Kultur

  • Er det foreslått noen endringer i pressestøtten i 2004?

    Hovedtrekkene i pressepolitikken foreslås videreført. Produksjonstilskuddet til dagsaviser foreslås satt til 246,9 millioner kroner, det vil si en videreføring av det nominelle nivå for 2004. Bakgrunnen for at det ikke er foreslått en vekst i bevilgningen er at overskuddet etter støtte for avisene i ordningen har vist en betydelig bedring de siste årene

    Hovedtrekkene i pressepolitikken foreslås videreført. Produksjonstilskuddet til dagsaviser foreslås satt til 246,9 millioner kroner, det vil si en videreføring av det nominelle nivå for 2004. Bakgrunnen for at det ikke er foreslått en vekst i bevilgningen er at overskuddet etter støtte for avisene i ordningen har vist en betydelig bedring de siste årene

  • Er det i budsjettet planlagt tiltak for bedre vedlikehold av landets kirker?

    Innenfor rammen av tilskuddet til de kirkelige fellesrådene, foreslås det i 2005 avsatt nærmere 25 millioner kroner til en nasjonal database og sentral forsikringsordning for kirkebyggene. Målet er å oppnå gunstigere forsikringer og en forsterket innsats for sikring av bygningene. Det er videre foreslått å benytte 1 million kroner til et energiøkonomiseringsprosjekt knyttet til kirkebyggene. I den kommende stortingsmeldingen om kulturminnevernet vil kirkebyggene være et særskilt tema.

    Innenfor rammen av tilskuddet til de kirkelige fellesrådene, foreslås det i 2005 avsatt nærmere 25 millioner kroner til en nasjonal database og sentral forsikringsordning for kirkebyggene. Målet er å oppnå gunstigere forsikringer og en forsterket innsats for sikring av bygningene. Det er videre foreslått å benytte 1 million kroner til et energiøkonomiseringsprosjekt knyttet til kirkebyggene. I den kommende stortingsmeldingen om kulturminnevernet vil kirkebyggene være et særskilt tema.

  • Fører merverdiavgift på kinovirksomhet til at kinobillettene blir dyrere?

    Med virkning fra 1. januar 2005 vil film- og kinovirksomhet bli merverdiavgiftspliktig slik at det for eksempel skal betales merverdiavgift på kinobillettene med en lav sats på 7 prosent. Dette behøver imidlertid ikke bety at prisen på kinobillettene øker like mye. Kinoene oppnår nemlig samtidig fradragsrett for inngående merverdiavgift. Dette medfører at de får lavere kostnader ved at merverdiavgift som før ble betalt på alle anskaffelser til virksomheten nå kan føres til fradrag i merverdiavgiftsoppgjøret med staten. De vil dermed kunne ta en lavere pris enn før eksklusiv merverdiavgift, uten at den økonomiske situasjonen blir særlig endret. Hvis kinoene velger å gjøre dette, vil prisen på kinobilletter øke med mindre enn 7 prosent.

    Merverdiavgift på film- og kinovirksomhet innebærer at også produsenter og distributører blir merverdiavgiftspliktige for hele virksomheten. Disse driver i dag delt virksomhet ved at deler av omsetningen, for eksempel omsetning og utleie av video er merverdiavgiftspliktig, mens for eksempel omsetning og utleie av kinematografisk film ikke er merverdiavgiftspliktig. Forslaget om å gjøre hele virksomheten merverdiavgiftspliktig vil innebære administrative forenklinger.

    Med virkning fra 1. januar 2005 vil film- og kinovirksomhet bli merverdiavgiftspliktig slik at det for eksempel skal betales merverdiavgift på kinobillettene med en lav sats på 7 prosent. Dette behøver imidlertid ikke bety at prisen på kinobillettene øker like mye. Kinoene oppnår nemlig samtidig fradragsrett for inngående merverdiavgift. Dette medfører at de får lavere kostnader ved at merverdiavgift som før ble betalt på alle anskaffelser til virksomheten nå kan føres til fradrag i merverdiavgiftsoppgjøret med staten. De vil dermed kunne ta en lavere pris enn før eksklusiv merverdiavgift, uten at den økonomiske situasjonen blir særlig endret. Hvis kinoene velger å gjøre dette, vil prisen på kinobilletter øke med mindre enn 7 prosent.

