Næring og forskning

  • Fiskeri- og kystdepartementet. Blir det noen endringer i avgifter og gebyrer?

    Det foreslås å innføre en kontrollavgift som innkreves på grunnlag av førstehåndsomsetning av fisk. Avgiften skal dekke deler av Fiskeridirektoratets kostnader til ressurskontroll. Det foreslås at avgiften settes til 0,1 prosent av førstehåndsverdien for fartøyer under 28 meter, og 0,25 prosent for fartøyer over 28 meter. Det foreslås også et årsgebyr på tilsyn/kontroll av havbruk.

    Samtidig blir produktavgiften redusert fra 4,2 prosent i andre halvår 2004 til 3,8 prosent i 2005.

    Kystgebyret vil fra 2005 dekke 34 prosent av kostnadene til navigasjonsinstallasjoner, mot 30 prosent i 2004.

    Det foreslås å innføre en kontrollavgift som innkreves på grunnlag av førstehåndsomsetning av fisk. Avgiften skal dekke deler av Fiskeridirektoratets kostnader til ressurskontroll. Det foreslås at avgiften settes til 0,1 prosent av førstehåndsverdien for fartøyer under 28 meter, og 0,25 prosent for fartøyer over 28 meter. Det foreslås også et årsgebyr på tilsyn/kontroll av havbruk.

    Samtidig blir produktavgiften redusert fra 4,2 prosent i andre halvår 2004 til 3,8 prosent i 2005.

    Kystgebyret vil fra 2005 dekke 34 prosent av kostnadene til navigasjonsinstallasjoner, mot 30 prosent i 2004.

  • Hva er budsjettet for Innovasjon Norge?

    Regjeringen foreslår å bevilge 926,1 millioner kroner til Innovasjon Norge. Midlene skal gå til generelle landsdekkende innovasjonstiltak (herunder oppfinnerstipend), programmer, rådgivning og formidling av informasjon og kunnskap om internasjonale markedsmuligheter, og profilering av Norge og norsk næringsliv internasjonalt. Sammenlignbart tall i 2004 var 890,5 millioner kroner. Det viktigste enkelttiltaket i 2005 er bevilgning til tre nye landsdekkende såkornfond, med 125 millioner kroner i tapsfond og 500 millioner kroner i ansvarlig lån, for å styrke kommersialiseringen av nye innovative prosjekter. I tillegg styrkes bevilgningen til profilering av Norge som reisemål.

    Se også St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet, kapittel 2421.(lenkes)

    Regjeringen foreslår å bevilge 926,1 millioner kroner til Innovasjon Norge. Midlene skal gå til generelle landsdekkende innovasjonstiltak (herunder oppfinnerstipend), programmer, rådgivning og formidling av informasjon og kunnskap om internasjonale markedsmuligheter, og profilering av Norge og norsk næringsliv internasjonalt. Sammenlignbart tall i 2004 var 890,5 millioner kroner. Det viktigste enkelttiltaket i 2005 er bevilgning til tre nye landsdekkende såkornfond, med 125 millioner kroner i tapsfond og 500 millioner kroner i ansvarlig lån, for å styrke kommersialiseringen av nye innovative prosjekter. I tillegg styrkes bevilgningen til profilering av Norge som reisemål.

    Se også St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet, kapittel 2421.(lenkes)

  • Hva er kvinneandelen i styrene i statlig eide selskaper?

    Pr. 1. september 2004 var den gjennomsnittlige kvinneandelen blant de aksjonærvalgte styremedlemmene i selskaper hvor Nærings- og handelsdepartementet (NHD) forvalter Statens eierinteresser på 43 prosent. For de heleide selskapene under NHD er kvinneandelen blant de aksjonærvalgte styremedlemmene 45 prosent.

    Pr. 1. september 2004 var den gjennomsnittlige kvinneandelen blant de aksjonærvalgte styremedlemmene i selskaper hvor Nærings- og handelsdepartementet (NHD) forvalter Statens eierinteresser på 43 prosent. For de heleide selskapene under NHD er kvinneandelen blant de aksjonærvalgte styremedlemmene 45 prosent.

  • Hva er status for alternativ farled til Bergen havn?

    Da Askøybrua ble bygd innebar det en begrensning i seilingshøyden og dermed for hvor høye fartøy som kan gå til og fra Bergen havn via Byfjorden. Det er nå utredet en alternativ farled via Skjelangersundet. Kostnadene er beregnet til 180 millioner kroner. Kystverket vil vurdere dette prosjektet opp mot andre prosjekter i forbindelse med utarbeidelse av Kystverkets handlingsprogram for oppfølging av Nasjonal transportplan 2006-2015.

    Da Askøybrua ble bygd innebar det en begrensning i seilingshøyden og dermed for hvor høye fartøy som kan gå til og fra Bergen havn via Byfjorden. Det er nå utredet en alternativ farled via Skjelangersundet. Kostnadene er beregnet til 180 millioner kroner. Kystverket vil vurdere dette prosjektet opp mot andre prosjekter i forbindelse med utarbeidelse av Kystverkets handlingsprogram for oppfølging av Nasjonal transportplan 2006-2015.

  • Hva er status for forvaltningen av fiskeressursene?

    Målet for ressursforvaltningen er å legge til rette for et uttak som sikrer et varig høyt utbytte av ressursene som grunnlag for marin næringsutvikling, samtidig som hensynet til det marine økosystemet ivaretas. Bestandsutviklingen er positiv for flere av de viktigste fiskebestandene som norsk-arktisk torsk, hyse, sei og sild. Et langsiktig forvaltningsregime ligger til grunn for flere av disse bestandene, som nå er i god forfatning.

    Det internasjonale råd for havforskning (ICES) betegner derimot situasjonen for norsk kysttorsk som meget dårlig. Det er derfor iverksatt vernetiltak for norsk kysttorsk i 2004, og det vil bli vurdert om det er nødvendig med ytterligere tiltak for 2005.

