St. meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 hvor regjeringen omtaler et nytt program for å bedre tilgjengeligheten for alle til transport.

    For nærmere beskrivelse se St.prp. 1 (2004/2005) for Miljøverndepartementet.

    Manglende tilgjengelighet er en av flere barrierer for at personer med nedsatt funksjonsevne kan komme i arbeid. Regjeringen arbeider systematisk for å bedre tilgjengeligheten, og vil i 2004 legge fram en egen Handlingsplan for universell utforming som har som målsetning å fremme økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

    Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å bedre tilgjengeligheten innenfor ulike sektorer. Foruten oppfølging av tiltak varslet i St. meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, har regjeringen lagt fram flere sektorvise meldinger og planer som konkretiserer hvordan arbeidet med å fremme deltakelse og likestilling skal følges opp. Dette gjelder for eksempel St. meld. nr. 23 (2003-2004) Om boligpolitikken og St. meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 hvor regjeringen omtaler et nytt program for å bedre tilgjengeligheten for alle til transport.

    For nærmere beskrivelse se St.prp. 1 (2004/2005) for Miljøverndepartementet.

  • Hva gjør Regjeringen for å begrense antall uføre og få flere i arbeid?

    Regjeringen har som mål å få flere i arbeid. Regjeringen samarbeider med partene i arbeidslivet om å redusere sykefraværet, få flere med redusert funksjonsevne i arbeid og hindre utstøting av eldre arbeidstakere.

    Fra 1. januar 2004 er det gjennomført en omfattende uførereform for å få flere i arbeid og redusere antallet nye uførepensjonister. Ordningen tar sikte på å forebygge varig uførepensjonering av personer som har mulighet til å komme tilbake til arbeidslivet. Det er innført en tidsbegrenset uførestønad som gis i en periode på 1-4 år når fremtidig arbeidsevne ennå er usikker. Se Ot.prp. nr. 102 (2001-2002).

    Langvarig mottak av sykepenger og rehabiliteringspenger vil kunne redusere en persons arbeidsevne og øke sjansen for varig uførhet. Stortinget har besluttet at tidsperioden som en person skal kunne motta rehabiliteringspenger begrenses til maksimalt to år med unntak for svært alvorlige sykdomstilstander. For å fremme rask tilbakegang til arbeid etter en sykdomsperiode, er det innført en plikt fra 2004 til å vurdere yrkesrettet attføring så tidlig som mulig og senest ved utløp av sykepengeperioden, samt å foreta en ny vurdering etter at en person har mottatt rehabiliteringspenger i seks måneder. For å sikre at hensiktsmessig attføring prøves før en person får innvilget tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon, foreslår Regjeringen at attføringskravet skjerpes i loven fra 2005.

    Regjeringen ønsker videre å styrke innsatsen for å få flere uførepensjonister tilbake i arbeid, og foreslår en ny forsøksordning der uførepensjonen for en periode på inntil tre år kan nyttes som et tilskudd til arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister

    Regjeringen har som mål å få flere i arbeid. Regjeringen samarbeider med partene i arbeidslivet om å redusere sykefraværet, få flere med redusert funksjonsevne i arbeid og hindre utstøting av eldre arbeidstakere.

    Fra 1. januar 2004 er det gjennomført en omfattende uførereform for å få flere i arbeid og redusere antallet nye uførepensjonister. Ordningen tar sikte på å forebygge varig uførepensjonering av personer som har mulighet til å komme tilbake til arbeidslivet. Det er innført en tidsbegrenset uførestønad som gis i en periode på 1-4 år når fremtidig arbeidsevne ennå er usikker. Se Ot.prp. nr. 102 (2001-2002).

    Langvarig mottak av sykepenger og rehabiliteringspenger vil kunne redusere en persons arbeidsevne og øke sjansen for varig uførhet. Stortinget har besluttet at tidsperioden som en person skal kunne motta rehabiliteringspenger begrenses til maksimalt to år med unntak for svært alvorlige sykdomstilstander. For å fremme rask tilbakegang til arbeid etter en sykdomsperiode, er det innført en plikt fra 2004 til å vurdere yrkesrettet attføring så tidlig som mulig og senest ved utløp av sykepengeperioden, samt å foreta en ny vurdering etter at en person har mottatt rehabiliteringspenger i seks måneder. For å sikre at hensiktsmessig attføring prøves før en person får innvilget tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon, foreslår Regjeringen at attføringskravet skjerpes i loven fra 2005.

    Regjeringen ønsker videre å styrke innsatsen for å få flere uførepensjonister tilbake i arbeid, og foreslår en ny forsøksordning der uførepensjonen for en periode på inntil tre år kan nyttes som et tilskudd til arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister

  • Hva gjør Regjeringen for å bekjempe arbeidsledigheten?

    Et hovedmål for Regjeringen er å styrke innsatsen for å fremme et inkluderende arbeidsliv og forebygge utstøting fra arbeidslivet. Arbeidslivet skal ha plass til alle som kan arbeide.

