Olje og energi

  • Hva er forbruket av kraft, og hvordan dekkes et eventuelt kraftunderskudd opp?

    Kraftforbruket i 2003 var 115 TWh. Regjeringen baserer sin energistrategi på at det er et velfungerende kraftmarked og at det er krafthandel mellom landene. Kraftmarkedet har ført til en effektivisering av kraftindustrien og en bedre utnyttelse av ressursene i sektoren. For å bedre forsyningssikkerheten er det viktig å arbeide videre for å bedre effektiviteten og fleksibiliteten i kraftmarkedet.

    Kraftutvekslingen i det nordiske kraftmarkedet er viktig for en effektiv bruk av våre samlede ressurser. Blant annet utnyttes fordelene med å kunne samkjøre vannkraft og varmekraft. Det er viktig å ytterligere forsterke samarbeidet med de andre nordiske landene om energispørsmål for å få til hensiktsmessige løsninger om utformingen av reguleringene, utøvingen av systemansvaret og investeringene i overføringsnettet. Det er i tillegg viktig å få til en felles innsats for å øke produksjonskapasiteten.

    Kraftforbruket i 2003 var 115 TWh. Regjeringen baserer sin energistrategi på at det er et velfungerende kraftmarked og at det er krafthandel mellom landene. Kraftmarkedet har ført til en effektivisering av kraftindustrien og en bedre utnyttelse av ressursene i sektoren. For å bedre forsyningssikkerheten er det viktig å arbeide videre for å bedre effektiviteten og fleksibiliteten i kraftmarkedet.

    Kraftutvekslingen i det nordiske kraftmarkedet er viktig for en effektiv bruk av våre samlede ressurser. Blant annet utnyttes fordelene med å kunne samkjøre vannkraft og varmekraft. Det er viktig å ytterligere forsterke samarbeidet med de andre nordiske landene om energispørsmål for å få til hensiktsmessige løsninger om utformingen av reguleringene, utøvingen av systemansvaret og investeringene i overføringsnettet. Det er i tillegg viktig å få til en felles innsats for å øke produksjonskapasiteten.

  • Hvilken oljepris ligger til grunn i Nasjonalbudsjettet 2005?

    For 2005 er det lagt til grunn en oljepris på 230 kroner pr. fat.

    For 2005 er det lagt til grunn en oljepris på 230 kroner pr. fat.

  • Hvilket utbytte er lagt til grunn fra Statnett?

    Det budsjetteres med et utbytte fra Statnett SF på 360 millioner kroner for regnskapsåret 2004. Dette utgjør 90 prosent av anslag på konsernets resultat etter skatt.

    Det budsjetteres med et utbytte fra Statnett SF på 360 millioner kroner for regnskapsåret 2004. Dette utgjør 90 prosent av anslag på konsernets resultat etter skatt.

  • Hvilket utbytte er lagt til grunn fra Statoil?

    Som en ren beregningsteknisk fremskrivning er det utbetalte utbytte for 2004, justert for ny eierandel, lagt til grunn også for 2005. Med bakgrunn i en ny statlig eierandel på 76,3 prosent etter nedsalget sommeren 2004 er det budsjettert med et utbytte på om lag 4,9 milliarder kroner. (Styrets eventuelle forslag til utbytte vil fremgå av selskapets årsrapport for 2004, og vedtak knyttet til utbytte til utbetaling i 2005 fattes i ordinær generalforsamling våren 2005). Utbytte fra Statoil inngår i netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som overføres Statens Petroleumsfond, og denne inntekten påvirker derfor ikke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

    Som en ren beregningsteknisk fremskrivning er det utbetalte utbytte for 2004, justert for ny eierandel, lagt til grunn også for 2005. Med bakgrunn i en ny statlig eierandel på 76,3 prosent etter nedsalget sommeren 2004 er det budsjettert med et utbytte på om lag 4,9 milliarder kroner. (Styrets eventuelle forslag til utbytte vil fremgå av selskapets årsrapport for 2004, og vedtak knyttet til utbytte til utbetaling i 2005 fattes i ordinær generalforsamling våren 2005). Utbytte fra Statoil inngår i netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som overføres Statens Petroleumsfond, og denne inntekten påvirker derfor ikke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

  • Hvor mange prosent av Statoil ASA eier Staten?

    Statoil ASA er et allmennaksjeselskap hvor Staten eier om lag 76,3 prosent av aksjene og private investorer og institusjoner eier om lag 23,7 prosent.

    Statoil ASA er et allmennaksjeselskap hvor Staten eier om lag 76,3 prosent av aksjene og private investorer og institusjoner eier om lag 23,7 prosent.

  • Hvor mye av strømproduksjonen er vannkraft, og hvor mye produseres av nye fornybare energikilder?
    • Produksjon av vannkraft i år med normale nedbørsforhold er om lag 119,5 TWh/år. Den faktiske vannkraftproduksjonen i 2003 var om lag 107 TWh
    • Vindkraftproduksjonen i 2003 var 0,2 TWh. I løpet av 2004 vil utbygd vindkraft tilsvare en årsproduksjon på nær 0,45 TWh
    • Registrert produksjon av solenergi er svært lite, >0,005 TWh/år.
    • Produksjon av vannkraft i år med normale nedbørsforhold er om lag 119,5 TWh/år. Den faktiske vannkraftproduksjonen i 2003 var om lag 107 TWh
    • Vindkraftproduksjonen i 2003 var 0,2 TWh. I løpet av 2004 vil utbygd vindkraft tilsvare en årsproduksjon på nær 0,45 TWh
    • Registrert produksjon av solenergi er svært lite, >0,005 TWh/år.
  • Hvor mye elektrisitet produserer vi i Norge?