    Målet for ressursforvaltningen er å legge til rette for et uttak som sikrer et varig høyt utbytte av ressursene som grunnlag for marin næringsutvikling, samtidig som hensynet til det marine økosystemet ivaretas. Bestandsutviklingen er positiv for flere av de viktigste fiskebestandene som norsk-arktisk torsk, hyse, sei og sild. Et langsiktig forvaltningsregime ligger til grunn for flere av disse bestandene, som nå er i god forfatning.

    Det internasjonale råd for havforskning (ICES) betegner derimot situasjonen for norsk kysttorsk som meget dårlig. Det er derfor iverksatt vernetiltak for norsk kysttorsk i 2004, og det vil bli vurdert om det er nødvendig med ytterligere tiltak for 2005.

  • Hva er status for satsingen på torskeoppdrett?

    Fiskeri- og kystdepartementet vil sammen med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge videreføre satsingen på å etablere torsk som en betydelig oppdrettsart i Norge. Etablering av en torskeavlsstasjon på Kraknes utenfor Tromsø innebærer at et fullskala avlsprogram for torsk er på plass. 2005 blir det første året med ordinær drift i avlsprogrammet.

    Fiskeri- og kystdepartementet vil sammen med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge videreføre satsingen på å etablere torsk som en betydelig oppdrettsart i Norge. Etablering av en torskeavlsstasjon på Kraknes utenfor Tromsø innebærer at et fullskala avlsprogram for torsk er på plass. 2005 blir det første året med ordinær drift i avlsprogrammet.

  • Hva går de statlige romfartsbevilgningene til?

    Foreslått bevilgning til romfart på Nærings- og handelsdepartementets budsjettområde i 2005 er på 317,8 millioner kroner. Deltakelsen i den europeiske romfartsorganisasjonen, European Space Agency (ESA) er det viktigste statlige engasjementet innen norsk romfart. Kontingenten for 2005 på 88,9 millioner kroner gir norske forskere tilgang på ESAs vitenskapsprogram.

    176,3 millioner kroner bevilges til deltakelse i internasjonale programmer, de fleste innen ESA. Programmene gir høyteknologiske utviklingsoppdrag til norsk industri, gir virksomhet ved Andøya rakettskytefelt og gir offentlige myndigheter tilgang til overvåkingsbilder fra radarsatelllitt. Norsk Romsenter er statens utøvende organ med et driftsbudsjett på 29 millioner kroner. Romsenteret forvalter også et nasjonalt følgeprogram for utvikling av tjenester og industri på 23,6 millioner kroner slik at Norge får utnyttet medlemskapet i ESA på en best mulig måte.

    Se også St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet, kapittel 922.

    Foreslått bevilgning til romfart på Nærings- og handelsdepartementets budsjettområde i 2005 er på 317,8 millioner kroner. Deltakelsen i den europeiske romfartsorganisasjonen, European Space Agency (ESA) er det viktigste statlige engasjementet innen norsk romfart. Kontingenten for 2005 på 88,9 millioner kroner gir norske forskere tilgang på ESAs vitenskapsprogram.

    176,3 millioner kroner bevilges til deltakelse i internasjonale programmer, de fleste innen ESA. Programmene gir høyteknologiske utviklingsoppdrag til norsk industri, gir virksomhet ved Andøya rakettskytefelt og gir offentlige myndigheter tilgang til overvåkingsbilder fra radarsatelllitt. Norsk Romsenter er statens utøvende organ med et driftsbudsjett på 29 millioner kroner. Romsenteret forvalter også et nasjonalt følgeprogram for utvikling av tjenester og industri på 23,6 millioner kroner slik at Norge får utnyttet medlemskapet i ESA på en best mulig måte.

    Se også St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet, kapittel 922.

  • Hva gjør Regjeringen for å bedre finansieringsmulighetene for skipsbyggingsindustrien?

    Skip som bygges ved norske verft blir stadig mer kompliserte og kostbare. Dette kan gjøre det vanskelig for verftene å skaffe finansiering når de inngår nye kontrakter.

    Regjeringen mener det er viktig at norske verft klarer å skaffe til veie tilstrekkelig finansiering ved inngåelse av nye kontrakter. I et normalår har norske verft en omsetning på om lag 10-12 milliarder kroner. Kjøper betaler normalt inn 20 prosent av kontraktssummen ved byggestart. Av de resterende 80 prosent må rundt halvparten byggelånfinansieres. Regjeringen foreslår derfor at det innføres en statlig byggelånsgarantiordning som kan dekke 50 prosent av de enkelte lån eller dellån på proratabasis med en finansinstitusjon. Det er forutsatt at kjøper av skipet betaler inn minimum 20 prosent av kontraktssummen ved byggestart. Videre må langtidsfinansiering av skipet være på plass før garantier kan tilbys. Ordningen som vil bli administrert av Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) har en ramme på 2,5 milliarder kroner. Ordningen forutsettes å gå i balanse på lang sikt.

    Se også >=new>St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet, kapittel 2460.

    Skip som bygges ved norske verft blir stadig mer kompliserte og kostbare. Dette kan gjøre det vanskelig for verftene å skaffe finansiering når de inngår nye kontrakter.

    Regjeringen mener det er viktig at norske verft klarer å skaffe til veie tilstrekkelig finansiering ved inngåelse av nye kontrakter. I et normalår har norske verft en omsetning på om lag 10-12 milliarder kroner. Kjøper betaler normalt inn 20 prosent av kontraktssummen ved byggestart. Av de resterende 80 prosent må rundt halvparten byggelånfinansieres. Regjeringen foreslår derfor at det innføres en statlig byggelånsgarantiordning som kan dekke 50 prosent av de enkelte lån eller dellån på proratabasis med en finansinstitusjon. Det er forutsatt at kjøper av skipet betaler inn minimum 20 prosent av kontraktssummen ved byggestart. Videre må langtidsfinansiering av skipet være på plass før garantier kan tilbys. Ordningen som vil bli administrert av Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) har en ramme på 2,5 milliarder kroner. Ordningen forutsettes å gå i balanse på lang sikt.

