Barn, unge og skole

  • Blir det bevilget midler til oppfølging av Kvalitetsreformen i høyere utdanning?

    Kvalitetsreformen ble fullfinansiert i 2004-budsjettet med 1 114 millioner kroner. Midlene ble videreført i budsjettet for 2005, og er også videreført i budsjettet for 2006.

    Kvalitetsreformen ble fullfinansiert i 2004-budsjettet med 1 114 millioner kroner. Midlene ble videreført i budsjettet for 2005, og er også videreført i budsjettet for 2006.

  • Blir det full barnehagedekning i 2006?

    Det er lagt inn midler til en kapasitetsvekst tilsvarende 7 600 heltidsplasser for barn under tre år i statsbudsjettet for 2006. Den informasjonen om antall barn på venteliste som Barne- og familiedepartementet (BFD) har ved framleggelsen av budsjettet, tyder på at en slik kapasitetsvekst vil være tilstrekkelig til at målet om full barnehagedekning nås i 2006. Det understrekes at utviklingen i etterspørsel og gjennomsnittlig oppholdstid er svært usikker. BFD innhenter nye opplysninger om ventelister fra kommunene høsten 2005.

    Les mer i St.prp. nr.1 fra Barne- og familiedepartementet.

    Pressemelding om barnehager fra Barne- og familiedepartementet

    Det er lagt inn midler til en kapasitetsvekst tilsvarende 7 600 heltidsplasser for barn under tre år i statsbudsjettet for 2006. Den informasjonen om antall barn på venteliste som Barne- og familiedepartementet (BFD) har ved framleggelsen av budsjettet, tyder på at en slik kapasitetsvekst vil være tilstrekkelig til at målet om full barnehagedekning nås i 2006. Det understrekes at utviklingen i etterspørsel og gjennomsnittlig oppholdstid er svært usikker. BFD innhenter nye opplysninger om ventelister fra kommunene høsten 2005.

    Les mer i St.prp. nr.1 fra Barne- og familiedepartementet.

    Pressemelding om barnehager fra Barne- og familiedepartementet

  • Blir det økninger på studielån og stipend?

    Regjeringen foreslår å øke basisstøtten til studenter i høyere utdanning fra undervisningsåret 2006–2007. Basisstøtten foreslås økt fra 8 000 kroner til 8 140 kroner pr. måned, hvorav stipendandelen utgjør inntil 40 prosent av beløpet (kroner 3 255 pr. måned). Alle andre satser i Statens Lånekasse for utdanning videreføres på samme nominelle nivå i undervisningsåret 2006–2007.

    Regjeringen foreslår å øke basisstøtten til studenter i høyere utdanning fra undervisningsåret 2006–2007. Basisstøtten foreslås økt fra 8 000 kroner til 8 140 kroner pr. måned, hvorav stipendandelen utgjør inntil 40 prosent av beløpet (kroner 3 255 pr. måned). Alle andre satser i Statens Lånekasse for utdanning videreføres på samme nominelle nivå i undervisningsåret 2006–2007.

  • Blir det økonomisk likeverdig behandling av offentlige og private barnehager i 2006?

    Forskriften om likeverdig behandling er endret fra 1. august 2005. Kommunene har fortsatt plikt til å sørge for kostnadsdekning i de ikke-kommunale barnehagene, men tilskuddet skal utgjøre minst 85 pst av hva tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. Regjeringen har ikke funnet rom for å prioritere videre innfasing av likeverdig behandling i statsbudsjettet for 2006.

    Les mer i St.prp. nr.1 fra Barne- og familiedepartementet.

    Pressemelding om barnehager fra Barne- og familiedepartementet

    Forskriften om likeverdig behandling er endret fra 1. august 2005. Kommunene har fortsatt plikt til å sørge for kostnadsdekning i de ikke-kommunale barnehagene, men tilskuddet skal utgjøre minst 85 pst av hva tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. Regjeringen har ikke funnet rom for å prioritere videre innfasing av likeverdig behandling i statsbudsjettet for 2006.

