Landbruk og miljø

  • Blir det gjort noe for å skaffe bygdene flere bein å stå på enn tradisjonelt landbruk?

    Arbeidet med å modernisere landbrukspolitikken og utvikle mer samla strategier er kalt Landbruk Pluss. Strategien skal medvirke til at mat- og landbrukspolitikken i større grad legger til rette for ny aktivitet og attraktive boplasser. Dette krever nytenking innenfor områder som for eksempel reiseliv, matkultur og bruk av utmarksressurser. Politikken skal gjøre det attraktivt for nye grupper å etablere aktivitet. Det skal legges til rette for produsenter som ønsker å legge om til en produksjon av mer spesialiserte produkter og tjenester som i større grad henter inntekten fra markedet. Det ligger store ubrukte muligheter når det gjelder å ta i bruk landbruket og bygdene sine samlede ressurser på nye måter, gjerne i samarbeid med andre sektorer.

    Hovedpunkt i arbeidet er å forenkle virkemidler som setter unødige grenser for næringsutvikling og bosetting. Det skal satses på nyskaping gjennom økt bruk av eksisterende kunnskap og produksjon av ny kunnskap. Det blir bl.a. arbeidet med:

    • Bedre muligheter for næringsutvikling i utmark og i områder som er vernet etter naturvernlova
    • Effektivisere plan- og bygningsloven slik at areal- og bygningsressursene lettere kan brukes til ulik slags næringsvirksomhet
    • Samle og styrke innsatsen innen landbruksbasert reiseliv
    • Som del av Regjeringens innovasjonssatsing Innovasjon 2010 har Landbruks- og matdepartementet et særskilt ansvar for ett prosjekt; Innlandet 2010. Målet er å få til et vesentlig skifte i utviklingstrenden i innlandet
    • Demokratisering og desentralisering av landbrukspolitikken ved å legge mer ansvar til regionalt og kommunalt nivå
    • Videreutvikle grønne tjenester og grønn omsorg
    • Gjøre det lettere å skilte langs veinettet for bygdeturisme og slag av gardsprodukter.

    Arbeidet med å modernisere landbrukspolitikken og utvikle mer samla strategier er kalt Landbruk Pluss. Strategien skal medvirke til at mat- og landbrukspolitikken i større grad legger til rette for ny aktivitet og attraktive boplasser. Dette krever nytenking innenfor områder som for eksempel reiseliv, matkultur og bruk av utmarksressurser. Politikken skal gjøre det attraktivt for nye grupper å etablere aktivitet. Det skal legges til rette for produsenter som ønsker å legge om til en produksjon av mer spesialiserte produkter og tjenester som i større grad henter inntekten fra markedet. Det ligger store ubrukte muligheter når det gjelder å ta i bruk landbruket og bygdene sine samlede ressurser på nye måter, gjerne i samarbeid med andre sektorer.

    Hovedpunkt i arbeidet er å forenkle virkemidler som setter unødige grenser for næringsutvikling og bosetting. Det skal satses på nyskaping gjennom økt bruk av eksisterende kunnskap og produksjon av ny kunnskap. Det blir bl.a. arbeidet med:

    • Bedre muligheter for næringsutvikling i utmark og i områder som er vernet etter naturvernlova
    • Effektivisere plan- og bygningsloven slik at areal- og bygningsressursene lettere kan brukes til ulik slags næringsvirksomhet
    • Samle og styrke innsatsen innen landbruksbasert reiseliv
    • Som del av Regjeringens innovasjonssatsing Innovasjon 2010 har Landbruks- og matdepartementet et særskilt ansvar for ett prosjekt; Innlandet 2010. Målet er å få til et vesentlig skifte i utviklingstrenden i innlandet
    • Demokratisering og desentralisering av landbrukspolitikken ved å legge mer ansvar til regionalt og kommunalt nivå
    • Videreutvikle grønne tjenester og grønn omsorg
    • Gjøre det lettere å skilte langs veinettet for bygdeturisme og slag av gardsprodukter.
  • Er det aktuelt å verne mer av Statens eiendommer?

    Det er nettopp det som blir gjort. Statskog er den største grunneieren i Norge, og forvalter store skog- og utmarksområder. I samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning utføres det nå systematisk gjennomgang av Statskogs arealer for å kartlegge verneverdier med henblikk på framtidig vern. Dette vil kunne øke det totale skogvernet med inntil 40 prosent i løpet av få år.

    Det er nettopp det som blir gjort. Statskog er den største grunneieren i Norge, og forvalter store skog- og utmarksområder. I samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning utføres det nå systematisk gjennomgang av Statskogs arealer for å kartlegge verneverdier med henblikk på framtidig vern. Dette vil kunne øke det totale skogvernet med inntil 40 prosent i løpet av få år.

  • Flere av de tekniske og industrielle kulturminnene som staten har tatt et spesielt ansvar for, mangler fortsatt store beløp for å bli ferdig med nødvendig istandsettingsarbeider. Hva vil Regjeringen gjøre for at istandsettingsarbeidene kan avsluttes?

    Tekniske og industrielle kulturminner er store anlegg som er kostbare å sette i stand. Istandsettingsarbeidene på de prioriterte industrianleggene har pågått i mange år, og det er bevilget store beløp til dette over Miljøverndepartementets budsjett og over Kulturdepartementets budsjett. Tilskuddene til tekniske og industrielle kulturminner har vært høyt prioritert i flere år. I perioden 1991-2004 er det bevilget om lag 105 millioner kroner over Miljøverndepartementets budsjett til disse anleggene.

    Selv om det over tid har eksistert en egen tilskuddsordning til tekniske og industrielle kulturminner, vil disse midlene ikke kunne fullt ut imøtekomme behovene disse anleggene har. Det er nødvendig at det også skaffes midler til istandsetting og drift fra andre kilder enn statsbudsjettet.

    Tekniske og industrielle kulturminner er store anlegg som er kostbare å sette i stand. Istandsettingsarbeidene på de prioriterte industrianleggene har pågått i mange år, og det er bevilget store beløp til dette over Miljøverndepartementets budsjett og over Kulturdepartementets budsjett. Tilskuddene til tekniske og industrielle kulturminner har vært høyt prioritert i flere år. I perioden 1991-2004 er det bevilget om lag 105 millioner kroner over Miljøverndepartementets budsjett til disse anleggene.

    Selv om det over tid har eksistert en egen tilskuddsordning til tekniske og industrielle kulturminner, vil disse midlene ikke kunne fullt ut imøtekomme behovene disse anleggene har. Det er nødvendig at det også skaffes midler til istandsetting og drift fra andre kilder enn statsbudsjettet.

  • Fører reformen i matforvaltningen til reduserte avgifter og gebyrer for brukerne?

    Reduserte utgifter i Mattilsynet kommer brukerne til gode i form av reduserte avgifter og gebyrer. Effektivisering oppnås ved at flere tilsyn er slått sammen samt reduserte etablerings-/omstillingskostnader gir en kostnadsreduksjon på til sammen på 90 millioner kroner. I tillegg reduseres kostnadsnivået i kjøttkontrollen. Satsene for matproduksjonsavgiftene reduseres med 10 prosent. Helårsvirkningen av denne avgiftsreduksjonen tilsvarer 48,5 millioner kroner.

