Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Telemark

Svalbard/templates/fylkesoversikt.aspx?id=48164&epslanguage=en/FinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

Noen kulturtiltak:
Tilskudd til en del tiltak fastsettes først etter at Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2006. For disse tiltakene er det kun ført opp foreløpige beløp for 2006, og tiltakene er markert med hvit bakgrunn. Tall oppgitt i 1 000 kroner.


Tiltak

2005

2006

Endring %

Telemarkskanalen - Tusenårssted (investeringstilskudd)

1 000

Bluesens Hus - Europas Bluessenter, Notodden

1 038

1 059

2,0 %

Grenland Friteater

3 000

3 059

2,0 %

Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival

326

333

2,1 %

Teater Ibsen - Telemark og Vestfold Regionteater AS

14 261

14 540

2,0 %

Aust-Telemark Museum

6 775

6 992

3,2 %

Telemark Museum

7 548

7 790

3,2 %

Vest-Telemark Museum

2 009

2 073

3,2 %

Totalt Telemark

35 957

35 846

  • Økt bevilgning til vern og sikring av bygninger og anlegg fra middelalderen, særlig satsing på nasjonalt viktige og prioriterte kulturminner, herunder stavkirker og verdifull kirkekunst i disse, med 4,8 millioner kroner fra 20,9 millioner kroner i 2005 til 25,7 millioner kroner i 2006. Videreføring av stavkirkeprogrammet: Restaureringsarbeid på Eidsborg stavkirke.
  • Arbeidet med å utbedre Haukelitunnelene, på stamvegen E 134 Drammen - Haugesund, vil bli videreført i 2006. Kostnadene for arbeidene er beregnet til om lag 200 millioner kroner. Prosjektet betyr at frihøyden i tunnelene øker til 4,2 meter.
  • Ombyggingen av det ulykkesutsatte Tuvenkrysset, på E134 i Notodden, vil bli fullført i 2006.
  • Til stamvegstrekningen riksveg 36 Seljord – Eidanger er det foreslått en statlig investeringsramme på 4 millioner kroner. Midlene vil i all hovedsak bli nyttet til trafikksikkerhetstiltak.
  • Til ”øvrige riksveger”, det vil si riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 85,2 millioner kroner til forsøket med oppgavedifferensiering knyttet til samferdsel i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV). Midlene skal blant annet brukes til å fullfinansiere riksveg 38 Kalstadkrysset - Eklund, som åpnes for trafikk i november 2005. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak og bygging av gang- og sykkelveger.
  • Det foreslås en bevilgning på 411,8 millioner kroner til Høgskolen i Telemark. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorgradsstillinger er det lagt inn midler til en ny doktorgradsstilling ved denne høyskolen. Det er også lagt inn resterende bevilgning til en stilling opprettet i 2005-budsjettet.
  • Det er foreslått ei løyving på 41,14 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlane skal medverke til å realisere regionale mål for utvikling, særleg på områda kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet.
  • Fylket er omfatta av kompensasjonen etter omlegginga av den differensierte arbeidsgivaravgifta i form av næringsretta utviklingstiltak. Midlane vil bli fordelte når departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2006. Departementet legg opp til ei vidareføring av det arbeidet som vart gjennomført i fylka i 2004 og 2005.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2005-2006 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2005.

Prisveksten 2005-2006 er anslått til 2,8 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette knyttes til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Utbetaling avde tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Telemark

Vekst i frie inntekter fra 2005-2006

Fra 2005-2006 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 3,3 prosent.

Kommunene i Telemark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,9 prosent. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 2,8 prosent, gir det en reell vekst på 1,1 prosent. Kommunene i Telemark anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,6 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

Viktige forhold som forklarer at veksten i de frie inntektene for kommunene i Telemark er noe høyere enn veksten i de frie inntektene på landsbasis er:

  • Endringer i utgiftsutjevningen, inklusive økning i utgiftsbehovet og endringer i kriteriedata.