    Merverdiavgift på film- og kinovirksomhet innebærer at også produsenter og distributører blir merverdiavgiftspliktige for hele virksomheten. Disse driver i dag delt virksomhet ved at deler av omsetningen, for eksempel omsetning og utleie av video er merverdiavgiftspliktig, mens for eksempel omsetning og utleie av kinematografisk film ikke er merverdiavgiftspliktig. Forslaget om å gjøre hele virksomheten merverdiavgiftspliktig vil innebære administrative forenklinger.

  • Hva er begrunnelsen for forslaget om en økning på 72 millioner kroner til Nasjonalbiblioteket i 2005?

    For å følge opp tidligere vedtak i Stortinget er det i budsjettet for 2005 foreslått en økning på 72 millioner kroner til Nasjonalbiblioteket. Økte budsjettrammer for Nasjonalbiblioteket skal sikre at rehabiliterings- og byggearbeidene kan gjennomføres til fastsatt tid i jubileumsåret, og at Nasjonalbiblioteket kan ta i bruk de nye lokalene på en måte som tilsvarer de oppgavene institusjonen skal forvalte, herunder publikumstjenestene. Bevilgningen skal ikke minst også sørge for at Nasjonalbibliotekets samlinger ivaretas med moderne sikkerhetsløsninger. Den foreslåtte budsjettøkningen i 2005 vil gjøre innflytting i nye lokaler i Drammensveien 42 både forsvarlig og i tråd med planene.

    For å følge opp tidligere vedtak i Stortinget er det i budsjettet for 2005 foreslått en økning på 72 millioner kroner til Nasjonalbiblioteket. Økte budsjettrammer for Nasjonalbiblioteket skal sikre at rehabiliterings- og byggearbeidene kan gjennomføres til fastsatt tid i jubileumsåret, og at Nasjonalbiblioteket kan ta i bruk de nye lokalene på en måte som tilsvarer de oppgavene institusjonen skal forvalte, herunder publikumstjenestene. Bevilgningen skal ikke minst også sørge for at Nasjonalbibliotekets samlinger ivaretas med moderne sikkerhetsløsninger. Den foreslåtte budsjettøkningen i 2005 vil gjøre innflytting i nye lokaler i Drammensveien 42 både forsvarlig og i tråd med planene.

  • Hva er status for Nasjonalmuseet for kunst?

    Nasjonalmuseet for kunst (NMK) har fått på plass en ny organisasjonsstruktur og den første fasen i etableringen er avsluttet. Prosessen så langt har vært vellykket. I samsvar med St.prp. nr 1 (2002-2003) Tillegg nr. 4 har Kirke- og kulturdepartementet (KKD) i samarbeid med museet igangsatt et utredningsarbeid for å få oversikt over museets totale bygningsbehov og hvordan eksisterende bygninger i Tulinløkka-området kan brukes i en totalløsning. KKD vil komme tilbake til Stortinget med sine konklusjoner.

    Nasjonalmuseet for kunst (NMK) har fått på plass en ny organisasjonsstruktur og den første fasen i etableringen er avsluttet. Prosessen så langt har vært vellykket. I samsvar med St.prp. nr 1 (2002-2003) Tillegg nr. 4 har Kirke- og kulturdepartementet (KKD) i samarbeid med museet igangsatt et utredningsarbeid for å få oversikt over museets totale bygningsbehov og hvordan eksisterende bygninger i Tulinløkka-området kan brukes i en totalløsning. KKD vil komme tilbake til Stortinget med sine konklusjoner.

  • Hva gjør Regjeringen for å sikre utviklingen av samisk språk og kultur?

