Kommunene mottar et integreringstilskudd fordelt over fem år for hver flyktning som bosettes. Tilskuddet økes kraftig i 2005. I tillegg til integreringstilskuddet mottar kommunene ekstra engangstilskudd for eldre og funksjonshemmede etter nærmere fastsatte kriterier. Videre får kommunene et særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige, og tilskudd til språkundervisning for barn og voksne.

Et beregningsutvalg kartlegger hvert år kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. På bakgrunn av Beregningsutvalgets rapport fremlagt i juni 2004, er integreringstilskuddet i statsbudsjettet for 2005 foreslått økt fra kr 393 000 i 2004 til kr 432 000 for voksne og til 412 000 for barn i 2005.

Videre har Regjeringen foreslått en økning i bevilgningen til norskopplæring for voksne innvandrere fra 1 milliard kroner til nær 1,3 milliard kroner.

Gjennom Sem-erklæringa har Regjeringa forplikta seg til å styrkje kommuneøkonomien og syte for at inntektsrammene for kommunesektoren får ein realvekst i denne stortingsperioden. Regjeringa følgjer opp dette i statsbudsjettet for 2005. I 2004 har kommunesektoren ein rekordvekst i frie inntekter.

Regjeringa legg opp til ein reell vekst i dei samla inntektene i 2005 på nærmare 2 ¾ milliardar kroner, eller vel 1 ¼ prosent. Veksten er rekna ut frå det nivået på inntektene for kommunesektoren i 2004 som blei lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2004.

Av veksten i dei samla inntektene er 1 milliard kroner frie inntekter. Regjeringa aukar tilskota til barnehagar med om lag 1,2 milliardar kroner og til handlingsplanen for psykisk helse med om lag 400 millionar kroner. Regjeringa følgjer dermed opp dei signala som blei gitt i Kommuneproposisjonen 2005.

Løyvingane til ressurskrevjande brukarar aukar med om lag 350 millionar kroner. Dette er utgifter som kommunane tidlegare måtte dekkje av dei frie inntektene.

Timetalet for 1.-4. klasse i grunnskolen aukar med 4 timar frå skoleåret 2005-2006. Kommunane blir kompenserte for dette med ein auke i dei frie inntektene på om lag 135 millionar kroner. Dette kjem i tillegg til realveksten i dei frie inntektene.

Kommunesektoren legg beslag på ein stor del av dei samla ressursane i samfunnet. Etterspørselen etter kommunale tenester vil truleg halde fram å auke i åra framover, mellom anna som følgje av demografiske endringar og auka forventningar til tilbodet hos mottakarane av tenestene. Avgrensa økonomiske rammer og auka forventningar frå innbyggjarane si side stiller krav til kommunane og fylkeskommunane. Dei må mellom anna organisere drifta på ein kostnadseffektiv måte og tilpasse aktivitetsnivået til dei gjeldande økonomiske rammene.

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for å samordne den statlege styringa av verksemda i kommunane og fylkeskommunane. Kommunar og fylkeskommunar har ansvar for viktige område, som barnehagar, grunnskole, pleie- og omsorgstenester, helsetenester, tekniske tenester (knytte til veg, vatn, avløp og renovasjon), samferdsel og vidaregåande opplæring. Kommunar og fylkeskommunar har også eit viktig ansvar innanfor kultur- og miljøsektoren. Verksemda blir finansiert gjennom skatteinntekter, rammetilskot frå budsjettet for Kommunal- og regionaldepartementet, brukarbetaling/gebyrinntekter og øyremerkte tilskot frå budsjetta for fagdepartementa. Nærmare omtale av statlege mål knytte til dei enkelte ansvarsområda i kommunesektoren er gitt i budsjettproposisjonane frå fagdepartementa.

Lånerammen i Husbanken blir satt til 13,5 milliarder kroner i 2005. Dette er en låneramme som er godt tilpasset situasjonen i boligmarkedet og det lave rentenivået. 0,5 milliarder kroner er øremerket oppfølgingen av stortingsvedtak om å gi lån til sykehjem, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i utlandet. Innenfor den øvrige lånerammen vil Husbanken prioritere lån til vanskeligstilte og førstegangsetablerere, barnehageutbygging og miljøvennlig og tilgjengelig boligbygging.

