• Driftskostnadene ble redusert med 1 235 millioner kroner i forhold til et alternativ uten omlegging, noe som var i henhold til planen
• Forsvaret har oppnådd en reduksjon på 2 200 årsverk pr 1. januar 2004
• Utrangering av eiendoms- og bygningsmassen går etter planen. Det ble utrangert 440 000 kvadratmeter bygningsmasse i 2003. Så langt i omstillingen er det utrangert 1,3 millioner kvadratmeter bygningsmasse av målet på 2 millioner kvadratmeter innen utgangen av 2005
• Avhending av eiendoms- og bygningsmassen ga et nettoresultat på 237 millioner kroner i 2003. Det ble avhendet 242 000 kvadratmeter bygningsmasse i 2003.

Den pågående omstillingen av Forsvaret innebærer betydelige utfordringer for organisasjonen generelt og for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) spesielt. De organisasjonsmessige endringer som er under gjennomføring og planlegging tilknyttet Forsvarets logistikkorganisasjon, er avgjørende for å nå de effektiviseringsmålene Stortinget har fastsatt for Forsvarets omlegging. Opprettholdelse av nødvendig tempo i tilpasningene og effektiviseringen, samt påkrevd nedbemanning er krevende. Ved utgangen av 2003 var det ca. 6 500 årsverk i Forsvarets logistikkorganisasjon. 1. august 2004 var organisasjonen redusert til i overkant av 6 100 årsverk. Det er planlagt at reduksjonen videreføres slik at FLO ved utgangen av 2004 omfatter i underkant av 6 000 årsverk.

Det blir lagt betydelig vekt på at den videre framdriften i arbeidet, sett i sammenheng med den helhetlige omstillings- og moderniseringsprosessen, er god. Samtidig er det viktig at arbeidet gjennomføres innenfor faglig og personellmessig forsvarlige rammer. Målet om at Forsvarets logistikkorganisasjon innen utgangen av 2005 skal bestå av maksimalt 5 330 årsverk, ligger fast.

Med et forsvarsbudsjett på 30 398,9 millioner kroner og en reell vekst fra 2004 til 2005 på om lag 70 millioner kroner viderefører Regjeringen dermed fortsatt et høyt budsjettnivå for Forsvaret i 2005. Det totale driftsbudsjettet for forsvarssektoren er på 21 195,2 millioner kroner. Investeringsbudsjettet er på 9 203,7 millioner kroner.

Den operative aktiviteten vil i 2005 bli på nivå som, eller innenfor enkelte områder noe høyere enn, i 2004. Norges engasjement i utenlandsoperasjoner er en av Forsvarets høyest prioriterte oppgaver, og bevilgningen for å dekke merutgiftene til dette foreslås økt med 100 millioner kroner til 800 millioner kroner. I tillegg kommer utgifter til dette formål som dekkes av forsvarsgrenene selv. Også i 2005 prioriteres betydelige midler til investeringsbudsjettet. Midlene skal prioriteres til å etablere og modernisere den vedtatte strukturen.

Hæren vil kunne opprettholde den operative virksomheten på samme nivå i 2005 som i 2004, inkludert oppgaver som grensevakt og vakthold av kongehus. I 2005 skal overgang til ny hærorganisasjon avsluttes i henhold til langtidsplanen for perioden 2002-2005, samt startes opp i henhold til langtidsplanen for 2005-2008.

Hærens strukturelementer skal videreutvikles slik at de kan tilby relevante og innsatsklare kapasiteter som kan operere sammen med øvrige forsvarsgrener og allierte. All utdanning og trening av Hærens operative styrker vil være samlet i Hærens Styrker (HSTY) samtidig som utvikling av nye doktriner og strategier vil være Hærens Transformasjons- og doktrinekommando (TRADOK) sitt ansvar. Aktiviteten ved Hærens jegerkommando øker i 2005 i henhold til ambisjonene for Forsvarets spesialstyrker.

Produksjonen til internasjonale operasjoner vil være prioritert og holdes på et høyt nivå for å kunne følge opp planlagt deltakelse i flernasjonale operasjoner. Hæren vil i 2005, som tidligere år, være den største bidragsyteren til flernasjonale operasjoner og stille blant annet bataljonshovedkvarter og mekanisert infanterikompani i Afghanistan. I tillegg vil Telemark bataljon være en del av NATO Response Force.