    Fra og med statsbudsjettet for 2002 overføres bevilgninger til ulike samiske kulturformål til Sametinget over én post. Posten dekker tilskudd til samisk spesialbibliotek, mobil bibliotektjeneste, samisk kunstnerstipend, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, stedsnavntjenesten og oppfølging av samisk språklov, samiske museer, samiske musikkfestivaler og Beivváš Sámi Teáhter. I 2005 foreslås en bevilgning på 32,1 millioner kroner til samiske kulturformål under denne posten. Fra 2005 foreslås i samråd med Sametinget og Riksarkivaren forvaltningsansvaret for samisk arkiv (0,7 millioner kroner) overført til det statlige Arkivverket.

    I 2005 foreslås i tillegg en bevilgning på 12 millioner kroner under Kultur- og kirkedepartementets budsjett til videre prosjektering og bygging av Østsamisk museum i Neiden, som Sametinget har utpekt til det samiske tusenårsstedet. Kultur- og kirkedepartementet har gitt tilsagn om til sammen 30 millioner kroner i tilskudd til bygging av nytt museumsbygg. Prosjekteringen av museet vil starte høsten 2004 med sikte på byggestart sommeren 2005.

    Satsingen på samisk språk er en sentral del av regjeringens samepolitikk. For å styrke utviklingen av samisk språkteknologi vil Kommunal- og regionaldepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet bidra med til sammen 6 millioner kroner over tre år til et prosjekt for utvikling av samisk korrekturprogram i regi av Sametinget.

    Nasjonalbiblioteket har siden 1993 hatt samisk bibliografi som særskilt oppgave. Hittil er samisk bibliografi blitt utgitt i trykt form tre ganger, og den er tilgjengelig som elektronisk dokument.

    De samiske avisene har mottatt statsstøtte siden 1979, fra 1987 over egen budsjettpost.

    Pressestøtten er først og fremst begrunnet ut fra hensynet til pressens betydning for demokrati og ytringsfrihet. I tillegg har de samiske avisene en viktig oppgave i forhold til opprettholdelse og videreutvikling av samisk skriftspråk. For budsjetterminen 2005 foreslås det bevilget 12,9 millioner kroner til samiske aviser.

    Fra og med statsbudsjettet for 2002 overføres bevilgninger til ulike samiske kulturformål til Sametinget over én post. Posten dekker tilskudd til samisk spesialbibliotek, mobil bibliotektjeneste, samisk kunstnerstipend, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, stedsnavntjenesten og oppfølging av samisk språklov, samiske museer, samiske musikkfestivaler og Beivváš Sámi Teáhter. I 2005 foreslås en bevilgning på 32,1 millioner kroner til samiske kulturformål under denne posten. Fra 2005 foreslås i samråd med Sametinget og Riksarkivaren forvaltningsansvaret for samisk arkiv (0,7 millioner kroner) overført til det statlige Arkivverket.

    I 2005 foreslås i tillegg en bevilgning på 12 millioner kroner under Kultur- og kirkedepartementets budsjett til videre prosjektering og bygging av Østsamisk museum i Neiden, som Sametinget har utpekt til det samiske tusenårsstedet. Kultur- og kirkedepartementet har gitt tilsagn om til sammen 30 millioner kroner i tilskudd til bygging av nytt museumsbygg. Prosjekteringen av museet vil starte høsten 2004 med sikte på byggestart sommeren 2005.

    Satsingen på samisk språk er en sentral del av regjeringens samepolitikk. For å styrke utviklingen av samisk språkteknologi vil Kommunal- og regionaldepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet bidra med til sammen 6 millioner kroner over tre år til et prosjekt for utvikling av samisk korrekturprogram i regi av Sametinget.

    Nasjonalbiblioteket har siden 1993 hatt samisk bibliografi som særskilt oppgave. Hittil er samisk bibliografi blitt utgitt i trykt form tre ganger, og den er tilgjengelig som elektronisk dokument.