    Les mer i St.prp. nr.1 fra Barne- og familiedepartementet.

    Pressemelding om barnehager fra Barne- og familiedepartementet

  • Blir maksimalgrensen for foreldrebetaling i barnehager satt ytterligere ned i 2006 (trinn 2)?

    Regjeringen prioriterer barnehageplass til alle som ønsker det, og foreslår derfor ikke innføring av maksimalpris trinn 2 i 2006.

    Maksimalprisen på 2 750 kroner pr. måned og 30 250 kroner pr. år har vært holdt nominelt uendret siden innføringen av trinn 1 i maksimalprisen 1. mai 2004. I forslaget til statsbudsjett foreslår Regjeringen å prisjustere maksimalgrensen til 2 830 kroner per måned og 31 130 kroner pr. år. Økningen tilsvarer den forventede pris- og kostnadsveksten fra 2005 til 2006.

    Les mer i St.prp. nr.1 fra Barne- og familiedepartementet.

    Pressemelding om barnehager fra Barne- og familiedepartementet

    Regjeringen prioriterer barnehageplass til alle som ønsker det, og foreslår derfor ikke innføring av maksimalpris trinn 2 i 2006.

    Maksimalprisen på 2 750 kroner pr. måned og 30 250 kroner pr. år har vært holdt nominelt uendret siden innføringen av trinn 1 i maksimalprisen 1. mai 2004. I forslaget til statsbudsjett foreslår Regjeringen å prisjustere maksimalgrensen til 2 830 kroner per måned og 31 130 kroner pr. år. Økningen tilsvarer den forventede pris- og kostnadsveksten fra 2005 til 2006.

    Les mer i St.prp. nr.1 fra Barne- og familiedepartementet.

    Pressemelding om barnehager fra Barne- og familiedepartementet

  • Er det endringer i barnetrygden?

    Barnetrygdsatsene foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2005. Dette innebærer at den generelle barnetrygden også i 2006 blir 11 640 kroner pr. barn pr. år fram til barnet fyller 18 år. Den ekstra barnetrygden for Finnmark og Nord-Troms opprettholdes på 3 840 kroner pr. barn pr. år. Ett småbarnstillegg gis til enslige forsørgere som har barn under tre år og som oppfyller vilkårene for full overgangsstønad. Tillegget er på 7 920 kroner pr. år.

    Retten til utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske antall barn) faller bort når stønadsmottakeren har levd i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning i minst 12 måneder. Etter dagens praksis stanses utvidet barnetrygd bare på ett tidspunkt pr. år (1. januar). Dette endres nå, slik at utvidet barnetrygd stanses fra måneden etter at stønadsmottaker har levd i et ekteskapslignende forhold i minst 12 måneder.

    Les mer i St.prp. nr.1 fra Barne- og familiedepartementet.

    Barnetrygdsatsene foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2005. Dette innebærer at den generelle barnetrygden også i 2006 blir 11 640 kroner pr. barn pr. år fram til barnet fyller 18 år. Den ekstra barnetrygden for Finnmark og Nord-Troms opprettholdes på 3 840 kroner pr. barn pr. år. Ett småbarnstillegg gis til enslige forsørgere som har barn under tre år og som oppfyller vilkårene for full overgangsstønad. Tillegget er på 7 920 kroner pr. år.

    Retten til utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske antall barn) faller bort når stønadsmottakeren har levd i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning i minst 12 måneder. Etter dagens praksis stanses utvidet barnetrygd bare på ett tidspunkt pr. år (1. januar). Dette endres nå, slik at utvidet barnetrygd stanses fra måneden etter at stønadsmottaker har levd i et ekteskapslignende forhold i minst 12 måneder.

    Les mer i St.prp. nr.1 fra Barne- og familiedepartementet.

  • Er det endringer i kontantstøtten?

    Kontantstøttesatsene foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2005. Dette innebærer at full kontantstøtte også i 2006 blir 43 884 kroner pr. år. Dersom det er skriftlig avtalt redusert oppholdstid i barnehage, gis delvis kontantstøtte etter gitte satser.