Når det gjelder tilskudd settes tilsagnsrammen for boligtilskuddet til 566 millioner kroner. Dette er en nedgang i forhold til saldert budsjett 2004 med en ramme på 712,7 millioner kroner og henger sammen med Regjeringens omlegging av subsidiebruken i boligpolitikken. Dette gjøres ved å redusere utmålingen av tilskuddet til utleieboliger til 20 prosent av boligens kostnader og å overføre de innsparte midlere til bostøtten for ikke å øke bokostnadene. På denne måten vil de som har behov for støtte fra det offentlige bli nådd på en bedre måte.

Se også spørsmålet Hvorfor vil Regjeringen legge om bruken av boligsubsidiene?

Statsbudsjettet fra A til Å - Boligsubsidier - omlegging

Stadig flere offentlige tjenester blir tilgjengelig på nett. Med en sikker signaturløsning på plass i løpet av 2005, vil omfanget av digitale tjenester øke ytterligere. Regjeringen vil gjøre tilgangen til elektroniske tjenester enklest mulig for innbyggerne. Første versjon av inngangsportalen "Min Side" vil bli etablert i 2005 og være borgernes felles inngangsdør til offentlige tjenester på nett. "Min Side" vil gi tilgang til digitale tjenester uavhengig av hvilken sektor eller hvilket forvaltningsnivå som tilbyr tjenestene. "Min Side" vil også gi innbyggerne mulighet til å kontrollere oppføringer om seg selv registrert i ulike offentlige registre.

Prognosen for antall asylsøkere er satt til 10 000 personer i 2005. Dette er noe høyere enn tilstrømningen hittil i 2004 skulle tilsi. Dette skyldes at tilstrømningen av asylsøkere vanligvis er høyere om høsten. I løpet av de siste månedene har vi opplevd en økning i antall asylsøkere fra Somalia, og i september har vi sett en økning fra Russland/Tsjetsjenia. Særlig utviklingen i Russland/Tsjetsjenia kan bidra til økt tilstrømning i høst.

Prosjekt Bostedsløse avsluttes i 2004 og etterfølges av en nasjonal strategi for bekjempelse av bostedsløshet. Strategien ”På vei til egen bolig” er beskrevet i St.meld. nr. 23(2003 – 2004). Satsingen omfatter alle kommuner i landet og det legges mer vekt på forebygging. Dette innebærer at helse- og justisområdet blir trukket mer inn i arbeidet, blant annet for å sikre botilbud etter innleggelse/soning.

I forbindelse med tiltaksplanen mot fattigdom etablerte Regjeringen i 2003 en tilskuddsordning for å styrke og utvikle oppfølgingstjenester for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere. I statsbudsjettet for 2004 ble tiltaket styrket med 11 millioner kroner. For 2005 foreslår Regjeringen en ytterligere styrking på 7 millioner kroner.

I tillegg for 2005 foreslås avsatt 3 millioner kroner til kompetansehevende tiltak knyttet til satsingen på oppfølgingstjenester for bostedsløse og satsingen på økonomi- og gjeldsrådgivning. Midlene skal benyttes til å styrke fylkesmennenes oppfølging av kommunene.

Husbanken har en koordinerende rolle i gjennomføringen av strategien og bistår kommunene med å utforme lokalt tilpassede strategier. Forbyggende tiltak for å hindre at folk blir bostedsløse og tiltak for å skaffe botilbud av god kvalitet til dem som er bostedsløse, står sentralt.

Hovedmålet er at kommunene og andre aktører skal arbeide godt og effektivt med bostedsløshet, og at det skal legges opp til et system der de ulike aktører kan lære av hverandre. Kommunal- og regionaldepartementet har sendt ut et høringsforslag til hvordan statlige og lokale aktører kan samarbeide.

