Samferdsel

  • Hva blir gjort for å bedre sikkerheten i vegtrafikken?

    Regjeringen prioriterer trafikksikkerhet høyt. Til grunn for arbeidet med trafikksikkerhet ligger "nullvisjonen" – det vil si at "ingen skal dø eller skades alvorlig i trafikken".

    Regjeringen foreslår 470 millioner kroner til særskilte tiltak for trafikksikring på vegnettet, en økning på om lag 70 millioner kroner fra 2004. I tillegg kommer 70 millioner kroner i bompenger.

    Innsatsen for trafikksikring på vegnettet vil rettes mot tiltak som bygging av midtrekkverk, utbedringer av kurver og kryss, montering av rekkverk og økt bruk av automatisk trafikkontroll. I tillegg er det satt av om lag 490 millioner kroner til tiltak som er med på sikre mot ras på vegnettet.

    Det er satt av 310 millioner kroner til bygging av gang- og sykkelveger.

    Regjeringen vil prioritere tiltak rettet mot de alvorligste ulykkene. Utbygging til fire felt på veger med stor trafikk og bygging av fysiske skiller mellom kjøreretningene på veger med mindre enn fire felt, vil redusere antall møteulykker.

    Fra 1. januar 2005 blir den nye, modulbaserte føreropplæringen satt i verk. Den skal legge til rette for at nye bilførere blir tryggere i trafikken, og dermed bidra til å redusere de høye ulykkestallene i denne gruppen.

    Bruken av automatisk trafikkontroll skal økes, og det er lagt opp til 875 000 bilbeltekontroller og 275 000 kontroller av tyngre kjøretøy.

    Det nasjonale demonstrasjonsprosjektet for nullvisjonen på Lillehammer blir videreført fram til 2006. Prosjektet omfatter tiltak mot både trafikanter, kjøretøy og veg, og har en total kostnadsramme på om lag 100 millioner kroner.

    For mer informasjon – se:

    St.prp. nr. 1 (2004-2005) Samferdselsdepartementet

    Regjeringen prioriterer trafikksikkerhet høyt. Til grunn for arbeidet med trafikksikkerhet ligger "nullvisjonen" – det vil si at "ingen skal dø eller skades alvorlig i trafikken".

    Regjeringen foreslår 470 millioner kroner til særskilte tiltak for trafikksikring på vegnettet, en økning på om lag 70 millioner kroner fra 2004. I tillegg kommer 70 millioner kroner i bompenger.

    Innsatsen for trafikksikring på vegnettet vil rettes mot tiltak som bygging av midtrekkverk, utbedringer av kurver og kryss, montering av rekkverk og økt bruk av automatisk trafikkontroll. I tillegg er det satt av om lag 490 millioner kroner til tiltak som er med på sikre mot ras på vegnettet.

    Det er satt av 310 millioner kroner til bygging av gang- og sykkelveger.

    Regjeringen vil prioritere tiltak rettet mot de alvorligste ulykkene. Utbygging til fire felt på veger med stor trafikk og bygging av fysiske skiller mellom kjøreretningene på veger med mindre enn fire felt, vil redusere antall møteulykker.

    Fra 1. januar 2005 blir den nye, modulbaserte føreropplæringen satt i verk. Den skal legge til rette for at nye bilførere blir tryggere i trafikken, og dermed bidra til å redusere de høye ulykkestallene i denne gruppen.

    Bruken av automatisk trafikkontroll skal økes, og det er lagt opp til 875 000 bilbeltekontroller og 275 000 kontroller av tyngre kjøretøy.

    Det nasjonale demonstrasjonsprosjektet for nullvisjonen på Lillehammer blir videreført fram til 2006. Prosjektet omfatter tiltak mot både trafikanter, kjøretøy og veg, og har en total kostnadsramme på om lag 100 millioner kroner.

    For mer informasjon – se:

    St.prp. nr. 1 (2004-2005) Samferdselsdepartementet

  • Hva gjør Regjeringen for å sikre gode posttjenester i hele landet?