    Se også >=new>St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet, kapittel 2460.

  • Hva gjør Regjeringen for å følge opp målene i innovasjonspolitikken?

    Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk - Fra ide til verdi, ble lagt frem 23. oktober 2003, og bygger på visjonen om at Norge skal bli et av verdens mest nyskapende land. Planen dekker et bredt spekter av politikkområder, og den trekker opp mål og prinsipper for hvordan visjonen kan nås. Planen gir ikke alle svarene, men danner et rammeverk for Regjeringens videre arbeid med å utvikle en helhetlig innovasjonspolitikk, noe som vil være en langsiktig og svært krevende oppgave.

    Planen peker ut fem sentrale fokusområder:

    1. Rammebetingelser for næringslivet

    2. Kunnskap og kompetanse

    3. Forskning, utvikling og kommersialisering

    4. Entreprenørskap – oppstart av ny virksomhet

    5. Elektronisk og fysisk infrastruktur.

    For hvert av fokusområdene angir planen konkrete mål og tiltak. De kortsiktige tiltakene er allerede gjennomført, mens det arbeides videre med de mer langsiktige.

    Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk - Fra ide til verdi, ble lagt frem 23. oktober 2003, og bygger på visjonen om at Norge skal bli et av verdens mest nyskapende land. Planen dekker et bredt spekter av politikkområder, og den trekker opp mål og prinsipper for hvordan visjonen kan nås. Planen gir ikke alle svarene, men danner et rammeverk for Regjeringens videre arbeid med å utvikle en helhetlig innovasjonspolitikk, noe som vil være en langsiktig og svært krevende oppgave.

    Planen peker ut fem sentrale fokusområder:

    1. Rammebetingelser for næringslivet

    2. Kunnskap og kompetanse

    3. Forskning, utvikling og kommersialisering

    4. Entreprenørskap – oppstart av ny virksomhet

    5. Elektronisk og fysisk infrastruktur.

    For hvert av fokusområdene angir planen konkrete mål og tiltak. De kortsiktige tiltakene er allerede gjennomført, mens det arbeides videre med de mer langsiktige.

  • Hva gjør Regjeringen for å øke tilgangen på risikokapital til bedrifter i oppstartsfasen?

    Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet for 2005 å opprette tre landsdekkende såkornfond for å styrke kommersialiseringen av nye innovative prosjekter. Fondene vil til sammen ha 500 millioner kroner i ansvarlig lån og 125 millioner kroner i tapsfond. Fondene skal være basert på 50/50 finansiering fra henholdsvis Staten og private investorer, og skal dermed ha en milliard kroner i total kapitalbase. Fondene skal lokaliseres i universitetsbyene Oslo, Bergen og Trondheim, og kan investere i såkornprosjekter i hele landet. I tillegg til kapitaltilførsel er formålet med ordningen å tilføre kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial relevant kompetanse.

    Se også St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet, kapittel 2421, post 91.

    Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet for 2005 å opprette tre landsdekkende såkornfond for å styrke kommersialiseringen av nye innovative prosjekter. Fondene vil til sammen ha 500 millioner kroner i ansvarlig lån og 125 millioner kroner i tapsfond. Fondene skal være basert på 50/50 finansiering fra henholdsvis Staten og private investorer, og skal dermed ha en milliard kroner i total kapitalbase. Fondene skal lokaliseres i universitetsbyene Oslo, Bergen og Trondheim, og kan investere i såkornprosjekter i hele landet. I tillegg til kapitaltilførsel er formålet med ordningen å tilføre kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial relevant kompetanse.

    Se også St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet, kapittel 2421, post 91.

  • Hva gjør Regjeringen for å redusere skjemaveldet?

    Regjeringen satser sterkt på arbeidet med forenkling og tilrettelegging for næringslivet – Et enklere Norge. En oppdatert handlingsplan vil bli lagt frem i høst, sammen med en status for tiltakene i 2003-planen. Overgang til fullverdig elektronisk innrapportering er et svært viktig verktøy for forenkling. Økte bevilgninger til Altinn på ca. 30 millioner kroner skal sikre at elektroniske signaturer i løpet av 2005 blir et tilbud til alle næringsdrivende.

    Altinn vil kunne bli et lokomotiv i arbeidet for økt bruk av elektronisk kommunikasjon generelt, og også innen elektronisk handel. Dette vil legge til rette for å ta ut de samfunnsgevinstene som fullverdig informasjonsutveksling via nettet vil gi både næringslivet og det offentlige.

    Regjeringen satser sterkt på arbeidet med forenkling og tilrettelegging for næringslivet – Et enklere Norge. En oppdatert handlingsplan vil bli lagt frem i høst, sammen med en status for tiltakene i 2003-planen. Overgang til fullverdig elektronisk innrapportering er et svært viktig verktøy for forenkling. Økte bevilgninger til Altinn på ca. 30 millioner kroner skal sikre at elektroniske signaturer i løpet av 2005 blir et tilbud til alle næringsdrivende.

    Altinn vil kunne bli et lokomotiv i arbeidet for økt bruk av elektronisk kommunikasjon generelt, og også innen elektronisk handel. Dette vil legge til rette for å ta ut de samfunnsgevinstene som fullverdig informasjonsutveksling via nettet vil gi både næringslivet og det offentlige.

  • Hva gjør Regjeringen for å stimulere bruken av design i næringslivet?

    For å styrke markedsføringen av næringsrettet design, foreslår Regjeringen 2005 som offisielt designår og foreslår en bevilgning på 4 millioner kroner til dette formålet i 2005. Designåret vil danne en ramme rundt arrangementer som blant annet åpningen av det nye senteret for design og arkitektur, World Design Congress og utstillinger i regi av Norsk Designråd og Norsk Form. Regjeringen foreslår at Norsk Designråd får oppgaven med å lede og koordinere satsingen.

    Gjennom planen for en helhetlig innovasjonspolitikk har Regjeringen vist vilje til å satse på innovasjon. Et bidrag til å nå dette målet er økt bruk av design i utviklingen og markedsføringen av norske produkter. Et høykostland som Norge kan øke konkurranseevnen gjennom å bygge mer kunnskap og design inn i varer og tjenester. Design er således et strategisk verktøy som kan bidra til at vi får et mer innovativt og lønnsomt næringsliv i Norge. Det er også en god måte å profilere det moderne Norge på.

    Se også St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet, kapittel 929.

    For å styrke markedsføringen av næringsrettet design, foreslår Regjeringen 2005 som offisielt designår og foreslår en bevilgning på 4 millioner kroner til dette formålet i 2005. Designåret vil danne en ramme rundt arrangementer som blant annet åpningen av det nye senteret for design og arkitektur, World Design Congress og utstillinger i regi av Norsk Designråd og Norsk Form. Regjeringen foreslår at Norsk Designråd får oppgaven med å lede og koordinere satsingen.

    Gjennom planen for en helhetlig innovasjonspolitikk har Regjeringen vist vilje til å satse på innovasjon. Et bidrag til å nå dette målet er økt bruk av design i utviklingen og markedsføringen av norske produkter. Et høykostland som Norge kan øke konkurranseevnen gjennom å bygge mer kunnskap og design inn i varer og tjenester. Design er således et strategisk verktøy som kan bidra til at vi får et mer innovativt og lønnsomt næringsliv i Norge. Det er også en god måte å profilere det moderne Norge på.

    Se også St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet, kapittel 929.

  • Hva gjør Regjeringen for å støtte opp om den positive utviklingen i reiselivsnæringene?

    Reiseliv er blant de næringer som vokser mest i verdensøkonomien, og fortsatt vekst forventes. I Norge står reiselivsnæringene for 4,4 prosent av verdiskapingen og 6,7 prosent av sysselsettingen. Særlig i distriktene er reiselivsnæringene av stor betydning. Lønnsomheten er relativt lav, og i de siste årene har Norge tapt markedsandeler. Første halvår 2004 har man imidlertid opplevd en vekst på 4 prosent i antallet overnattinger fra turister som kommer til Norge, mens økningen for nordmenn som ferierer i eget land var på 5 prosent. Regjeringen ønsker å støtte opp om den positive utviklingen, og foreslår å styrke Innovasjon Norges satsing på reiseliv med 13 millioner kroner.

    Innovasjon Norges satsing på reiseliv har særlig fokus på markedsføring av Norge som reisemål, kompetanseoppbygging i reiselivsnæringen, stimulering av reiselivsaktører til samarbeid om markedsføringstiltak og generell kunnskapsformidling om markedene og internasjonale utviklingstrender. Det langsiktige målet for satsingen er at kunnskapen om de norske reiselivsproduktene skal øke og dermed lede til at flere legger ferien til Norge. Innovasjon Norge skal også bidra til omdømmebygging av norsk næringsliv.

    Eksempler på tiltak som profilerer Norge som reisemål i utlandet, er mediekampanjer og nettportalen visitnorway.com. Portalen visitnorway.com er den viktigste kanalen for informasjonsformidling til norske og utenlandske potensielle turister. Den er også responskanal for Innovasjon Norges kampanjer i Norge og utlandet.

    Se også St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet, kapittel 2421.

    Reiseliv er blant de næringer som vokser mest i verdensøkonomien, og fortsatt vekst forventes. I Norge står reiselivsnæringene for 4,4 prosent av verdiskapingen og 6,7 prosent av sysselsettingen. Særlig i distriktene er reiselivsnæringene av stor betydning. Lønnsomheten er relativt lav, og i de siste årene har Norge tapt markedsandeler. Første halvår 2004 har man imidlertid opplevd en vekst på 4 prosent i antallet overnattinger fra turister som kommer til Norge, mens økningen for nordmenn som ferierer i eget land var på 5 prosent. Regjeringen ønsker å støtte opp om den positive utviklingen, og foreslår å styrke Innovasjon Norges satsing på reiseliv med 13 millioner kroner.

    Innovasjon Norges satsing på reiseliv har særlig fokus på markedsføring av Norge som reisemål, kompetanseoppbygging i reiselivsnæringen, stimulering av reiselivsaktører til samarbeid om markedsføringstiltak og generell kunnskapsformidling om markedene og internasjonale utviklingstrender. Det langsiktige målet for satsingen er at kunnskapen om de norske reiselivsproduktene skal øke og dermed lede til at flere legger ferien til Norge. Innovasjon Norge skal også bidra til omdømmebygging av norsk næringsliv.

    Eksempler på tiltak som profilerer Norge som reisemål i utlandet, er mediekampanjer og nettportalen visitnorway.com. Portalen visitnorway.com er den viktigste kanalen for informasjonsformidling til norske og utenlandske potensielle turister. Den er også responskanal for Innovasjon Norges kampanjer i Norge og utlandet.

    Se også St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet, kapittel 2421.

  • Hva gjøres for å bedre markedsadgangen for norsk sjømat?

    Norsk fiskeri- og havbruksnæring må ha like god adgang til eksportmarkedene som våre konkurrentland.

    Arbeidet med å sikre tilstrekkelig markedsadgang for eksporten til hovedmarkedet EU er høyt prioritert. Europakommisjonen har satt i gang en undersøkelse med sikte på å innføre beskyttelsestiltak knyttet til import av oppdrettet laks. 13. august 2004 ble det innført midlertidige tiltak i form av importkvoter og avgift på 17,8 prosent på overskytende eksport. EU har også innført en permanent avgift på 19,9 prosent på norsk eksport av stor regnbueørret til EU-markedet.