Det er nå bra vekst i det norske bredbåndsmarkedet og dekningen forventes å nå 90 prosent i løpet av 2005. For ytterligere å framskynde bredbåndutviklingen i distriktene foreslår Regjeringen å videreføre tilskuddsordningen Høykom-distrikt. Dette er et delprogram under den ordinære HØYKOM-ordningen, og er innrettet mot distriktskommuner på en slik måte at det stimuleres til felles planlegging av prosjekter som omfatter flere kommuner. Den samlede foreslåtte bevilgningen til Høykom i 2005 er 69,1 millioner kroner, og om lag halvparten vil gå til HØYKOM-distrikt.

Modernisering og fornyelse dreier seg om å ta vare på og videreutvikle de viktige fellesskapsoppgavene – med nye løsninger:

• For at møtet med det offentlige skal bli enklere for innbyggere og næringsliv, er god tilgang på informasjon viktig. Det må også bli lettere å fremme sin sak overfor det offentlige. Økt bruk av informasjonsteknologi skal forenkle dialogen mellom innbyggere, næringsliv og offentlig sektor. Andre virkemidler er offentlige servicekontorer og samordning av viktige velferdstjenester.
• Forenkling av statlig regelverk skal gjøre det lettere for innbyggere og næringsliv å orientere seg om rettigheter og plikter. Å fjerne regelverk som pålegger næringslivet unødige byrder er et viktig bidrag til verdiskapingen i privat sektor.
• Økt handlefrihet gjennom delegering innen staten, friere tilknytningsform for statlige tjenesteprodusenter og desentralisering til kommunene gir bedre muligheter for å tilpasse tjenestene til brukernes ulike behov. Konkurranse og valgfrihet mellom tjenesteprodusenter om brukertilpassede løsninger skal gi økt produktivitet og bedre kvalitet. Å slippe til flere private tjenesteprodusenter, bidrar til en slik effekt. Større selvstendighet og lokalt ansvar krever at lokale enheter belønnes etter resultater. I fravær av konkurranse er resultatbaserte finansieringsformer, kvalitetsstandarder og brukerundersøkelser virkemidler som vurderes for å sikre at tjenesteproduksjonen dekker behovet.
• Den statlige personalpolitikken er et virkemiddel som understøtter det øvrige reformarbeidet. Medarbeiderne må gis rom og oppmuntres til å utnytte sin kunnskap til innbyggernes og næringslivets beste. Harmonisering av arbeidsvilkårene i offentlig og privat sektor kan bidra til økt verdiskaping og en bedre utnyttelse av kompetansen i samfunnet.

Fra 1. januar 2004 ble det innført en generell kompensasjonsordning for merverdiavgift for kommunesektoren. Dette innebærer at kommunene får tilbakebetalt merverdiavgiften på tilnærmet alle anskaffelser av varer og tjenester.

Merverdiavgiftssystemet medfører konkurransevridninger mellom kommunal forvaltning og private virksomheter ved at kommuner i hovedsak er utenfor merverdiavgiftssystemet og dermed ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Merverdiavgiften bidrar dermed til at produksjon av avgiftspliktige tjenester med egne ansatte i kommunene blir mer lønnsomt enn å kjøp tjenestene fra private. Ordningen med momskompensasjon vil motvirke denne konkurransevridningen, slik at private kan konkurrere på like vilkår med kommuner ved kommunale anskaffelser. Endringene vil dermed bidra til at kommunale beslutninger i større grad baseres på priser som avspeiler samfunnsøkonomiske kostnader. Dette kan bidra til en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren.

Kompensasjonsordningen finansieres av kommunesektoren samlet gjennom en engangsreduksjon i kommunens rammetilskudd. Ordningen skal dermed ikke påvirke de økonomiske rammene for staten og kommunesektoren. Det er brukt regnskapstall fra den enkelte kommune som utgangspunkt for beregningen av engangstrekket i rammetilskuddet. Det er likevel usikkert hvor store de samlede krav om kompensasjon for ett år vil være. En forutsetning for at ordningen skal fungere etter hensikten, er at den enkelte kommunes bidrag til finansiering av ordningen er uavhengig av hva kommunen mottar i kompensasjon. Dette innebærer at det ikke vil være noen én til én-sammenheng mellom hva den enkelte kommune er trukket og hva den mottar i kompensasjon. Den enkelte kommunes kompensasjonskrav vil avvike fra det opprinnelige trekket blant annet fordi kommunene kan endre sitt omfang av kjøp av tjenester fra private i forhold til kommunal egenproduksjon og fordi nivået på investeringsaktiviteten i det enkelte år varierer.