    Kjøttkontrollgebyret reduseres med 7 prosent. Helårsvirkningen av denne reduksjonen utgjør 10 millioner kroner. Gebyr for tilsyn og kontroll med drikkevannsforsyning reduseres med 10 millioner kroner.

    Reduserte utgifter i Mattilsynet kommer brukerne til gode i form av reduserte avgifter og gebyrer. Effektivisering oppnås ved at flere tilsyn er slått sammen samt reduserte etablerings-/omstillingskostnader gir en kostnadsreduksjon på til sammen på 90 millioner kroner. I tillegg reduseres kostnadsnivået i kjøttkontrollen. Satsene for matproduksjonsavgiftene reduseres med 10 prosent. Helårsvirkningen av denne avgiftsreduksjonen tilsvarer 48,5 millioner kroner.

    Kjøttkontrollgebyret reduseres med 7 prosent. Helårsvirkningen av denne reduksjonen utgjør 10 millioner kroner. Gebyr for tilsyn og kontroll med drikkevannsforsyning reduseres med 10 millioner kroner.

  • Hva blir gjort for å bedre tilbudet av økologiske matvarer?

    Regjeringen ser på videre utvikling av økologisk landbruk som en sentral del av miljøarbeidet i landbruket, og som et viktig bidrag til å øke mangfoldet i matvaretilbudet. Målet er at 10 prosent av jordbruksarealet skal drives økologisk innen 2010 der produksjonen blir omsatt som økologisk vare. De største utfordringene i dag er knyttet til å utvikle markedet for økologiske varer. En stor del av husdyrproduktene (melk og kjøtt) blir ikke omsatt i markedet som økologiske produkter. Landbruks- og matdepartementet vil derfor prioritere tiltak rettet mot markedet med sikte på å øke etterspørselen etter slike produkter.

    Regjeringen ser på videre utvikling av økologisk landbruk som en sentral del av miljøarbeidet i landbruket, og som et viktig bidrag til å øke mangfoldet i matvaretilbudet. Målet er at 10 prosent av jordbruksarealet skal drives økologisk innen 2010 der produksjonen blir omsatt som økologisk vare. De største utfordringene i dag er knyttet til å utvikle markedet for økologiske varer. En stor del av husdyrproduktene (melk og kjøtt) blir ikke omsatt i markedet som økologiske produkter. Landbruks- og matdepartementet vil derfor prioritere tiltak rettet mot markedet med sikte på å øke etterspørselen etter slike produkter.

  • Hva blir gjort for å forhindre at kulturlandskapet gror igjen?

    Det viktigste for å opprettholde åpne landskap er et aktivt jordbruk. Hvert år bevilges det 3,2 milliarder kroner til areal- og kulturlandskapstilskott. Regjeringen har som mål å halvere den årlige avgangen av dyrka jord innen 2010. Spesielt verdifulle kulturlandskap skal være kartlagt og underlagt særskilt forvaltning innen 2010. Områder som gror igjen skal stelles, blant annet slik at en tar vare på de viktigste åpne arealene. Kommunene har de siste årene fått større ansvar og mer midler til å forvalte arealressursene, og Regjeringen tar sikte på et nært samarbeid om arealforvaltningen. Høsten 2004 ble det arrangert en stor konferanse om arealbruk og kulturlandskap – Kampen om arealene- som start på en tettere dialog om disse spørsmålene. Mer bruk av bioenergi vil også være et viktig bidrag til å opprettholde åpne landskaper.

    Det viktigste for å opprettholde åpne landskap er et aktivt jordbruk. Hvert år bevilges det 3,2 milliarder kroner til areal- og kulturlandskapstilskott. Regjeringen har som mål å halvere den årlige avgangen av dyrka jord innen 2010. Spesielt verdifulle kulturlandskap skal være kartlagt og underlagt særskilt forvaltning innen 2010. Områder som gror igjen skal stelles, blant annet slik at en tar vare på de viktigste åpne arealene. Kommunene har de siste årene fått større ansvar og mer midler til å forvalte arealressursene, og Regjeringen tar sikte på et nært samarbeid om arealforvaltningen. Høsten 2004 ble det arrangert en stor konferanse om arealbruk og kulturlandskap – Kampen om arealene- som start på en tettere dialog om disse spørsmålene. Mer bruk av bioenergi vil også være et viktig bidrag til å opprettholde åpne landskaper.

  • Hva blir gjort for å øke næringsutviklingen og bidra til ny verdiskaping i Landbruket?

    Det er etablert fire verdiskapingsprogram:

    • Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon
    • Verdiskapingsprogrammet for økt bruk og foredling av trevirke
    • Verdiskapingsprogrammet for reindrift
    • Verdiskapingsprogrammet for bioenergi.

    Fylkene disponerer Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) for å stimulere til nyskaping og næringsutvikling. Disse tiltakene foreslås videreført med om lag samme bevilgninger om foregående år.

    I 2005 legger Landbruks- og matdepartementet opp til en sterkere samordning av arbeidet på ulike sektorområder innenfor landbruket. Departementet vil utarbeide en nasjonal strategi for næringsutvikling. Dette blir en overbygning for verdiskapingsprogrammene og annet arbeid med næringsutvikling – et Landbruk-Pluss-verdiskapingsprogram. For å sikre mer enhetlig organisering og styring legger departementet opp til å erstatte de enkelte styrene for programmene med et strategisk overordnet organ, som blir omtalt som styre. Den første nasjonale strategien skal være til 1. januar 2005, og vil gi føringer på bruken av verdiskapingsprogrammene.

    Det er etablert fire verdiskapingsprogram:

    • Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon
    • Verdiskapingsprogrammet for økt bruk og foredling av trevirke
    • Verdiskapingsprogrammet for reindrift
    • Verdiskapingsprogrammet for bioenergi.

    Fylkene disponerer Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) for å stimulere til nyskaping og næringsutvikling. Disse tiltakene foreslås videreført med om lag samme bevilgninger om foregående år.

    I 2005 legger Landbruks- og matdepartementet opp til en sterkere samordning av arbeidet på ulike sektorområder innenfor landbruket. Departementet vil utarbeide en nasjonal strategi for næringsutvikling. Dette blir en overbygning for verdiskapingsprogrammene og annet arbeid med næringsutvikling – et Landbruk-Pluss-verdiskapingsprogram. For å sikre mer enhetlig organisering og styring legger departementet opp til å erstatte de enkelte styrene for programmene med et strategisk overordnet organ, som blir omtalt som styre. Den første nasjonale strategien skal være til 1. januar 2005, og vil gi føringer på bruken av verdiskapingsprogrammene.

  • Hva blir gjort for å tilpasse jordbruket til nye internasjonale rammevilkår og et åpnere marked?

    Rammevilkårene for jordbruket vil endre seg de kommende årene som følge av internasjonale prosesser, først og fremst WTO-forhandlingene. De nye rammevilkårene må legges til grunn for utforming av framtidig næringspolitikk for jordbruket. En realistisk landbruks- og matpolitikk må derfor ta utgangspunkt i at det er nødvendig med strukturendringer og effektiviseringer i hele produksjonskjeden fra primærproduksjon og fram til forbruker. Regjeringen vil møte disse utfordringene med å gi større frihet og flere valgmuligheter for aktive jordbruksvirksomheter. Dette skal gi en mer effektiv volumproduksjon og lavere produksjonskostnader.