    Les mer i St.prp. nr.1 fra Barne- og familiedepartementet.

    Kontantstøttesatsene foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2005. Dette innebærer at full kontantstøtte også i 2006 blir 43 884 kroner pr. år. Dersom det er skriftlig avtalt redusert oppholdstid i barnehage, gis delvis kontantstøtte etter gitte satser.

    Les mer i St.prp. nr.1 fra Barne- og familiedepartementet.

  • Hva blir det nye Likestillings- og diskrimineringsombudets oppgaver?

    Ombudet skal håndheve likestillingsloven, diskrimineringsloven, arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel og diskrimineringsforbudene i boliglovene. Ombudet skal videre påse at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med Norges forpliktelser etter FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon.

    Ombudets skal være en pådriver for økt likestilling i samfunnet ved blant annet å være premissleverandør for utformingen av politikken på området. Videre skal ombudet drive opplysningsarbeid mot allmennheten, og tilby støtte og veiledning til offentlige instanser, private og frivillige som arbeider for likestilling og mot diskriminering. For eksempel kan arbeidslivets parter, skoler og foreninger søke råd og veiledning hos ombudet. Ombudet skal også overvåke art og omfang av diskriminering, og bidra til å utvikle kompetanse og formidle kunnskap om likestilling.

    Les mer i St.prp. nr.1 fra Barne- og familiedepartementet.

    Ombudet skal håndheve likestillingsloven, diskrimineringsloven, arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel og diskrimineringsforbudene i boliglovene. Ombudet skal videre påse at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med Norges forpliktelser etter FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon.

    Ombudets skal være en pådriver for økt likestilling i samfunnet ved blant annet å være premissleverandør for utformingen av politikken på området. Videre skal ombudet drive opplysningsarbeid mot allmennheten, og tilby støtte og veiledning til offentlige instanser, private og frivillige som arbeider for likestilling og mot diskriminering. For eksempel kan arbeidslivets parter, skoler og foreninger søke råd og veiledning hos ombudet. Ombudet skal også overvåke art og omfang av diskriminering, og bidra til å utvikle kompetanse og formidle kunnskap om likestilling.

    Les mer i St.prp. nr.1 fra Barne- og familiedepartementet.

  • Hva er nasjonalt kvalitetsvurderingssystem?

    Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet ble etablert i 2003 som et viktig element i strategien for å styrke kvaliteten og øke den lokale handlefriheten i grunnopplæringen. Systemet gir informasjon om læringsutbytte, læringsmiljø, læringsressurser og gjennomføring. Skoleporten.no, de nasjonale prøvene og Elevinspektørene er viktige deler av dette vurderingssystemet. Med utgangspunkt i et slikt samlet og omfattende kunnskapsgrunnlag skal det foretas en systematisk vurdering av om opplæringsmålene nås. Innholdet i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet vil bli videreutviklet i 2005–2006. Datagrunnlaget på skoleporten.no vil bli forbedret, det vil bli arbeidet videre med å utvikle skolebidragsindikatorer og de nasjonale prøvene vil bli videreutviklet og forbedret. Det blir foreslått bevilget 102 millioner kroner til dette formålet.

    Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet ble etablert i 2003 som et viktig element i strategien for å styrke kvaliteten og øke den lokale handlefriheten i grunnopplæringen. Systemet gir informasjon om læringsutbytte, læringsmiljø, læringsressurser og gjennomføring. Skoleporten.no, de nasjonale prøvene og Elevinspektørene er viktige deler av dette vurderingssystemet. Med utgangspunkt i et slikt samlet og omfattende kunnskapsgrunnlag skal det foretas en systematisk vurdering av om opplæringsmålene nås. Innholdet i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet vil bli videreutviklet i 2005–2006. Datagrunnlaget på skoleporten.no vil bli forbedret, det vil bli arbeidet videre med å utvikle skolebidragsindikatorer og de nasjonale prøvene vil bli videreutviklet og forbedret. Det blir foreslått bevilget 102 millioner kroner til dette formålet.