    Endrede konjunkturer er den viktigste årsaken til endring i arbeidsledigheten. En vellykket økonomisk politikk er derfor vårt beste bidrag for å hindre høy og økende arbeidsledighet på kort og mellomlang sikt.

    På lang sikt er det arbeidsmarkedets funksjonsmåte som bestemmer nivået på arbeidsledigheten. Den senere tid er det gjort flere endringer som skal bidra til å bedre arbeidsmarkedets virkemåte. Felles for alle endringene er at jobbsøkingsaktiviteten blant arbeidsledige skal stimuleres. Videre har Aetat bedret sin informasjon, målrettet sin rådgiving og intensivert sin oppfølging av arbeidssøkere. I tråd med anbefalinger fra både OECD og norsk forskning satses det sterkere på korte, arbeidsrettede arbeidsmarkedstiltak og ulike former for jobbsøkerkurs.

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2004-2005) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.30

    Et hovedmål for Regjeringen er å styrke innsatsen for å fremme et inkluderende arbeidsliv og forebygge utstøting fra arbeidslivet. Arbeidslivet skal ha plass til alle som kan arbeide.

    Endrede konjunkturer er den viktigste årsaken til endring i arbeidsledigheten. En vellykket økonomisk politikk er derfor vårt beste bidrag for å hindre høy og økende arbeidsledighet på kort og mellomlang sikt.

    På lang sikt er det arbeidsmarkedets funksjonsmåte som bestemmer nivået på arbeidsledigheten. Den senere tid er det gjort flere endringer som skal bidra til å bedre arbeidsmarkedets virkemåte. Felles for alle endringene er at jobbsøkingsaktiviteten blant arbeidsledige skal stimuleres. Videre har Aetat bedret sin informasjon, målrettet sin rådgiving og intensivert sin oppfølging av arbeidssøkere. I tråd med anbefalinger fra både OECD og norsk forskning satses det sterkere på korte, arbeidsrettede arbeidsmarkedstiltak og ulike former for jobbsøkerkurs.

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2004-2005) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.30

  • Hva gjør Regjeringen for å fjerne fattigdom i Norge?

    Regjeringen la i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 fram St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom. Regjeringen ønsker å forebygge og redusere fattigdom og legger spesielt vekt på:

    • Tiltak for å styrke evnen til selvforsørgelse og tilknytning til arbeidslivet
    • Tiltak for å målrette velferdsordningene
    • Tiltak for å sikre sosial inkludering

    Fattigdom er i stor grad knyttet til manglende eller lav deltakelse i arbeidslivet. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2005 å trappe opp satsingen på arbeidsmarkedstiltak for langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og personer som deltar i legemiddelassistert rehabilitering.

    Målet om selvforsørgelse gjennom eget arbeid kan understøttes ved en bedre målretting av velferdsordninger. Regjeringen foreslår i 2005 forbedringer i den statlige bostøtteordningen gjennom å fjerne arealkravet for barnefamilier. Flere av tiltakene som foreslås for 2005 er, som et ledd i gjennomføringen av tiltaksplan mot fattigdom og regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer, rettet inn mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne.

    Regjeringen foreslår i 2005, som et ledd i arbeidet med å fremme sosial inkludering av barn og unge som er berørt av fattigdomsproblemer, å styrke tilskuddsordningen ”Ungdomstiltak i større bysamfunn”. Les mer i

    St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom.

    Regjeringen la i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 fram St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom. Regjeringen ønsker å forebygge og redusere fattigdom og legger spesielt vekt på:

    • Tiltak for å styrke evnen til selvforsørgelse og tilknytning til arbeidslivet
    • Tiltak for å målrette velferdsordningene
    • Tiltak for å sikre sosial inkludering

    Fattigdom er i stor grad knyttet til manglende eller lav deltakelse i arbeidslivet. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2005 å trappe opp satsingen på arbeidsmarkedstiltak for langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og personer som deltar i legemiddelassistert rehabilitering.

    Målet om selvforsørgelse gjennom eget arbeid kan understøttes ved en bedre målretting av velferdsordninger. Regjeringen foreslår i 2005 forbedringer i den statlige bostøtteordningen gjennom å fjerne arealkravet for barnefamilier. Flere av tiltakene som foreslås for 2005 er, som et ledd i gjennomføringen av tiltaksplan mot fattigdom og regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer, rettet inn mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne.

    Regjeringen foreslår i 2005, som et ledd i arbeidet med å fremme sosial inkludering av barn og unge som er berørt av fattigdomsproblemer, å styrke tilskuddsordningen ”Ungdomstiltak i større bysamfunn”. Les mer i

    St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom.

  • Hva gjør Regjeringen for å forhindre at unge personer med nedsatt funksjonsevne bor i institusjoner beregnet for eldre?