    De samiske avisene har mottatt statsstøtte siden 1979, fra 1987 over egen budsjettpost.

    Pressestøtten er først og fremst begrunnet ut fra hensynet til pressens betydning for demokrati og ytringsfrihet. I tillegg har de samiske avisene en viktig oppgave i forhold til opprettholdelse og videreutvikling av samisk skriftspråk. For budsjetterminen 2005 foreslås det bevilget 12,9 millioner kroner til samiske aviser.

  • Hva innebærer det at Kultur- og kirkedepartementet skal samordne Regjeringens frivillighetspolitikk?

    Når Kultur- og kirkedepartementet fra 2005 blir frivillighetsdepartement skal det bidra til økt oppmerksomhet om frivillig virksomhet og sette frivillighet på dagsorden. Departementet skal etablere en løpende dialog mellom myndighetene og frivillige organisasjoner og ta initiativ til erfaringsutveksling og samordning mellom departementene. Det vil bli etablert en nettportal med blant annet informasjon om statstilskudd til frivillig virksomhet. De sektorovergripende tilskuddsordningene til momskompensasjon og frivillighetssentraler blir overført til Kultur- og kirkedepartementet, og Frifondsordningen blir samlet her.

    Når Kultur- og kirkedepartementet fra 2005 blir frivillighetsdepartement skal det bidra til økt oppmerksomhet om frivillig virksomhet og sette frivillighet på dagsorden. Departementet skal etablere en løpende dialog mellom myndighetene og frivillige organisasjoner og ta initiativ til erfaringsutveksling og samordning mellom departementene. Det vil bli etablert en nettportal med blant annet informasjon om statstilskudd til frivillig virksomhet. De sektorovergripende tilskuddsordningene til momskompensasjon og frivillighetssentraler blir overført til Kultur- og kirkedepartementet, og Frifondsordningen blir samlet her.

  • Hva skjer med Frifond?

    Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge på lokalt nivå blir samlet i Kultur- og kirkedepartementet fra 2005. I tillegg til tilskudd over statsbudsjettet som for 2005 er foreslått til 15 millioner kroner, kommer midler fra overskuddet til Norsk Tipping AS som ventelig vil utgjøre om lag 120 millioner kroner. Midlene skal fordeles gjennom Norsk musikkråd, Norsk teaterråd og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner etter samme fordelingsnøkkel som tidligere.

    Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge på lokalt nivå blir samlet i Kultur- og kirkedepartementet fra 2005. I tillegg til tilskudd over statsbudsjettet som for 2005 er foreslått til 15 millioner kroner, kommer midler fra overskuddet til Norsk Tipping AS som ventelig vil utgjøre om lag 120 millioner kroner. Midlene skal fordeles gjennom Norsk musikkråd, Norsk teaterråd og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner etter samme fordelingsnøkkel som tidligere.

  • Hva skjer med OCA - Office for Contemporary Art Norway?

    Prøveperioden for Office for Contemporary Art Norway går ut 31. desember 2004. Ved opprettelsen vedtok Stortinget at organisasjonen skulle evalueres ved slutten av prøveperioden. Evalueringen er nå gjennomført og rapporten er offentliggjort. Evalueringsrapporten konkluderer med at OCA i løpet av prøveperioden i all hovedsak har oppfylt forventningene som ble stilt ved opprettelsen.

    I tråd med konklusjonen i evalueringsrapporten blir det derfor foreslått at OCA viderefører virksomheten. Det er satt av midler til fortsatt drift i 2005. I samarbeid med Utenriksdepartementet er Kultur- og kirkedepartementet i gang med å utarbeide forslag til nye vedtekter. Nytt styre vil være på plass pr. 1. januar 2005. Sammen med Stortingets budsjettvedtak vil det med dette være grunnlag for å videreføre virksomheten.