    Det er imidlertid også viktig å legge til rette for å utnytte det store vekspotensialet i andre markeder enn EU. I den pågående forhandlingsrunden i WTO (Verdens handelsorganisasjon) forhandles det blant annet om markedsadgang for industriprodukter, herunder fisk og fiskeprodukter, og om dumping- og subsidieregelverket. Andre viktige områder er inngåelse av nye frihandelsavtaler gjennom EFTA og arbeidet med å bedre handelsbetingelsene i markeder i Asia, Latin-Amerika og USA.

    Arbeidet med sikte på avvikling av straffetollen på hel fersk laks til USA-markedet har høy prioritet, både hos myndighetene og i næringen.

    Norsk fiskeri- og havbruksnæring må ha like god adgang til eksportmarkedene som våre konkurrentland.

    Arbeidet med å sikre tilstrekkelig markedsadgang for eksporten til hovedmarkedet EU er høyt prioritert. Europakommisjonen har satt i gang en undersøkelse med sikte på å innføre beskyttelsestiltak knyttet til import av oppdrettet laks. 13. august 2004 ble det innført midlertidige tiltak i form av importkvoter og avgift på 17,8 prosent på overskytende eksport. EU har også innført en permanent avgift på 19,9 prosent på norsk eksport av stor regnbueørret til EU-markedet.

    Det er imidlertid også viktig å legge til rette for å utnytte det store vekspotensialet i andre markeder enn EU. I den pågående forhandlingsrunden i WTO (Verdens handelsorganisasjon) forhandles det blant annet om markedsadgang for industriprodukter, herunder fisk og fiskeprodukter, og om dumping- og subsidieregelverket. Andre viktige områder er inngåelse av nye frihandelsavtaler gjennom EFTA og arbeidet med å bedre handelsbetingelsene i markeder i Asia, Latin-Amerika og USA.

    Arbeidet med sikte på avvikling av straffetollen på hel fersk laks til USA-markedet har høy prioritet, både hos myndighetene og i næringen.

  • Hva gjøres for å modernisere og forenkle fiskeri- og kystforvaltningen?

    Fiskeri- og kystdepartementet legger stor vekt på arbeidet med å oppnå en mer brukerorientert, serviceinnstilt og effektiv fiskeri- og kystforvaltning, jamfør rapporten "Enklere hverdag. Modernisering og forenkling i fiskeri- og kystforvaltningen". Fiskeri- og kystministeren har avgitt seks løfter i forbindelse med moderniseringsarbeidet:

    1. Forenklingsarbeidet skal fortsette. Antallet forskrifter skal reduseres
    2. Saksbehandlingskøene skal avvikles innen 1. januar 2005. Det innføres en saksbehandlingsgaranti på tre måneder, som bare skal kunne fravikes dersom forsinkelsen skyldes nødvendige innspill fra andre myndigheter, regelendringer og lignende
    3. Enklere språk i forvaltningens kommunikasjon med brukerne. Send tilbake brev du ikke forstår
    4. Fiskeriforvaltningen skal ligge i tet når det gjelder elektronisk forvaltning
    5. Ytterligere desentralisering
    6. Det skal gjennomføres brukerundersøkelser.

    Fiskeri- og kystdepartementet legger stor vekt på arbeidet med å oppnå en mer brukerorientert, serviceinnstilt og effektiv fiskeri- og kystforvaltning, jamfør rapporten "Enklere hverdag. Modernisering og forenkling i fiskeri- og kystforvaltningen". Fiskeri- og kystministeren har avgitt seks løfter i forbindelse med moderniseringsarbeidet:

    1. Forenklingsarbeidet skal fortsette. Antallet forskrifter skal reduseres
    2. Saksbehandlingskøene skal avvikles innen 1. januar 2005. Det innføres en saksbehandlingsgaranti på tre måneder, som bare skal kunne fravikes dersom forsinkelsen skyldes nødvendige innspill fra andre myndigheter, regelendringer og lignende
    3. Enklere språk i forvaltningens kommunikasjon med brukerne. Send tilbake brev du ikke forstår
    4. Fiskeriforvaltningen skal ligge i tet når det gjelder elektronisk forvaltning
    5. Ytterligere desentralisering
    6. Det skal gjennomføres brukerundersøkelser.
  • Hva gjøres for å styrke ressurskontrollen?

    Det er gjennomført en rekke tiltak for å styrke ressurskontrollen: Samarbeidet mellom Fiskeridirektoratet, Kystvakten og salgslagene har blitt forbedret, det er innført strengere strafferammer i råfiskloven og saltvannsfiskeloven, det er innført opplysningsplikt ved landing av fisk og kontrollhjemmelen er utvidet. Det er også arbeidet med regelverksforenkling og harmonisering av regelverket. I den bilaterale kvoteavtalen med EU for 2004 ble partene enige om å innføre obligatorisk veiing og maksimum 2 prosent vanntrekk for landinger av sild, makrell og hestmakrell. Det vil bli igangsatt en prosjektorganisering av ressurskontrollen i Fiskeridirektoratet, der regionkontorene i Troms og Møre og Romsdal får et økt ansvar. Det er utviklet et system for bruk av risikovurdering som skal brukes aktivt av Fiskeridirektoratet fra 2005. Det skal gjøres en helhetlig vurdering av tiltak og reguleringer for å forhindre utkast. Det skal arbeides videre med regelverksforenkling og automatisk informasjonsinnsamling. Videreutvikling av kontrollsamarbeidet med EU og Russland er høyt prioritert.