    Det er kommunen som etter lov om sosiale tjenester med videre har et ansvar for å tilby pleie- og omsorgstjenester til personer som har behov det. Kommunene står fritt i å vurdere hvordan tjenesten skal organiseres. Sosialdepartementet la i desember 2003, i samarbeid med Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Sosial- og helsedirektoratet, fram en rapport med forslag til tiltak slik at unge personer med nedsatt funksjonsevne og som ønsker det, flyttes ut av eldreinstitusjon. Enkelte av tiltakene har som formål å konkret følge opp personer slik at disse får et tilrettelagt bo- og tjenestetilbud ved å initiere og veilede kommuner i konkrete utflyttingsprosesser. Det legges blant annet vekt på å utarbeide individuell plan for den enkelte bruker.

    Tiltak som er satt i gang for å styrke den kommunale pleie- og omsorgstjenesten generelt, vil være viktige for å kunne gi et individuelt tilpasset tjenestetilbud til denne gruppen. Dette gjelder blant annet tiltak initiert i forbindelse med handlingsplanen for eldreomsorg, opptrappingsplanen for psykisk helse, samt rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell. For å følge utviklingen, er det etablert en kontaktgruppe med representanter fra brukerorganisasjonene, Kommunenes Sentralforbund, Sosial- og helsedirektoratet og Sosialdepartementet. Når det gjelder finansiering av tiltak vises det til omtale av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere. Ordningen vil etter Regjeringens mening være forutsigbar og sikre permanent drift av tiltak i kommunene, slik at ingen unge med nedsatt funksjonsevne av økonomiske grunner skal måtte bo i alders- eller sykehjem mot sin vilje.

    Det er kommunen som etter lov om sosiale tjenester med videre har et ansvar for å tilby pleie- og omsorgstjenester til personer som har behov det. Kommunene står fritt i å vurdere hvordan tjenesten skal organiseres. Sosialdepartementet la i desember 2003, i samarbeid med Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Sosial- og helsedirektoratet, fram en rapport med forslag til tiltak slik at unge personer med nedsatt funksjonsevne og som ønsker det, flyttes ut av eldreinstitusjon. Enkelte av tiltakene har som formål å konkret følge opp personer slik at disse får et tilrettelagt bo- og tjenestetilbud ved å initiere og veilede kommuner i konkrete utflyttingsprosesser. Det legges blant annet vekt på å utarbeide individuell plan for den enkelte bruker.

    Tiltak som er satt i gang for å styrke den kommunale pleie- og omsorgstjenesten generelt, vil være viktige for å kunne gi et individuelt tilpasset tjenestetilbud til denne gruppen. Dette gjelder blant annet tiltak initiert i forbindelse med handlingsplanen for eldreomsorg, opptrappingsplanen for psykisk helse, samt rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell. For å følge utviklingen, er det etablert en kontaktgruppe med representanter fra brukerorganisasjonene, Kommunenes Sentralforbund, Sosial- og helsedirektoratet og Sosialdepartementet. Når det gjelder finansiering av tiltak vises det til omtale av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere. Ordningen vil etter Regjeringens mening være forutsigbar og sikre permanent drift av tiltak i kommunene, slik at ingen unge med nedsatt funksjonsevne av økonomiske grunner skal måtte bo i alders- eller sykehjem mot sin vilje.

  • Hva gjør Regjeringen for å redusere sykefravær?

    Fra 1. juli 2004 er det innført nye regler for sykemelding som i større grad ansvarliggjør både arbeidsgiver, arbeidstaker og lege. Det er innført et aktivitetskrav, som innebærer at den sykmeldte må være i arbeidsrelatert aktivitet innen åtte uker, med mindre medisinske grunner er til hinder for dette eller det er dokumentert at aktivitet ikke kan gjennomføres på den sykmeldtes arbeidsplass. Ordningen med aktiv sykemelding er blitt sterkere målrettet. Graderte sykepenger skal benyttes dersom den sykmeldte kan utføre en del av sine vanlige oppgaver ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lengre tid for å utføre oppgavene. Aktiv sykemelding skal forbeholdes personer der det er behov for å kartlegge funksjonsevne og/eller behov for tilrettelegging. Dessuten er perioden for aktiv sykemelding som hovedregel redusert fra tolv til fire uker. Endringene i sykemeldingsreglene er en oppfølging av erklæringen av 3. desember 2003 fra partene i Intensjonsavtalen. Se Ot.prp. nr. 48(2003-2004).

    Fra 30. april 2003 er arbeidsgiveren forpliktet til i samråd med arbeidstaker å utarbeide en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid, unntatt når dette anses åpenbart unødvendig. Arbeidet med oppfølgingsplanen skal startes så tidlig som mulig, og senest innen 8 uker etter sykemelding. Se Ot.prp. nr. 18 (2002-2003).

    Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2005 at arbeidsgiverne får et delansvar for sykepenger i hele trygdeperioden på 10 prosent. Arbeidsgiver kompenseres delvis for dette ved at arbeidsgiverperioden reduseres fra 16 til 14 dager. Et delansvar i hele trygdeperioden vil gi arbeidsgivere økonomiske insentiver til å arbeide systematisk for å forebygge og redusere sykefraværet i hele sykemeldingsperioden. Skjermingsordning for personer med kroniske lidelser utvides til å gjelde arbeidsgivers delansvar i hele trygdeperioden. Videre foreslås at forsikringsordningen for mindre bedrifter utvides til å gjelder bedrifter som har lønnsutbetalinger opptil 80 ganger grunnbeløpet, det vil si 4.7 millioner kroner mot 2,35 millioner kroner i dag.

    Fra 1. juli 2004 er det innført nye regler for sykemelding som i større grad ansvarliggjør både arbeidsgiver, arbeidstaker og lege. Det er innført et aktivitetskrav, som innebærer at den sykmeldte må være i arbeidsrelatert aktivitet innen åtte uker, med mindre medisinske grunner er til hinder for dette eller det er dokumentert at aktivitet ikke kan gjennomføres på den sykmeldtes arbeidsplass. Ordningen med aktiv sykemelding er blitt sterkere målrettet. Graderte sykepenger skal benyttes dersom den sykmeldte kan utføre en del av sine vanlige oppgaver ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lengre tid for å utføre oppgavene. Aktiv sykemelding skal forbeholdes personer der det er behov for å kartlegge funksjonsevne og/eller behov for tilrettelegging. Dessuten er perioden for aktiv sykemelding som hovedregel redusert fra tolv til fire uker. Endringene i sykemeldingsreglene er en oppfølging av erklæringen av 3. desember 2003 fra partene i Intensjonsavtalen. Se Ot.prp. nr. 48(2003-2004).

    Fra 30. april 2003 er arbeidsgiveren forpliktet til i samråd med arbeidstaker å utarbeide en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid, unntatt når dette anses åpenbart unødvendig. Arbeidet med oppfølgingsplanen skal startes så tidlig som mulig, og senest innen 8 uker etter sykemelding. Se Ot.prp. nr. 18 (2002-2003).

    Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2005 at arbeidsgiverne får et delansvar for sykepenger i hele trygdeperioden på 10 prosent. Arbeidsgiver kompenseres delvis for dette ved at arbeidsgiverperioden reduseres fra 16 til 14 dager. Et delansvar i hele trygdeperioden vil gi arbeidsgivere økonomiske insentiver til å arbeide systematisk for å forebygge og redusere sykefraværet i hele sykemeldingsperioden. Skjermingsordning for personer med kroniske lidelser utvides til å gjelde arbeidsgivers delansvar i hele trygdeperioden. Videre foreslås at forsikringsordningen for mindre bedrifter utvides til å gjelder bedrifter som har lønnsutbetalinger opptil 80 ganger grunnbeløpet, det vil si 4.7 millioner kroner mot 2,35 millioner kroner i dag.

  • Hva gjør Regjeringen for de svakeste på arbeidsmarkedet?

    Attføringsarbeidet står i fokus i Regjeringens arbeidsmarkedspolitikk. Yrkesrettet attføring er et av de viktigste virkemidlene i arbeidet for økt yrkesdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Forslaget for 2005 gir alt i alt rom for gjennomsnittlig om lag 24 500 tiltaksplasser under de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede. Dette er om lag 2 000 flere tiltaksplasser enn for 2004. Forslaget for 2005 inkluderer økt innsats i forbindelse med regjeringens tiltaksplan for å bekjempe fattigdom, samt opptrappingsplanen for psykisk helse. Rammen gir også rom for i underkant av 300 nye plasser under tiltaket Varig tilrettelagt arbeid. Aetat tilføres også midler til personellressurser i forbindelse med tiltaksopptrappingen. I tillegg kommer yrkeshemmede som får finansiert skolegang eller arbeidstrening over folketrygdens kap. 2543 - Ytelser til yrkesrettet attføring.

    Forslaget om flere tiltaksplasser for yrkeshemmede representerer en prioritering av attføringsarbeidet. Dette gir grunnlag for at flere kan komme over i ordinært arbeid. Den økte innsatsen må blant annet ses i sammenheng med økningen i antall personer som henvender seg til Aetat som følge av innføring av lovfestet plikt til å vurdere attføring. Muligheten for yrkesrettet attføring skal også vurderes tidligere i rehabiliteringsperioden. Samlet kan disse endringene bidra til å korte ned den samlede perioden på passive stønader. Avklarende og integrerende tiltak skal fortsatt prioriteres.

    Attføringsarbeidet står i fokus i Regjeringens arbeidsmarkedspolitikk. Yrkesrettet attføring er et av de viktigste virkemidlene i arbeidet for økt yrkesdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Forslaget for 2005 gir alt i alt rom for gjennomsnittlig om lag 24 500 tiltaksplasser under de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede. Dette er om lag 2 000 flere tiltaksplasser enn for 2004. Forslaget for 2005 inkluderer økt innsats i forbindelse med regjeringens tiltaksplan for å bekjempe fattigdom, samt opptrappingsplanen for psykisk helse. Rammen gir også rom for i underkant av 300 nye plasser under tiltaket Varig tilrettelagt arbeid. Aetat tilføres også midler til personellressurser i forbindelse med tiltaksopptrappingen. I tillegg kommer yrkeshemmede som får finansiert skolegang eller arbeidstrening over folketrygdens kap. 2543 - Ytelser til yrkesrettet attføring.