    Samlet elektrisitetsproduksjon i år med normale nedbørsforhold er om lag 119,5 TWh. Samlet elektrisitetsproduksjon i 2003 var 107 TWh.

    Samlet elektrisitetsproduksjon i år med normale nedbørsforhold er om lag 119,5 TWh. Samlet elektrisitetsproduksjon i 2003 var 107 TWh.

  • Hvor mye endres Statens inntekter hvis råoljeprisen blir 10 kroner høyere/lavere enn forutsatt i Nasjonalbudsjettet 2005?

    En 10 kroners endring i råoljeprisen vil endre Statens inntekter fra skatter, avgifter samt Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) med anslagsvis 7,4 milliarder kroner i 2005 (betalt effekt).

    En 10 kroners endring i råoljeprisen vil endre Statens inntekter fra skatter, avgifter samt Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) med anslagsvis 7,4 milliarder kroner i 2005 (betalt effekt).

  • Hvor mye olje og gass produserer vi i Norge, og hvor mye eksporteres til utlandet?

    I 2005 regner vi med å produsere om lag 271 millioner Sm3 (standardkubikkmeter oljeekvivalenter). Av dette eksporteres i underkant av 90 prosent. Oljeproduksjonen inkludert NGL (Natural Gas Liquids) er på 3,3 millioner fat/dag. Gasseksporten vil i 2005 utgjøre 82 milliarder Sm3.

    I 2005 regner vi med å produsere om lag 271 millioner Sm3 (standardkubikkmeter oljeekvivalenter). Av dette eksporteres i underkant av 90 prosent. Oljeproduksjonen inkludert NGL (Natural Gas Liquids) er på 3,3 millioner fat/dag. Gasseksporten vil i 2005 utgjøre 82 milliarder Sm3.

  • Hvor stor var den samlede bruken av bioenergi i 2003?

    Den totale registrerte bruken av bioenergi svarte i 2003 til om lag 14 TWh/år, som blant annet brukes til oppvarming (fjernvarme).

    Den totale registrerte bruken av bioenergi svarte i 2003 til om lag 14 TWh/år, som blant annet brukes til oppvarming (fjernvarme).

  • Hvor store anslås investeringene på norsk kontinentalsokkel å bli i 2005?

    Investeringene er forventet å bli om lag 81 milliarder kroner i 2005, 10 milliarder kroner høyere enn forventningene for 2004. Statens andel av investeringene gjennom ordningen med SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement) anslås til 22 milliarder kroner i 2005.

    Investeringene er forventet å bli om lag 81 milliarder kroner i 2005, 10 milliarder kroner høyere enn forventningene for 2004. Statens andel av investeringene gjennom ordningen med SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement) anslås til 22 milliarder kroner i 2005.

  • Hvor store er inntektene til Energifondet i 2005?

    Påslaget på nettariffen for uttak av kraft i distribusjonsnettet ble økt til 1,0 øre/kWh fra 1. juli 2004. På denne bakgrunn vil fondets innbetalinger øke til om lag 645 millioner kroner i forhold til 2004, en økning på om lag 90 millioner kroner. Med renteinntekter anslås fondets inntekter til om lag 660 millioner kroner i 2005.

    Påslaget på nettariffen for uttak av kraft i distribusjonsnettet ble økt til 1,0 øre/kWh fra 1. juli 2004. På denne bakgrunn vil fondets innbetalinger øke til om lag 645 millioner kroner i forhold til 2004, en økning på om lag 90 millioner kroner. Med renteinntekter anslås fondets inntekter til om lag 660 millioner kroner i 2005.

  • Hvordan bruker vi naturgass i Norge i dag?

    Det er to hovedanvendelser for naturgass:

    • Energiformål
    • Kjemisk konvertering av naturgass til andre produkter (for eksempel metanol).

    Samarbeidsregjeringen har gitt høy prioritet til utvikling av miljøvennlige gasskraftverk med CO2-håndtering. Gasskraftverk med CO2-håndtering er et viktig element i den langsiktige satsingen på en miljøvennlig og sikker energiforsyning. Etableringen av innovasjonsvirksomheten i Grenland vil bli et hovedvirke¬middel i arbeidet for å utvikle slike teknologier.

    Fra 2005 foreslås det etablert et nasjonalt gassteknologiprogram. Programmet vil være et samarbeid mellom den nye innovasjonsvirksomheten og Forskningsrådet. Programmet vil i første omgang rette seg mot forskning, utvikling og utprøving av teknologi for gasskraft med CO2-håndtering.

    Det er i dag tre gassterminaler i Norge: Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden.

    Det er to hovedanvendelser for naturgass:

    • Energiformål
    • Kjemisk konvertering av naturgass til andre produkter (for eksempel metanol).

    Samarbeidsregjeringen har gitt høy prioritet til utvikling av miljøvennlige gasskraftverk med CO2-håndtering. Gasskraftverk med CO2-håndtering er et viktig element i den langsiktige satsingen på en miljøvennlig og sikker energiforsyning. Etableringen av innovasjonsvirksomheten i Grenland vil bli et hovedvirke¬middel i arbeidet for å utvikle slike teknologier.

    Fra 2005 foreslås det etablert et nasjonalt gassteknologiprogram. Programmet vil være et samarbeid mellom den nye innovasjonsvirksomheten og Forskningsrådet. Programmet vil i første omgang rette seg mot forskning, utvikling og utprøving av teknologi for gasskraft med CO2-håndtering.

    Det er i dag tre gassterminaler i Norge: Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden.