Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Finnmark

Svalbard/templates/fylkesoversikt.aspx?id=48164&epslanguage=en/FinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

  • Barne- og familiedepartementetforeslår å overføre 11,4 millioner kroner tilSametinget til tilskudd til samiske barnehager og informasjons- og utviklingsarbeid i 2006.Bevilgningen er prisjustert i forhold til 2005-budsjettet.
  • Det foreslås en bevilgning på 60,25 millioner kroner (eks. mva) til utbygging av trafikksentral for Nord-Norge i Vardø. Dette er i tråd med investeringsplanen. Trafikksentralen vil være operativ i 2007.
  • Det settes av midler til et samarbeidsprosjekt i Vardø for å stimulere til næringsutvikling i forbindelse med etableringen av trafikksentralen.
  • Arbeidet med forvaltningsplan for Barentshavet videreføres i 2006. Havforskningsinstituttet leder arbeidsgruppen som koordinerer arbeidet med utredninger knyttet til fiskeri og skipstrafikk. Kystdirektoratet og Fiskeridirektoratet bidrar også i arbeidet.
  • Fiskeridirektoratets regionkontor i Finnmark har ansvaret for forvaltningen av kongekrabbe. Turistkvoten vil bli videreført også i 2006.
  • Fiskeri- og kystforvaltningen gir en saksbehandlingsgaranti på tre måneder, som bare skal kunne fravikes dersom forsinkelsen skyldes nødvendige innspill fra andre myndigheter, regelverksendringer og lignende.
  • Fiskerimuseenes Nettverksråd er et nettverk av fiskerimuseer langs hele kysten. Det gis også i 2006 tilskudd til drift av nettverket.
  • Tilskudd til selfangst videreføres i budsjettet for 2006.
  • Prosjektet ”Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi” vil få tilskudd fra Fiskeri- og kystdepartementet også i 2006.
  • Det settes av 26,2 millioner kroner til reparasjon av moloen i Berlevåg.
  • Det gis tilsagn om tilskudd til utbygging av fiskerihavner i Mehamn i Gamvik kommune, Båtsfjord i Båtsfjord kommune, Nusvåg i Loppa kommune og Nyvoll i Alta kommune.
  • Vest-Finnmark heimevernsdistrikt 17, omfattende Vest-Finnmark, videreutvikles med en distriktsstab på Porsangmoen i Porsanger kommune. 6 måneders førstegangstjeneste for HV-soldater vil bli igangsatt på Porsangmoen januar 2006.
  • Øst-Finnmark heimevernsdistrikt 18, omfattende Øst-Finnmark, videreutvikles med en distriktsstab på Høybuktmoen, Kirkenes.
  • Justisdepartementet foreslår å gjøre rådgivningskontorene for kriminalitetsofre til en permanent ordning, som utvides til å gjelde flere steder i landet. Det økonomiske, administrative og faglige ansvaret foreslås flyttet til Kontoret for voldsoffererstatning i Vardø.
  • Tilskuddet til museene er foreslått styrket med 2,7 millioner kroner. Tilskuddet til hver av de nye konsoliderte museumsenhetene Varanger Museum og Museene for Kystkultur og Gjenreising er foreslått styrket med 0,5 millioner kroner. Til Kvæntunet foreslås det en økning på 1,7 millioner kroner til drift og opprettelse av språknemnd – dvs. et samlet tilskudd på nærmere 3,3 millioner kroner i 2006. Stellaris Danseteater er foreslått styrket med 0,5 millioner kroner til et tilskudd i 2006 på vel 1 million kroner.

Noen kulturtiltak:
Tilskudd til en del tiltak fastsettes først etter at Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2006. For disse tiltakene er det kun ført opp foreløpige beløp for 2006, og tiltakene er markert med hvit bakgrunn. Tall oppgitt i 1 000 kroner.

Tiltak

2005

2006

Endring %

Kvæntunet - Norsk senter for kvænsk språk og kultur (invest.tilskudd)

4 700

Kvæntunet - Norsk senter for kvænsk språk og kultur

1 582

3 263

106,3 %

Stellaris Danseteater AS

515

1 050

103,9 %

Nordnorsk kulturråd

2 576

2 640

2,5 %

Alta Museum

1 741

1 797

3,2 %

Museene for kystkultur og gjenreisning

2 947

3 541

20,2 %

Sør-Varanger Museum - Grenselandmuseet

1 193

1 231

3,2 %

Varanger Museum

2 850

3 441

20,7 %

Totalt Finnmark

18 104

16 963

Tiltak

2005

2006

Endring %

  • Omstilingstiltak i Indre Finnmark (Kapittel 1147 post 71)

I forhold til denne posten er det foreslått en bevilgning på 9 millioner kroner i sammenheng med oppfølging av Reindriftsstyret sitt vedtak om høyeste reintall for sommerbeitedistriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde, samt å legge til rette for å få prioritert arbeidet med å få fastsatt resterende rammebetingelser i Finnmark.

I tillegg skal posten dekke utgiftene til forlenget omstillingslønn. Det har vist seg svært vanskelig å få omstilte over 55 år over i annet arbeid. For denne gruppa var det ikke stilt krav om aktiv omstilling. For å medvirke til å gi denne gruppa en verdig avslutning på arbeidslivet og for å hindre at de tar opp igjen reindriften, vil de kunne søke om forlenget omstillingslønn fram til den til en hver tid gjeldende ordinære pensjonsalder etter folketrygdlovgivningen. Forutsetningen for å komme inn under ordningen er at vedkommendes driftsenhet blir avviklet. Ordninga blir finansiert innenfor bevilgningen til omstillingstiltak. For å dekke behovet for omstillingslønn i 2006 foreslås en bevilgning på om lag 2,8 millioner kroner. Samlet foreslås en bevilgning på om lag 11,8 millioner kroner under posten i 2006.

  • Verneplan for rike lauvskoger i Finnmark gjennomføres innenfor fylkesvise verneplaner.
  • Verneplan for myr gjennomføres innenfor fylkesvise verneplaner.
  • Økt samlet innsats til de norske verdensarvområdene med 7 millioner kroner fra 17,9 til 24,9 millioner kroner. De norske verdensområdene er Bergstaden Røros, Bryggen i Bergen, Hjemmeluft i Alta, Urnes stavkirke, Vegaøyene og Vestnorsk fjordlandskap. I tillegg er meridianstøtta i Hammerfest og tre andre punkt i Struves triangelkjede tatt opp på verdensarvlista som det første teknisk-vitenskapelige kulturminnet.
  • Sjøkartlegging langs norskekysten fortsetter ytterst i Lofoten, Kvænangen, rundt Nordkapp og Varangerfjorden.
  • Videreføring av bevilgningen til tiltak for bevaring av fjellreven, på samme høye nivå som i 2005 med 4,9 millioner kroner, herunder forsøk med rødrevkontroll på Varangerhalvøya.
  • Økt bevilgning til MAREANO-programmet med 7,9 millioner kroner. MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere dette i en marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. Hovedfokus i 2005-2010 vil være i nordområdene.
  • Forebyggingstiltak på rovvilt er økt med 5 millioner kroner fra 32 millioner til 37 millioner kroner.
  • For stamvegstrekningen ”E6 Nordkjosbotn – Kirkenes med tilknytninger” foreslås det en statlig investeringsramme på 35 millioner kroner for 2006. Innenfor denne rammen legges det opp til å starte arbeidet med å utbedre E6 på strekningen Langnesbukta – Jansnes i Alta kommune. For E6 prioriteres i tillegg trafikksikkerhetstiltak og midler til planlegging.
  • For ”øvrige riksveger”, det vil si riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 83 millioner kroner, medregnet 3 millioner kroner til rassikring. Innenfor denne samlede rammen prioriteres arbeidene med videre utbygging av riksveg 888 til Nordkyn til helårsveg.
  • Det foreslås en bevilgning på 163,4 millioner kroner til Høgskolen i Finnmark. Det er lagt inn resterende bevilgning til en doktorgradsstilling opprettet i 2005-budsjettet.
  • Det foreslås en bevilgning på 35 millioner kroner til Samisk høgskole/Sàmi allaskuvla. Nordisk Samisk Institutt er organisert som en egen enhet ved Samisk høgskole. Budsjettrammen for høyskolen er derfor økt med ytterligere 1,2 millioner kroner i 2006. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2006 en startbevilgning på 10 millioner kroner til Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino.
  • Finnmarksordningen:
    Regjeringen foreslår å redusere kravet til yrkesaktivitet fra 100prosent til 50prosent for personer som er omfattet av Finnmarksordningen. Ifølge denne ordningen kan låntakere som er bosatt i, og som utøver et yrke i, Finnmark (hele fylket) eller i en av de sju virkemiddelkommunene i Nord-Troms (Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Gaivoutna-Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen) få avskrevet inntil ti prosent av lånegrunnlaget årlig, med inntil kroner 25 000 per år.
  • Det er foreslått ei løyving på 107,92 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlane skal medverke til å realisere regionale mål for utvikling, særleg på områda kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2005-2006 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2005.

Prisveksten 2005-2006 er anslått til 2,8 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette knyttes til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Utbetaling avde tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Finnmark

Vekst i frie inntekter fra 2005-2006

Fra 2005-2006 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 3,3 prosent.

Kommunene i Finnmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 2,6 prosent Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 2,8 prosent, gir det en reell negativ vekst på - 0,2 prosent. Kommunene i Finnmark anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 0,7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Veksten i kroner per innbygger er imidlertid noe høyere enn landsgjennomsnittet. Årsaken til at kommunene i Finnmark likevel har en lavere prosentvis nominell vekst er at kommunene i Finnmark har et betydelig høyere inntektsnivå enn landsgjennomsnittet.