    Det er et mål for Regjeringen at folk og næringsliv i hele landet skal ha god tilgang til grunnleggende posttjenester.

    Samferdselsdepartementet bidrar til dette blant annet ved å kjøpe tjenester fra Posten Norge AS. Dette er tjenester som det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt for Posten å drive.

    For 2005 er det foreslått 326 millioner kroner til statlig kjøp av posttjenester. Dette er om lag samme nivå som i 2004.

    Store deler av denne bevilgningen går til å dekke kostnader Posten har i områder der det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt å dele ut post seks dager i uka. Bevilgningen dekker også merkostnader knyttet til posttjenester på Svalbard. Midlene gjør også at dagens ordning med landposttjeneste kan opprettholdes, og at alle poststeder fortsatt skal ha tjenester for rekommandert post og verdisendinger. Midlene sikrer dessuten at framsending av blindeskriftsendinger fremdeles skal være gratis.

    For mer informasjon – se:

    St.prp. nr. 1 (2004-2005) Samferdselsdepartementet

    Hovedpressemelding – Samferdselsdepartementet

    Pressemelding om post og tele

    Det er et mål for Regjeringen at folk og næringsliv i hele landet skal ha god tilgang til grunnleggende posttjenester.

    Samferdselsdepartementet bidrar til dette blant annet ved å kjøpe tjenester fra Posten Norge AS. Dette er tjenester som det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt for Posten å drive.

    For 2005 er det foreslått 326 millioner kroner til statlig kjøp av posttjenester. Dette er om lag samme nivå som i 2004.

    Store deler av denne bevilgningen går til å dekke kostnader Posten har i områder der det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt å dele ut post seks dager i uka. Bevilgningen dekker også merkostnader knyttet til posttjenester på Svalbard. Midlene gjør også at dagens ordning med landposttjeneste kan opprettholdes, og at alle poststeder fortsatt skal ha tjenester for rekommandert post og verdisendinger. Midlene sikrer dessuten at framsending av blindeskriftsendinger fremdeles skal være gratis.

    For mer informasjon – se:

    St.prp. nr. 1 (2004-2005) Samferdselsdepartementet

    Hovedpressemelding – Samferdselsdepartementet

    Pressemelding om post og tele

  • Hva gjøres for å bedre kollektivtransporten?

    Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005 betyr at kollektivtransporten får til sammen 225 millioner kroner i økte bevilgninger og avgiftslettelse, sammenliknet med 2004. Det er satt av 8,6 milliarder kroner til kollektivtransporttiltak, korrigert for at infrastrukturen for jernbanen fra 2005 skal omfattes av merverdiavgiftssystemet. I tillegg er det satt av 355 millioner kroner fra bompengeordningene til kollektivtransporttiltak.

    Regjeringen foreslår at det settes av 115 millioner kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyområdene. Dette er en økning på over 50 prosent, sammenlignet med 2004.

    Det er satt av om lag 660 millioner kroner skal brukes til særskilte kollektivtransporttiltak innenfor Statens vegvesens virkeområde. Av dette er 355 millioner kroner bompengemidler. Satsingen er særlig rettet inn mot tiltak for å bedre framkommeligheten for buss og trikk i storbyområdene og til videre utbygging av

    T-baneringen i Oslo.

    For 2005 er det foreslått 5,8 milliarder kroner til jernbaneformål. Dette er en økning på 155 millioner kroner fra 2004, når man tar hensyn til budsjettekniske endringer som har sammenheng med at jernbanens infrastruktur fra 2005 blir omfattet av merverdiavgiftssystemet med full sats. Innenfor den foreslåtte bevilgningen er det satt av 1,5 milliarder kroner til statlig kjøp av persontransport på jernbanen.

    Persontransport ble i 2004 inkludert i merverdiavgiftssystemet med lav sats. Det er anslått at kollektivselskapene får en gevinst på om lag 400 millioner kroner i 2005, som følge av denne reformen.