    Forslaget om flere tiltaksplasser for yrkeshemmede representerer en prioritering av attføringsarbeidet. Dette gir grunnlag for at flere kan komme over i ordinært arbeid. Den økte innsatsen må blant annet ses i sammenheng med økningen i antall personer som henvender seg til Aetat som følge av innføring av lovfestet plikt til å vurdere attføring. Muligheten for yrkesrettet attføring skal også vurderes tidligere i rehabiliteringsperioden. Samlet kan disse endringene bidra til å korte ned den samlede perioden på passive stønader. Avklarende og integrerende tiltak skal fortsatt prioriteres.

  • Hva vil den foreslåtte nye prisreguleringen for byttbare legemidler bety for meg som pasient?

    Målsettingen er at prisene på byttbare legemidler skal reduseres slik at prisnivået i Norge blir mer på linje med andre land. Lavere priser betyr mindre utgifter til egenandeler. På den annen side kan det bli større prisforskjeller mellom likeverdige legemidler. Dersom man som pasient ikke aksepterer at apoteket bytter til et likeverdig legemiddel, vil man måtte betale merkostnaden. Dette gjelder ikke dersom legen av medisinske årsaker har bestemt at apoteket ikke kan bytte.

    Målsettingen er at prisene på byttbare legemidler skal reduseres slik at prisnivået i Norge blir mer på linje med andre land. Lavere priser betyr mindre utgifter til egenandeler. På den annen side kan det bli større prisforskjeller mellom likeverdige legemidler. Dersom man som pasient ikke aksepterer at apoteket bytter til et likeverdig legemiddel, vil man måtte betale merkostnaden. Dette gjelder ikke dersom legen av medisinske årsaker har bestemt at apoteket ikke kan bytte.

  • Hva vil Regjeringen spare på å gjennomføre endringene i sykelønnsordningen?

    Målet i IA-avtalen er å redusere sykefraværet innen utgangen av 2005 med 20 prosent. En jevn utvikling i sykefraværet mot dette målet, skulle tilsi at sykefraværet innen utgangen av 2004 ble redusert med om lag 15 prosent sammenlignet med nivået i 2001. I stedet har sykefraværet økt med 6 prosent fra 1. halvår 2001 til 1. halvår 2004. Dersom sykefraværet var blitt redusert slik målene i IA-avtalen tilsier, ville man i 2004 kunne ha redusert bevilgningen for sykepenger til arbeidstakere over statsbudsjettet med vel 5 milliarder kroner.

    De samlede provenyvirkningene av de foreslåtte endringene i 2005 er anslått til om lag 1,05 milliarder kroner. For sykepengekapitlet medfører tiltaket en reduksjon av utgiftene med om lag 925 millioner kroner

    Målet i IA-avtalen er å redusere sykefraværet innen utgangen av 2005 med 20 prosent. En jevn utvikling i sykefraværet mot dette målet, skulle tilsi at sykefraværet innen utgangen av 2004 ble redusert med om lag 15 prosent sammenlignet med nivået i 2001. I stedet har sykefraværet økt med 6 prosent fra 1. halvår 2001 til 1. halvår 2004. Dersom sykefraværet var blitt redusert slik målene i IA-avtalen tilsier, ville man i 2004 kunne ha redusert bevilgningen for sykepenger til arbeidstakere over statsbudsjettet med vel 5 milliarder kroner.

    De samlede provenyvirkningene av de foreslåtte endringene i 2005 er anslått til om lag 1,05 milliarder kroner. For sykepengekapitlet medfører tiltaket en reduksjon av utgiftene med om lag 925 millioner kroner

  • Hvilke satser for grunnstønad foreslås for 2005?

    Regjeringen foreslår at satsene fra 1. januar 2005 justeres med 1,5 prosent, og økes til:

    • Sats 1: 6 636 kroner
    • Sats 2: 10 140 kroner
    • Sats 3: 13 332 kroner
    • Sats 4: 19 620 kroner
    • Sats 5: 26 604 kroner
    • Sats 6: 33 240 kroner

    Regjeringen foreslår at satsene fra 1. januar 2005 justeres med 1,5 prosent, og økes til:

    • Sats 1: 6 636 kroner
    • Sats 2: 10 140 kroner
    • Sats 3: 13 332 kroner
    • Sats 4: 19 620 kroner
    • Sats 5: 26 604 kroner
    • Sats 6: 33 240 kroner
  • Hvilke satser for hjelpestønad foreslås for 2005?

    Regjeringen foreslår at satsene fra 1. januar 2005 justeres med 1,5 prosent og økes til:

    • Sats 0: 11 064 kroner
    • Sats 1: 11 904 kroner
    • Sats 2: 23 808 kroner
    • Sats 3: 47 616 kroner
    • Sats 4: 71 424 kroner

    Regjeringen foreslår at satsene fra 1. januar 2005 justeres med 1,5 prosent og økes til:

    • Sats 0: 11 064 kroner
    • Sats 1: 11 904 kroner
    • Sats 2: 23 808 kroner
    • Sats 3: 47 616 kroner
    • Sats 4: 71 424 kroner
  • Hvordan får vi nok personell i eldreomsorgen?

    Utfordringen gjelder hele pleie- og omsorgstjenesten.

    Regjeringen vil videreføre det høye opptaksnivået i helse- og sosialfagene ved høyskolene. Dette forventes å ville gi sektoren tilstrekkelig tilgang på fagpersonell med høyere utdanning. Tilskudd til desentral sykepleieutdanning har bidratt til god rekruttering flere steder og vil bli videreført, jamfør Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003-06.

    Den største utfordringen er å rekruttere nok hjelpepleiere og å redusere andel ufaglærte i pleie- og omsorgstjenesten. Rekrutteringskampanjen og tilskuddsmidlene til kommunene til kvalifisering av helse- og sosialpersonell vil bli videreført i rekrutteringsplanen. Opplæring av ufaglærte skal prioriteres. Videreutdanning av fagutdannet personell både fra høyskole og videregående skole er viktig for stabilitet blant de ansatte. Også disse tilskuddene til kommunene på rekrutteringsplanen vil bli videreført.

    Rekrutteringstiltak må sees i sammenheng med tiltak for å heve kvaliteten i pleie- og omsorgstjenesten.

    Utfordringen gjelder hele pleie- og omsorgstjenesten.

    Regjeringen vil videreføre det høye opptaksnivået i helse- og sosialfagene ved høyskolene. Dette forventes å ville gi sektoren tilstrekkelig tilgang på fagpersonell med høyere utdanning. Tilskudd til desentral sykepleieutdanning har bidratt til god rekruttering flere steder og vil bli videreført, jamfør Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003-06.

    Den største utfordringen er å rekruttere nok hjelpepleiere og å redusere andel ufaglærte i pleie- og omsorgstjenesten. Rekrutteringskampanjen og tilskuddsmidlene til kommunene til kvalifisering av helse- og sosialpersonell vil bli videreført i rekrutteringsplanen. Opplæring av ufaglærte skal prioriteres. Videreutdanning av fagutdannet personell både fra høyskole og videregående skole er viktig for stabilitet blant de ansatte. Også disse tilskuddene til kommunene på rekrutteringsplanen vil bli videreført.

    Rekrutteringstiltak må sees i sammenheng med tiltak for å heve kvaliteten i pleie- og omsorgstjenesten.

  • Hvordan følger Regjeringen opp folkehelsepolitikken i budsjettet?

    Oppfølging av tiltakene i St. meld. nr 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge (Folkehelsemeldingen) er en prioritert oppgave neste år. Regjeringen foreslår å bevilge 162 millioner kroner til oppfølging av folkehelsemeldingen. Dette innebærer en reell styrking av folkehelsearbeidet med til sammen 22 millioner kroner.

    For å styrke kunnskapsgrunnlaget på folkehelsefeltet foreslås det bevilget til sammen 13 millioner kroner, herunder 7 millioner kroner til forskning på psykisk helse, 3 millioner kroner til Mor og barn-undersøkelsen og 3 millioner kroner til helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT 3). Dette er også ledd i oppfølgingen av folkehelsemeldingens kvinnehelsestrategi.

    Det er videre foreslått å styrke folkehelsearbeidet med 9 millioner kroner, herunder 5 millioner til ny Handlingsplan for forebygging av sykehusinfeksjoner, 2 millioner kroner til handlingsplan for fysisk aktivitet og 2 millioner kroner til partnerskap for folkehelse.

    Det er i tillegg funnet rom for å styrke abonnementsordningen med frukt og grønt i skolene med 2,1 millioner kroner. Det er foreslått totalt 22,2 millioner kroner til abonnementsordningen.

    En stor del av totalsummen på 162 millioner kroner, til sammen 66,7 millioner kroner, er avsatt til forebyggende arbeid innenfor kost, mosjon og røykfrihet.

    Oppfølging av tiltakene i St. meld. nr 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge (Folkehelsemeldingen) er en prioritert oppgave neste år. Regjeringen foreslår å bevilge 162 millioner kroner til oppfølging av folkehelsemeldingen. Dette innebærer en reell styrking av folkehelsearbeidet med til sammen 22 millioner kroner.

    For å styrke kunnskapsgrunnlaget på folkehelsefeltet foreslås det bevilget til sammen 13 millioner kroner, herunder 7 millioner kroner til forskning på psykisk helse, 3 millioner kroner til Mor og barn-undersøkelsen og 3 millioner kroner til helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT 3). Dette er også ledd i oppfølgingen av folkehelsemeldingens kvinnehelsestrategi.