Andre forhold som forklarer veksten i de frie inntektene i forhold til landsgjennomsnittet er:

  • kommunene i Finnmark taper på at avviklingen av ekstraordinært skjønn
  • kommunene i Finnmark taper på økning i skatteandelen
  • kommunene i Finnmark vinner noe på endringer i kriteriedata

Det er betydelige forskjeller mellom kommunene i anslag på vekst fra 2005 til 2006. Om lag 12 prosentpoeng skiller kommunen med høyest vekst fra kommunen med lavest vekst.

I Finnmark har 5 av 18 kommuner høyere prosentvis vekst enn landsgjennomsnittet. Berlevåg kommune har høyest vekst med 9,4 prosent og Nesseby kommune har lavest vekst med en negativ vekst på -2,3 prosent. Disse to kommunene vinner/taper i hovedsak på endringer i kriteriedata.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Finnmark i 2004 utgiftskorrigerte frie inntekter på 128 prosent av landsgjennomsnittet. Ingen kommuner i Finnmark har utgiftskorrigerte frie inntekter lavere enn 118 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent. Kommunene i Finnmark hadde i 2004 et netto driftsresultat på 3,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,0 prosent

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2004. Dette gjør at netto lånegjeld for 2004 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i tilfellene Vadsø, Kautokeino og Karasjok ser det imidlertid ut som regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige kommunene, slik at pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Finnmark hadde i gjennomsnitt 36 575 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2004. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 22 228 kroner.

Finnmark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2005-2006

Finnmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,5 prosent i 2006, som er 0,5 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 4,0 prosent. Dette kan blant annet forklares ved at:

  • Finnmark fylkeskommune taper på økt skatteandel og avviklingen av ekstraordinært skjønn
  • Finnmark fylkeskommune vinner noe på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen.
  • Finnmark fylkeskommune vinner noe på endringer i kriteriedata

Finansielle indikatorer

Finnmark fylkeskommune hadde i 2004 et netto driftsresultat på 1,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,3 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 7 183 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 2 172 kroner.

Kommune

Anslag på frie inntekter 2005 (1000 kr)

Anslag på oppgavekorr. frie inntekter 2005 (1000 kr)

Anslag på frie inntekter 2006 (1000 kr)

Vekst fra 2005-2006 (1000 kr)

Vekst i kr.per innb. fra 2005-2006 (kr. per innb.)

Vekst i prosent fra 2005-2006 (i %)

Utgiftskorr. frie inntekter 2004 (i % av landsgj.)

Netto drifts-resultat i pst av drifts-inntektene (i %)

Netto lånegjeld (kr. per innb.)

 

1

2

3

4

5

6

7

8

9

2002 Vardø

90 305

90 183

92 927

2 744

1 160

3,0

139

-1,7

33 756

2003 Vadsø

184 953

186 900

191 408

4 508

729

2,4

120

3,3

 

2004 Hammerfest

284 223

291 666

300 149

8 483

916

2,9

125

7,3

43 386

2011 Kautokeino

104 116

104 562

108 443

3 881

1 295

3,7

133

1,7

77 373

2012 Alta

531 598

538 713

554 420

15 707

891

2,9

118

3,0

33 821

2014 Loppa

65 359

67 010

67 320

310

245

0,5

161

6,0

222

2015 Hasvik

52 715

53 105

53 818

713

680

1,3

140

2,1

39 946

2017 Kvalsund

53 335

54 356

55 353

997

923

1,8

156

4,1

33 886

2018 Måsøy

62 980

64 146

65 658

1 512

1 085

2,4

152

3,5

26 254

2019 Nordkapp

114 450

116 359

119 974

3 615

1 059

3,1

126

5,5

49 580

2020 Porsanger

136 734

139 428

142 541

3 113

724

2,2

123

-3,8

36 698

2021 Karasjok

103 831

104 489

106 799

2 309

803

2,2

135

 

29 249

2022 Lebesby

63 991

65 170

66 420

1 250

874

1,9

150

 

 

2023 Gamvik

57 361

57 482

59 574

2 093

1 879

3,6

161

4,3

65 022

2024 Berlevåg

51 031

51 211

56 003

4 792

4 230

9,4

157

3,7

12 352

2025 Tana

110 699

112 377

118 327

5 950

1 959

5,3

134

2,2

32 587

2027 Nesseby

51 306

51 421

50 250

-1 172

-1 300

-2,3

164

2,0

43 262

2028 Båtsfjord

85 753

89 630

92 813

3 183

1 457

3,6

154

0,7

40 886

2030 Sør-Varanger

299 776

303 544

311 460

7 916

837

2,6

119

2,8

25 814

Ufordelt skjønn

12 001

12 001

7 400

 

 

 

 

 

 

Finnmark

2 516 517

2 553 752

2 621 058

67 305

921

2,6

128

3,1

36 575

Veksttallene som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn.

 

 

 

 

Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidler kan derfor påvirke veksten i de enkelte kommuner.

 

 

 

Til toppen