    For mer informasjon – se:

    St.prp. nr. 1(2004-2005) Samferdselsdepartementet

    Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005 betyr at kollektivtransporten får til sammen 225 millioner kroner i økte bevilgninger og avgiftslettelse, sammenliknet med 2004. Det er satt av 8,6 milliarder kroner til kollektivtransporttiltak, korrigert for at infrastrukturen for jernbanen fra 2005 skal omfattes av merverdiavgiftssystemet. I tillegg er det satt av 355 millioner kroner fra bompengeordningene til kollektivtransporttiltak.

    Regjeringen foreslår at det settes av 115 millioner kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyområdene. Dette er en økning på over 50 prosent, sammenlignet med 2004.

    Det er satt av om lag 660 millioner kroner skal brukes til særskilte kollektivtransporttiltak innenfor Statens vegvesens virkeområde. Av dette er 355 millioner kroner bompengemidler. Satsingen er særlig rettet inn mot tiltak for å bedre framkommeligheten for buss og trikk i storbyområdene og til videre utbygging av

    T-baneringen i Oslo.

    For 2005 er det foreslått 5,8 milliarder kroner til jernbaneformål. Dette er en økning på 155 millioner kroner fra 2004, når man tar hensyn til budsjettekniske endringer som har sammenheng med at jernbanens infrastruktur fra 2005 blir omfattet av merverdiavgiftssystemet med full sats. Innenfor den foreslåtte bevilgningen er det satt av 1,5 milliarder kroner til statlig kjøp av persontransport på jernbanen.

    Persontransport ble i 2004 inkludert i merverdiavgiftssystemet med lav sats. Det er anslått at kollektivselskapene får en gevinst på om lag 400 millioner kroner i 2005, som følge av denne reformen.

    For mer informasjon – se:

    St.prp. nr. 1(2004-2005) Samferdselsdepartementet

  • Hva gjøres for å bedre tilgjengeligheten i transportsystemet?

    Regjeringen er opptatt av at samferdselssektoren tilrettelegges slik at personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad kan bruke det ordinære transportsystemet.

    Regjeringen foreslår at det over budsjettet for Jernbaneverket settes av om lag 40 millioner kroner til tiltak for bedre tilgjengelighet for publikum. Tiltakene vil blant annet legge vekt på trinnfri ankomst til perrongen, reiseinformasjon og bedring av sikkerheten.

    I tillegg til de midlene Jernbaneverket, Statens vegvesen og Avinor AS benytter til tilgjengelighetstiltak over sine ordinære budsjetter, foreslås det å bevilge midler til mindre infrastrukturtiltak som skal bedre tilgjengeligheten til eksisterende transportinfrastruktur innen kollektivtransporten. Disse midlene skal disponeres av virksomhetene i samarbeid med brukernes organisasjoner.

    15,7 millioner kroner er foreslått til tilskudd til investeringer i infrastruktur for å bedre tilgjengeligheten til kollektive transportmidler og til Samferdselsdepartementets medvirkning i forsøksordninger med tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede.

    For mer informasjon – se:

    St.prp. nr. 1 (2004-2005) Samferdselsdepartementet

    Regjeringen er opptatt av at samferdselssektoren tilrettelegges slik at personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad kan bruke det ordinære transportsystemet.

    Regjeringen foreslår at det over budsjettet for Jernbaneverket settes av om lag 40 millioner kroner til tiltak for bedre tilgjengelighet for publikum. Tiltakene vil blant annet legge vekt på trinnfri ankomst til perrongen, reiseinformasjon og bedring av sikkerheten.

    I tillegg til de midlene Jernbaneverket, Statens vegvesen og Avinor AS benytter til tilgjengelighetstiltak over sine ordinære budsjetter, foreslås det å bevilge midler til mindre infrastrukturtiltak som skal bedre tilgjengeligheten til eksisterende transportinfrastruktur innen kollektivtransporten. Disse midlene skal disponeres av virksomhetene i samarbeid med brukernes organisasjoner.

    15,7 millioner kroner er foreslått til tilskudd til investeringer i infrastruktur for å bedre tilgjengeligheten til kollektive transportmidler og til Samferdselsdepartementets medvirkning i forsøksordninger med tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede.