    Reglene og handlingsrommet for mjølkeproduksjon er endret ved at kvotetaket er økt, maksimalt husdyrtilskott til enkeltbruk er økt og det er gitt større anledning til kvoteomsetning direkte mellom produsenter. Samtidig er flere særregler for samdrifter endret eller avviklet, slik at valg av organisasjonsform i mindre grad blir styrt av reguleringer og tilskottsordninger. Konsesjonsgrensene for svin-, egg- og kyllingproduksjon er økt.

    Rammevilkårene for jordbruket vil endre seg de kommende årene som følge av internasjonale prosesser, først og fremst WTO-forhandlingene. De nye rammevilkårene må legges til grunn for utforming av framtidig næringspolitikk for jordbruket. En realistisk landbruks- og matpolitikk må derfor ta utgangspunkt i at det er nødvendig med strukturendringer og effektiviseringer i hele produksjonskjeden fra primærproduksjon og fram til forbruker. Regjeringen vil møte disse utfordringene med å gi større frihet og flere valgmuligheter for aktive jordbruksvirksomheter. Dette skal gi en mer effektiv volumproduksjon og lavere produksjonskostnader.

    Reglene og handlingsrommet for mjølkeproduksjon er endret ved at kvotetaket er økt, maksimalt husdyrtilskott til enkeltbruk er økt og det er gitt større anledning til kvoteomsetning direkte mellom produsenter. Samtidig er flere særregler for samdrifter endret eller avviklet, slik at valg av organisasjonsform i mindre grad blir styrt av reguleringer og tilskottsordninger. Konsesjonsgrensene for svin-, egg- og kyllingproduksjon er økt.

  • Hva blir gjort for å tilpasse reintallet i Finnmark til beitegrunnlaget?

    Departementet ser med stor uro på det høye reintallet, og har gjennom reindriftsavtalene satt i verk flere tiltak for å få en frivillig tilpassing av reintallet. Det er etablert et Reindriftens ressurssenter, som skal bistå reineiere som vil slutte i næringen og skaffe seg alternative inntekter. I statsbudsjettet for 2005 er det satt av 9 millioner kroner til en ekstra bonusordning som skal virke til frivillig avvikling/reduksjon i dyretallet. Dersom disse tiltakene ikke fører fram i tilstrekkelig grad, vil tilpassingen måtte skje med hjemmel i reindriftslovens forskrifter om tvangstiltak.

    Departementet ser med stor uro på det høye reintallet, og har gjennom reindriftsavtalene satt i verk flere tiltak for å få en frivillig tilpassing av reintallet. Det er etablert et Reindriftens ressurssenter, som skal bistå reineiere som vil slutte i næringen og skaffe seg alternative inntekter. I statsbudsjettet for 2005 er det satt av 9 millioner kroner til en ekstra bonusordning som skal virke til frivillig avvikling/reduksjon i dyretallet. Dersom disse tiltakene ikke fører fram i tilstrekkelig grad, vil tilpassingen måtte skje med hjemmel i reindriftslovens forskrifter om tvangstiltak.

  • Hva er de viktigste elementene i Regjeringens satsing på kulturminner?

    De viktigste prioriteringene i Regjeringens satsing på kulturminner i 2005 sammenliknet med 2004 er følgende:

    • Økt bevilgning til tilskudd til private eiere til vern og sikring av fredete og bevaringsverdige bygninger og anlegg med 3,5 millioner kroner fra 21,4 millioner kroner i 2004 til 24,9 millioner kroner i 2005
    • Økt bevilgning til vern og sikring av bygninger og anlegg fra middelalderen, herunder stavkirker og ruiner, med 6,5 millioner kroner fra 14,5 millioner kroner i 2004 til 21,0 millioner kroner i 2005
    • Økt bevilgning til kystkultur og verdiskaping i kystsonen med 6,0 millioner kroner fra 12,1 millioner kroner i 2004 til 18,1 millioner kroner i 2005
    • Økt bevilgning til dekning av arkeologiske undersøkelser knyttet til mindre private tiltak med 1,5 millioner kroner
    • Økt bevilgning til blant annet brannsikring av stavkirkene med mer med 2,0 millioner kroner fra 9,0 millioner kroner i 2004 til 11,0 millioner kroner i 2005
    • Økt samlet innsats til de 5 norske verdensarvområdene med 1,0 millioner kroner fra 17,9 til 18,9 millioner kroner.

    De viktigste prioriteringene i Regjeringens satsing på kulturminner i 2005 sammenliknet med 2004 er følgende:

    • Økt bevilgning til tilskudd til private eiere til vern og sikring av fredete og bevaringsverdige bygninger og anlegg med 3,5 millioner kroner fra 21,4 millioner kroner i 2004 til 24,9 millioner kroner i 2005
    • Økt bevilgning til vern og sikring av bygninger og anlegg fra middelalderen, herunder stavkirker og ruiner, med 6,5 millioner kroner fra 14,5 millioner kroner i 2004 til 21,0 millioner kroner i 2005
    • Økt bevilgning til kystkultur og verdiskaping i kystsonen med 6,0 millioner kroner fra 12,1 millioner kroner i 2004 til 18,1 millioner kroner i 2005
    • Økt bevilgning til dekning av arkeologiske undersøkelser knyttet til mindre private tiltak med 1,5 millioner kroner
    • Økt bevilgning til blant annet brannsikring av stavkirkene med mer med 2,0 millioner kroner fra 9,0 millioner kroner i 2004 til 11,0 millioner kroner i 2005
    • Økt samlet innsats til de 5 norske verdensarvområdene med 1,0 millioner kroner fra 17,9 til 18,9 millioner kroner.
  • Hva er Svalbard miljøvernfond?

    Svalbardmiljøloven gir grunnlag for å opprette Svalbard miljøvernfond. Fondsinntektene skal i utgangspunktet bestå av et gebyr for tilreisende til Svalbard, gebyr for jakt- og fiskekort med mer, inntekter fra salg av flora og fauna som er håndtert i strid med loven og miljøerstatning og tvangsmulkt fastsatt av Sysselmannen. Midlene kan bare brukes til tiltak som har til formål å verne miljøet på Svalbard, blant annet kartlegging og overvåkning av miljøtilstanden, skjøtsel og gjenopprettelse av miljøtilstanden, og informasjons- og opplæringstiltak.

    Svalbardmiljøloven gir grunnlag for å opprette Svalbard miljøvernfond. Fondsinntektene skal i utgangspunktet bestå av et gebyr for tilreisende til Svalbard, gebyr for jakt- og fiskekort med mer, inntekter fra salg av flora og fauna som er håndtert i strid med loven og miljøerstatning og tvangsmulkt fastsatt av Sysselmannen. Midlene kan bare brukes til tiltak som har til formål å verne miljøet på Svalbard, blant annet kartlegging og overvåkning av miljøtilstanden, skjøtsel og gjenopprettelse av miljøtilstanden, og informasjons- og opplæringstiltak.

  • Hva gjør Landbruks- og matdepartementet for å øke innsatsen og utviklingen på bioenergiområdet?