Heimevernet (HV) vil kunne videreføre aktiviteten i 2005 på samme nivå som i 2004. I tillegg investeres det om lag 150 millioner kroner, slik at satsingen på Heimevernet i sum blir 1 265 millioner kroner i 2005.

Heimevernet vil være prioritert de nærmeste årene, med en økning i totale drifts- og investeringsrammer gjennom kommende fireårsperiode til samlet 1 400 millioner kroner. I 2005 vil HV fokusere på gjennomføringen av den vedtatte kvalitetsreformen, med endring og modernisering av organisasjon og bemanning. 18 Heimeverns-distrikter legges ned og 13 nye distrikter opprettes, men styrkeproduksjon og operativ virksomhet vil holdes på samme nivå i 2005 som i 2004. Det moderniserte Heimevernet vil være meget relevant for suverenitetshevdelse og nasjonal krisehåndtering, gjennom sin innsatsstyrke på 5 000 personer. De mer tradisjonelle oppgavene lokalt vil bli ivaretatt av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene (henholdsvis 20 000 og 25 000 personer). I tillegg kommer en HV-reserve på 33 000 personer.

Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) på Jåtta er tillagt ansvaret for koordinering av alliert trening i Norge og er samlokalisert med Joint Warfare Centre (JWC). Ved all alliert/utenlandsk aktivitet i Norge søkes det å få øvd på samvirke med norske styrker og utbyttet av slik trening har så langt vært meget positivt. For Norge er det viktig å trekke øvingsvirksomhet til landet både bilateralt og i en NATO-ramme. Dette gjøres ved å tilby øvingsopplegg som tilrettelegger for utvikling av nye kapasiteter og operasjonskonsepter. JWC har i NATO ansvaret for å drive framtidsrettet planlegging, utdanning og samtrening av styrker og vil bli involvert i både øvingsplanlegging, gjennomføring og analysearbeid.

Etableringen av Alliert kompetansesenter for operasjoner under vinterforhold (AKOV) som en del av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK), vil være et sentralt norsk bidrag til alliansens transformasjonsarbeid og bidrar sterkt i tilretteleggingen for at en del av treningen og øvingen av NATO Response Force legges til Norge.

For ti år siden var kun et lite antall av forsvarets enheter klare til innsats på kort varsel (såkalt gripbare). I dag er dette vesentlig bedre. Evnen til å samvirke og operere med styrker fra andre land i henhold til definerte krav til reaksjonstid og anvendelighet nasjonalt og i NATO er betydelig forbedret for alle forsvarsgrenene.

I første halvdel av 90-tallet ble i hovedsak styrker satt opp på bakgrunn av rekruttering av befal og mannskaper. Frivillig personell som hadde gjennomført førstegangstjenesten ble tatt inn, gitt personlig utrustning og en lengre opptreningsperiode før de ble deployert til operasjon i utlandet (såkalte JAR-modellen). De første endringene for å få avdelinger på beredskap og med kort utrykningstid ble gjort gjennom St.meld. nr. 38 (1998-1999) og opprettelsen av Forsvarets innsatsstyrker (FIST) for Hæren, Sjø- og Luftforsvaret.

Gjennom langtidsproposisjonen for perioden 2005-2008 som følges opp i dette budsjettet, vil styrkene ha en helt annen evne til å samvirke og operere med styrker fra andre land. Styrkene er opprettet med henblikk på de definerte krav til reaksjonstid og anvendelighet som er utviklet nasjonalt og i NATO. Personellet er ferdig trent, materiellet tilstede og klar til deployering i det øyeblikk det blir bestemt at Norge skal delta, noe som gir en reaksjonsevne ned mot døgn der man tidligere snakket om uker.

Anmeldte forbrytelser sank med 10,1 prosent fra 2002 til 2003 og nedgangen ser ut til å fortsette i 2004. Politiets halvårstall for 2004 viser 6,2 prosent færre forbrytelser enn for samme periode i fjor.