  • Hva er status for de nye læreplanene som inngår i Kunnskapsløftet?

    Arbeidet med nye læreplaner er en hovedoppgave i 2006. Om lag 80 millioner kroner er derfor satt av i 2006-budsjettet til å ferdigstille disse.

    Læreplanene for grunnskolen og de gjennomgående læreplanene for hele grunnopplæringen er fastsatt, og det samme er fag- og timefordelingen for hele grunnopplæringen. Læreplaner for studieforberedende og yrkesforberedende program vil bli fastsatt våren 2006. De fastsatte læreplanene skal innføres på 1.–9. årstrinn i grunnskolen og Vg1 skoleåret 2006–2007. Læreplanene for Vg2 skal innføres fra skoleåret 2007–2008, samtidig med at læreplanene for grunnskolen innføres på 10. årstrinn. Læreplaner på Vg3 skal innføres skoleåret 2008–2009.

    Etter søknad har vel 200 grunnskoler tatt nye læreplaner i bruk skoleåret 2005–2006. Kommuner som har tungtveiende grunner for å utsette innføringen, kan søke om utsetting til skoleåret 2007–2008.

    Arbeidet med nye læreplaner er en hovedoppgave i 2006. Om lag 80 millioner kroner er derfor satt av i 2006-budsjettet til å ferdigstille disse.

    Læreplanene for grunnskolen og de gjennomgående læreplanene for hele grunnopplæringen er fastsatt, og det samme er fag- og timefordelingen for hele grunnopplæringen. Læreplaner for studieforberedende og yrkesforberedende program vil bli fastsatt våren 2006. De fastsatte læreplanene skal innføres på 1.–9. årstrinn i grunnskolen og Vg1 skoleåret 2006–2007. Læreplanene for Vg2 skal innføres fra skoleåret 2007–2008, samtidig med at læreplanene for grunnskolen innføres på 10. årstrinn. Læreplaner på Vg3 skal innføres skoleåret 2008–2009.

    Etter søknad har vel 200 grunnskoler tatt nye læreplaner i bruk skoleåret 2005–2006. Kommuner som har tungtveiende grunner for å utsette innføringen, kan søke om utsetting til skoleåret 2007–2008.

  • Hvem vil få tilbud om gratis samlivskurs i 2006?

    Godt samliv! – parkurs for førstegangsforeldre er et tilbud til par som har fått sitt første barn sammen. Hensikten med kurset er å gi støtte og inspirasjon til de nybakte foreldrene i en periode med store forandringer og utfordringer i hverdagen og i parforholdet. På kurset får nybakte foreldre:

    • satt fokus på ressurser og muligheter i eget forhold
    • muligheten til å dele erfaring med andre i samme situasjon
    • lære praktiske kommunikasjonsteknikker og nyttige metoder for konflikthåndtering
    • inspirasjon og tips til et godt samliv

    Det er helsestasjonene i kommunene som er ansvarlige for å arrangere Godt samliv. Kursholdere kan for eksempel være helsepersonell, personer fra familievernet, frivillige organisasjoner, menigheter eller personer med erfaring i å holde samlivskurs. I 2005 vil nærmere 200 kommuner tilby kurset. Målet er å gjøre tilbudet landsdekkende i løpet av 2006, slik at alle par får dette tilbudet.

    Les mer i St.prp. nr.1 fra Barne- og familiedepartementet.

    Pressemelding om samlivskurs og familievernet fra Barne- og familiedepartementet

    Godt samliv! – parkurs for førstegangsforeldre er et tilbud til par som har fått sitt første barn sammen. Hensikten med kurset er å gi støtte og inspirasjon til de nybakte foreldrene i en periode med store forandringer og utfordringer i hverdagen og i parforholdet. På kurset får nybakte foreldre:

    • satt fokus på ressurser og muligheter i eget forhold
    • muligheten til å dele erfaring med andre i samme situasjon
    • lære praktiske kommunikasjonsteknikker og nyttige metoder for konflikthåndtering
    • inspirasjon og tips til et godt samliv

    Det er helsestasjonene i kommunene som er ansvarlige for å arrangere Godt samliv. Kursholdere kan for eksempel være helsepersonell, personer fra familievernet, frivillige organisasjoner, menigheter eller personer med erfaring i å holde samlivskurs. I 2005 vil nærmere 200 kommuner tilby kurset. Målet er å gjøre tilbudet landsdekkende i løpet av 2006, slik at alle par får dette tilbudet.