    Det er etablert et særskilt Bioenergiprogram med en samlet bevilgning for 2005 på 23 millioner kroner. Det blir lagt særlig vekt på å få fram prosjekt der landbruket kan levere komplette løsninger i form av ferdig varme, serviceavtaler med videre, og ikke kun er råvareleverandør i form av flis og annet. Fra høsten 2004 kan det fra bioenergiprogrammet også gis støtte til utbygging av gardsanlegg, flytende biobrensel og pilotanlegg for produksjon av flis/energiråstoff. Det er satt av 5 millioner kroner til et utviklingsprosjekt for flytende drivstoff med basis i råstoff fra landbruket. Utvikling av bioenergi og biodrivstoff vil bli særskilt prioritert i forbindelse med satsingen Innland 2010.

    Det er etablert et særskilt Bioenergiprogram med en samlet bevilgning for 2005 på 23 millioner kroner. Det blir lagt særlig vekt på å få fram prosjekt der landbruket kan levere komplette løsninger i form av ferdig varme, serviceavtaler med videre, og ikke kun er råvareleverandør i form av flis og annet. Fra høsten 2004 kan det fra bioenergiprogrammet også gis støtte til utbygging av gardsanlegg, flytende biobrensel og pilotanlegg for produksjon av flis/energiråstoff. Det er satt av 5 millioner kroner til et utviklingsprosjekt for flytende drivstoff med basis i råstoff fra landbruket. Utvikling av bioenergi og biodrivstoff vil bli særskilt prioritert i forbindelse med satsingen Innland 2010.

  • Hva gjør Landbruks- og matdepartementet i forhold til mer merking av maten?

    Landbruks- og matdepartementet følger opp forbrukernes ønsker om merking av hvor maten kommer fra. Landbruks- og matdepartementet var initiativtaker til merkeordningen "Beskyttede betegnelser" som ble etablert i 2002. Denne ordningen gir et merke til mat med spesiell geografisk opprinnelse, etter søknad fra produsenten. Landbruks- og matdepartementet har også tatt initiativ til å innføre merking av eksportland for kjøtt og merking med navn på prosesseringsbedrifter for animalske matvarer fra 2005. Mattilsynet skal sette i gang et prøveprosjekt der de ser på nytteverdi, organisering og økonomiske og administrative konsekvenser av en ordning der det i kontrollerte restaurantar og butikker blir satt opp et lettfattelig symbol om resultatet av kontrollen (Smiley-ordning)

    Landbruks- og matdepartementet følger opp forbrukernes ønsker om merking av hvor maten kommer fra. Landbruks- og matdepartementet var initiativtaker til merkeordningen "Beskyttede betegnelser" som ble etablert i 2002. Denne ordningen gir et merke til mat med spesiell geografisk opprinnelse, etter søknad fra produsenten. Landbruks- og matdepartementet har også tatt initiativ til å innføre merking av eksportland for kjøtt og merking med navn på prosesseringsbedrifter for animalske matvarer fra 2005. Mattilsynet skal sette i gang et prøveprosjekt der de ser på nytteverdi, organisering og økonomiske og administrative konsekvenser av en ordning der det i kontrollerte restaurantar og butikker blir satt opp et lettfattelig symbol om resultatet av kontrollen (Smiley-ordning)

  • Hva gjør Landbruks- og matdepartementet overfor forbrukerne?

    Landbruks- og matdepartementet ønsker å ha dialog med forbrukerne og å sikre forbrukerne deltagelse i utformingen av matpolitikken. De tre matdepartementene har i samarbeid med Barne- og familiedepartementet laget en handlingsplan for forbrukerretting av matpolitikken for 2004-2005, som beskriver mål og tiltak for å styrke forbrukernes påvirkning på utformingen av matpolitikken. Departementet lytter til signaler fra forbrukerne blant annet gjennom prosjektet "Matpolitiske forbrukerpanel", hvor 63 enkeltpersoner får si sin mening om matpolitikk direkte til politikerne. Departementet er opptatt av at forbrukerne skal ha tilgang til den informasjonen de ønsker om maten for å kunne treffe sine valg. Slik informasjon vil vi gi både gjennom å tilrettelegge for mer merking av maten og gjennom informasjon direkte fra myndigheter til forbruker, for eksempel gjennom Matportalen.no.

    Landbruks- og matdepartementet ønsker å ha dialog med forbrukerne og å sikre forbrukerne deltagelse i utformingen av matpolitikken. De tre matdepartementene har i samarbeid med Barne- og familiedepartementet laget en handlingsplan for forbrukerretting av matpolitikken for 2004-2005, som beskriver mål og tiltak for å styrke forbrukernes påvirkning på utformingen av matpolitikken. Departementet lytter til signaler fra forbrukerne blant annet gjennom prosjektet "Matpolitiske forbrukerpanel", hvor 63 enkeltpersoner får si sin mening om matpolitikk direkte til politikerne. Departementet er opptatt av at forbrukerne skal ha tilgang til den informasjonen de ønsker om maten for å kunne treffe sine valg. Slik informasjon vil vi gi både gjennom å tilrettelegge for mer merking av maten og gjennom informasjon direkte fra myndigheter til forbruker, for eksempel gjennom Matportalen.no.

  • Hva gjør Regjeringen for å sikre landbruksinteresser i WTO forhandlingene?

    Det er en overordnet målsetting å sikre fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk som gjør det mulig å holde oppe et aktivt landbruk i hele landet.

    Hovedrådet i WTO (Verdens handelsorganisasjon) vedtok 1. august 2004 et nytt rammeverk for de videre forhandlingene. Dette legger blant annet opp til reduksjon i summen av handelsvridende støtte til landbruket, eliminering av eksportsubsidier og bedre markedsadgang for landbruksvarer. Avtalen legger føringer for de videre forhandlingene, men det gjenstår å fastsette konkrete forpliktelser og regelverk på de ulike forhandlingsområdene. Et hovedprinsipp er at land med høyest støtte og høyest nivå på tollsatsene må påta seg de største reduksjonsforpliktelsene. Når det gjelder markedsadgang er det åpnet for særskilte ordninger for sensitive landbruksprodukter. Videre er det gjennom en egen ordning åpnet for at Norge kan videreføre en vesentlig del av den blå støtten (areal- og dyrestøtte) i landbruket.

    Fra norsk side blir det lagt særlig vekt på behovet for nasjonal produksjon for å sikre hensyn som ikke gjelder direkte handel, slik som kulturlandskapet, biologisk mangfold og distriktshensyn. For å sikre en bærekraftig produksjon er det avgjørende at en i størst mulig grad kan videreføre importvernet, og sikre tilstrekkelig handlingsrom for internstøtten i landbruket.

    Norge samarbeider med andre land som har sammenfallende interesser (G 10). Den neste ministerkonferansen i WTO blir holdt i Hong Kong i desember 2005.

    Det er en overordnet målsetting å sikre fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk som gjør det mulig å holde oppe et aktivt landbruk i hele landet.