Grensene mellom forskjellig typer kriminalitet blir stadig mer utflytende. Politiet registrerer en økende tendens til organisering og planlegging av kriminelle handlinger i mange miljøer. Dette har gitt seg utslag i foreksempel brutale væpnede ran, narkotikasmugling, spritsmugling, handel med kvinner og prostitusjon. Det krever bred politiinnsats å finne de skyldige bakmennene.

Når det gjelder organisert økonomisk kriminalitet benytter kriminelle miljøer i stadig større grad avansert informasjonsteknologi og uoversiktlige selskapsstrukturer. Mønsteret i den organiserte kriminaliteten krever stadig større etterforskingskapasitet og spisskompetanse fra politiets side, på tvers av politidistrikt og landegrenser.

I 2003 ble det til sammen anmeldt 426 232 forbrytelser og forseelser i Norge, hvorav 70 prosent var anmeldte forbrytelser. De anmeldte forbrytelsene fordelte seg etter ulik type kriminalitet, hvorav vinningskriminalitet (typisk tyveri og innbrudd) sto for 64,8 prosent av hele bildet. 12,1 prosent av forbrytelsene var narkotikakriminalitet og 8 prosent var vold. Økonomisk kriminalitet utgjorde 4,8 prosent av alle forbrytelsene. Seksualforbrytelser sto for 1,1 prosent av anmeldte forbrytelser i 2003.

Årsakene til vold er sammensatte. Det er blant annet en sammenheng mellom vold og dårlige levekår, boforhold, bruk av rusmidler og svak integrering av personer med minoritetsbakgrunn. Tiltaksplanen mot fattigdom er en innsats for å hjelpe personer ut av en situasjon med vedvarende lav inntekt og levekårsproblemer. Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer inneholder en rekke tiltak for å redusere de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk. Justisdepartementet vil styrke kunnskapen om vold, dens årsaker og konsekvenser. Bedre faktagrunnlag kan bidra til å styrke politiarbeidet mot vold.

Politiet arbeider for å hindre vold i familien og på offentlig sted. Politiets innsats for å avvæpne personer som bærer våpen på offentlig sted har gitt resultater.

Vold mot kvinner skjer i stor utstrekning i hjemmet. Kvinner blir oftere enn menn utsatt for gjentatte voldshandlinger. Regjeringens Kvinnevoldutvalg la frem sin utredning i desember 2003 (NOU 2003 : 31 Retten til et liv uten vold ). Flere av forslagene i utredningen er fulgt opp i regjeringens handlingsplan om vold i nære relasjoner, som ble lagt frem i juni 2004.

Politiet tok i bruk et landsdekkende tilbud om mobil voldsalarm fra og med 1. januar 2004. Tilbudet inngår som ett av flere beskyttelsestiltak som politiet kan iverksette. Mobil voldsalarm skal i samvirke med andre tiltak gi volds- og trusselutsatte personer økt trygghet samt bidra til å forebygge vold og trusler.

Budsjettforslaget for 2005 innebærer en reell reduksjon på 2 prosent for materiellinvesteringsbudsjettet, noe som har sin bakgrunn i prioritering av fortsatt omstilling og høy operativ aktivitet neste år. Dette er allikevel et høyt nivå, og medfører en videre satsing på å etablere og modernisere den vedtatte styrkestrukturen. Anskaffelsen av nye fregatter er samlet sett det største enkeltprosjektet i 2005. Framdriften på dette prosjektet er god, og det første fartøyet flyter allerede på egen kjøl. Videre pågår byggingen av nye Skjold-klasse MTB-er ved verftet i Mandal. Det satses også betydelige ressurser innenfor Luftforsvaret, der videreføringen av helikopteranskaffelsen er det største enkeltprosjektet. Det første helikopteret i en serie på 14 NH-90 planlegges levert i 2005. For Hærens del går investeringsmidlene i hovedsak med til panservern, pansrede kjøretøyer og stridsvogner. En felles nettverksbasert satsing mot et nettverksbasert forsvar er representert ved investeringer blant annet i Link-16 som er et prosjekt for overføring av felles situasjonsbilder mellom feltavdelinger og styrking av evne til kommunikasjon med norske avdelinger globalt.