    Les mer i St.prp. nr.1 fra Barne- og familiedepartementet.

    Pressemelding om samlivskurs og familievernet fra Barne- og familiedepartementet

  • Hvor mye vil Regjeringen bevilge til Kunnskapsløftet?

    Regjeringen vil i 2006 bevilge om lag 1,6 milliarder kroner til gjennomføringen av Kunnskapsløftet, reformen innen grunnopplæringen. Dette omfatter kvalitetsutvikling, kompensasjon til kommunene i forbindelse med utskifting av læremidler og helårsvirkningen av å utvide timetallet skoleåret 2005-2006.

    Av den samlede bevilgningen til kvalitetsutvikling vil om lag 600 millioner kroner bli prioritert til kompetanseutvikling for skoleeiere, lærere, intruktører og skoleledere. 375 millioner kroner av dette vil gå direkte til skoleeier. Regjeringen har forutsatt at den over tid vil bruke 2-3 milliarder kroner til dette formålet.

    Ny læreplan for grunnskolen og fellesfagene i videregående opplæring er fastsatt. Arbeidet med de resterende læreplanene i videregående opplæring er i gang. Om lag 80 millioner kroner skal gå til ferdigstilling av nye læreplaner i 2006.

    Innføring av nye læreplaner i alle fag krever en raskere utskifting av læremidlene enn normalt i grunnskolen. Regjeringen foreslår derfor bevilget 400 millioner kroner innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene i kompensasjon for merutgifter i forbindelse med utskifting av læremidler i grunnskolen i 2006.

    Videre foreslås det i 2006 å legge inn om lag 190 millioner kroner i rammeoverføringene til kommunene til å dekke helårseffekten av å utvide timetallet i grunnskolen med fire uketimer fra høsten 2005. I perioden 2002-2005 har barnetrinnet dermed blitt styrket med til sammen tolv uketimer.

    Regjeringen vil i 2006 bevilge om lag 1,6 milliarder kroner til gjennomføringen av Kunnskapsløftet, reformen innen grunnopplæringen. Dette omfatter kvalitetsutvikling, kompensasjon til kommunene i forbindelse med utskifting av læremidler og helårsvirkningen av å utvide timetallet skoleåret 2005-2006.

    Av den samlede bevilgningen til kvalitetsutvikling vil om lag 600 millioner kroner bli prioritert til kompetanseutvikling for skoleeiere, lærere, intruktører og skoleledere. 375 millioner kroner av dette vil gå direkte til skoleeier. Regjeringen har forutsatt at den over tid vil bruke 2-3 milliarder kroner til dette formålet.

    Ny læreplan for grunnskolen og fellesfagene i videregående opplæring er fastsatt. Arbeidet med de resterende læreplanene i videregående opplæring er i gang. Om lag 80 millioner kroner skal gå til ferdigstilling av nye læreplaner i 2006.

    Innføring av nye læreplaner i alle fag krever en raskere utskifting av læremidlene enn normalt i grunnskolen. Regjeringen foreslår derfor bevilget 400 millioner kroner innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene i kompensasjon for merutgifter i forbindelse med utskifting av læremidler i grunnskolen i 2006.

    Videre foreslås det i 2006 å legge inn om lag 190 millioner kroner i rammeoverføringene til kommunene til å dekke helårseffekten av å utvide timetallet i grunnskolen med fire uketimer fra høsten 2005. I perioden 2002-2005 har barnetrinnet dermed blitt styrket med til sammen tolv uketimer.

  • Hvor mye vil Regjeringen gi i kompensasjon til kommunene til dekking av merkostnader i forbindelse med utskifting av læremidler i grunnskolen?

    Innføring av nye læreplaner i alle fag krever en raskere utskifting av læremidlene enn normalt i grunnskolen. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 400 millioner kroner innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene i kompensasjon for merutgifter i forbindelse med utskifting av læremidler. De totale kostnadene for kommunene ved utskifting av læremidler er beregnet til om lag 1,9 milliarder kroner. Forlegger- og trykkeribransjen har signalisert at de ikke vil klare å få ferdigstilt nye læremidler av høy kvalitet på alle trinn til skolestart høsten 2006. I beregningen av kompensasjonen til kommunene for 2006 er det tatt hensyn til dette, og dessuten til at kommunene har årlige ordinære utgifter til utskifting av læremidler på om lag 240 millioner kroner.

    Innføring av nye læreplaner i alle fag krever en raskere utskifting av læremidlene enn normalt i grunnskolen. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 400 millioner kroner innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene i kompensasjon for merutgifter i forbindelse med utskifting av læremidler. De totale kostnadene for kommunene ved utskifting av læremidler er beregnet til om lag 1,9 milliarder kroner. Forlegger- og trykkeribransjen har signalisert at de ikke vil klare å få ferdigstilt nye læremidler av høy kvalitet på alle trinn til skolestart høsten 2006. I beregningen av kompensasjonen til kommunene for 2006 er det tatt hensyn til dette, og dessuten til at kommunene har årlige ordinære utgifter til utskifting av læremidler på om lag 240 millioner kroner.

  • Hvordan slår den resultatbaserte finansieringen til universiteter og høyskoler ut?

    Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler er delt i tre komponenter: En basisbevilgning, en bevilgning til forskning og i tillegg en resultatbasert undervisningsfinansiering ut fra avlagte studiepoeng. Universitetene og høyskolene har økt antall avlagte studiepoeng, og uttellingen for dette i 2006 blir på 156 millioner kroner for sektoren samlet. Fra 2002 og frem til forslag til statsbudsjett for 2006 har uttellingen gitt institusjonene en samlet økning på 620 millioner kroner.

    Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler er delt i tre komponenter: En basisbevilgning, en bevilgning til forskning og i tillegg en resultatbasert undervisningsfinansiering ut fra avlagte studiepoeng. Universitetene og høyskolene har økt antall avlagte studiepoeng, og uttellingen for dette i 2006 blir på 156 millioner kroner for sektoren samlet. Fra 2002 og frem til forslag til statsbudsjett for 2006 har uttellingen gitt institusjonene en samlet økning på 620 millioner kroner.

  • Kommer det tiltak for å hjelpe voksne som trenger utdanning?

    Det foreslås innført et nytt opplæringsprogram beregnet på voksne med navnet ”Ny sjanse”. Det foreslår å sette av 14,6 millioner kroner til dette formålet i 2006. Gjennom programmet skal det ytes støtte til offentlige og private bedrifter som vil legge opp til opplæring blant sine ansatte i lesing, skriving, regning og ferdigheter i bruk av IKT. Målet er å heve kompetansen i grunnleggende ferdigheter blant dem som kan minst fra før.

    Det foreslås innført et nytt opplæringsprogram beregnet på voksne med navnet ”Ny sjanse”. Det foreslår å sette av 14,6 millioner kroner til dette formålet i 2006. Gjennom programmet skal det ytes støtte til offentlige og private bedrifter som vil legge opp til opplæring blant sine ansatte i lesing, skriving, regning og ferdigheter i bruk av IKT. Målet er å heve kompetansen i grunnleggende ferdigheter blant dem som kan minst fra før.

  • Legges det inn budsjettmidler til kompetanseutvikling for lærere?