    Hovedrådet i WTO (Verdens handelsorganisasjon) vedtok 1. august 2004 et nytt rammeverk for de videre forhandlingene. Dette legger blant annet opp til reduksjon i summen av handelsvridende støtte til landbruket, eliminering av eksportsubsidier og bedre markedsadgang for landbruksvarer. Avtalen legger føringer for de videre forhandlingene, men det gjenstår å fastsette konkrete forpliktelser og regelverk på de ulike forhandlingsområdene. Et hovedprinsipp er at land med høyest støtte og høyest nivå på tollsatsene må påta seg de største reduksjonsforpliktelsene. Når det gjelder markedsadgang er det åpnet for særskilte ordninger for sensitive landbruksprodukter. Videre er det gjennom en egen ordning åpnet for at Norge kan videreføre en vesentlig del av den blå støtten (areal- og dyrestøtte) i landbruket.

    Fra norsk side blir det lagt særlig vekt på behovet for nasjonal produksjon for å sikre hensyn som ikke gjelder direkte handel, slik som kulturlandskapet, biologisk mangfold og distriktshensyn. For å sikre en bærekraftig produksjon er det avgjørende at en i størst mulig grad kan videreføre importvernet, og sikre tilstrekkelig handlingsrom for internstøtten i landbruket.

    Norge samarbeider med andre land som har sammenfallende interesser (G 10). Den neste ministerkonferansen i WTO blir holdt i Hong Kong i desember 2005.

  • Hva gjøres for å rydde opp i gamle forurensninger på land, i vann og i fjordene (bunnsedimentene)?

    Regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt og det er foreslått bevilget 14 millioner kroner ekstra til dette på 2005-budsjettet, inkludert satsingen i Vansjø.

    Hovedmålene i strategien for forurenset grunn er at det skal være gjennomført nødvendige tiltak på ca. 100 utpekte steder og undersøkelser i grunnen på ca. 500 utpekte steder i løpet av 2005. Resultatene så langt viser at vi er godt på vei til å nå disse delmålene. Regjeringen har også fastsatt en ambisiøs, helhetlig strategi for arbeidet med forurensede sedimenter som følges opp aktivt. Det er et sentralt prinsipp i forurensningsarbeidet at det er forurenseren selv som skal betale for oppryddingen, men Regjeringen bidrar med penger til blant annet kartlegging, forskning og annen kunnskapsoppbygging. Det bevilges også betydelige midler til å dekke kostnadene ved opprydding der den ansvarlige forurenseren ikke kan stilles til ansvar eller der det av ulike grunner er urimelig at den ansvarlige skal bære de fulle kostnadene.

    Vansjø i Østfold er sterkt overbelastet av næringssalter og vannkvaliteten er blitt forverret over lengre tid. Det er allerede gjennomført en del tiltak i forbindelse med avløpsutslipp og tilførsler fra landbruket, men det gjenstår fortsatt en del arbeid. Miljøverndepartementet skal nå vurdere behovet for ekstraordinære tiltak som utfisking av visse fiskearter, tilførsel av oksygen, endringer av vannføringen i vassdraget med videre.

    Regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt og det er foreslått bevilget 14 millioner kroner ekstra til dette på 2005-budsjettet, inkludert satsingen i Vansjø.

    Hovedmålene i strategien for forurenset grunn er at det skal være gjennomført nødvendige tiltak på ca. 100 utpekte steder og undersøkelser i grunnen på ca. 500 utpekte steder i løpet av 2005. Resultatene så langt viser at vi er godt på vei til å nå disse delmålene. Regjeringen har også fastsatt en ambisiøs, helhetlig strategi for arbeidet med forurensede sedimenter som følges opp aktivt. Det er et sentralt prinsipp i forurensningsarbeidet at det er forurenseren selv som skal betale for oppryddingen, men Regjeringen bidrar med penger til blant annet kartlegging, forskning og annen kunnskapsoppbygging. Det bevilges også betydelige midler til å dekke kostnadene ved opprydding der den ansvarlige forurenseren ikke kan stilles til ansvar eller der det av ulike grunner er urimelig at den ansvarlige skal bære de fulle kostnadene.

    Vansjø i Østfold er sterkt overbelastet av næringssalter og vannkvaliteten er blitt forverret over lengre tid. Det er allerede gjennomført en del tiltak i forbindelse med avløpsutslipp og tilførsler fra landbruket, men det gjenstår fortsatt en del arbeid. Miljøverndepartementet skal nå vurdere behovet for ekstraordinære tiltak som utfisking av visse fiskearter, tilførsel av oksygen, endringer av vannføringen i vassdraget med videre.

  • Hva gjøres for å sikre strandsonen for allmenheten?

    Det gjelder et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen, som skal sikre mulighetene for allmenn ferdsel og friluftsliv langs sjøen. Kommunen kan imidlertid fravike forbudet gjennom planer eller dispensasjoner. Det er et stadig press på sentrale strandområder, og det gis fortsatt mange dispensasjoner til skade for allmenne interesser. Miljøvernminister Knut Arild Hareide har derfor varslet en mer offensiv strandsonepolitikk. Blant annet vil han oppfordre kommuner, fylkesmenn og fylkeskommuner til en mer aktiv oppfølging av de nasjonale målene for strandsonen i kommunale plan- og dispensasjonssaker. Kystsonen vil dessuten bli prioritert i oppfølgingen av planlovutvalgets arbeid. Det er videre aktuelt å etablere et landsdekkende nettverk for kystsoneforvaltning.

    I budsjettforslaget er det lagt inn en økning av bevilgningen til sikring (oppkjøp) av friluftsområder med 2 millioner kroner. I tillegg kommer en økning av tilsagnsfullmakten til samme formål med 4 millioner kroner. Bevilgningen er dermed på 34,4 millioner kroner og tilsagnsfullmakten på 15,2 millioner kroner. Bevilgningen til skjærgårdstjenesten er også foreslått økt med 2 millioner kroner.

    Statlige eiendommer som det ikke lenger er behov for til det opprinnelige formål, skal vurderes nøye med sikte på å ivareta friluftslivsinteressene. Etter Bolærne-saken har Regjeringen vurdert avhendingsprosessen på nytt og vil endre retningslinjene slik at allmenne friluftslivsinteresser og kulturminneinteresser blir sikret bedre. Det vises til Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon.

    Det gjelder et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen, som skal sikre mulighetene for allmenn ferdsel og friluftsliv langs sjøen. Kommunen kan imidlertid fravike forbudet gjennom planer eller dispensasjoner. Det er et stadig press på sentrale strandområder, og det gis fortsatt mange dispensasjoner til skade for allmenne interesser. Miljøvernminister Knut Arild Hareide har derfor varslet en mer offensiv strandsonepolitikk. Blant annet vil han oppfordre kommuner, fylkesmenn og fylkeskommuner til en mer aktiv oppfølging av de nasjonale målene for strandsonen i kommunale plan- og dispensasjonssaker. Kystsonen vil dessuten bli prioritert i oppfølgingen av planlovutvalgets arbeid. Det er videre aktuelt å etablere et landsdekkende nettverk for kystsoneforvaltning.

    I budsjettforslaget er det lagt inn en økning av bevilgningen til sikring (oppkjøp) av friluftsområder med 2 millioner kroner. I tillegg kommer en økning av tilsagnsfullmakten til samme formål med 4 millioner kroner. Bevilgningen er dermed på 34,4 millioner kroner og tilsagnsfullmakten på 15,2 millioner kroner. Bevilgningen til skjærgårdstjenesten er også foreslått økt med 2 millioner kroner.