En vil vurdere omfanget av engangstrekket når det foreligger en oversikt over samlede kompensasjonsutbetalinger for 2004. Det vises til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om kommuneopplegget hvor det heter at ”Regjeringen vil vurdere uttrekket knyttet til finansieringen av momskompensasjonen i to runder. Først mellom staten og kommunesektoren etter siste momsregnskap i februar 2005, hvor det skal sikres at kommunene samlet sett ikke taper. Deretter en andre runde der det rettes opp feil i forhold til anslagene for hver enkelt kommune, slik at ordningen ikke skal gi utilsiktede omfordelinger.” Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005. Det fremmes forslag om enkelte mindre tekniske endringer i kompensasjonsloven, jamfør omtale i Ot. prp. nr. 1

(2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 – lovendringer, kapittel 30.

Regjeringens regional- og distriktspolitikk skal bidra til å sikre bosettingen og verdiskapningen i alle deler av landet. Tiltak og innsats under mange departement er viktige i regional- og distriktspolitikken. I sum utgjør disse tiltakene en helhetlig og målrettet politikk for regional utvikling.

De midlene som er satt av under programkategorien Regional- og distriktspolitikk skal benyttes til tiltak som har en særlig regional- og distriktspolitisk begrunnelse.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 2 316,6 millioner kroner for 2005. Dette er en økning på 673,8 millioner kroner. Regjeringen foreslår i tillegg at Kommunal- og regionaldepartementet kan gi tilsagn om tilskudd på ytterligere 255 millioner kroner til næringsrettede utviklingstiltak og 300 millioner kroner til transportstøtte som kompensasjonstiltak for økt arbeidsgiveravgift. Disse tilskuddene vil først komme til utbetaling i 2006 eller senere år.

I 2005 vil regjeringen særlig legge vekt på tiltak som stimulerer innovasjon og nyskaping. Hovedutfordringene i 2005 blir:

• å arbeide med næringsrettede utviklingstiltak i områder som har fått økt arbeidsgiveravgift og å følge opp transportstøtteordningen
• å legge til rette for en helhetlig innovasjonspolitikk og vekstkraftige regioner
• å følge opp ansvarsreformen og forsøk med differensiert oppgavefordeling
• å følge opp områder med særlige omstillingsutfordringer.

Gode rammevilkår for næringslivet er den viktigste forutsetningen for å få frem lønnsomme og konkurransedyktige virksomheter som kan medvirke til økt verdiskaping. Siden desember 2002 har Norges Bank satt ned renten med 5 prosentpoeng, og kronekursen har falt i verdi i forhold til euro. Samtidig har skjerpet konkurranse i flere tjenesteytende næringer, blant annet på fly- og telemarkedet, gitt lavere kostnader for næringslivet. Samlet er dette en vesentlig forbedring i rammevilkårene som er med på å styrke konkurransekraften i de konkurranseutsatte virksomhetene.

Det viktigste vi kan gjøre er å føre en økonomisk politikk som legger til rette for en fortsatt gunstig rente. Den viktigste oppgaven for å bidra til at det skaffes boliger til en overkommelig pris er å få til et velfungerende boligmarked – derfor setter vi nå i gang et samarbeid med byggebransjen for å få redusert byggekostnadene.

Presskommunene må legge til rette for bedre planlegging og stimulere utbyggere slik at de setter i gang boligbygging, og det skjer en kraftig økning av boligbyggingen i Oslo og Akershus. Byggesaksbehandlingstiden må reduseres og forutsigbarheten for utbyggere må økes. Veksten i bygge- og tomtekostnadene må dempes. Konkurransen i både bygge- og tomtemarkedet må stimuleres.

Samtidig er det viktig at kommunene legger til rette for at førstegangsetablerere og vanskeligstilte kan skaffe seg bolig. Et sentralt virkemiddel for kommunene i dette arbeidet er startlånet som er innført i 2003. Ordningen med startlån gir husstander som har lave eller midlere inntekter, lite eller ingen egenkapital og som ikke får lån i privat bank, mulighet til å skaffe seg en ny eller brukt bolig. Husbanken har en sentral oppgave i å bistå kommunene i sine boligsosiale oppgaver med kompetanse, rådgivning og økonomiske virkemidler best mulig.