    For mer informasjon – se:

    St.prp. nr. 1 (2004-2005) Samferdselsdepartementet

  • Hva skjer med studentrabatten hos NSB?

    Konkurransetilsynet har gitt uttrykk for at ordningen med tilskudd til studentrabatt er konkurransevridende og stiller seg kritisk til ordningen. Samferdselsdepartementet mener dessuten at ordningen slår uheldig ut overfor studenter som ikke bor langs strekningene som trafikkeres av NSB og de to andre trafikkselskapene som omfattes av den spesielle tilskuddsordningen.

    Samferdselsdepartementet foreslår å avvikle ordningen med spesielle statlige tilskudd til NSB, Nord-Norge Bussen og Hurtigruten for at disse operatørene skal gi studentrabatt på reiser over 150 kilometer. I forbindelse med forslaget om å bevilge 1,5 milliarder kroner til statlig kjøp av persontransport med tog, blir det spesielt vist til at Samferdselsdepartementet forventer at NSB fortsetter å tilby rabatter som er attraktive for studenter, også etter at det spesielle tilskuddet til studentrabatt faller bort.

    Konkurransesituasjonen innen persontransportmarkedet er blitt stadig sterkere ved liberalisering av ekspressbusspolitikken og nye lavprisflyselskaper. Prissetting er et viktig virkemiddel i konkurransen, og studenter er en prisbevist gruppe. For de aller fleste lengre ruter med fly, båt, buss og tog er det derfor tilbud med gode rabattmuligheter – tilbud som også er gunstige for studenter.

    For mer informasjon – se:

    St.prp. nr. 1 (2004-2005) Samferdselsdepartementet

    Hovedpressemelding – Samferdselsdepartementet

    Pressemelding om kollektivtransport

    Konkurransetilsynet har gitt uttrykk for at ordningen med tilskudd til studentrabatt er konkurransevridende og stiller seg kritisk til ordningen. Samferdselsdepartementet mener dessuten at ordningen slår uheldig ut overfor studenter som ikke bor langs strekningene som trafikkeres av NSB og de to andre trafikkselskapene som omfattes av den spesielle tilskuddsordningen.

    Samferdselsdepartementet foreslår å avvikle ordningen med spesielle statlige tilskudd til NSB, Nord-Norge Bussen og Hurtigruten for at disse operatørene skal gi studentrabatt på reiser over 150 kilometer. I forbindelse med forslaget om å bevilge 1,5 milliarder kroner til statlig kjøp av persontransport med tog, blir det spesielt vist til at Samferdselsdepartementet forventer at NSB fortsetter å tilby rabatter som er attraktive for studenter, også etter at det spesielle tilskuddet til studentrabatt faller bort.

    Konkurransesituasjonen innen persontransportmarkedet er blitt stadig sterkere ved liberalisering av ekspressbusspolitikken og nye lavprisflyselskaper. Prissetting er et viktig virkemiddel i konkurransen, og studenter er en prisbevist gruppe. For de aller fleste lengre ruter med fly, båt, buss og tog er det derfor tilbud med gode rabattmuligheter – tilbud som også er gunstige for studenter.

    For mer informasjon – se:

    St.prp. nr. 1 (2004-2005) Samferdselsdepartementet

    Hovedpressemelding – Samferdselsdepartementet

    Pressemelding om kollektivtransport

  • Hvor mye satser Regjeringen på jernbanen i 2005?

    Regjeringen ønsker å sikre et godt jernbanetilbud i de deler av landet og på de strekningene hvor jernbanen har et konkurransemessig og miljømessig fortrinn. For persontrafikken vil spesielt nettet rundt de store byen, InterCitytriangelet og hovedstrekningene bli prioritert.

    For 2005 er det satt av 5,8 milliarder kroner til jernbaneformål, noe som er en økning på 155 millioner kroner fra 2004, når man tar hensyn til budsjettekniske endringer som har sammenheng med at jernbanens infrastruktur fra 2005 blir omfattet av merverdiavgiftssystemet med full sats.