    Statlige eiendommer som det ikke lenger er behov for til det opprinnelige formål, skal vurderes nøye med sikte på å ivareta friluftslivsinteressene. Etter Bolærne-saken har Regjeringen vurdert avhendingsprosessen på nytt og vil endre retningslinjene slik at allmenne friluftslivsinteresser og kulturminneinteresser blir sikret bedre. Det vises til Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon.

  • Hva gjøres i forbindelse med Friluftlivets år?

    Regjeringen foreslo i stortingsmeldingen om friluftsliv fra våren 2001 at år 2005 skulle være "Friluftslivets år", noe Stortinget sluttet seg til. Dette er samtidig Miljøverndepartementets hovedbidrag til markeringen av det historiske jubileumsåret 2005. Departementet har gitt Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) hovedansvaret for planlegging, gjennomføring og evaluering av dette temaåret. FRIFO har takket ja til dette og lagt fram en strategiplan med budsjett for prosjektet. Nærmere info om prosjektet kan lastes ned fra FRIFOs hjemmesider.

    Regjeringen har på denne bakgrunn foreslått en styrking av bevilgningen på 5 millioner kroner til friluftslivstiltak. Midlene er foreslått å skulle gå til stimulering og holdningsskapende arbeid slik at bevilgningen kommer opp i 15,5 millioner kroner. En vesentlig del av denne bevilgningen vil bli benyttet til gjennomføringen av Friluftslivets år.

    Budsjettforslaget for 2005 gjør det mulig å øke tempoet i skogvernarbeidet. Hovedstrategien er å sikre høy kvalitet i arbeidet, samtidig som konfliktene bør reduseres. Høy kvalitet innebærer at de viktigste områdene skal fanges opp i vernearbeidet. For å redusere konfliktene legges det opp til frivillig skogvern som en viktig arbeidsmåte, samtidig som det satses på makeskifte, vederlagsordninger og økt bruk av statsgrunn til vern.

    I 2005 vil det bli fattet vernevedtak for 16 skogområder som har vært båndlagt i lang tid, noe som er viktig både for å sikre viktig biologisk mangfold og for at berørte grunneiere får en avklaring. Videre vil det i 2005 fattes vernevedtak for områder i pilotprosjektet for frivillig skogvern som gjennomføres i samarbeid med Norges Skogeierforbund. Etter omfattende kartlegginger av verneverdig statsgrunn i 2004 vil det bli fattet vernevedtak for betydelige skogarealer på statsgrunn allerede høsten 2005. Saksbehandlingen vil bli videreført for det viktige skogområdet Trillemarka-Rollag Østfjell, hvor det nå pågår omfattende utredninger for å kartlegge og vurdere verneverdier og andre interesser og for å sikre innspil og medvirkning fra berørte parter.

    Regjeringen foreslo i stortingsmeldingen om friluftsliv fra våren 2001 at år 2005 skulle være "Friluftslivets år", noe Stortinget sluttet seg til. Dette er samtidig Miljøverndepartementets hovedbidrag til markeringen av det historiske jubileumsåret 2005. Departementet har gitt Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) hovedansvaret for planlegging, gjennomføring og evaluering av dette temaåret. FRIFO har takket ja til dette og lagt fram en strategiplan med budsjett for prosjektet. Nærmere info om prosjektet kan lastes ned fra FRIFOs hjemmesider.

    Regjeringen har på denne bakgrunn foreslått en styrking av bevilgningen på 5 millioner kroner til friluftslivstiltak. Midlene er foreslått å skulle gå til stimulering og holdningsskapende arbeid slik at bevilgningen kommer opp i 15,5 millioner kroner. En vesentlig del av denne bevilgningen vil bli benyttet til gjennomføringen av Friluftslivets år.

    Budsjettforslaget for 2005 gjør det mulig å øke tempoet i skogvernarbeidet. Hovedstrategien er å sikre høy kvalitet i arbeidet, samtidig som konfliktene bør reduseres. Høy kvalitet innebærer at de viktigste områdene skal fanges opp i vernearbeidet. For å redusere konfliktene legges det opp til frivillig skogvern som en viktig arbeidsmåte, samtidig som det satses på makeskifte, vederlagsordninger og økt bruk av statsgrunn til vern.

    I 2005 vil det bli fattet vernevedtak for 16 skogområder som har vært båndlagt i lang tid, noe som er viktig både for å sikre viktig biologisk mangfold og for at berørte grunneiere får en avklaring. Videre vil det i 2005 fattes vernevedtak for områder i pilotprosjektet for frivillig skogvern som gjennomføres i samarbeid med Norges Skogeierforbund. Etter omfattende kartlegginger av verneverdig statsgrunn i 2004 vil det bli fattet vernevedtak for betydelige skogarealer på statsgrunn allerede høsten 2005. Saksbehandlingen vil bli videreført for det viktige skogområdet Trillemarka-Rollag Østfjell, hvor det nå pågår omfattende utredninger for å kartlegge og vurdere verneverdier og andre interesser og for å sikre innspil og medvirkning fra berørte parter.

  • Hvilke tiltak vil Regjeringen igangsette for å redusere utslippene av klimagasser?

    I tilleggsmeldingen om klima (St.meld. nr. 15, 2001-2002) la Regjeringen opp til en helhetlig bruk av virkemidler for å sikre at Norge oppfyller sine forpliktelser under Kyotoprotokollen, som blant annet setter grenser for industrilandenes klimagassutslipp i 2008-2012. Flere viktige forslag fra tilleggsmeldingen er allerede gjennomført, blant annet når det gjelder avfallsbehandling og tiltak for å redusere utslipp av fluorholdige klimagasser. Regjeringen arbeider videre med oppfølging av tiltak skissert i Tilleggsmeldingen, og vil i høst legge fram et lovforslag om kvotehandel med klimagasser for 2005-2007. Enkeltelementene i det norske kvotesystemet vil i stor grad være i samsvar med kvotesystemet i EU, som også trer i kraft fra 2005. Kvotesystemet vil omfatte utslippskilder som ikke er pålagt CO2-avgift i dag, og som ville fått kvoteplikt etter EUs kvotesystem. Det blir lagt opp til at kvoter fra EU og fra den grønne utviklingsmekanismen (CDM) under Kyotoprotokollen skal kunne brukes i Norge på visse betingelser. Regjeringen legger opp til at CO2-avgiften skal videreføres i samme omfang som i dag. Samtidig har Regjeringen kommet fram til en forståelse med Prosessindustriens Landsforening (PIL) om å redusere klimagassutslippene fra prosessindustrien med 20 prosent i forhold til 1990-nivået. Det legges i tilegg betydelige tilskudd til energieffektivisering og fornybare energikilder. I 2004 ble det opprettet et fond på 2 milliarder kroner for å bidra til utvikling av miljøvennlig bruk av gass.

    I tilleggsmeldingen om klima (St.meld. nr. 15, 2001-2002) la Regjeringen opp til en helhetlig bruk av virkemidler for å sikre at Norge oppfyller sine forpliktelser under Kyotoprotokollen, som blant annet setter grenser for industrilandenes klimagassutslipp i 2008-2012. Flere viktige forslag fra tilleggsmeldingen er allerede gjennomført, blant annet når det gjelder avfallsbehandling og tiltak for å redusere utslipp av fluorholdige klimagasser. Regjeringen arbeider videre med oppfølging av tiltak skissert i Tilleggsmeldingen, og vil i høst legge fram et lovforslag om kvotehandel med klimagasser for 2005-2007. Enkeltelementene i det norske kvotesystemet vil i stor grad være i samsvar med kvotesystemet i EU, som også trer i kraft fra 2005. Kvotesystemet vil omfatte utslippskilder som ikke er pålagt CO2-avgift i dag, og som ville fått kvoteplikt etter EUs kvotesystem. Det blir lagt opp til at kvoter fra EU og fra den grønne utviklingsmekanismen (CDM) under Kyotoprotokollen skal kunne brukes i Norge på visse betingelser. Regjeringen legger opp til at CO2-avgiften skal videreføres i samme omfang som i dag. Samtidig har Regjeringen kommet fram til en forståelse med Prosessindustriens Landsforening (PIL) om å redusere klimagassutslippene fra prosessindustrien med 20 prosent i forhold til 1990-nivået. Det legges i tilegg betydelige tilskudd til energieffektivisering og fornybare energikilder. I 2004 ble det opprettet et fond på 2 milliarder kroner for å bidra til utvikling av miljøvennlig bruk av gass.

  • Hvordan blir tiltakene i St. meld. nr. 12 (2002 – 2003) Om dyrehold og dyrevelferd fulgt opp?

    St. meld. nr. 12 (2002 – 2003) Om dyrehold og dyrevelferd inneholder en rekke tiltak med siktemål å bedre velferden for alle dyr. Det er Mattilsynet som har hovedansvaret for at disse tiltakene blir fulgt opp og gjennomført. Dette vil skje i samarbeid med næringen og interesseorganisasjoner. Arbeidet vil bli gjennomført etter en prioritering som er satt opp i samråd med de ansvarlige departementer. Et svært viktig tiltak hvor arbeidet er godt i gang, er revisjon av dyrevernloven. Det legges opp til en fullstendig gjennomgang og revisjon av loven. Forslag til ny dyrevernlov ventes å bli lagt fram for departementene høsten 2005.

    St. meld. nr. 12 (2002 – 2003) Om dyrehold og dyrevelferd inneholder en rekke tiltak med siktemål å bedre velferden for alle dyr. Det er Mattilsynet som har hovedansvaret for at disse tiltakene blir fulgt opp og gjennomført. Dette vil skje i samarbeid med næringen og interesseorganisasjoner. Arbeidet vil bli gjennomført etter en prioritering som er satt opp i samråd med de ansvarlige departementer. Et svært viktig tiltak hvor arbeidet er godt i gang, er revisjon av dyrevernloven. Det legges opp til en fullstendig gjennomgang og revisjon av loven. Forslag til ny dyrevernlov ventes å bli lagt fram for departementene høsten 2005.

  • Hvordan forholder Jordbruksoppgjøret seg til statsbudsjettet?

    Budsjett til gjennomføring av jordbruksavtalen ligger på Landbruks- og matdepartementets budsjett, kap. 1150. Det er en næringsavtale mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Avtalen ble inngått i mai 2004 og godkjent av Stortinget i juni. Avtalen omfatter blant annet budsjettutlegg for påfølgende kalenderår, (herunder midler til utviklingstiltak, velferdstiltak og direkte tilskudd som samfunnets betaling for landbrukets produksjon av kollektive goder). Stortinget ga ved behandling av St.prp. nr. 66 (2003-2004) Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til avtalen, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2005. Selve bevilgningsvedtakene, som en konsekvens av avtalen, legges fram for Stortinget i St.prp. nr. 1 for 2005.

    Budsjett til gjennomføring av jordbruksavtalen ligger på Landbruks- og matdepartementets budsjett, kap. 1150. Det er en næringsavtale mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Avtalen ble inngått i mai 2004 og godkjent av Stortinget i juni. Avtalen omfatter blant annet budsjettutlegg for påfølgende kalenderår, (herunder midler til utviklingstiltak, velferdstiltak og direkte tilskudd som samfunnets betaling for landbrukets produksjon av kollektive goder). Stortinget ga ved behandling av St.prp. nr. 66 (2003-2004) Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til avtalen, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2005. Selve bevilgningsvedtakene, som en konsekvens av avtalen, legges fram for Stortinget i St.prp. nr. 1 for 2005.

  • Hvordan vil Regjeringen prioritere tiltak for å nå målet om å stanse tapet av biologisk mangfold?

    Målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 står høyt på Regjeringens prioriteringsliste.

    For å nå målet har Regjeringen gjennomført mange tiltak de siste tre årene:

    • Gjennomført verneplan for barskog
    • Opprettet flere verneområder enn noen gang tidligere
    • Vedtatt vern av korallrev, og arbeidet med marint vern er kommet godt i gang
    • Opprettet laksevassdrag og laksefjorder
    • Opprettet en artsdatabank
    • Lagt frem Rovviltmeldingen og forslag til forvaltningsforskrift
    • Igangsatt nasjonalt kartleggingsprogram av arter og naturtyper
    • Sluttført første fase av den kommunale kartleggingen av biologisk mangfold.

    Internasjonalt har vi bidratt i mange fora, spesielt under FNs konvensjon om biologisk mangfold.

    Det regjeringsoppnevnte Biomangfoldlovutvalget legger snart frem sin utredning om en ny naturmangfoldlov.

    Regjeringen vil videreføre og videreutvikle alle de tiltakene som er igangsatt, og ta nye grep der det er behov for ytterligere innsats for å nå 2010-målet om å stanse tapet av biologisk mangfold.

    Målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 står høyt på Regjeringens prioriteringsliste.

    For å nå målet har Regjeringen gjennomført mange tiltak de siste tre årene:

    • Gjennomført verneplan for barskog
    • Opprettet flere verneområder enn noen gang tidligere
    • Vedtatt vern av korallrev, og arbeidet med marint vern er kommet godt i gang
    • Opprettet laksevassdrag og laksefjorder
    • Opprettet en artsdatabank
    • Lagt frem Rovviltmeldingen og forslag til forvaltningsforskrift
    • Igangsatt nasjonalt kartleggingsprogram av arter og naturtyper
    • Sluttført første fase av den kommunale kartleggingen av biologisk mangfold.

    Internasjonalt har vi bidratt i mange fora, spesielt under FNs konvensjon om biologisk mangfold.

    Det regjeringsoppnevnte Biomangfoldlovutvalget legger snart frem sin utredning om en ny naturmangfoldlov.

    Regjeringen vil videreføre og videreutvikle alle de tiltakene som er igangsatt, og ta nye grep der det er behov for ytterligere innsats for å nå 2010-målet om å stanse tapet av biologisk mangfold.

  • Hvorfor foreslås det innført et gebyr for tilreisende til Svalbard?

    Svalbardmiljølovens forskrift gir grunnlag for å innføre et gebyr for reisende til Svalbard. Formålet med gebyret er å muliggjøre aktive informasjons- og skjøtselstiltak i tråd med Regjeringens overordnete mål for ivaretagelsen av Svalbards særegne villmarksmiljø. For turistene vil dette fungere som betaling for en positiv gjenytelse. Det legges opp til et gebyr på NOK 150 pr. person pr. innreise, noe som vil være et lite beløp i forhold til de totale kostnadene ved reise og opphold på Svalbard.

