Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


N

Nasjonale minoriteter

Nasjonale minoriteter er etniske, religiøse og/eller språklige minoriteter med langvarig tilknyting til landet de bor i. Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter 17. mars 1999, og har dermed forpliktet seg til å legge forholdene til rette for at personer som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne delta i samfunnslivet på lik linje med andre, og ha mulighet til å uttrykke, holde ved like og utvikle sin egen identitet, sitt eget språk og sin egen kultur. Jøder, kvener, rom (sigøynere), romanifolket (taterne/de reisende) og skogfinner oppfyller kriteriene for å være nasjonale minoriteter i Norge.

Med ratifiseringen av Den europeiske pakten for vern av regions- eller minoritetsspråk 10. november 1993 har Norge også forpliktet seg til å sette i verk særskilte tiltak for å verne om og styrke minoritetsspråkene kvensk/finsk, romani og romanes.

Under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2004 vedtok Stortinget 18. juni 2004 å bevilge 75 millioner kroner til ”Romanifolkets fond”. Avkastningen av fondet skal blant annet benyttes til tiltak og aktiviteter som gir kunnskap om historien til romanifolket/taterene, eller som er med på å ta vare på og utvikle kulturen og språket deres. Det er foreslått en bevilgning på 1,85 millioner kroner i avkastning av fondet i 2005, som utgjør avkastningen av fondet for 2004.

Over Kultur- og kirkedepartements budsjett foreslås det en bevilgning på 30,7 millioner kroner til den nye romaniavdelingen ved Glomdalsmuseet i Elverum. Til bygging av administrasjonsbygningen ved Kventunet i Porsanger foreslås det en bevilgning på 4,7 millioner kroner.

Hovedprinsippene for politikken overfor nasjonale minoriteter ble trukket opp i St.meld. nr. 15 (2000-2001) Nasjonale minoritetar i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar. Prinsippene i meldingen fikk bred tilslutning i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 145 (2000-2001).

Regjeringen bygger minoritetspolitikken sin på ikke-diskrimineringsprinsippet og prinsippet om likebehandling. Dette innebærer at staten er forpliktet til å arbeide for å sikre at minoritetene blir likestilte med majoritetsbefolkningen, både formelt og reelt. Minoritetsgrupper kan stå i en sårbar stilling i et demokrati der det er lagt vekt på flertallsstyre. For å fremme reell likestilling kan det derfor være nødvendig å gjennomføre særskilte tiltak for å styrke stillingen til en eller flere minoritetsgrupper.