    Det er gjennomført en rekke tiltak for å styrke ressurskontrollen: Samarbeidet mellom Fiskeridirektoratet, Kystvakten og salgslagene har blitt forbedret, det er innført strengere strafferammer i råfiskloven og saltvannsfiskeloven, det er innført opplysningsplikt ved landing av fisk og kontrollhjemmelen er utvidet. Det er også arbeidet med regelverksforenkling og harmonisering av regelverket. I den bilaterale kvoteavtalen med EU for 2004 ble partene enige om å innføre obligatorisk veiing og maksimum 2 prosent vanntrekk for landinger av sild, makrell og hestmakrell. Det vil bli igangsatt en prosjektorganisering av ressurskontrollen i Fiskeridirektoratet, der regionkontorene i Troms og Møre og Romsdal får et økt ansvar. Det er utviklet et system for bruk av risikovurdering som skal brukes aktivt av Fiskeridirektoratet fra 2005. Det skal gjøres en helhetlig vurdering av tiltak og reguleringer for å forhindre utkast. Det skal arbeides videre med regelverksforenkling og automatisk informasjonsinnsamling. Videreutvikling av kontrollsamarbeidet med EU og Russland er høyt prioritert.

  • Hva gjøres for å styrke sjøsikkerheten?

    Det har de siste årene vært gjennomført en rekke tiltak for å styrke sjøsikkerheten: Territorialfarvannet er utvidet fra 4 til 12 nautiske mil, det er etablert seilingsleder i Nord-Norge for skipstrafikk som representerer en miljørisiko, det er etablert statlig slepebåtberedskap i Nord-Norge, opplysningene om mulige nødhavner og strandsettingsplasser er kvalitetssikret og ajourført, det er etablert et godt samarbeid med russiske myndigheter innenfor sjøsikkerhet og oljevernberedskap, og det er opprettet ti nye mellomdepoter for oljevernutstyr.

    Budsjettforslaget for 2005 innebærer en videreføring av Regjeringens satsing på sjøsikkerhet og beredskap. Slepebåtberedskapen i Nord-Norge videreføres. Arbeidet med å etablere en trafikksentral i Nord-Norge i Vardø går etter planen, og det fremmes en bevilgning i 2005 på 54,3 millioner kroner. Trafikksentralen skal være operativ i 2007. Utbygging av nettverket for automatisk identifisering av skip (AIS) sluttføres i 2004. I 2005 vil systemet være i drift for hele kysten. Arbeidet med oppgradering av oljeverndepotene langs kysten vil fortsette. Det vurderes påbudte seilingsleder utenfor territorialfarvannet.

    Det har de siste årene vært gjennomført en rekke tiltak for å styrke sjøsikkerheten: Territorialfarvannet er utvidet fra 4 til 12 nautiske mil, det er etablert seilingsleder i Nord-Norge for skipstrafikk som representerer en miljørisiko, det er etablert statlig slepebåtberedskap i Nord-Norge, opplysningene om mulige nødhavner og strandsettingsplasser er kvalitetssikret og ajourført, det er etablert et godt samarbeid med russiske myndigheter innenfor sjøsikkerhet og oljevernberedskap, og det er opprettet ti nye mellomdepoter for oljevernutstyr.

    Budsjettforslaget for 2005 innebærer en videreføring av Regjeringens satsing på sjøsikkerhet og beredskap. Slepebåtberedskapen i Nord-Norge videreføres. Arbeidet med å etablere en trafikksentral i Nord-Norge i Vardø går etter planen, og det fremmes en bevilgning i 2005 på 54,3 millioner kroner. Trafikksentralen skal være operativ i 2007. Utbygging av nettverket for automatisk identifisering av skip (AIS) sluttføres i 2004. I 2005 vil systemet være i drift for hele kysten. Arbeidet med oppgradering av oljeverndepotene langs kysten vil fortsette. Det vurderes påbudte seilingsleder utenfor territorialfarvannet.

  • Hva skjer innenfor marin forskning?

    Bevilgningene til marin forskning over Fiskeri- og kystdepartementets (FKD) budsjett videreføres på et høyt nivå. Det foreslås en samlet bevilgning på til sammen 936,9 millioner kroner til forskning over FKDs budsjett i 2005, noe som tilsvarer rundt 35 prosent av FKDs samlede budsjett. Forslaget innebærer en nominell økning på om lag 36,4 millioner kroner.

    I tillegg til midlene over FKDs budsjett bevilges det betydelige midler til marin forskning over Forskningsrådets bevilgninger fra andre departementer, avkastningen fra forskningsfondet og andre kilder (herunder U&H-sektoren).

    Satsingen på å etablere torsk som en betydelig oppdrettsart i Norge videreføres, og etableringen av en torskeavlsstasjon på Kraknes utenfor Tromsø innebærer at et fullskala avlsprogram for torsk vil være i ordinær drift fra 2005.

    Fiskeri- og kystdepartementet forsterker satsingen på marin bioteknologi. Departementet har de to siste årene finansiert etableringen av en marin biobank i Tromsø. Banken vil være etablert i løpet av 2005, og departementet vil bidra med midler til oppstart av banken.

    Forskningsmiljøet i Tromsø er langt framme innenfor marin bioteknologi og marin bioprospektering (leting etter utnyttbare molekyler, gener og mekanismer). Fiskeri- og kystdepartementet setter av 2 millioner kroner for å øke innsatsen knyttet til kommersialisering av marin bioteknologi.

    Det er satt i gang utbygging av havbruksstasjonen på Matre. Når stasjonen står ferdig i 2006 vil norsk fiskeriforvaltning ha et moderne forskningsanlegg av høy internasjonal standard.

    Bevilgningen til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) styrkes med 1 million kroner for å øke forskningsinnsatsen knyttet til fremmedstoffer i sjømat.

    NIFES vil som en oppfølging av Rundebordskonferansen i Stavanger i juni 2004 mellom lakseproduserende land, få ansvaret for å koordinere utveksing av uavhengig dokumentasjon og forskningsresultater om trygg og sunn sjømat mellom administrasjon og forskingsmiljø i forskjellige land.

    Det settes av 1 million kroner til styrking av den markedsrettede forskningen, med særlig fokus på innenlandsmarkedet. Det settes også av midler innenfor departementets bevilgning til Norges forskningsråd for å styrke satsingen på teknologiutvikling.

