Helse og velferd

  • Har Regjeringen en politikk for vanskeligstilte på arbeidsmarkedet?

    For å stimulere til økt yrkesdeltakelse og forhindre lange passive stønadsforløp med varig utstøting fra arbeidslivet, har Regjeringen de siste årene iverksatt flere omfattende endringer i regelverket og innretningen av de helserelaterte ytelsene. Formålet har vært å foreta en dreining fra passive ytelser, som sykepenger og rehabilitering, til aktive tiltak, som yrkesrettet attføring. Regjeringen har satt i gang et arbeid med en melding om politikken for arbeid og velferd. Meldingen skal konkretisere og utdype den videre politikken for et mer inkluderende arbeidsliv.

    Regjeringen legger vekt på at yrkeshemmede med usikre yrkesmessige forutsetninger på arbeidsmarkedet, raskt skal komme i gang med et attføringsopplegg. Avklaring og utprøving av yrkeshemmedes arbeidsevne er en prioritert oppgave. Målet er å få flere yrkeshemmede over til ordinært arbeidsliv uten unødige forsinkelser.

    Aetat tilbyr både ordinære og spesielle arbeidsmarkedstiltak. Den spesielle attføringsvirksomheten har som hovedmål å få flere yrkeshemmede arbeidssøkere i arbeid. Dette målet faller i stor grad sammen med IA-avtalens delmål 2 om tilsetting av flere arbeidssøkere med redusert funksjonsevne.

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.30 og 33.30 samt i del 2.2.10

    For å stimulere til økt yrkesdeltakelse og forhindre lange passive stønadsforløp med varig utstøting fra arbeidslivet, har Regjeringen de siste årene iverksatt flere omfattende endringer i regelverket og innretningen av de helserelaterte ytelsene. Formålet har vært å foreta en dreining fra passive ytelser, som sykepenger og rehabilitering, til aktive tiltak, som yrkesrettet attføring. Regjeringen har satt i gang et arbeid med en melding om politikken for arbeid og velferd. Meldingen skal konkretisere og utdype den videre politikken for et mer inkluderende arbeidsliv.

    Regjeringen legger vekt på at yrkeshemmede med usikre yrkesmessige forutsetninger på arbeidsmarkedet, raskt skal komme i gang med et attføringsopplegg. Avklaring og utprøving av yrkeshemmedes arbeidsevne er en prioritert oppgave. Målet er å få flere yrkeshemmede over til ordinært arbeidsliv uten unødige forsinkelser.

    Aetat tilbyr både ordinære og spesielle arbeidsmarkedstiltak. Den spesielle attføringsvirksomheten har som hovedmål å få flere yrkeshemmede arbeidssøkere i arbeid. Dette målet faller i stor grad sammen med IA-avtalens delmål 2 om tilsetting av flere arbeidssøkere med redusert funksjonsevne.

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.30 og 33.30 samt i del 2.2.10

  • Hva blir egenandelstaket i 2006?

    Egenandelstak 1 blir prisjustert fra 1585 kroner i 2005 til 1 615 kroner i 2006. Egenandelstak 2 forblir uendret – 3 500 kroner.

    Egenandelstak 1 blir prisjustert fra 1585 kroner i 2005 til 1 615 kroner i 2006. Egenandelstak 2 forblir uendret – 3 500 kroner.

  • Hva gjør Regjeringen for å bedre situasjonen for familier med barn med nedsatt funksjonsevne?

    I mai 2005 la Regjeringen fram en strategiplan for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne. Hovedstrategiene er å bedre koordineringen av ulike tjenester rettet mot familiene, og gi bedre informasjon om rettigheter og tjenester.

    I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble det satt av penger til etablering av en nettbasert informasjonsportal som skal samle informasjon til familier med funksjonshemmede barn og/eller barn med kronisk sykdom. Videre ble det bevilget midler til å utvide ordningen med omsorgspenger for foreldre med kronisk syke eller funksjonshemmede barn. Det ble også bevilget midler til en ny tilskuddsordning for ferie- og velferdstiltak i regi av frivillige organisasjoner.

    Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er blitt utvidet til også å gjelde personer med kognitiv funksjonsnedsettelser og familier med funksjonshemmede barn.

    I 2006 vil det bli gjennomført konferanser for alle landets kommuner for å spre gode erfaringer fra kommuner som har utviklet fleksible og gode kommunale tjenestetilbudet til familier med funksjonshemmede barn. Det utvikles også et opplæringsprogram for å lære ansatte til å yte gode og koordinerte tjenester, og gi informasjon om rettigheter og tjenester.

    I budsjettet for 2006 blir det foreslått avsatt midler til:

    • Bedre kompetansen i barnehagene om barn med funksjonsnedsettelser
    • Ordningen med pleiepenger foreslås endret slik at ytelsen skal kunne graderes ned til 50 prosent
    • Stimuleringstilskuddet knyttet til ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) blir økt

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.20 og 29.50 samt i del 2.2.3 og 2.2.7

    I mai 2005 la Regjeringen fram en strategiplan for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne. Hovedstrategiene er å bedre koordineringen av ulike tjenester rettet mot familiene, og gi bedre informasjon om rettigheter og tjenester.

    I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble det satt av penger til etablering av en nettbasert informasjonsportal som skal samle informasjon til familier med funksjonshemmede barn og/eller barn med kronisk sykdom. Videre ble det bevilget midler til å utvide ordningen med omsorgspenger for foreldre med kronisk syke eller funksjonshemmede barn. Det ble også bevilget midler til en ny tilskuddsordning for ferie- og velferdstiltak i regi av frivillige organisasjoner.

    Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er blitt utvidet til også å gjelde personer med kognitiv funksjonsnedsettelser og familier med funksjonshemmede barn.

    I 2006 vil det bli gjennomført konferanser for alle landets kommuner for å spre gode erfaringer fra kommuner som har utviklet fleksible og gode kommunale tjenestetilbudet til familier med funksjonshemmede barn. Det utvikles også et opplæringsprogram for å lære ansatte til å yte gode og koordinerte tjenester, og gi informasjon om rettigheter og tjenester.

    I budsjettet for 2006 blir det foreslått avsatt midler til:

    • Bedre kompetansen i barnehagene om barn med funksjonsnedsettelser
    • Ordningen med pleiepenger foreslås endret slik at ytelsen skal kunne graderes ned til 50 prosent
    • Stimuleringstilskuddet knyttet til ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) blir økt

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.20 og 29.50 samt i del 2.2.3 og 2.2.7

  • Hva gjør Regjeringen for å bekjempe arbeidsledigheten?

    Regjeringen legger stor vekt på å bedre rammevilkårene for næringsvirksomhet, blant annet ved å føre en økonomisk politikk som støtter opp under næringslivets konkurranseevne. Tilbakeholdenhet i budsjettpolitikken er et viktig bidrag til en god utvikling i arbeids- og næringslivet.

    Regjeringen legger stor vekt på det inntektspolitiske samarbeidet. Moderate inntektsoppgjør er nødvendig for å sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor og lav arbeidsledighet. Gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes ansvar.

    Sysselsettingspolitikken innrettes slik at den motvirker utstøting fra arbeidsmarkedet. Samtidig legges det til rette for at arbeidssøkere raskest mulig kommer i arbeid. Fleksibilitet i arbeidsmarkedet er avgjørende for at arbeidsledigheten over tid kan holdes på et lavt nivå, uten tiltakende lønnsvekst.

    Regjeringen legger vekt på å stimulere jobbsøkingsaktiviteten blant arbeidssøkerne. Aetat har forbedret sitt informasjonsarbeid, målrettet sin rådgiving og intensivert sin oppfølging av arbeidssøkere. Det satses på korte, arbeidsrettede arbeidsmarkedstiltak og ulike former for jobbsøkerkurs. Det gjennomføres også tiltak overfor utsatte grupper i arbeidsmarkedet.

    Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2006 og St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.30 og 33.30 samt i del 2.2.4

    Regjeringen legger stor vekt på å bedre rammevilkårene for næringsvirksomhet, blant annet ved å føre en økonomisk politikk som støtter opp under næringslivets konkurranseevne. Tilbakeholdenhet i budsjettpolitikken er et viktig bidrag til en god utvikling i arbeids- og næringslivet.

    Regjeringen legger stor vekt på det inntektspolitiske samarbeidet. Moderate inntektsoppgjør er nødvendig for å sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor og lav arbeidsledighet. Gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes ansvar.

    Sysselsettingspolitikken innrettes slik at den motvirker utstøting fra arbeidsmarkedet. Samtidig legges det til rette for at arbeidssøkere raskest mulig kommer i arbeid. Fleksibilitet i arbeidsmarkedet er avgjørende for at arbeidsledigheten over tid kan holdes på et lavt nivå, uten tiltakende lønnsvekst.

    Regjeringen legger vekt på å stimulere jobbsøkingsaktiviteten blant arbeidssøkerne. Aetat har forbedret sitt informasjonsarbeid, målrettet sin rådgiving og intensivert sin oppfølging av arbeidssøkere. Det satses på korte, arbeidsrettede arbeidsmarkedstiltak og ulike former for jobbsøkerkurs. Det gjennomføres også tiltak overfor utsatte grupper i arbeidsmarkedet.

    Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2006 og St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.30 og 33.30 samt i del 2.2.4

  • Hva gjør Regjeringen for å fjerne fattigdom i Norge?

    Regjeringen la i 2002 fram St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom. Planen er fulgt opp med målrettede tiltak i perioden 2002-2005, også rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2006 ytterligere tiltak på til sammen 262,6 millioner kroner til tiltak mot fattigdom og 64 millioner kroner til tiltak mot rusmiddelproblemer. Med dette har Regjeringen økt nivået på de årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom med 1,6 milliarder kroner fra starten av tiltaksperioden.

    Regjeringen vektlegger tiltak for å styrke evnen til selvforsørgelse og tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2006 å utvide satsingen på arbeidsmarkedstiltak for langtidsmottakere av sosialhjelp, ungdom og enslige forsørgere som mottar sosialhjelp samt innvandrere for å gjøre tiltaket landsomfattende. Bevilgningen til tettere individuell oppfølging av personer som trenger bistand for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak, foreslås styrket. Regjeringen foreslår å styrke utprøvingen av introduksjonsprogram for sosialhjelpsavhengige innvandrere med lang botid i Norge.

    Målet om selvforsørgelse gjennom eget arbeid kan understøttes ved en bedre målretting av velferdsordningene. Regjeringen foreslår at mottakere av tidsbegrenset uførestønad får behovsprøvd barnetillegg etter samme regler som uførepensjonister. Regjeringen foreslår å fjerne arealkravet i bostøtteordningen for personer med grunnstønad, hjelpestønad, sosialhjelp og lignende, og bevilgninger til informasjonstiltak og kompetanseoppbygging i boligsektoren som et ledd i å bekjempe bostedsløshet. Regjeringen vil i 2006 igangsette forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten.

    Som et ledd i arbeidet med å fremme sosial inkludering, foreslås det avsatt midler til tilpasset opplæring basert på realkompetanse for innsatte i fengsler.

    Les mer i St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.20 samt i del 2.2.1

    Regjeringen la i 2002 fram St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom. Planen er fulgt opp med målrettede tiltak i perioden 2002-2005, også rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2006 ytterligere tiltak på til sammen 262,6 millioner kroner til tiltak mot fattigdom og 64 millioner kroner til tiltak mot rusmiddelproblemer. Med dette har Regjeringen økt nivået på de årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom med 1,6 milliarder kroner fra starten av tiltaksperioden.