    Nær 4,3 milliarder kroner av midlene går til Jernbaneverket, til utbygging, drift og vedlikehold av jernbanens kjøreveg (korrigert for endringer i merverdiavgiftsystemet tilsvarer dette et beløp på om lag 4,9 milliarder kroner).

    Innenfor investeringsbudsjettet til Jernbaneverket er det foreslått midler til utbygging av dobbeltspor Sandvika – Asker, utbygging av GSM-R-togradio og fjernstyring av Nordlandsbanen på strekningen Mosjøen – Bodø. Det er i tillegg satt av midler til planlegging, prosjektering og grunnerverv for blant annet ny godsterminal på Ganddal i Rogaland, dobbeltsporutbygging Sandnes – Stavanger, Lysaker stasjon, nytt dobbeltspor Lysaker – Sandvika, utbygging til to spor mellom Bergen stasjon og Fløen og modernisering av godsterminalen på Alnabru i Oslo.

    Til kjøp av persontransporttjenester med tog er det foreslått vel 1,5 milliarder kroner. Samferdselsdepartementet forutsetter om lag uendret rutetilbud fra 2004 til 2005, med opprettholdelse av alle dagens nattog og enkelte tilbudsforbedringer i Intercitytrafikken Oslo – Lillehammer og på Jærbanen.

    For mer informasjon – se:

    St.prp. nr. 1 (2004-2005) Samferdselsdepartementet

    Regjeringen ønsker å sikre et godt jernbanetilbud i de deler av landet og på de strekningene hvor jernbanen har et konkurransemessig og miljømessig fortrinn. For persontrafikken vil spesielt nettet rundt de store byen, InterCitytriangelet og hovedstrekningene bli prioritert.

    For 2005 er det satt av 5,8 milliarder kroner til jernbaneformål, noe som er en økning på 155 millioner kroner fra 2004, når man tar hensyn til budsjettekniske endringer som har sammenheng med at jernbanens infrastruktur fra 2005 blir omfattet av merverdiavgiftssystemet med full sats.

    Nær 4,3 milliarder kroner av midlene går til Jernbaneverket, til utbygging, drift og vedlikehold av jernbanens kjøreveg (korrigert for endringer i merverdiavgiftsystemet tilsvarer dette et beløp på om lag 4,9 milliarder kroner).

    Innenfor investeringsbudsjettet til Jernbaneverket er det foreslått midler til utbygging av dobbeltspor Sandvika – Asker, utbygging av GSM-R-togradio og fjernstyring av Nordlandsbanen på strekningen Mosjøen – Bodø. Det er i tillegg satt av midler til planlegging, prosjektering og grunnerverv for blant annet ny godsterminal på Ganddal i Rogaland, dobbeltsporutbygging Sandnes – Stavanger, Lysaker stasjon, nytt dobbeltspor Lysaker – Sandvika, utbygging til to spor mellom Bergen stasjon og Fløen og modernisering av godsterminalen på Alnabru i Oslo.

    Til kjøp av persontransporttjenester med tog er det foreslått vel 1,5 milliarder kroner. Samferdselsdepartementet forutsetter om lag uendret rutetilbud fra 2004 til 2005, med opprettholdelse av alle dagens nattog og enkelte tilbudsforbedringer i Intercitytrafikken Oslo – Lillehammer og på Jærbanen.

    For mer informasjon – se:

    St.prp. nr. 1 (2004-2005) Samferdselsdepartementet

  • Hvorfor bruker vi ikke mer til vegformål i Norge, når vi betaler så mye i bil- og drivstoffavgifter?

    Vi bruker betydelige offentlige midler til vegformål i Norge. For neste år foreslår Regjeringen at det skal bevilges om lag 13,1 milliarder kroner over statsbudsjettet til vegformål, det vil si tilsyn, drift, vedlikehold og utbygging av riksvegnettet. Dessuten er det for 2005 regnet med omkring 3 milliarder kroner i bompenger til utbygging av riksveger. I tillegg kommer også fylkeskommunenes og kommunenes bevilgninger til fylkesveger og kommunale veger.