    Svalbardmiljølovens forskrift gir grunnlag for å innføre et gebyr for reisende til Svalbard. Formålet med gebyret er å muliggjøre aktive informasjons- og skjøtselstiltak i tråd med Regjeringens overordnete mål for ivaretagelsen av Svalbards særegne villmarksmiljø. For turistene vil dette fungere som betaling for en positiv gjenytelse. Det legges opp til et gebyr på NOK 150 pr. person pr. innreise, noe som vil være et lite beløp i forhold til de totale kostnadene ved reise og opphold på Svalbard.

  • I statsbudsjettet er det uttalt at Regjeringen vil satse mer på kystkultur. Hva er de viktigste elementene i denne satsingen?

    Satsingen på kystkultur i 2005 er en videreføring av en påbegynt satsing i 2003 og 2004-budsjettet. Hensikten med satsingen er at Regjeringen ønsker større oppmerksomhet om kystens kulturarv som omfatter et mangfold av virksomheter. Satsingen omfatter konkrete tiltak for å bedre istandsettingen av denne kulturarven. Samtidig vil Regjeringen ha økt fokus på hvordan bruk og vern av mangfoldet av kulturminner i kystsonen kan medvirke til verdiskaping lokalt og regionalt. Dette fordrer et godt samspill mellom kulturminneforvaltning, fiskeriforvaltning, næringsorganisasjoner og private.

    Satsingen på kystkultur i 2005 er en videreføring av en påbegynt satsing i 2003 og 2004-budsjettet. Hensikten med satsingen er at Regjeringen ønsker større oppmerksomhet om kystens kulturarv som omfatter et mangfold av virksomheter. Satsingen omfatter konkrete tiltak for å bedre istandsettingen av denne kulturarven. Samtidig vil Regjeringen ha økt fokus på hvordan bruk og vern av mangfoldet av kulturminner i kystsonen kan medvirke til verdiskaping lokalt og regionalt. Dette fordrer et godt samspill mellom kulturminneforvaltning, fiskeriforvaltning, næringsorganisasjoner og private.

  • Kva er måla for mat- og landbrukspolitikken?

    Hovudmålet for landbruks- og matpolitikken er:

    • Ein landbruks- og matpolitikk som gir grunnlag for auka verdiskaping og livskvalitet tufta på ein berekraftig forvaltning av landbruket og bygdene sine ressursar.

    Delmål for landbruks- og matpolitikken:

    • Sikre trygge matvarer og fremme mangfald og forbrukaromsyn
    • Sikre god dyre- og plantehelse og eit etisk forsvarleg dyrehald
    • Sikre ei berekraftig ressursforvaltning med eit sterkt vern av jordsmonnet, bevaring og vedlikehald av kulturlandskapet og sikring av det biologiske mangfaldet
    • Fremme ein effektiv, miljøvenleg og nyskapande vare- og tenesteproduksjon i tråd med marknaden sine behov
    • Utvikle attraktive bustader i bygdene og ein variert eigedomspolitikk
    • Sikre ei nasjonal matforsyning og ein konkurransedyktig matvareindustri
    • Sikre eit aktivt landbruk over heile landet, mellom anna som grunnlag for kollektive gode
    • Fremme ei livskraftig reindriftsnæring i balanse med beiteressursane og som medverkar til å halde oppe samisk eigenart
    • Sikre handlingsrom for ein nasjonal landbruks- og matpolitikk innafor internasjonale avtalar og forhandlingar.

    Hovudmålet for landbruks- og matpolitikken er:

    • Ein landbruks- og matpolitikk som gir grunnlag for auka verdiskaping og livskvalitet tufta på ein berekraftig forvaltning av landbruket og bygdene sine ressursar.

    Delmål for landbruks- og matpolitikken:

    • Sikre trygge matvarer og fremme mangfald og forbrukaromsyn
    • Sikre god dyre- og plantehelse og eit etisk forsvarleg dyrehald
    • Sikre ei berekraftig ressursforvaltning med eit sterkt vern av jordsmonnet, bevaring og vedlikehald av kulturlandskapet og sikring av det biologiske mangfaldet
    • Fremme ein effektiv, miljøvenleg og nyskapande vare- og tenesteproduksjon i tråd med marknaden sine behov
    • Utvikle attraktive bustader i bygdene og ein variert eigedomspolitikk
    • Sikre ei nasjonal matforsyning og ein konkurransedyktig matvareindustri
    • Sikre eit aktivt landbruk over heile landet, mellom anna som grunnlag for kollektive gode
    • Fremme ei livskraftig reindriftsnæring i balanse med beiteressursane og som medverkar til å halde oppe samisk eigenart
    • Sikre handlingsrom for ein nasjonal landbruks- og matpolitikk innafor internasjonale avtalar og forhandlingar.
  • Mange har planer og ønsker om å kjøpe seg et småbruk som boplass og/eller til fritidsbruk, men få bruk blir budt fram til salg. Gjør Regjeringen noe for å hjelpe disse?

    Mens tallet på aktive foretak i landbruket stadig synker, og i 2004 er ca 55 000, har antall landbrukseiendommer gjennom mange år ligget stabilt rundt 180 000. Regjeringen ønsker å legge til rette for en større omsetning av landbrukseiendommer, ikke minst slike som ikke lenger er i aktiv drift. Arealgrensene for konsesjonsplikt ble økt fra 20 til 100 dekar fra 1. januar 2004. I juni 2004 ble det innført en nedre beløpsgrense for prisvurdering ved kjøp av konsesjonspliktig eiendom med bygninger, slik at det ikke er krav om godkjenning av salgsprisen der prisen ligger under 750 000 kroner. ECON har fått i oppdrag å gå gjennom Landbruks- og matdepartementets samlede lov- og regelverk med sikte på å kartlegge regler som hindrer næringsutvikling.

    Fra 1. januar 2004 ble myndigheten til å fatte vedtak i henhold til jordloven, konsesjonsloven, odelsloven og skogbruksloven lagt til kommunene.

    Mens tallet på aktive foretak i landbruket stadig synker, og i 2004 er ca 55 000, har antall landbrukseiendommer gjennom mange år ligget stabilt rundt 180 000. Regjeringen ønsker å legge til rette for en større omsetning av landbrukseiendommer, ikke minst slike som ikke lenger er i aktiv drift. Arealgrensene for konsesjonsplikt ble økt fra 20 til 100 dekar fra 1. januar 2004. I juni 2004 ble det innført en nedre beløpsgrense for prisvurdering ved kjøp av konsesjonspliktig eiendom med bygninger, slik at det ikke er krav om godkjenning av salgsprisen der prisen ligger under 750 000 kroner. ECON har fått i oppdrag å gå gjennom Landbruks- og matdepartementets samlede lov- og regelverk med sikte på å kartlegge regler som hindrer næringsutvikling.

    Fra 1. januar 2004 ble myndigheten til å fatte vedtak i henhold til jordloven, konsesjonsloven, odelsloven og skogbruksloven lagt til kommunene.