    Bevilgningene til marin forskning over Fiskeri- og kystdepartementets (FKD) budsjett videreføres på et høyt nivå. Det foreslås en samlet bevilgning på til sammen 936,9 millioner kroner til forskning over FKDs budsjett i 2005, noe som tilsvarer rundt 35 prosent av FKDs samlede budsjett. Forslaget innebærer en nominell økning på om lag 36,4 millioner kroner.

    I tillegg til midlene over FKDs budsjett bevilges det betydelige midler til marin forskning over Forskningsrådets bevilgninger fra andre departementer, avkastningen fra forskningsfondet og andre kilder (herunder U&H-sektoren).

    Satsingen på å etablere torsk som en betydelig oppdrettsart i Norge videreføres, og etableringen av en torskeavlsstasjon på Kraknes utenfor Tromsø innebærer at et fullskala avlsprogram for torsk vil være i ordinær drift fra 2005.

    Fiskeri- og kystdepartementet forsterker satsingen på marin bioteknologi. Departementet har de to siste årene finansiert etableringen av en marin biobank i Tromsø. Banken vil være etablert i løpet av 2005, og departementet vil bidra med midler til oppstart av banken.

    Forskningsmiljøet i Tromsø er langt framme innenfor marin bioteknologi og marin bioprospektering (leting etter utnyttbare molekyler, gener og mekanismer). Fiskeri- og kystdepartementet setter av 2 millioner kroner for å øke innsatsen knyttet til kommersialisering av marin bioteknologi.

    Det er satt i gang utbygging av havbruksstasjonen på Matre. Når stasjonen står ferdig i 2006 vil norsk fiskeriforvaltning ha et moderne forskningsanlegg av høy internasjonal standard.

    Bevilgningen til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) styrkes med 1 million kroner for å øke forskningsinnsatsen knyttet til fremmedstoffer i sjømat.

    NIFES vil som en oppfølging av Rundebordskonferansen i Stavanger i juni 2004 mellom lakseproduserende land, få ansvaret for å koordinere utveksing av uavhengig dokumentasjon og forskningsresultater om trygg og sunn sjømat mellom administrasjon og forskingsmiljø i forskjellige land.

    Det settes av 1 million kroner til styrking av den markedsrettede forskningen, med særlig fokus på innenlandsmarkedet. Det settes også av midler innenfor departementets bevilgning til Norges forskningsråd for å styrke satsingen på teknologiutvikling.

  • Hva skjer med Kystverket Produksjon?

    I tråd med tidligere signaler arbeides det med å skille Kystverket Produksjon ut fra Kystverket som et heleid statlig aksjeselskap. Det er fortsatt enkelte element som ikke er avklart. Regjeringen vil komme tilbake til saken.

    I tråd med tidligere signaler arbeides det med å skille Kystverket Produksjon ut fra Kystverket som et heleid statlig aksjeselskap. Det er fortsatt enkelte element som ikke er avklart. Regjeringen vil komme tilbake til saken.

  • Hva skjer med Loran-C?

    Loran-C er et radionavigasjonssystem som i dag har få brukere, da GPS er mer nøyaktig og har global dekning. Regjeringen har derfor sagt opp den internasjonale avtalen om Loran-C-samarbeid (NELS-avtalen). Dette innebærer at Loran-C vil bli lagt ned med virkning fra 1. januar 2006. Driften vil fortsette som normalt fram til dette.

    Loran-C er et radionavigasjonssystem som i dag har få brukere, da GPS er mer nøyaktig og har global dekning. Regjeringen har derfor sagt opp den internasjonale avtalen om Loran-C-samarbeid (NELS-avtalen). Dette innebærer at Loran-C vil bli lagt ned med virkning fra 1. januar 2006. Driften vil fortsette som normalt fram til dette.

  • Hva skjer med ordningene under Fiskeriavtalen?

    I juni 2004 sluttet Stortinget seg til at Fiskeriavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag sies opp med virkning fra 1. januar 2005. Regjeringen foreslår imidlertid å videreføre ordningene garantilott, føringstiltskudd, selfangststøtte og opprydding av tapte fiskeredskaper. Videreføring av disse ordningene dekkes innenfor en ny tilskuddspost (Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene) der det foreslås en bevilgning på 50 millioner kroner, som tilsvarer bevilgningen til ordningene under fiskeriavtalen i 2004.

    I juni 2004 sluttet Stortinget seg til at Fiskeriavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag sies opp med virkning fra 1. januar 2005. Regjeringen foreslår imidlertid å videreføre ordningene garantilott, føringstiltskudd, selfangststøtte og opprydding av tapte fiskeredskaper. Videreføring av disse ordningene dekkes innenfor en ny tilskuddspost (Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene) der det foreslås en bevilgning på 50 millioner kroner, som tilsvarer bevilgningen til ordningene under fiskeriavtalen i 2004.

  • Hva skjer med Skattefunnordningen?

    Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 570 av 18. juni 2004 bedt ”Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 komme med vurderinger av regelendringer som medfører at også ulønnet arbeid skal kunne tas med i fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN”. Regjeringen har vurdert dette og mener at Skattefunn ikke bør utvides til å omfatte ubetalt arbeidsinnsats. Det er lagt avgjørende vekt på de kontrollmessige problemer en slik utvidelse vil innebære.

    Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts-, og tollvedtak, avsnitt 2.2.15.

    Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 570 av 18. juni 2004 bedt ”Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 komme med vurderinger av regelendringer som medfører at også ulønnet arbeid skal kunne tas med i fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN”. Regjeringen har vurdert dette og mener at Skattefunn ikke bør utvides til å omfatte ubetalt arbeidsinnsats. Det er lagt avgjørende vekt på de kontrollmessige problemer en slik utvidelse vil innebære.

    Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts-, og tollvedtak, avsnitt 2.2.15.

  • Hva skjer med strukturtiltakene for fiskeflåten?