    I tillegg til disse beløpene fører biltrafikken med seg en del ytterligere kostnader: Trafikkulykker og miljøulemper fra vegtrafikken fører til at det offentlige og også hele samfunnet blir påført kostnader som dreier seg om milliarder av kroner. Dette hører også med i bildet – når man først trekker bil- og drivstoffavgifter inn i vegdiskusjonen.

    Dessuten: En del av disse avgiftene er begrunnet ut fra behovet for å sikre at det offentlig har et inntektsgrunnlag som gjør det mulig å gi gode offentlige velferds- og tjenestetilbud til folk. Skulle disse inntektene falle bort eller bli redusert, så ville det gå på bekostning av andre offentlige velferdstilbud, eller så måtte inntektsbortfalle dekkes inn ved å øke andre avgifter, eller eventuelt skatter.

    For mer informasjon, se:

    St.prp. nr. 1 (2004-2005) Samferdselsdepartementet

    Vi bruker betydelige offentlige midler til vegformål i Norge. For neste år foreslår Regjeringen at det skal bevilges om lag 13,1 milliarder kroner over statsbudsjettet til vegformål, det vil si tilsyn, drift, vedlikehold og utbygging av riksvegnettet. Dessuten er det for 2005 regnet med omkring 3 milliarder kroner i bompenger til utbygging av riksveger. I tillegg kommer også fylkeskommunenes og kommunenes bevilgninger til fylkesveger og kommunale veger.

    I tillegg til disse beløpene fører biltrafikken med seg en del ytterligere kostnader: Trafikkulykker og miljøulemper fra vegtrafikken fører til at det offentlige og også hele samfunnet blir påført kostnader som dreier seg om milliarder av kroner. Dette hører også med i bildet – når man først trekker bil- og drivstoffavgifter inn i vegdiskusjonen.

    Dessuten: En del av disse avgiftene er begrunnet ut fra behovet for å sikre at det offentlig har et inntektsgrunnlag som gjør det mulig å gi gode offentlige velferds- og tjenestetilbud til folk. Skulle disse inntektene falle bort eller bli redusert, så ville det gå på bekostning av andre offentlige velferdstilbud, eller så måtte inntektsbortfalle dekkes inn ved å øke andre avgifter, eller eventuelt skatter.

    For mer informasjon, se:

    St.prp. nr. 1 (2004-2005) Samferdselsdepartementet

  • Hvorfor får byene en så stor del av bevilgningene til kollektivtransport?

    Det er i byene det er viktigst å få til redusert vekst i biltrafikken. Her er presset på vegnettet og arealbruken størst, og det er også her den økende biltrafikken fører til de mest alvorlige helse- og miljøkonsekvensene. Samtidig er det her vi har det beste grunnlaget for å få til en vekst i kollektivtrafikken.

    Dette er noe av bakgrunnen for at det over statsbudsjettet for 2005 er foreslått om lag 660 millioner kroner til særskilte kollektivtransporttiltak innenfor Statens vegvesens virkeområde. Tiltakene er særlig rettet inn mot å bedre framkommeligheten for buss og trikk i storbyområdene og til videre utbygging av t-baneringen i Oslo.

    Regjeringen foreslår dessuten at det settes 115 millioner kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk, som skal stimulere storbyområdene til å gjennomføre tiltak som skal styrke kollektivtransporten og dempe veksten i personbiltrafikken. Dette er en vekst på over 50 prosent, sammenlignet med 2004.

    For mer informasjon – se:

    St.prp. nr. 1 (2004-2005) Samferdselsdepartementet

  • Hvorfor skal vi betale så mye i bompenger?

