Nr.:

74/2004

Dato:

06.10.2004

Kontaktperson:

Kommunikasjonssjef Therese Riiser Wålen , Telefon 22 24 41 09 , Mobil 940 50 886

Et budsjett for ny optimisme, bedre velferd og økt verdiskaping

- Med Regjeringens budsjettforslag for 2005 bygger vi opp under den positive utviklingen i norsk økonomi. En ansvarlig budsjettpolitikk og bedre rammebetingelser for næringslivet sikrer og skaper arbeidsplasser. Vi tar nødvendige skritt i retning av et mer rettferdig skattesystem. Dette vil gjøre det mer attraktivt å jobbe, investere og drive næringsvirksomhet i Norge, sier finansminister Per-Kristian Foss.

- I perioden 2002 - 2005 har Regjeringen prioritert å videreføre og styrke de sentrale velferdsordningene. I budsjettet for 2005 er flere barnehageplasser, oppfølging av opptrappingsplanen for psykiatri, styrking av kommuneøkonomien og økt kvalitet i grunnopplæringen blant de viktigste satsingene. Samtidig øker vi den internasjonale bistanden med om lag 1,6 milliarder kroner i 2005, sier Per-Kristian Foss.

Den økonomiske politikken

- Vi kan slå fast at Regjeringens økonomiske politikk gir resultater. Arbeidsledigheten er på vei ned. Ledigheten anslås å avta fra 4,4 prosent på årsbasis i 2004 til 4,1 prosent i 2005. Samtidig er den økonomiske veksten høy. Etter en vekst på kun 0,6 prosent i 2003, anslår vi at BNP for Fastlands-Norge øker med i overkant av 3 prosent både i 2004 og 2005. Med dagens kronekurs er presset på konkurranseutsatt sektor dempet, og lave renter gir nå positive impulser til vekst i den innenlandske etterspørselen, sier Per-Kristian Foss.

Budsjettforslaget innebærer et strukturelt oljekorrigert underskudd i 2005 på 66,4 milliarder kroner. Merbruken av oljeinntekter utover 4 prosent avkastning av Petroleumsfondet er noe mindre enn for 2004, og budsjettopplegget virker samlet sett om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten.

- Bruken av oljeinntektene over statsbudsjettet er kommet opp på et høyt nivå, og tilsvarer nå en forventet avkastning på Petroleumsfondet som nås først mot slutten av dette tiåret. Det ville vært galt å stramme kraftig inn i budsjettene for å bringe bruken av petroleumsinntekter ned på linje med forventet realavkastning slik konjunktursituasjonen i norsk økonomi har vært de siste årene. Dette ville også ha vært i strid med intensjonen bak retningslinjene i budsjettpolitikken. Det er imidlertid ikke rom for noen vesentlig økning i bruken av oljeinntektene i de nærmeste årene, sier finansminister Per-Kristian Foss.

Statsbudsjettets utgifter anslås å vokse reelt med 1¾ prosent fra 2004 til 2005. Som gjennomsnitt for perioden 2002-2005 anslås utgiftsveksten til 2,1 prosent. Dette er noe lavere enn anslått gjennomsnittlig BNP-vekst for Fastlands-Norge i samme periode, og dermed i tråd med Regjeringens målsetting.

Skattereform

- I budsjettet for 2005 tar vi de første viktige skrittene mot et bedre, enklere og mer rettferdig skattesystem. Skatten reduseres for alle inntektsgrupper. Det blir mer lønnsomt å arbeide. Vi foreslår å fjerne all inntektsbeskatning av egen bolig og reduserer formuesskatten, sier finansminister Per-Kristian Foss.

Regjeringen foreslår å redusere toppskatten med 2,5 prosentpoeng i trinn 1 og 4 prosentpoeng i trinn 2. Høyeste marginalskatt på lønn reduseres dermed fra 64,7 prosent til 61,5 prosent. I tillegg økes innslagspunktet for toppskatten trinn 1 og klasse 1 med 7,5 prosent fra 354300 kroner til 381000 kroner i 2005, mens de øvrige innslagspunktene lønnsjusteres. For å sikre at alle inntektsgrupper får lavere skatt øker vi minstefradraget i lønnsinntekt fra 24 til 27 prosent og justerer opp øvre grense til 56000 kroner.

Skattereformen forutsetter at de høyeste marginalskattene skal ytterligere ned, samtidig som delingsmodellen erstattes av en skatt på høy eieravkastning fra 2006 (blant annet aksjonærmodellen). For å skape forutsigbarhet, legges det allerede nå fram lovforslag for aksjonærmodellen

Regjeringen foreslår også skattefritak for utbytte og gevinster mellom selskaper fra i år. RISK- og godtgjørelsessystemene kan dermed oppheves i sin helhet når aksjonærmodellen kommer på plass. Aksjeinntektsbeskatningen vil være i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, og usikkerheten knyttet til det gjeldende RISK- og godtgjørelsessystemet fjernes.

Nye netto skatte- og avgiftslettelser i Regjeringens opplegg utgjør om lag 3,3 milliarder kroner. Sammen med skatteendringer for 2004 som først får full årsvirkning i 2005, vil nettolettelsene i 2005 bli om lag 2,4 milliarder kroner. Den bokførte virkningen av disse skattelettelsene er 1,65 milliarder kroner på 2005-budsjettet.

Inkludert skatte- og avgiftsforslagene i budsjettet anslås de samlede skattelettelser under denne Regjeringen til vel 21,6 milliarder kroner.

- I skatteopplegget heves også frikortgrensen, vi reduserer formuesskatten og utvider foreldrefradraget. Vi dobler dessuten gavefradraget til 12000 kroner, sier Per-Kristian Foss.

I budsjettforslaget øker satsene for merverdiavgift med ett prosentpoeng. En del fradrag og særordninger i skattesystemet fjernes eller reduseres. Blant annet strammes fradraget for daglige arbeidsreiser inn og fradragsrett knyttet til kost for pendlere og ansatte på kontinentalsokkelen fjernes.

Regjeringens prioriteringer

- Vi har mange utfordringer som skal løses i vårt eget land. Men den aller største nøden finnes utenfor Norges grenser. Som en rik nasjon har vi en særskilt forpliktelse til å hjelpe de aller fattigste. Derfor fortsetter Regjeringen opptrappingen av internasjonal bistand. Med en økning på om lag 1,6 milliarder kroner i 2005 vil vi være oppe i 0,95 prosent av anslått BNI, sier Per-Kristian Foss.

Regjeringen vil i budsjettforslaget prioritere de familiene som fortsatt står i barnehagekø, og har som mål at 9000 flere barn skal få barnehagetilbud i 2005. Videre vil Regjeringen legge til rette for økt likebehandling av private og offentlige barnehager. I perioden 2002 til 2004 er bevilgningene til barnehagesektoren økt med om lag 5,5 milliarder kroner, og nå foreslår Regjeringen en ytterligere økning med om lag 1,4 milliarder kroner i forhold til saldert budsjett for 2004.

Regjeringens budsjettforslag gir en ytterligere styrking av kommuneøkonomien i forhold til det som ble lagt til grunn i Kommuneproposisjonen 2005. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på nærmere 2¾ milliarder kroner fra 2004 til 2005. Den reelle veksten i kommunenes frie inntekter blir 1 milliard kroner.

Prioriteringer av Skattefunn og nye såkornfond, økte næringsrettede forskningsbevilgninger og HØYKOM stimulerer til økt forsknings- og innovasjonsaktivitet i næringslivet. Forskningsfondet øker med 3,2 milliarder kroner til 36 milliarder kroner. Samlede forskningsbevilgninger over statsbudsjettet i 2005 er 14,2 milliarder kroner, en økning på om lag 375 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2004.

Totalt 4,3 milliarder kroner foreslår Regjeringen for 2005 til å gjennomføre psykiatriplanen. Dette innebærer en reell økning av driftsbevilgningen med 853 millioner kroner. I tillegg kommer nye investeringer i spesialisthelsetjenesten på 737 millioner kroner.

For å styrke kvaliteten i skolen foreslås en bevilgning på om lag 700 millioner kroner for å starte gjennomføringen av reformen i grunnopplæringen. 500 millioner kroner skal gå til kompetanseutvikling. Timetallet på barnetrinnene i grunnskolen økes med 5 timer høsten 2004, og foreslås utvidet med ytterligere 4 skoletimer fra høsten 2005.

- Videre styrkes politiet ved en reell økning i bevilgningene på om lag 250 millioner kroner, bevilgningene til tiltak mot fattigdom og rusmisbruk trappes opp med 255 millioner kroner og den høye prioriteringen av kollektivtransporten videreføres, sier finansminister Per-Kristian Foss. Ser en avgiftslettelser og økte bevilgninger samlet, er kollektivtransporten styrket reelt med 1,7 milliarder kroner i perioden 2001-2005.

Innsparingsforslag

Utgiftsveksten er fortsatt urovekkende høy på flere områder, særlig i folketrygden. Bare de siste tre årene har utgiftene til folketrygden utenom dagpenger økt reelt med til sammen 21 milliarder kroner. For å holde budsjettet innenfor ansvarlige rammer er det derfor nødvendig å redusere utgiftene gjennom enkelte innstramminger.

Egenandelstaket for helseutgifter foreslås økt fra 1550 kroner i 2004 til 2500 kroner i 2005. Minstepensjonister skjermes for økningen, og egenandelstak 2 reduseres fra 4500 kroner i 2004 til 3500 kroner. På den måten bedres ordningen for pasienter med høye helseutgifter, samtidig som de med lavere helseutgifter betaler mer. Disse og andre justeringer i egenandelsregelverket forventes å gi en innsparing på totalt 1,1 milliarder kroner.

- Regjeringen foreslår også å øke arbeidsgiveransvaret for sykepenger. Arbeidsgiver skal betale 10 prosent av sykepengene i trygdeperioden, samtidig som den tiden hvor arbeidsgiver betaler full lønn reduseres fra 16 til 14 dager. Et økonomisk medansvar ble allerede foreslått av Sandmanutvalget i 2000. Det vil være et godt incentiv for arbeidsgivere til å forebygge det trygdefinansierte langtidsfraværet, som har økt kraftig i de senere årene, sier finansminister Per-Kristian Foss.

Det foreslås også tiltak for å redusere utgiftene til legemidler gjennom økt konkurranse i markedet for likeverdige legemidler. Regjeringen vil også gjeninnføre egenandel for fri rettshjelp, og det foreslås å avvikle ordningen med innenlands reisestipend for studenter fra Statens lånekasse for utdanning.