    Prøveperioden for Office for Contemporary Art Norway går ut 31. desember 2004. Ved opprettelsen vedtok Stortinget at organisasjonen skulle evalueres ved slutten av prøveperioden. Evalueringen er nå gjennomført og rapporten er offentliggjort. Evalueringsrapporten konkluderer med at OCA i løpet av prøveperioden i all hovedsak har oppfylt forventningene som ble stilt ved opprettelsen.

    I tråd med konklusjonen i evalueringsrapporten blir det derfor foreslått at OCA viderefører virksomheten. Det er satt av midler til fortsatt drift i 2005. I samarbeid med Utenriksdepartementet er Kultur- og kirkedepartementet i gang med å utarbeide forslag til nye vedtekter. Nytt styre vil være på plass pr. 1. januar 2005. Sammen med Stortingets budsjettvedtak vil det med dette være grunnlag for å videreføre virksomheten.

  • Hva skjer med trosopplæringen?

    Det ble satt i gang en reform av trosopplæringen i Den norske kirke i 2004. Det er i budsjettforslaget for 2005 foreslått en betydelig opptrapping av bevilgningene til reformen. Det foreslås en økning neste år på 25 millioner kroner. Med opptrapping og videreføring av tidligere års bevilgninger, vil den årlige innsatsen for en styrket trosopplæring være på 55 millioner kroner i 2005.

    Det ble satt i gang en reform av trosopplæringen i Den norske kirke i 2004. Det er i budsjettforslaget for 2005 foreslått en betydelig opptrapping av bevilgningene til reformen. Det foreslås en økning neste år på 25 millioner kroner. Med opptrapping og videreføring av tidligere års bevilgninger, vil den årlige innsatsen for en styrket trosopplæring være på 55 millioner kroner i 2005.

  • Hvor står operasaken etter framleggelsen av Statsbudsjettet 2005?

    Operahuset er økonomisk og framdriftsmessig i rute. I 2005 vil grunnarbeidene avsluttes og råbygget vil stå ferdig mot midten av året. Arbeidene med yttervegger/tak, glassfasader, innredningsarbeider og VVS-arbeider starter. For videreføring av byggeprosjektet foreslås en bevilgning på 730 millioner kroner over Moderniseringsdepartementets budsjett. Bevilgningen gjør det mulig å holde den forutsatte framdrift også i 2005.

    Operahuset er økonomisk og framdriftsmessig i rute. I 2005 vil grunnarbeidene avsluttes og råbygget vil stå ferdig mot midten av året. Arbeidene med yttervegger/tak, glassfasader, innredningsarbeider og VVS-arbeider starter. For videreføring av byggeprosjektet foreslås en bevilgning på 730 millioner kroner over Moderniseringsdepartementets budsjett. Bevilgningen gjør det mulig å holde den forutsatte framdrift også i 2005.

  • Hvordan bidrar Regjeringen til norsk filmproduksjon?

    Regjeringen vil videreføre hovedstrukturen i filmpolitikken fra omleggingen i 2001. Hovedmålet i norsk filmpolitikk er å sikre et godt og mangfoldig norsk audiovisuelt tilbud. For å få til dette er det fortsatt nødvendig med omfattende støtte til film og andre audiovisuelle medier. Norsk filmfond forvalter de statlige tilskuddsordningene til filmproduksjon. Regjeringen foreslår å bevilge 212,9 millioner kroner til Norsk filmfond til film-, fjernsyns- og dataspillproduksjon. Dette er en reduksjon på 15,6 millioner kroner fra 2004. Reduksjonen har sammenheng med at film- og kinobransjen foreslås innlemmet i merverdiavgiftssystemet fra 1. januar 2005, noe som vil redusere bransjens utgifter tilsvarende.

    Regjeringen vil videreføre hovedstrukturen i filmpolitikken fra omleggingen i 2001. Hovedmålet i norsk filmpolitikk er å sikre et godt og mangfoldig norsk audiovisuelt tilbud. For å få til dette er det fortsatt nødvendig med omfattende støtte til film og andre audiovisuelle medier. Norsk filmfond forvalter de statlige tilskuddsordningene til filmproduksjon. Regjeringen foreslår å bevilge 212,9 millioner kroner til Norsk filmfond til film-, fjernsyns- og dataspillproduksjon. Dette er en reduksjon på 15,6 millioner kroner fra 2004. Reduksjonen har sammenheng med at film- og kinobransjen foreslås innlemmet i merverdiavgiftssystemet fra 1. januar 2005, noe som vil redusere bransjens utgifter tilsvarende.