    Bompenger er en tilleggsfinansiering som gjør det mulig å gjennomføre vegprosjekter som ellers ville ha blitt stående ”på venteliste”, på grunn av de rammer som må fastsettes for investeringer over statsbudsjettet. Alle bompengeprosjekter må godkjennes og vedtas av Stortinget. For at bompenger skal nyttes som hel eller delvis finansiering av vegprosjekter, er det dessuten et krav om at lokale myndigheter gir sin tilslutning til et slikt opplegg.

    For flere ”ferjeerstatningsprosjekter” har bruk av bompengefinansiering av bruer og tunneler ført til at det som tidligere framstod som en ”evigvarende” ordning med betaling for ferjetransport, er blitt erstattet av en tidsavgrenset ordning med bompenger. Bruk av slik tidsavgrenset bompengeordning betyr samtidig det blir mulig å gjennomføre utbygging som fører til en varig forbedring av transportilbudet.

    I budsjettforslaget for 2005 er det lagt til grunn at bompengeselskapene neste år vil stille til rådighet om lag 3 milliarder kroner til riksveginvesteringer. Disse bompengemidlene kommer i tillegg den foreslåtte bevilgningen med vel 13,1 milliarder kroner til vegformål i 2005.

    For mer informasjon – se:

    St.prp. nr. 1 (2004-2005) Samferdselsdepartementet

    Bompenger er en tilleggsfinansiering som gjør det mulig å gjennomføre vegprosjekter som ellers ville ha blitt stående ”på venteliste”, på grunn av de rammer som må fastsettes for investeringer over statsbudsjettet. Alle bompengeprosjekter må godkjennes og vedtas av Stortinget. For at bompenger skal nyttes som hel eller delvis finansiering av vegprosjekter, er det dessuten et krav om at lokale myndigheter gir sin tilslutning til et slikt opplegg.

    For flere ”ferjeerstatningsprosjekter” har bruk av bompengefinansiering av bruer og tunneler ført til at det som tidligere framstod som en ”evigvarende” ordning med betaling for ferjetransport, er blitt erstattet av en tidsavgrenset ordning med bompenger. Bruk av slik tidsavgrenset bompengeordning betyr samtidig det blir mulig å gjennomføre utbygging som fører til en varig forbedring av transportilbudet.

    I budsjettforslaget for 2005 er det lagt til grunn at bompengeselskapene neste år vil stille til rådighet om lag 3 milliarder kroner til riksveginvesteringer. Disse bompengemidlene kommer i tillegg den foreslåtte bevilgningen med vel 13,1 milliarder kroner til vegformål i 2005.

    For mer informasjon – se:

    St.prp. nr. 1 (2004-2005) Samferdselsdepartementet

  • Virker konkurransen på telemarkedet?

    De siste årene har telemarkedet i Norge gått gjennom store forandringer. Politikken på dette området er blitt lagt om, med mål om å åpne det tidligere monopoliserte telemarkedet for konkurranse.

    Åpningen av telemarkedet for konkurranse kommer spesielt til syne på mobilkommunikasjonområdet. Her har forbrukerne fått flere tilbydere å velge mellom, samtidig som bruken av mobile teletjenester i Norge har økt og prisene har falt. Det siste året har vi for eksempel hatt en betydelig prisreduksjon for SMS-meldinger.

    For mer informasjon – se:

    St.prp. nr. 1 (2004-2005) Samferdselsdepartementet

    Hovedpressemelding – Samferdselsdepartementet

    Pressemelding om post og tele

    De siste årene har telemarkedet i Norge gått gjennom store forandringer. Politikken på dette området er blitt lagt om, med mål om å åpne det tidligere monopoliserte telemarkedet for konkurranse.

    Åpningen av telemarkedet for konkurranse kommer spesielt til syne på mobilkommunikasjonområdet. Her har forbrukerne fått flere tilbydere å velge mellom, samtidig som bruken av mobile teletjenester i Norge har økt og prisene har falt. Det siste året har vi for eksempel hatt en betydelig prisreduksjon for SMS-meldinger.

    For mer informasjon – se:

    St.prp. nr. 1 (2004-2005) Samferdselsdepartementet

    Hovedpressemelding – Samferdselsdepartementet

    Pressemelding om post og tele