Gjennom ansvarsreformen fikk fylkeskommunene et større ansvar for bruken av de regional- og distriktspolitiske virkemidlene. Fylkeskommunene skal, i samarbeid med det regionale partnerskapet, fordele rammer til de operative aktørene. Fylkeskommunen og det regionale partnerskapet har fått økt frihet til å gjøre vurderinger, basert på lokale og regionale forhold. Dette innebærer at fylkeskommunen, i langt større grad enn tidligere, kan prioritere geografiske områder som de mener bør få større oppmerksomhet.

Det kan imidlertid oppstå situasjoner i et fylke (jfr. Sogn og Fjordane) som medfører at den økonomiske rammen som fylket disponerer ikke er tilstrekkelig for å møte de store omstillingsutfordringene. Regjeringen vil i slike situasjoner vurdere saken særskilt.

Vi skal overlate samfunnet i bedre forfatning til neste generasjon enn da vi selv overtok. Konsekvensene av å ikke modernisere og fornye er:

• Reduksjon i tjenestetilbudet finansiert av det offentlige over tid
• En utvikling der tjenester som vi i dag tar for gitt at velferdsstaten finansierer, i økende grad må besørges av borgerne selv
• Offentlige tjenester som ikke møter endringene i innbyggernes og næringslivets behov
• Svak økonomisk utvikling som følge av at næringslivet ikke har gode nok rammevilkår.

Rentekompensasjonsordningen skal sette kommunene i stand til å ta opp lån på i alt 15 milliarder kroner fordelt over åtte år ved at staten gir kompensasjon for rentekostnadene. Ordningen startet opp i 2002, og i løpet av de tre første årene har det blitt gitt en investeringsramme på 8 milliarder kroner. På grunn av at mer enn halvparten av investeringsrammen allerede er innfaset i løpet av de første tre årene foreslås det ikke å øke investeringsrammen i 2005.

Regjeringen vil øke kvoten for antall overføringsflyktninger fra 750 til 1 000 personer. Når kvoten ikke økes mer, har dette sammenheng med Norges samlete evne til å bosette og integrere flyktninger. Bosettingsbehovet ligger fremdeles høyere enn antall tilgjengelige kommuneplasser, og vi klarer ikke å nå målet om bosetting innen seks måneder etter vedtak. Hvis staten og kommunesektoren i samarbeid kan sikre bosetting av et tilstrekkelig antall flyktninger, vil kvoten på sikt kunne økes ytterligere.

Den norske kvoten hadde i mange år vært på 1 000 plasser, da Sentrumsregjeringen i 1998 utvidet kvoten til 1 500 plasser. Dette skjedde etter en periode med forholdsvis få asylsøkere og lavt bosettingsbehov i kommunene. I 2003 ble kvoten redusert til 750 plasser etter en periode med rekordmange asylsøkere og et stort bosettingsbehov.

De senere års satsing på utleieboliger gjennom boligtilskuddsordningen har ikke økt tilbudet av utleieboliger som forventet. Heller ikke husleiene reduseres som forventet. Utleieboligene blir også dyre, blant annet fordi det bygges mye nytt isteden for å kjøpe brukt. Subsidiert husleie er en lite målrettet subsidie, og motiverer i liten grad beboeren til å flytte videre til det ordinære boligmarkedet. Dagens modell begrenser leietakers og kommuners mulighet til å velge boligløsninger. Staten subsidierer i dag kommunale utleieboliger, både med boligtilskudd (investeringsstøtte) og med bostøtte (konsumstøtte). Subsidiens formål er overlappende.

Regjeringen mener at effekten av dagens boligtilskudd er for lav og har derfor i St.meld.nr.23.(2003 -2004) foreslått en gradvis omlegging av ordningen. Det foreslås å overføre midler til bostøtten fra boligtilskuddet for å nå dem som har behov for støtte på en bedre måte. Som første skritt reduseres tilskuddet til utleieboliger til 20 prosent av boligens kostnader og de innsparte midlene overføres til bostøtten for ikke å øke bokostnadene.