    Det er videre foreslått å styrke folkehelsearbeidet med 9 millioner kroner, herunder 5 millioner til ny Handlingsplan for forebygging av sykehusinfeksjoner, 2 millioner kroner til handlingsplan for fysisk aktivitet og 2 millioner kroner til partnerskap for folkehelse.

    Det er i tillegg funnet rom for å styrke abonnementsordningen med frukt og grønt i skolene med 2,1 millioner kroner. Det er foreslått totalt 22,2 millioner kroner til abonnementsordningen.

    En stor del av totalsummen på 162 millioner kroner, til sammen 66,7 millioner kroner, er avsatt til forebyggende arbeid innenfor kost, mosjon og røykfrihet.

  • Hvordan har utviklingen i sykefraværet vært siden IA-avtalen ble inngått?

    Utgangspunktet for IA-avtalen(om inkluderende arbeidsliv) høsten 2001 var tall for det totale sykefraværet pr 2. kvartal 2001. Da var det totale sykefraværet på 7 prosent. Til 2. kvartal 2002 økte fraværet til 7,2 prosent og videre til 7,9 prosent i samme kvartal 2003. Ved 2. kvartal 2004 var sykefraværet igjen redusert til 7,2 prosent.

    Målet med IA-avtalen var å redusere sykefraværet med 20 prosent innen utgangen av 2005. Dette tilsier at sykefraværet innen utgangen av 2004 skulle ha vært redusert med 15 pst. I stedet har sykefraværet økt med vel 6 prosent fra 1. halvår 2001 til 1. halvår 2004. Det er i særlig grad det legemeldte fraværet utover arbeidsgiverperioden som øker.

    Utgangspunktet for IA-avtalen(om inkluderende arbeidsliv) høsten 2001 var tall for det totale sykefraværet pr 2. kvartal 2001. Da var det totale sykefraværet på 7 prosent. Til 2. kvartal 2002 økte fraværet til 7,2 prosent og videre til 7,9 prosent i samme kvartal 2003. Ved 2. kvartal 2004 var sykefraværet igjen redusert til 7,2 prosent.

    Målet med IA-avtalen var å redusere sykefraværet med 20 prosent innen utgangen av 2005. Dette tilsier at sykefraværet innen utgangen av 2004 skulle ha vært redusert med 15 pst. I stedet har sykefraværet økt med vel 6 prosent fra 1. halvår 2001 til 1. halvår 2004. Det er i særlig grad det legemeldte fraværet utover arbeidsgiverperioden som øker.

  • Hvordan kan vi unngå kvalitetssvikt i eldreomsorgen?

    Svikt i rutiner og avvik fra myndighetskravene, kan skje i pleie- og omsorgstjenesten som i andre deler av helse- og sosialtjenesten. Erfaringer viser at kommunene setter i verk tiltak når tilsynsmyndighetene påpeker avvik fra myndighetskravene. God ledelse er avgjørende for god kvalitet fordi god ledelse blant annet sikrer gode rutiner og ansvarlige medarbeidere. Satsingen på leder- og kvalitetsutvikling sammen med Kommunenes Sentralforbund (KS) er en viktig faktor for å heve kvaliteten i tjenestene. Bevilgningen til dette prosjektet er styrket med 1,2 millioner kroner i 2005 til 9,2 millioner kroner. I tillegg vil Regjeringen øke rekrutteringen til og kompetansen i yrkene i pleie- og omsorgstjenesten slik at vi får flere og mer kompetente medarbeidere i sektoren. Det er et mål å redusere andelen ufaglærte i sektoren. Samlet foreslås det avsatt 131,5 millioner kroner i 2005 til rekrutteringsplanen.

    Svikt i rutiner og avvik fra myndighetskravene, kan skje i pleie- og omsorgstjenesten som i andre deler av helse- og sosialtjenesten. Erfaringer viser at kommunene setter i verk tiltak når tilsynsmyndighetene påpeker avvik fra myndighetskravene. God ledelse er avgjørende for god kvalitet fordi god ledelse blant annet sikrer gode rutiner og ansvarlige medarbeidere. Satsingen på leder- og kvalitetsutvikling sammen med Kommunenes Sentralforbund (KS) er en viktig faktor for å heve kvaliteten i tjenestene. Bevilgningen til dette prosjektet er styrket med 1,2 millioner kroner i 2005 til 9,2 millioner kroner. I tillegg vil Regjeringen øke rekrutteringen til og kompetansen i yrkene i pleie- og omsorgstjenesten slik at vi får flere og mer kompetente medarbeidere i sektoren. Det er et mål å redusere andelen ufaglærte i sektoren. Samlet foreslås det avsatt 131,5 millioner kroner i 2005 til rekrutteringsplanen.

  • Hvorfor foretar Regjeringen endringer i sykelønnsordningen når sykefraværet ser ut til å være på vei ned?