  • Hvordan vurderes Riksutstillingers fremtid etter evalueringen av virksomheten?

    Kultur- og kirkedepartementet arbeider med å oppsummere de synspunkter som har kommet fram i etterkant av evalueringen av institusjonen. Som kjent konkluderer evalueringen med at Riksutstillinger er en viktig aktør som bidrar til pluralisme i norsk kunstliv, men institusjonen har et klart forbedringspotensial. Seminaret om Riksutstillinger som ble holdt 15. september var et ledd i Kultur- og kirkedepartementets oppfølgingsarbeid. I lys av dette - og i samsvar med Innst. S. (2003-2004) til kulturmeldingen - vurderer departementet en videre oppfølging av saken. Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til Stortinget om dette på et senere tidspunkt.

    Kultur- og kirkedepartementet arbeider med å oppsummere de synspunkter som har kommet fram i etterkant av evalueringen av institusjonen. Som kjent konkluderer evalueringen med at Riksutstillinger er en viktig aktør som bidrar til pluralisme i norsk kunstliv, men institusjonen har et klart forbedringspotensial. Seminaret om Riksutstillinger som ble holdt 15. september var et ledd i Kultur- og kirkedepartementets oppfølgingsarbeid. I lys av dette - og i samsvar med Innst. S. (2003-2004) til kulturmeldingen - vurderer departementet en videre oppfølging av saken. Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til Stortinget om dette på et senere tidspunkt.

  • Hvorfor er ikke tilskuddet til Bergen Kunstmuseum økt i budsjettet for 2005? Hvilke konsekvenser vil dette ha for museet?

    Bergen Kunstmuseum får om lag 15 prosent av sine totale driftsutgifter dekket fra staten, ettersom det bare er en mindre del av museet som omfattes av knutepunktfunksjonen. Størstedelen av museet har Bergen kommune alene ansvaret for.

    I 2004 får Bergen Kunstmuseum 2 853 000 kroner i driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet, og i tillegg 500 000 kroner til arbeid med Den kulturelle skolesekken.

    Det er i flere møter mellom Bergen kommune og Kultur- og kirkedepartementet blitt understreket at det er Bergen kommune som står ansvarlig for økonomisk støtte til kunstsamlingene og at Kultur- og kirkedepartementet kun støtter knutepunktfunksjonen, i tråd med standardavtalen om funksjonsdeling.

    I St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014, gjøres det rede for at grunnlaget for den nasjonale nettverksorganiseringen på museumsfeltet vil være et mindre antall konsoliderte museer i hvert fylke. Kultur- og kirkedepartementet er kjent med at det arbeides med en administrativ konsolidering av Bergen Kunstmuseum og Vestlandske Kunstindustrimuseum, og vil vurdere en økning i driftstilskuddet i forbindelse med konsolideringsprosessen.

    Bergen Kunstmuseum får om lag 15 prosent av sine totale driftsutgifter dekket fra staten, ettersom det bare er en mindre del av museet som omfattes av knutepunktfunksjonen. Størstedelen av museet har Bergen kommune alene ansvaret for.

    I 2004 får Bergen Kunstmuseum 2 853 000 kroner i driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet, og i tillegg 500 000 kroner til arbeid med Den kulturelle skolesekken.

    Det er i flere møter mellom Bergen kommune og Kultur- og kirkedepartementet blitt understreket at det er Bergen kommune som står ansvarlig for økonomisk støtte til kunstsamlingene og at Kultur- og kirkedepartementet kun støtter knutepunktfunksjonen, i tråd med standardavtalen om funksjonsdeling.