Statsbudsjettet fra A til Å - Boligsubsidier - omlegging

I tiden framover vil det være behov for en effektivisering av kommunenes virksomhet. Både den forventede demografiske utviklingen og forventede inntektsrammer betyr at ressursene må utnyttes bedre. Det er grunn til å anta at det er et ytterligere potensial for effektivisering i kommunesektoren. Dette understøttes av ulike studier som er foretatt innen kommunal administrasjon, barnehagedrift, grunnskole, pleie- og omsorgstjenester og så videre. Studiene er basert på sammenligninger av kommuner der antatt effektiviseringsmulighet framkommer som forskjellen mellom kommuner som driver effektivt og kommuner som driver mindre effektivt. Studiene indikerer et effektiviseringspotensiale fra 7-8 prosent opp mot 20-25 prosent. Effektiviseringen må oppnås gjennom lokal frihet og lokalt ansvar, og det vil være opp til den enkelte kommune å velge egnede effektive løsninger.

Hovedoppgaven til sentrale myndigheter er å sørge for at kommunene får rammevilkår som stimulerer til mest mulig effektiv bruk av ressursene gjennom blant annet innlemming av øremerkede tilskudd og forenklinger i regelverk.

For å oppnå en god ressursbruk kreves både at kommunens tjenestetilbud er tilpasset innbyggernes behov og at hver enhet blir produsert til lavest mulig pris. Økt brukerorientering er derfor i seg selv et effektiviseringstiltak i og med at produksjonen blir mer målrettet mot innbyggernes behov. Effektivisering kan også oppnås gjennom konkurranseutsetting og målestokkonkurranse (bench-marking), interkommunalt samarbeid eller kommunesammenslutninger, bedre kapasitetsutnyttelse, forenklet beslutningsstruktur, nye organisasjonsformer og annet lokalt utviklingsarbeid.

Målgruppa for integreringstilskottet er frå 2005 personar som har fått asyl og overføringsflyktningar, samt familiesameinte til desse, og personar som har fått opphald på humanitært grunnlag. Regjeringa foreslår at det frå 2005 ikkje vil bli utbetalt integreringstilskot for familiesamanførte til personar med opphald på humanitært grunnlag. Dette heng saman med at det frå 1. mai 2003 igjen blei sett krav til underhald for å kunne få familiesameining for personar med opphald på humanitært grunnlag. Noreg har med dette eit regelverk som er likt dei fleste andre land i Europa.

Hva som er den beste strategien for å møte utfordringer på en mest mulig framtidsrettet måte – kommunesammenslutning eller interkommunalt samarbeid – må bygge på lokale prosesser, og være opp til politikerne i den enkelte kommune å ta stilling til. Utgangspunktet for debatten bør være å sikre innbyggerne i kommunen et best mulig tjenestetilbud.

I løpet av de siste tiårene har det blitt bygd broer, tunneler og nye veier, reisetiden er blitt kortere og bosettingsmønsteret har endret seg. Kommunestrukturen er imidlertid i all hovedsak uendret. I 1967 hadde vi 454 kommuner og i 2005 har vi 433. 1. januar 2005 slår Bodø og Skjerstad kommuner seg sammen. Mer enn 1/3 av landets kommuner har under 3000 innbyggere. Nyere forskning reiser spørsmål ved om mange av de små kommunene er tilstrekkelig robuste, både økonomisk og faglig, til å kunne ivareta og utvikle det mangfold av oppgaver de har ansvar for på en god nok måte. En av de største utfordringene kommunene står overfor er mangel på kompetente arbeidstakere, for eksempel innenfor barnevern og plan- og byggesaksbehandling.

For tiden deltar alle landets kommuner i prosjektet ”Framtidens kommunestruktur - kommuner med ansvar for egen utvikling”. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Kommunenes Sentralforbund og Kommunal- og regionaldepartementet, der målet er at alle kommunestyrer våren 2005 skal uttale seg om ulike utredede inndelingsalternativer. Stortinget vil bli orientert om utfallet av prosessen våren 2006.