Nei

Oppsvinget i norsk økonomi reflekteres i en mer positiv utvikling i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen økte sesongjustert med 10 000 personer fra 1. til 2. kvartal i år, etter en nedgang på 6 000 personer kvartalet før ifølge kvartalsvise nasjonalregnskapstall. Bedriftsundersøkelsen fra Aetat understøtter inntrykket av at etterspørselen etter arbeidskraft er i ferd med å ta seg opp. En økning i tilgangen på ledige stillinger trekker i samme retning. Bedringen i arbeidsmarkedet har ført til at flere personer aktivt søker arbeid. Denne økningen i arbeidsstyrken har bidratt til å dempe nedgangen i arbeidsledigheten i første halvår i år. I 2. kvartal utgjorde AKU-ledigheten sesongjustert 4,5 prosent av arbeidsstyrken, som er 0,2 prosentpoeng lavere enn for ett år siden. Siden årsskiftet er summen av registrert helt ledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak redusert med om lag 6 000 personer. Regnet som årsgjennomsnitt anslås nå en sysselsettingsvekst på 7 000 personer i år og 18 000 personer neste år. Arbeidsledigheten antas å avta gradvis. På årsbasis anslås ledigheten til 4,4 prosent i 2004 og 4,1 prosent i 2005.

Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2005, avsnitt 2.6.

Veksten i konsumprisene de siste par årene har vært sterkt påvirket av energiprisene. Etter en kraftig økning i vintermånedene 2002/2003 falt elektrisitetsprisene gjennom første halvår 2003, og bidro til at konsumprisindeksen (KPI) i januar i år var 1,8 prosent lavere enn året før. En mer stabil utvikling i elektrisitetsprisene i inneværende år har bidratt til at veksten i KPI har tatt seg opp igjen. I tillegg har økte bensinpriser bidratt til å trekke opp prisveksten. Veksten i KPI justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) har vært svært lav så langt i år. I august var KPI-JAE 0,1 prosent høyere enn et år tidligere. Den lave underliggende prisveksten må ses i sammenheng med lav vekst i husleiene og at importprisene har fortsatt å falle til tross for kronesvekkelsen gjennom fjoråret. I tillegg har økt konkurranse gitt prisfall på enkelte varer og tjenester. Det ventes at prisveksten vil ta seg noe opp framover som følge av oppgang i prisene på importerte konsumvarer, og veksten i KPI-JAE anslås til ¼ prosent i 2004 og 1¾ prosent i 2005. Veksten i konsumprisene i alt anslås til ½ prosent i inneværende år og 2¼ prosent neste år. En økning i merverdiavgiftssatsene fra 1. januar 2005 med 1 prosentpoeng er anslått å trekke opp konsumprisveksten med vel ½ prosentpoeng neste år.

Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2005, avsnitt 2.7.

Det aller viktigste er å føre en økonomisk politikk som skaper grunnlag for trygge arbeidsplasser. Et hovedhensyn ved innretningen av budsjettpolitikken de siste årene har vært å gi rom for lettelser i pengepolitikken. Rentenedgangen gjennom fjoråret bidro til at rentedifferansen overfor utlandet ble kraftig redusert. Det har bidratt til at styrkingen av kronen gjennom 2002 langt på vei reversert. Sammen med sterkere vekst i internasjonal økonomi innebærer dette at utsiktene for de konkurranseutsatte næringene framstår som lysere enn for ett til to år siden. Lave renter og høy inntektsvekst stimulerer innenlandsk etterspørsel, og både det private forbruket og boliginvesteringene vokser nå sterkt. Sysselsettingen tar seg opp og arbeidsledigheten reduseres. Det anslås at ledigheten vil avta ytterligere fra 4,4 prosent i 2004 til 4,1 prosent i 2005. Regjeringen vil videreføre en strategi for å stimulere arbeidsledige til aktiv jobbsøking. Aetat arbeider blant annet aktivt i veiledning om arbeidsmuligheter og jobbsøking. En del arbeidsledige vil ha behov for tettere oppfølging fra Aetat. Dette skjer blant annet gjennom jobbsøkertrening. Det foreslås et gjennomsnittlig nivå på 12 500 plasser under ordinære arbeidsmarkedstiltak i første halvår 2005. Prioriterte grupper vil være langtidsledige, ungdom og innvandrere. Regjeringens forslag for 2005 vil gi rom for gjennomsnittlig om lag 24 500 tiltaksplasser under de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede. Dette er om lag 2000 flere tiltaksplasser enn for 2004.

Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2005, kapittel 1 og St.prp. 1 (2004-2005) fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, programkategori 9.30

Det budsjetteres med 7,147 milliarder kroner i utbytte i 2005 (for regnskapsåret 2004) fra Statens eierandeler som forvaltes av NHD. For børsnoterte og deleide selskaper legges en teknisk framskrivning av siste års utbytte til grunn. For heleide selskaper legges det til grunn en konkret vurdering av utbyttemuligheter.

Målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet legges det opp til å bruke 66,4 milliarder kroner av oljeinntektene over statsbudsjettet i 2005, en reell økning på 6,3 milliarder kroner i forhold til 2004. Anslaget på det strukturelle underskuddet er vel 24 milliarder kroner over forventet realavkastning av kapitalen i Petroleumsfondet ved inngangen til 2005. Dette innebærer en viss nedgang i merbruken av oljeinntekter i forhold til 2004. Det faktiske uttaket av Petroleumsfondet er bestemt av det oljekorrigerte underskuddet, som er anslått til 74,3 milliarder kroner i 2005.

Se nærmere omtale av Strukturelt budsjettunderskudd, budsjettbalanse, budsjettpolitikken i 2005 og handlingsregel.

Samlede skatter og avgifter som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) blir ofte brukt som grunnlag for å sammenlikne skattenivået mellom land, og for å vurdere utviklingen i skattenivået i et land over tid.

Figuren viser skatt som andel av BNP for Norge med og uten oljeinntekter sammenliknet med de nordiske landene, gjennomsnittet for EU-landene og OECD-landene. Figuren viser at skattenivået i Norge målt som skatt som andel av BNP og korrigert for grunnrenten er høyere enn gjennomsnittet for EU. Skattenivået er lavere enn i Danmark, Sverige og Finland.

Figur: Skatt som andel av BNP i 2002. Prosent. Påløpte størrelser for Norge, bokførte størrelser for Sverige, Danmark, Finland, EU (15) og OECD-landene

Kilde: OECD og Finansdepartementet

Den første overføringen til Petroleumsfondet skjedde våren 1996, etter et overskudd i statsregnskapet for 1995 på om lag 2 milliarder kroner. Fondet utgjorde ved utgangen av første halvår 2004 942,4 milliarder kroner. Ved årsskiftet 2004/2005 anslås fondet å øke til 1053 milliarder kroner. Utviklingen i finansmarkedene og i oljeprisutviklingen bidrar til å gjøre anslaget usikkert. Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2005, kapittel 3.5.

De siste fem årene har husholdningenes bruttogjeld økt med gjennomsnittlig 10 prosent årlig, som er klart høyere enn inntektsveksten. Husholdningenes gjeldsgrad har dermed økt markert. Ved utgangen av fjoråret utgjorde husholdningenes samlede gjeld knapt 160 prosent av disponibel inntekt, 20 prosentpoeng mer enn fem år tidligere. Samlet sett er husholdningenes finansielle stilling likevel relativt god, noe som skyldes at husholdningenes finansielle formue også har økt sterkt i denne perioden.

Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2005, kapittel 2.3.

Norske renter er nå, i likhet med internasjonale renter, på et historisk lavt nivå. Norges Bank har redusert styringsrenten med i alt 5,25 prosentpoeng siden desember 2002, til 1,75 prosent Den lave renten påvirker økonomien gjennom flere kanaler:

• Rentedifferansen i forhold til utlandet er redusert, og dette har bidratt vesentlig til svekkelsen av kronekursen siden desember 2002. Sammen med sterkere vekst i internasjonal økonomi innebærer dette at utsiktene for de konkurranseutsatte næringene framstår som lysere enn for ett til to år siden.
• Lavere rente gir økt etterspørsel fra husholdningene. Husholdninger med gjeld får reduserte utgifter, og lavere rente gjør det isolert settmindre attraktivt å spare. Det private forbruket økte markert fra 2. kvartal i fjor og fram til 1. kvartal i år, og det ventes fortsatt solid vekst ut året. Lavere renter reduserer i tillegg rentekostnadene ved kjøp av varige konsumgoder og ved investeringer i bolig. Igangsettingen av boliger har tatt seg markert opp i år, særlig i de største byene.
• I næringslivet kan lavere rente gi positive effekter gjennom reduserte renteutgifter og lavere kostnader ved nyinvesteringer. Investeringene, særlig i tjenesteytende næringer, tok seg opp mot slutten av fjoråret.
• Kommunenes renteutgifter reduseres. I noen grad blir dette motvirket gjennom at kommunesektoren har langsiktig binding på deler av gjelden, og at lavere rente kan gjøre det nødvendig med større avsetninger for å dekke pensjonsforpliktelsene.

Petroleumsfondet er et finanspolitisk styringsmiddel som synliggjør statens bruk av petroleumsinntektene. Det skjer ingen fondsoppbygging i Petroleumsfondet uten at dette gjenspeiler faktiske overskudd på statsbudsjettet. Fondets inntekter består av statens nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten. Fondets utgifter består av en årlig overføring til statskassen etter vedtak i Stortinget. Denne overføringen tilsvarer det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet.

Skal vi ha glede av olje- og gassinntektene på varig basis, må bruken av inntektene frikoples fra de løpende innbetalingene til staten. Dette er et hovedmål for Statens petroleumsfond. For å skjerme den innenlandske økonomien fra høye og svingende petroleumsinntekter er Petroleumsfondet i sin helhet plassert i utlandet. Ved å investere Petroleumsfondet direkte i utlandet, skjermes økonomien for virkninger på valutakurs og renter. Ved å spare en vesentlig del av de løpende petroleumsinntektene i utlandet, bygges det samtidig opp finansielle reserver som kommer framtidige generasjoner til gode. Dette bidrar også til å sikre en differensiert næringsstruktur som kan opprettholdes når oljeinntektene avtar, det vil si at en unngår såkalt ”Hollandsk syke”.

Det vises for øvrig til rapporten fra den uavhengige ekspertgruppen som nylig har vurdert anvendelser av Norges kapitalstyrke, jf. Nasjonalbudsjettet 2005, avsnitt 3.5.3.

Svingninger i kronekursen vil påvirke konkurranseevnen til norsk næringsliv målt i felles valuta, for eksempel euro. Lav kronekurs vil gi rimeligere norske produkter, mens høy kronekurs vil svekke konkurranseevnen. Høyere kostnadsvekst i Norge enn hos våre handelspartnere vil over tid bidra til at den kostnadsmessige konkurranseevnen svekkes, og at norske bedrifter som er utsatt for konkurranse fra utenlandske produsenter, taper markedsandeler. I de fleste bedrifter vil lønnskostnadene, direkte og indirekte via leveranser fra andre sektorer, være den dominerende kostnadskomponenten. Siden 1997 har lønnsveksten i Norge vært vesentlig høyere enn hos handelspartnerne. Fram til 2000 bidro imidlertid svekkelsen av kronekursen til å utlikne effekten av sterkere lønnsvekst målt i felles valuta. Styrkingen av kronen gjennom 2001 og 2002 bidro til at den kostnadsmessige konkurranseevnen svekket seg sterkt i disse årene. Reduksjon i Norges Banks styringsrente med 5,25 prosentpoeng siden desember 2002 har redusert rentedifferansen i forhold til utlandet, og den markerte styrkingen av kronekursen gjennom 2002 er langt på vei er reversert. Industriens effektive kronekurs anslås som en teknisk forutsetning i denne meldingen å svekke seg med 4½ prosent fra 2003 til 2004, og være om lag uendret neste år. Dette er i tråd med terminvalutakursene slik disse framsto ved utgangen av august.

Se nærmere omtale av konkurranseevne og kronekurs.

NOU 2004:7 Statens forretningsmessige eierskap - organisering og forvaltning) har vært på en bred høringsrunde. Nærings- og handelsdepartementet gjennomgår nå utvalgets utredning og innkomne høringsuttalelser. Med grunnlag i utvalgets forslag og innspill fra høringsinstansene vil departementet senere komme tilbake til Stortinget.