    Den kompetente og engasjerte læreren er skolens viktigste ressurs. Riktig og tilstrekkelig kompetanse er derfor en forutsetning for at den nye reformen i grunnopplæringen skal lykkes. Totalt blir det foreslås det å bevilge rundt 600 millioner kroner for å styrke arbeidet med kompetanseutvikling i 2006, hvorav 375 millioner foreslåsr tilført direkte til skoleeier.

    Mange lærere, særlig i grunnskolen, har mangelfull utdanning i fag de underviser i. Det gjelder også lærere som underviser i fag som er sentrale og gjennomgående i hele grunnopplæringen. Skoleeiernes planer for kompetanseutvikling skal derfor omfatte lærernes behov for videreutdanning i 2. fremmedspråk, matematikk, naturfag (fysikk, kjemi), engelsk og norsk. For å dekke behovet vil det for mange skoleeiere være nødvendig å prioritere dette også i 2006.

    Den kompetente og engasjerte læreren er skolens viktigste ressurs. Riktig og tilstrekkelig kompetanse er derfor en forutsetning for at den nye reformen i grunnopplæringen skal lykkes. Totalt blir det foreslås det å bevilge rundt 600 millioner kroner for å styrke arbeidet med kompetanseutvikling i 2006, hvorav 375 millioner foreslåsr tilført direkte til skoleeier.

    Mange lærere, særlig i grunnskolen, har mangelfull utdanning i fag de underviser i. Det gjelder også lærere som underviser i fag som er sentrale og gjennomgående i hele grunnopplæringen. Skoleeiernes planer for kompetanseutvikling skal derfor omfatte lærernes behov for videreutdanning i 2. fremmedspråk, matematikk, naturfag (fysikk, kjemi), engelsk og norsk. For å dekke behovet vil det for mange skoleeiere være nødvendig å prioritere dette også i 2006.

  • Økes adopsjonsstøtten?

    Regjeringen foreslår at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet økes fra 31 090 kroner pr. barn i 2005 til 38 320 kroner pr. barn i 2006. Dette er en økning på hele 23 prosent.

    Kostnadene knyttet til adopsjon fra utlandet varierer i dag fra 80 000 kroner til 120 000 kroner, i følge Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen. Beløpet dekker utgifter til organisasjonen som formidler adopsjonen, samt reisekostnader og eventuelt opphold i barnets opprinnelsesland.

    Størrelsen på engangsstøtten har vært endret flere ganger. I 2002 var støtten 22 500 kroner. I 2003 ble støtten hevet til 23 400 kroner. Fra 1. januar 2005 ble støtten hevet med 33 prosent til 31 090 kroner.

    Les mer i St.prp. nr.1 fra Barne- og familiedepartementet.

    Pressemelding om adopsjon fra Barne- og familiedepartementet

    Regjeringen foreslår at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet økes fra 31 090 kroner pr. barn i 2005 til 38 320 kroner pr. barn i 2006. Dette er en økning på hele 23 prosent.

    Kostnadene knyttet til adopsjon fra utlandet varierer i dag fra 80 000 kroner til 120 000 kroner, i følge Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen. Beløpet dekker utgifter til organisasjonen som formidler adopsjonen, samt reisekostnader og eventuelt opphold i barnets opprinnelsesland.

    Størrelsen på engangsstøtten har vært endret flere ganger. I 2002 var støtten 22 500 kroner. I 2003 ble støtten hevet til 23 400 kroner. Fra 1. januar 2005 ble støtten hevet med 33 prosent til 31 090 kroner.

    Les mer i St.prp. nr.1 fra Barne- og familiedepartementet.

    Pressemelding om adopsjon fra Barne- og familiedepartementet

  • Økes pappapermisjonen?

    Regjeringen foreslår å utvide fedrekvoten med ytterligere en uke til seks uker med virkning for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2006. Fedrekvoten økte med en uke for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2005 og vil etter forslaget bli like lang som den øremerkede perioden til mor etter fødselen.

    Utvidelsen foreslås som en forlengelse av den samlede fødsels- og adopsjonspengeperioden. Stønadsperioden ved fødsel vil etter forslaget utgjøre 44 uker med 100 prosent inntektskompensasjon og 54 uker med 80 prosent inntektskompensasjon. Ved adopsjon vil stønadsperioden utgjøre henholdsvis 41 og 51 uker.

    Den ekstra stønadsuken gjelder fedre som etter dagens vilkår har rett til fedrekvote. Uken tilfaller mor hvis far ikke har rett til fødsels- og adopsjonspenger, hvis mor er enslig forsørger eller hvis det er gitt unntak fra fedrekvoten.

    Les mer i St.prp. nr.1 fra Barne- og familiedepartementet.

    Pressemelding om pappapermisjon fra Barne- og familiedepartementet

    Regjeringen foreslår å utvide fedrekvoten med ytterligere en uke til seks uker med virkning for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2006. Fedrekvoten økte med en uke for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2005 og vil etter forslaget bli like lang som den øremerkede perioden til mor etter fødselen.

    Utvidelsen foreslås som en forlengelse av den samlede fødsels- og adopsjonspengeperioden. Stønadsperioden ved fødsel vil etter forslaget utgjøre 44 uker med 100 prosent inntektskompensasjon og 54 uker med 80 prosent inntektskompensasjon. Ved adopsjon vil stønadsperioden utgjøre henholdsvis 41 og 51 uker.

    Den ekstra stønadsuken gjelder fedre som etter dagens vilkår har rett til fedrekvote. Uken tilfaller mor hvis far ikke har rett til fødsels- og adopsjonspenger, hvis mor er enslig forsørger eller hvis det er gitt unntak fra fedrekvoten.

    Les mer i St.prp. nr.1 fra Barne- og familiedepartementet.

    Pressemelding om pappapermisjon fra Barne- og familiedepartementet

  • Styrkes arbeidet med familievern?

    Det er varierende dekningsgrad for familieverntjenesten i ulike deler av landet. Regjeringen påpeker behovet for en utjevning av disse skjevhetene og foreslår en økning i bevilgningen til drift av familievernkontorene på 4,6 millioner kroner. Styrkingen skal benyttes til å øke bemanningen ved enkelte familievernkontorer med stor pågang og lange ventelister.

    Les mer i St.prp. nr.1 fra Barne- og familiedepartementet.

    Pressemelding om samlivskurs og familievernet fra Barne- og familiedepartementet

    Det er varierende dekningsgrad for familieverntjenesten i ulike deler av landet. Regjeringen påpeker behovet for en utjevning av disse skjevhetene og foreslår en økning i bevilgningen til drift av familievernkontorene på 4,6 millioner kroner. Styrkingen skal benyttes til å øke bemanningen ved enkelte familievernkontorer med stor pågang og lange ventelister.

    Les mer i St.prp. nr.1 fra Barne- og familiedepartementet.

    Pressemelding om samlivskurs og familievernet fra Barne- og familiedepartementet

  • Vil vitenskapelige høyskoler og høyskoler som har søkt om akkreditering som universitet få økt bevilgning?

    Utdannings- og forskningsdepartementet har i 2005, på bakgrunn av akkreditering fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), godkjent ny institusjonsstatus for Universitetet i Stavanger (tidligere Høgskolen i Stavanger) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Norges landbrukshøgskole). Av private høyskoler er Det teologiske Menighetsfakultetet akkreditert som vitenskapelig høyskole, og Diakonhjemmet høyskole akkreditert som høyskole.

    Godkjenning om søknad om universitetsstatus vil i prinsippet ikke medføre økte bevilgninger for den aktuelle institusjonen.

    Utdannings- og forskningsdepartementet har i 2005, på bakgrunn av akkreditering fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), godkjent ny institusjonsstatus for Universitetet i Stavanger (tidligere Høgskolen i Stavanger) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Norges landbrukshøgskole). Av private høyskoler er Det teologiske Menighetsfakultetet akkreditert som vitenskapelig høyskole, og Diakonhjemmet høyskole akkreditert som høyskole.

    Godkjenning om søknad om universitetsstatus vil i prinsippet ikke medføre økte bevilgninger for den aktuelle institusjonen.