    Strukturfondet for kapasitetstilpasning av fiskeflåten ble iverksatt 1. juli 2003. Bevilgningen administreres av Innovasjon Norge, og brukes til å redusere overkapasiteten i fartøygruppen under 15 meter gjennom kondemnering av fartøy med deltakeradgang i fisket. I statsbudsjettet for 2005 fremmes det forslag om å bevilge 70 millioner kroner på posten. Av dette er 35 millioner finansiert ved strukturavgift, og statlig medfinansiering er 35 millioner kroner. Både samlet ramme og statlig medfinansiering har samme nivå som i 2004.

    Strukturfondet for kapasitetstilpasning av fiskeflåten ble iverksatt 1. juli 2003. Bevilgningen administreres av Innovasjon Norge, og brukes til å redusere overkapasiteten i fartøygruppen under 15 meter gjennom kondemnering av fartøy med deltakeradgang i fisket. I statsbudsjettet for 2005 fremmes det forslag om å bevilge 70 millioner kroner på posten. Av dette er 35 millioner finansiert ved strukturavgift, og statlig medfinansiering er 35 millioner kroner. Både samlet ramme og statlig medfinansiering har samme nivå som i 2004.

  • Hva skjer videre med Altinn-løsningen?

    Elektronisk innrapportering er et prioritert arbeidsområde i Regjeringens forenklingsarbeid. Altinn er en felles innrapporteringskanal fra næringslivet til Staten, og omfatter til nå innrapportering til Konkurransetilsynet, Skatteetaten, Statistisk Sentralbyrå og Brønnøysundregistrene (disse utgjør ca. 80 prosent av skjemabelastningen). Løsningen ble satt i full drift fra første halvår 2004, og driftes fra en forvaltningsorganisasjon i Brønnøysund¬registrene.

    I budsjettet for 2005 foreslår Regjeringen i alt 53,7 millioner kroner til Altinn. Av disse midlene går 31,7 millioner kroner til drift og videreutvikling av de generelle oppgavene knyttet til løsningen. Økningen på 8,3 millioner kroner vil sikre nødvendig videreutvikling og brukertilpasning av løsningen.

    20 millioner kroner er øremerket innføring og drift av elektroniske signaturer (PKI). 2 millioner kroner avsettes som støtte til arbeidet med utvikling av rammeavtaler for PKI for hele offentlig sektor. Dette vil sikre fullverdige elektroniske tjenester fra det offentlige. Gjennom satsingen vil Altinn bli et lokomotiv i arbeidet for økt bruk av elektronisk kommunikasjon generelt, og også innen elektronisk handel. Dette vil legge til rette for å ta ut de samfunnsgevinstene som fullverdig informasjonsutveksling via nettet vil gi både næringslivet og det offentlige. For en etat som Brønnøysundregistrene alene vil etter hvert over 800 000 meldinger pr år nå kunne sendes elektronisk.

    I tillegg vil en rekke etater bli styrket for blant annet å ivareta deltakelsen i Altinn og ellers forenkle informasjonsinnhentingen for brukerne.

    Elektronisk innrapportering er et prioritert arbeidsområde i Regjeringens forenklingsarbeid. Altinn er en felles innrapporteringskanal fra næringslivet til Staten, og omfatter til nå innrapportering til Konkurransetilsynet, Skatteetaten, Statistisk Sentralbyrå og Brønnøysundregistrene (disse utgjør ca. 80 prosent av skjemabelastningen). Løsningen ble satt i full drift fra første halvår 2004, og driftes fra en forvaltningsorganisasjon i Brønnøysund¬registrene.

    I budsjettet for 2005 foreslår Regjeringen i alt 53,7 millioner kroner til Altinn. Av disse midlene går 31,7 millioner kroner til drift og videreutvikling av de generelle oppgavene knyttet til løsningen. Økningen på 8,3 millioner kroner vil sikre nødvendig videreutvikling og brukertilpasning av løsningen.

    20 millioner kroner er øremerket innføring og drift av elektroniske signaturer (PKI). 2 millioner kroner avsettes som støtte til arbeidet med utvikling av rammeavtaler for PKI for hele offentlig sektor. Dette vil sikre fullverdige elektroniske tjenester fra det offentlige. Gjennom satsingen vil Altinn bli et lokomotiv i arbeidet for økt bruk av elektronisk kommunikasjon generelt, og også innen elektronisk handel. Dette vil legge til rette for å ta ut de samfunnsgevinstene som fullverdig informasjonsutveksling via nettet vil gi både næringslivet og det offentlige. For en etat som Brønnøysundregistrene alene vil etter hvert over 800 000 meldinger pr år nå kunne sendes elektronisk.

    I tillegg vil en rekke etater bli styrket for blant annet å ivareta deltakelsen i Altinn og ellers forenkle informasjonsinnhentingen for brukerne.

  • Hvilke selskaper har Staten inngått avtaler med om tilbakekjøp av aksjer?

    NHD har inngått avtaler med Norsk Hydro ASA og Telenor ASA i forbindelse med tilbakekjøpsprogrammer som selskapene har etablert basert på fullmakter fra generalforsamlingen. Gjennom avtalene er Staten forpliktet til å delta ved selskapenes tilbakekjøp av egne aksjer på en måte som opprettholder Staten sin eierandel.

    NHD har inngått avtaler med Norsk Hydro ASA og Telenor ASA i forbindelse med tilbakekjøpsprogrammer som selskapene har etablert basert på fullmakter fra generalforsamlingen. Gjennom avtalene er Staten forpliktet til å delta ved selskapenes tilbakekjøp av egne aksjer på en måte som opprettholder Staten sin eierandel.

  • Hvor stor eierandel har Staten i norsk næringsliv?

    Statens samlede eierandel på Oslo Børs var 39 prosent pr. 1. september 2004. Dette er en nedgang fra 42 prosent ved utgangen av 2002.

    Statens samlede eierandel på Oslo Børs var 39 prosent pr. 1. september 2004. Dette er en nedgang fra 42 prosent ved utgangen av 2002.