    Det har vært en sammenhengende vekst i sykefraværet og en betydelig økning i folketrygdens utgifter til sykepenger hvert år i hele perioden fra 1994 til 2003. I 2002 var sykefraværet i Norge om lag dobbelt så høyt som gjennomsnittet for EU-landene. Til tross for en reduksjon i sykefraværet 1. halvår 2004 sammenlignet med samme periode året før, har sykefraværet økt også siden IA-avtalen ble inngått høsten 2001. Den totale økning i fraværet i perioden 1. halvår 2001 til 1. halvår 2004 var på 6,2 prosent. Det er særlig det lange fraværet/fravær utover arbeidsgiverperioden på 16 dager som øker.

    Det er for tidlig å si om reduksjonen i fraværet vi har sett hittil i år er tegn på en varig tendens. Regjeringen mener derfor at arbeidet for å redusere sykefraværet må intensiveres. I tillegg til å videreføre samarbeidet med partene i arbeidslivet om gjennomføringen av IA- avtalen, er det nødvendig med større økonomiske insentiver for arbeidsgivere for å forebygge og redusere langtidsfraværet.

    Det har vært en sammenhengende vekst i sykefraværet og en betydelig økning i folketrygdens utgifter til sykepenger hvert år i hele perioden fra 1994 til 2003. I 2002 var sykefraværet i Norge om lag dobbelt så høyt som gjennomsnittet for EU-landene. Til tross for en reduksjon i sykefraværet 1. halvår 2004 sammenlignet med samme periode året før, har sykefraværet økt også siden IA-avtalen ble inngått høsten 2001. Den totale økning i fraværet i perioden 1. halvår 2001 til 1. halvår 2004 var på 6,2 prosent. Det er særlig det lange fraværet/fravær utover arbeidsgiverperioden på 16 dager som øker.

    Det er for tidlig å si om reduksjonen i fraværet vi har sett hittil i år er tegn på en varig tendens. Regjeringen mener derfor at arbeidet for å redusere sykefraværet må intensiveres. I tillegg til å videreføre samarbeidet med partene i arbeidslivet om gjennomføringen av IA- avtalen, er det nødvendig med større økonomiske insentiver for arbeidsgivere for å forebygge og redusere langtidsfraværet.

  • Vil det bli kortere ventetid for rusmiddelmisbrukere som venter på behandling i 2005?

    Foreløpige rapporter fra de regionale helseforetakene tyder på at ventetiden varierer fra null dager til ett år, avhengig av hvilken form for behandling det er snakk om. Det forutsettes at andelen som mottar relevant behandling skal øke med dette budsjettforslaget. En vesentlig styrking av bevilgningen til kommunenes oppfølging av rusmiddelmisbrukere, vil også være avgjørende for å sikre økt kapasitet og bedre og mer helhetlig oppfølging.

    Foreløpige rapporter fra de regionale helseforetakene tyder på at ventetiden varierer fra null dager til ett år, avhengig av hvilken form for behandling det er snakk om. Det forutsettes at andelen som mottar relevant behandling skal øke med dette budsjettforslaget. En vesentlig styrking av bevilgningen til kommunenes oppfølging av rusmiddelmisbrukere, vil også være avgjørende for å sikre økt kapasitet og bedre og mer helhetlig oppfølging.

  • Vil Regjeringen fortsette samarbeidet med partene i arbeidslivet om IA-avtalen?

    Regjeringen har hele tiden støttet opp om IA-avtalen(om inkluderende arbeidsliv) og gitt betydelige økonomiske bidrag i den sammenheng. Regjeringen ser samarbeidet med partene i arbeidslivet som avgjørende for å lykkes i arbeidet for et inkluderende arbeidsliv. Regjeringen legger vekt på å videreføre samarbeidet med partene i arbeidslivet innenfor de rammene som de foreslåtte endringene i sykelønnsordningen legger.

    Regjeringens forslag om et begrenset økonomisk medansvar for arbeidsgivere for sykefraværsutgiftene i trygdeperioden, støtter opp under IA- avtalen og partenes erklæring av 3. desember 2003 om å legge et større ansvar på arbeidsgivere for å tilrettelegge arbeidslivet slik at sykmeldte kommer raskere tilbake i jobb.

    Regjeringen har hele tiden støttet opp om IA-avtalen(om inkluderende arbeidsliv) og gitt betydelige økonomiske bidrag i den sammenheng. Regjeringen ser samarbeidet med partene i arbeidslivet som avgjørende for å lykkes i arbeidet for et inkluderende arbeidsliv. Regjeringen legger vekt på å videreføre samarbeidet med partene i arbeidslivet innenfor de rammene som de foreslåtte endringene i sykelønnsordningen legger.

    Regjeringens forslag om et begrenset økonomisk medansvar for arbeidsgivere for sykefraværsutgiftene i trygdeperioden, støtter opp under IA- avtalen og partenes erklæring av 3. desember 2003 om å legge et større ansvar på arbeidsgivere for å tilrettelegge arbeidslivet slik at sykmeldte kommer raskere tilbake i jobb.