På bygg- og eiendomssiden settes det i gang bygging av flerbrukshall på Setermoen. Dette er et prosjekt som vil komme til stor nytte for brukerne i Indre Troms. Det er også satt av ressurser til videreføring av Regionfelt Østlandet og etablering av ledelsesbygg for den integrerte forsvarsledelsen. For fellesfinansierte NATO-prosjekter er utgiftene i hovedsak knyttet til etableringen av Joint Warfare Centre (JWC) på Jåtta ved Stavanger og ferdigstillelse av SINDRE II-radarer.

Å styrke Kystvakten har vært en prioritert oppgave for Regjeringen denne perioden. Da Regjeringen tiltrådte var Kystvaktbudsjettet 553 millioner kroner, som et resultat av satsingen på Kystvakten foreslår Regjeringen 728 millioner kroner i 2005.

Kystverket har ansvaret for å opprettholde en slepebåtberedskap i Nord-Norge i 2005. Forsvarsdepartementet samarbeider med Fiskeri- og kystdepartementet om å opprettholde slepebåtberedskapen. Forsvaret vil gjennom Kystvakten videreføre deltagelse med et kystvaktfartøy i hele 2005 (KV Harstad). I tillegg til dette fartøyet tilføres Kystvakten 18 millioner kroner med henblikk på å framskaffe et ekstra fartøy med den nødvendige slepekapasitet.

Et stort og vedvarende press på ressursene i havet gjør tilstedeværelse og kontrollvirksomhet til havs til et prioritert område også i 2005. Aktiviteten i Kystvakten planlegges videreført på 2004-nivå, med prioritet til de ytre havområdene. I 2005 innfases et nytt innleid fartøy, KV Harstad. Fartøyet erstatter et av de nåværende innleide fartøyene, noe som vil styrke Kystvakten betraktelig. Den sammenslåtte kystnære strukturen vil bestå av inntil 10 nye innleide fartøyer. Strukturen vil i 2005 bestå av 11 havgående fartøyer og inntil 10 fartøyer i kystnære områder.

For å ivareta en bedre koordinering av tidligere rene bruksvaktoppgaver, og legge til rette for en hensiktsmessig bruk av ressursene i en slik sammenheng, er det etablert en døgnbemannet kystvaktsentral ved KV Nord. Denne vil dekke hele landet.

I 2003 ble det anmeldt 14 880 tilfeller av økonomisk kriminalitet. Deler av den organiserte, grenseoverskridende kriminaliteten er å finne under tallene for økonomisk kriminalitet og annen vinningskriminalitet.

Gjennomføring av Regjeringens Handlingsplan mot økonomisk kriminalitet, som ble lansert i juni 2004, er høyt prioritert. Planen foreslår tiltak på en rekke områder for å forebygge og redusere den økonomiske kriminaliteten. Planen skal gjennomføres over tre år. Kriminalitetsutviklingen og den internasjonale rettsutviklingen på området nødvendiggjør en systematisk oppfølging av planen.

Antikorrupsjons- og hvitvaskingsprosjektet, som ledes av Spesialråd Eva Joly, videreføres i 2005. Prosjektets arbeid vil i særlig grad knyttes til gjennomføringen av enkelte tiltak i handlingsplanen, samt ivaretakelse av internasjonale oppgaver. Prosjektet, som finansieres av Justisdepartementet og Utenriksdepartementet, samarbeider tett med øvrige departementer, særlig Finansdepartementet.

Samtlige politidistrikter skal innen årsskiftet ha etablert egne tverrfaglige økoteam. Dermed vil politi og påtalemyndighet bli bedre i stand til å avdekke, etterforske og iretteføre den alvorlige økonomiske kriminaliteten.

I takt med reduksjonen i Forsvarets styrkestruktur er behovet for antallet vernepliktige redusert, og førstegangstjenesten vil fra og med 2005 derfor basere seg på Forsvarets behov. Det vil i 2005 bli innkalt om lag 9 500, noe som utgjør om lag 34 prosent av årskullet. Praktiseringen av en selektiv og differensiert verneplikt med høy kvalitet er en stor utfordring. Utgangspunktet er at Forsvarets behov skal være grunnlaget for innkalling av vernepliktige. Dette må gjennomføres med tanke på byrdefordeling og rettferdighet. Det legges derfor opp til at de som gjennomfører førstegangstjenesten skal belønnes i form av en rekke statushevende tiltak, herunder en heving av dimisjonsgodtgjørelsen. Det er i budsjettet for 2005 planlagt en kraftig økning i dimisjonsgodtgjørelsen, fra 8 900 kroner til 15 000 kroner, noe som utgjør om lag ett semesters (5 måneder) stipend i Lånekassen.

Forsvarets øvingsprogram prioriterer nasjonale og allierte forpliktelser med vekt på reaksjonsevne, strategisk mobilitet og evne til å lede operasjoner. Dessuten vil øvelsene fokusere på krisehåndtering og samøving mellom Forsvaret og politiet i forbindelse med antiterror-operasjoner.

Den sentrale øvelsen vil være vinterøvelsen Battle Griffin 05 som gjennomføres i Trøndelag i februar - mars. Øvelsen har vakt betydelig interesse hos allierte og partnere. Interessen er primært et resultat av at øvelsen anses å gi relevant trening i å operere under utfordrende geografiske og klimatiske forhold og vil spesielt fokusere på oppdrag som NATO Responce Force (NRF) forventes å skulle løse. Det er også knyttet betydelig interesse til muligheten for å bruke øvelsen til konseptutvikling og eksperimentering, noe som anses å være en forutsetning for å utvikle nasjonale og allierte konsepter til å møte aktuelle utfordringer.

Også ut over Battle Griffin 05 ser vi vedvarende høy interesse for å øve og trene i Norge. Dette bidrar til å gi norske styrker verdifull samtrening.

Politiets egne tall viser at oppklaringsprosenten for påtaleavgjorte forbrytelser var på 36,1 i 2003, på linje med året før. For første halvår 2004 var oppklaringsprosenten igjen oppe på 38, og dermed på samme nivå som i 2001. Det er stor variasjon i oppklaringsprosenten mellom ulike typer forbrytelser. Høyest er narkotikaforbrytelsene med oppklaringsprosent på 90,7 i 2003. Lavest oppklaringsprosent hadde vinningsforbrytelser med 18,1 i 2003. I kraft av et stort antall saker virker vinningskriminaliteten sterkt inn på oppklaringsprosenten når vi ser på bildet under ett.

Politiet har store utfordringer når det gjelder den alvorlige og organiserte kriminaliteten. Den senere tid har vist en økende råhet og hensynsløshet, samt økt bruk av vold og våpen i kriminelle miljøer. Utviklingen medfører et behov for samordnede tiltak fra politi og påtalemyndighet, basert på høy kompetanse på alle nivåer. For å møte utfordringene opprettes Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og alvorlig kriminalitet (Nye Kripos) fra 1. januar 2005.

I de siste årene har politiet fått mulighet til å ta i bruk nye og utradisjonelle etterforskingsmetoder som økt bruk av kommunikasjonskontroll, elektronisk sporing og ikke-varslet ransaking. Det er lagt vekt på at politiet effektivt tar i bruk de virkemidler man nå har fått, når det gjelder metoder og straffesanksjoner i kampen mot organisert kriminalitet.

Internasjonaliseringen i kriminelle miljøer gjør det nødvendig med et tett internasjonalt samarbeid mellom rettshåndhevende myndigheter.

Arbeidet med å forebygge og bekjempe handel med kvinner og barn fortsetter gjennom iverksettelsen av 23 tiltak vedtatt i Handlingsplanen mot handel med kvinner og barn (2003 – 2005).

I 2003 økte antall innkomne saker i tingrettene noe for sivile saker og meddomsrettssaker. Det ble behandlet flere sivile saker enn i 2002, men færre straffesaker, særlig enedommersaker. Beholdningen av sivile saker og meddomsrettssaker ble redusert. Dette er positivt, særlig fordi disse sakene er mest arbeidskrevende for tingrettene. Saksavviklingstiden for meddomsrettssaker gikk ned, mens den var uendret for sivile saker og enedommersaker.

I lagmannsrettene økte antall innkomne saker betydelig i 2003, særlig for straffesaker. Antall behandlede saker økte også betydelig - særlig for lagrettesaker – mens antall behandlede sivile saker gikk ned. Beholdningen av straffesaker var omtrent uendret, mens den økte noe for sivile saker. Det antas at saksavviklingstiden for saker i lagmannsretten ikke har endret seg særlig fra 2002 til 2003.

Generelt er den gjennomsnittlige saksavviklingstiden i domstolene i 2003 fortsatt høyere enn de fastsatte målene. Avviket er særlig stort for lagmannsrettene.

For Oslo tingrett ses nå imidlertid virkningen av den ekstraordinære innsatsen som er gjort for å nedarbeide restanser. Fra 2002 til 2003 ble saksavviklingstiden redusert både for sivile saker og straffesaker meddomsrett. I samme tidsrom har også beholdningen gått ned.

Justisministeren avholdt 23. april 2004 et møte mellom Riksadvokaten, Den Norske Advokatforening, Domstoladministrasjonen og Politidirektoratet hvor temaet var effektivisering av straffesaksbehandlingen. Et mulig tiltak er for eksempel at dommerne i større grad styrer tidsbruken i straffesakene. For å skape et felles grunnlag og forståelse for endring blant berørte aktører (politi, påtalemyndighet, advokater og dommere) vil Domstoladministrasjonen i samarbeid med Justisdepartementet arrangere et felles seminar høsten 2004 der dette er tema.

Narkotikakriminaliteten har gått noe ned. I 2003 ble det anmeldt 37 204 narkotikaforbrytelser, 24,5 prosent færre enn for 2002. Det har blitt færre anmeldelser både for forbrytelser som omfatter bruk og besittelse av narkotika, og mot innførsel, oppbevaring og salg av større kvanta. Det er politiet som står bak nærmest alle anmeldelsene av disse sakene og tallene må ses i sammenheng med politiets prioriteringer.

Politiet prioriterer de mest alvorlige og arbeidskrevende sakene framfor anmeldelser for bruk og besittelse av narkotika. I tillegg vil tollvesenets innsats for å avdekke smugling av narkotika også kunne påvirke tallene.

Ungdomsundersøkelsen fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS; 2004) viser at 15 prosent av alle unge mellom 15 og 20 år har brukt cannabis. Undersøkelsen viser små endringer fra tidligere år i holdninger til bruk av illegale stoffer, men en markant økning i ungdoms alkoholbruk.

Politiets ressurser skal brukes til å hindre rekruttering av ungdom inn i narkotikamisbruk. Samtidig skal det nedlegges stor og merkbar innsats i etterforskning og strafferettslig forfølgning av bakmenn, smuglere og profitører i narkotikamarkedet. Regjeringen er innstilt på klar og streng bruk av strafferettslige virkemidler der straffetrusselen er effektiv. Parallelt med dette er Regjeringen opptatt av skadereduksjon og livsmestring uten kriminalitet blant rusmisbrukere. Justispolitikk må derfor ses i sammenheng med regjeringens sosial og helsepolitikk for å oppnå et samlet godt resultat.

Sommeren 2003 nådde soningskøen et toppunkt med 2813 dommer. Ved utgangen av 2003 var køen på 2597 dommer. 30. juni 2004 var køen redusert til 2234. Samlet domslengde per 30. juni 2004 tilsvarer om lag 175 400 fengselsdøgn eller full utnyttelse av 481 fengselsplasser i ett år.

Fra 2002 til utgangen av 2004 øker fengselskapasiteten med 320 plasser, inkludert dubleringer og midlertidige plasser. I 2004 øker fengselskapasiteten med 122 fengselsplasser. Disse tilsvarer en helårsvirkning på 35 plasser i 2004. Fra 2005 vil alle disse plassene ha helårsvirkning og medføre en økning på ytterligere 87 plasser. Som et midlertidig tiltak iverksatte regjeringen fremskutt løslatelse på fem dager for innsatte med dommer under 90 dager, og 10 dager for dem med lengre dommer i 2004. Tiltaket videreføres i 2005 og foreslås utvidet slik at domfelte med dom på over 6 måneder kan få fremskutt løslatelse med inntil 20 dager. Effekten av dette er beregnet å tilsvare om lag 16 plasser. Kapasitetsutvidelsene i løpet av 2004 og noe utvidet bruk av fremskutt prøveløslatelse i 2005 vil gi en samlet økning tilsvarende 103 plasser i 2005.

Anmeldt vinningskriminalitet har gått noe ned og sank med 10,6 prosent fra 2002 til 2003. Kategorien domineres av simpelt og grovt tyveri. Tyveri utgjør en vesentlig del av hverdagskriminaliteten i Norge.

Det ble anmeldt 85 719 simple tyverier i 2003, 6,9 prosent færre enn året før. Nedgangen gjelder for de aller fleste undergrupper av simpelt tyveri, men særlig markant sank antallet sykkeltyverier. Det ble anmeldt 69 104 grove tyverier i 2003, 8,9 prosent færre enn året før. Nedgangen gjaldt også for boliginnbrudd. I 2003 ble det anmeldt 21 818 brukstyverier av motorkjøretøy, en nedgang på 14,4 prosent fra året før. Samtidig ble det anmeldt 1 612 tilfeller av utpressing og ran, 13,5 prosent færre enn for 2002.

At det registreres færre tyverier bekreftes gjennom resultatene fra levekårsundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå. I Levekårsundersøkelsen 1997 svarte 13 prosent av den voksne befolkningen at de hadde blitt utsatt for tyveri og skadeverk. I 2001 var andelen på 10 prosent.

I 2003 ble det anmeldt 24 748 tilfeller av vold. Dette er en nedgang på 6,7 prosent fra 2002, men over lengre tidsrom viser kriminalstatistikken liten endring. Levekårsundersøkelsen 2001 (SSB) viser at et stabilt omfang på drøyt 5 prosent av den voksne befolkningen årlig utsettes for vold eller trusler om vold.

Levekårsundersøkelsen viser at drøyt 60 prosent av vold mot kvinner skjedde i egen eller andres bolig. Menn er oftere utsatt for vold på offentlig sted, og drøyt 70 prosent av volden skjedde i forbindelse med uteliv. Kvinner er oftere utsatt for gjentatt vold enn menn. For begge kjønn oppgir over halvparten å ha opplevd minst to voldsepisoder siste år. Kunnskap om gjentatt utsatthet kan fortelle noe om hvem, og i hvilke situasjoner man mest sannsynlig blir utsatt for ny kriminalitet. Mer enn hvert tredje tilfelle av vold og trusler skjer på fredager og lørdager. I 60 prosent av voldstilfellene oppgav ofrene at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler.

SSB har vist, ut fra anmeldelsene i perioden 1995-1998, at personer med en ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er mer utsatt for voldslovbrudd enn personer uten innvandrerbakgrunn. Personer med ikke-vestlig bakgrunn er også overrepresentert i statistikken over voldsutøvere, selv når det tas høyde for innvandrerbefolkningens fordeling etter alder, kjønn og bosted. Hvor stor overrepresentasjonen er, varierer ut fra hvilke grupper i befolkningen vi snakker om. Kun 0,2 prosent av befolkningen med norsk bakgrunn og 0,5 prosent av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen ble siktet for vold eller trusler.

Med det framlagte budsjettet, skal Forsvaret i 2005 nå de ambisiøse målene som ble fastlagt for langtidsperioden 2002-2005:

• Forsvaret skal i 2005 ha redusert driften med 2 237 millioner kroner i forhold til et alternativ uten omstilling. Denne reduksjonen er om lag en kvart milliard kroner større enn målet som ble fastsatt i langtidsplanen for 2002-2005
• Forsvaret skal nå reduksjonsmålet for eiendom, bygg og anlegg, og ha redusert byggeareal med mer enn 2 millioner kvadratmeter i forhold til år 2000
• Planen for 2005 tilsier at Forsvaret vil nå målet om reduksjon med 5 000 årsverk i forhold til år 2000
• Alle strukturtiltak og organisatoriske endringer skal være gjennomført i 2005
• Måloppnåelsen skjer på tross av at Forsvaret i perioden har håndtert et høyere ambisjonsnivå enn opprinnelig planlagt, eksempelvis gjennom:

- Etablering av Nato Response Force-4 (NRF4)

- Oppfølging av forpliktelser gjennom Prague Capabilities Commitment (PCC)

- Inndekking av stadig større kostnader forbundet med operasjoner i utlandet innenfor forsvarsgrenenes kapitler

- Tæring på forbrukslagre og beredskapsbeholdninger er kraftig redusert.

• Sist, men ikke minst, har Forsvaret langt på vei lykkes i å få kontroll med den kraftige driftskostnadsveksten som fant sted i 1990-årene.

Luftforsvaret vil kunne opprettholde den operative aktiviteten i 2005 på samme nivå som i 2004. Luftforsvarets fokus i omstillingen ligger på produksjon av operativ evne og operative aktiviteter, så som opprettholdelse av antall flytimer, men også å kunne omdisponere frigjorte ressurser til prioritert operativ virksomhet og materiellinvesteringer.

I løpet av 2005 vil det etableres en spesialstyrke luft som del av 137. Luftving på Rygge. Luftforsvaret forbereder innfasing av en UAV-kapasitet på Bardufoss. Kapasiteten vil inngå i en felles ISTAR-enhet og komplementerer dagens sensorer slik at framtidig operasjonsledelse vil få viktig informasjon fra operasjonsområdet, uten forsinkelser.

Luftforsvaret forbereder også innfasing av nye enhetshelikoptre NH-90 til Kystvakten og våre nye Nansen-klasse fregatter. NH-90 helikopteret vil representere en betydelig forbedring av den operative kapasiteten til begge fartøysklassene. NH–90 helikopteret vil også være i tråd med Luftforsvarets satsingsområde innenfor fleksible og mobile styrker med kort reaksjonstid som skal være i stand til å løse oppdrag både nasjonalt og internasjonalt.

Sjøforsvaret vil kunne videreføre den operative aktiviteten i 2005 på samme nivå som i 2004. Aktiviteten ved Marinejegerkommandoen øker for å oppfylle de planlagte ambisjonsøkningene for Forsvarets spesialstyrker. Utviklingen av Minedykkerkommandoen fortsetter med mål om å gjennomføre pålagt fredsvirksomhet og bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig både nasjonalt og internasjonalt. Operative seilingsdøgn videreføres, herunder opprettholdelse av seilingsmønsteret med blant annet tilstedeværelse i Nord-Norge. Sjøforsvaret skal således bestå av fleksible og mobile styrker med kort reaksjonstid som er i stand til å løse oppdrag både nasjonalt og internasjonalt, utføre suverenitetshevdelse i norske territorialfarvann, ivareta norske suverene rettigheter gjennom nødvendig myndighetsutøvelse til havs, og støtte de andre forsvarsgrenene, Heimevernet og totalforsvaret for øvrig.

Sjøforsvaret starter høsten 2005 med innfasingen av Fridtjof Nansen-klasse fregatter. Innfasingen omfatter totalt fem fregatter med maritime helikoptre for anti-ubåtoperasjoner som leveres fram mot 2009. I tillegg vil den nye Skjold-klasse MTB-er, nye sjømålsmissiler og mineryddingssystemet Hugin bidra til en vesentlig kapasitetsøkning i Sjøforsvaret. De nye fartøyene vil bedre den operative evnen til samvirke med våre allierte. Det planlegges således med at den nye fregatten skal være kommandoplattform for den første norske sjef for Standing Naval Force Atlantic (STANAVFORLANT) i 2008/09. Innfasing av nytt moderne utstyr vil være med på å øke norsk evne til å samarbeide med allierte i alle typer operasjoner.

Stortinget sluttet seg 10. juni 2004 til ytterligere omstillingsmål for Forsvaret for perioden 2005-2008. Formålet er å styrke Forsvarets operative evne, fleksibilitet og utholdenhet gjennom en mer fleksibel styrkestruktur som kan løse ulike oppgaver hjemme og ute. Ved full effekt forskyves minimum to milliarder 2004-kroner fra logistikk og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer, relativt til 2004-nivået. Av dette skal netto 600 millioner kroner frigjøres fra Forsvarets logistikkorganisasjon. Videre er følgende økonomiske og administrative delmål fastsatt for perioden:

• Antall årsverk i Forsvarets militære organisasjon skal bringes ned til maksimalt

  15 000, eksklusiv effektiviseringen i forbindelse med den videre moderniseringen av Forsvarets logistikkorganisasjon

• Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg skal reduseres til maksimalt 3,5 millioner kvadratmeter
• Husleieutgiftene pr. kvadratmeter skal reduseres med inntil 20 prosent.

Alle disse målene skal gjennomføres snarest mulig, og senest innen utgangen av 2008.