13 av de 18 kommunene i Telemark har en vekst som ligger over landsgjennomsnittet. Kommunen med høyest vekst har en vekst på 6,4 prosent mens kommunen med lavest vekst har en vekst på 2,6 prosent. Notodden med vekst på 6,4 prosent skiller seg ut ved å tjene både på endring i kriteriedataene, økningen av utgiftsbehovet og endringen i selskapsskatten.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Kommunene i Telemark hadde i 2004 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 97 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. 10 av fylkets 18 kommuner ligger på eller over landsgjennomsnittet av utgiftskorrigerte inntekter, men variasjonene er betydelige.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Telemark hadde i 2004 et netto driftsresultat på 0,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,0 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2004. Dette gjør at netto lånegjeld for 2004 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Telemark hadde i gjennomsnitt 25 680 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2004. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 22 228 kroner.

Telemark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2005-2006

Telemark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,0 prosent i 2006, som er 2,0 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 4 prosent.

At veksten for Telemark fylkeskommune er lavere enn landsgjennomsnittet kan forklares ved at:

  • Telemark fylkeskommune taper på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen og på de øvrige oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet
  • Telemark fylkeskommune taper også noe på omleggingen av korreksjonsordningen for statlige og frittstående skoler samt endringen av utgiftsbehovet.

Finansielle indikatorer

Telemark fylkeskommune hadde i 2004 et netto driftsresultat på 1,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,3 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 3 230 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 2 172 kroner.

Kommune

Anslag på frie inntekter 2005 (1000 kr)

Anslag på oppgavekorr. frie inntekter 2005 (1000 kr)

Anslag på frie inntekter 2006 (1000 kr)

Vekst fra 2005-2006 (1000 kr)

Vekst i kr.per innb. fra 2005-2006 (kr. per innb.)

Vekst i prosent fra 2005-2006 (i %)

Utgiftskorr. frie inntekter 2004 (i % av landsgj.)

Netto drifts-resultat i pst av drifts-inntektene (i %)

Netto lånegjeld (kr. per innb.)

 

1

2

3

4

5

6

7

8

9

0805 Porsgrunn

814 192

823 422

859 943

36 521

1 093

4,4

93

0,5

33 706

0806 Skien

1 222 621

1 228 303

1 265 391

37 089

732

3,0

95

0,3

21 951

0807 Notodden

329 713

331 439

352 745

21 306

1 724

6,4

93

-5,6

19 949

0811 Siljan

66 674

67 542

69 358

1 816

766

2,7

103

3,5

19 617

0814 Bamble

329 088

334 178

346 452

12 274

867

3,7

94

3,7

28 827

0815 Kragerø

274 957

281 221

293 855

12 634

1 200

4,5

95

2,3

19 154

0817 Drangedal

122 762

125 395

129 968

4 573

1 104

3,6

99

1,2

26 568

0819 Nome

192 748

197 276

205 039

7 762

1 182

3,9

100

0,9

45 287

0821 Bø

127 669

129 678

133 051

3 373

643

2,6

95

0,5

18 138

0822 Sauherad

117 292

118 042

123 516

5 474

1 266

4,6

98

-0,3

37 824

0826 Tinn

197 184

199 808

207 167

7 359

1 153

3,7

108

2,7

19 746

0827 Hjartdal

62 237

62 377

65 084

2 707

1 658

4,3

110

-0,1

16 738

0828 Seljord

84 352

86 986

89 631

2 645

906

3,0

104

0,0

38 912

0829 Kvitseid

86 548

86 933

90 481

3 548

1 366

4,1

104

2,0

33 884

0830 Nissedal

51 200

52 480

55 416

2 936

2 085

5,6

110

-0,4

23 869

0831 Fyresdal

48 974

49 344

51 354

2 010

1 486

4,1

113

4,1

12 504

0833 Tokke

84 634

84 925

89 137

4 211

1 710

5,0

115

0,9

3 465

0834 Vinje

126 825

127 593

131 335

3 742

996

2,9

117

2,4

13 053

Ufordelt skjønn

9 500

9 500

9 000

 

 

 

 

 

 

Telemark

4 349 171

4 396 443

4 567 925

171 483

1 031

3,9

97

0,7

25 680

Veksttallene som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn.

 

 

 

 

Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidler kan derfor påvirke veksten i de enkelte kommuner.

 

 

 

Til toppen