    I St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014, gjøres det rede for at grunnlaget for den nasjonale nettverksorganiseringen på museumsfeltet vil være et mindre antall konsoliderte museer i hvert fylke. Kultur- og kirkedepartementet er kjent med at det arbeides med en administrativ konsolidering av Bergen Kunstmuseum og Vestlandske Kunstindustrimuseum, og vil vurdere en økning i driftstilskuddet i forbindelse med konsolideringsprosessen.

  • Hvorledes forholder det seg med sikringstiltak ved museene?

    Samlingene i våre museer utgjør en nasjonal, uerstattelig ressurs. Spørsmålet om sikringstiltak ved museene har derfor Kultur- og kirkedepartementets høyeste prioritet. Departementet er i løpende kontakt med ABM-utvikling – Statens senter for arkiv, bibliotek og museum, samt med Nasjonalmuseet for kunst (NMK) om sikringsproblematikken, og alle museer er pålagt å arbeide målrettet for å sikre samlingene.

    Samlingene i våre museer utgjør en nasjonal, uerstattelig ressurs. Spørsmålet om sikringstiltak ved museene har derfor Kultur- og kirkedepartementets høyeste prioritet. Departementet er i løpende kontakt med ABM-utvikling – Statens senter for arkiv, bibliotek og museum, samt med Nasjonalmuseet for kunst (NMK) om sikringsproblematikken, og alle museer er pålagt å arbeide målrettet for å sikre samlingene.

  • Vil Regjeringen bidra til regionale filmfond?

    Departementet har vurdert hvordan det best kan satses på film i regionen i Norge, herunder statens rolle ved etablering av regionale filmfond og andre filmsatsinger, som i tillegg til å ivareta filmpolitiske hensyn også forholder seg til regionale næringspolitiske målsettinger.

    Departementet ser svært positivt på de mange regionale initiativene. Satsing på film og andre audiovisuelle produksjoner i regionene vil kunne bidra til å utvikle lokale filmmiljøer med høy kompetanse, som igjen vil bidra til å styrke og videreutvikle norsk filmbransje.

    Tilskudd til filmsatsing i regionene må sees i sammenheng med de eksisterende virkemidlene på filmområdet. Norge er et lite land med et begrenset filmmiljø og et lite hjemmemarked. Det vil være en øvre grense for hvor mange filmfond det vil være optimalt å opprette uten at filmmiljøet og filmkompetansen spres for mye. Spesielt gjelder dette for produksjon av langfilm.

    Regjeringen foreslår å bevilge 7,5 millioner kroner til en ordning med tilskudd til regional satsing på audiovisuelle tiltak. Formålet med ordningen er å fremme veksten av regionale filmmiljøer, gjennom tilskudd til enkeltprosjekter.

    Departementet har vurdert hvordan det best kan satses på film i regionen i Norge, herunder statens rolle ved etablering av regionale filmfond og andre filmsatsinger, som i tillegg til å ivareta filmpolitiske hensyn også forholder seg til regionale næringspolitiske målsettinger.

    Departementet ser svært positivt på de mange regionale initiativene. Satsing på film og andre audiovisuelle produksjoner i regionene vil kunne bidra til å utvikle lokale filmmiljøer med høy kompetanse, som igjen vil bidra til å styrke og videreutvikle norsk filmbransje.

    Tilskudd til filmsatsing i regionene må sees i sammenheng med de eksisterende virkemidlene på filmområdet. Norge er et lite land med et begrenset filmmiljø og et lite hjemmemarked. Det vil være en øvre grense for hvor mange filmfond det vil være optimalt å opprette uten at filmmiljøet og filmkompetansen spres for mye. Spesielt gjelder dette for produksjon av langfilm.

    Regjeringen foreslår å bevilge 7,5 millioner kroner til en ordning med tilskudd til regional satsing på audiovisuelle tiltak. Formålet med ordningen er å fremme veksten av regionale filmmiljøer, gjennom tilskudd til enkeltprosjekter.