    Regjeringen vektlegger tiltak for å styrke evnen til selvforsørgelse og tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2006 å utvide satsingen på arbeidsmarkedstiltak for langtidsmottakere av sosialhjelp, ungdom og enslige forsørgere som mottar sosialhjelp samt innvandrere for å gjøre tiltaket landsomfattende. Bevilgningen til tettere individuell oppfølging av personer som trenger bistand for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak, foreslås styrket. Regjeringen foreslår å styrke utprøvingen av introduksjonsprogram for sosialhjelpsavhengige innvandrere med lang botid i Norge.

    Målet om selvforsørgelse gjennom eget arbeid kan understøttes ved en bedre målretting av velferdsordningene. Regjeringen foreslår at mottakere av tidsbegrenset uførestønad får behovsprøvd barnetillegg etter samme regler som uførepensjonister. Regjeringen foreslår å fjerne arealkravet i bostøtteordningen for personer med grunnstønad, hjelpestønad, sosialhjelp og lignende, og bevilgninger til informasjonstiltak og kompetanseoppbygging i boligsektoren som et ledd i å bekjempe bostedsløshet. Regjeringen vil i 2006 igangsette forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten.

    Som et ledd i arbeidet med å fremme sosial inkludering, foreslås det avsatt midler til tilpasset opplæring basert på realkompetanse for innsatte i fengsler.

    Les mer i St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.20 samt i del 2.2.1

  • Hva gjør Regjeringen for å forbedre behandlingstilbudet til folk med psykiske lidelser?

    Regjeringen prioriterer psykisk helse og gjennomføringen av opptrappingsplanen for psykisk helse høyt. I statsbudsjettet for 2006 foreslås det om lag 785 millioner kroner mer til drift i 2006, sammenliknet med saldert budsjett 2005. Med den foreslåtte opptrappingen er Regjeringen godt i rute i forhold til å realisere den økonomiske delen av Opptrappingsplanen for psykisk helse i kommunene og spesialisthelsetjenesten.

    Kapasitets- og aktivitetsutvikling er i hovedsak tilfredsstillende både for tiltak for barn og unge og tiltak for voksne. De kvantitative målsetninger i Opptrappingsplanen ser ut til å bli realisert i løpet av planperioden. Det er imidlertid fortsatt behov for å få aktiviteten i alle kommuner opp på riktig nivå, og sikre at de distriktspsykiatriske sentrene blir realisert som forutsatt. Tilbudet til barn og unge krever også prioritet framover.

    Til tross for tilfredsstillende oppnåelse av konkrete mål, er det betydelige utfordringer knyttet til realisering av målene om at mennesker med psykiske lidelser skal kunne leve verdige liv i mest mulig normale omgivelser, kunne bruke egne ressurser og mestre egne liv. For den gjenstående opptrappingsperioden er det derfor nødvendig å legge sterk vekt på det kvalitative innholdet i tjenestene, og gjennom dette sikre at tjenestene har tillit og legitimitet i befolkningen.

    Regjeringen prioriterer psykisk helse og gjennomføringen av opptrappingsplanen for psykisk helse høyt. I statsbudsjettet for 2006 foreslås det om lag 785 millioner kroner mer til drift i 2006, sammenliknet med saldert budsjett 2005. Med den foreslåtte opptrappingen er Regjeringen godt i rute i forhold til å realisere den økonomiske delen av Opptrappingsplanen for psykisk helse i kommunene og spesialisthelsetjenesten.

    Kapasitets- og aktivitetsutvikling er i hovedsak tilfredsstillende både for tiltak for barn og unge og tiltak for voksne. De kvantitative målsetninger i Opptrappingsplanen ser ut til å bli realisert i løpet av planperioden. Det er imidlertid fortsatt behov for å få aktiviteten i alle kommuner opp på riktig nivå, og sikre at de distriktspsykiatriske sentrene blir realisert som forutsatt. Tilbudet til barn og unge krever også prioritet framover.

    Til tross for tilfredsstillende oppnåelse av konkrete mål, er det betydelige utfordringer knyttet til realisering av målene om at mennesker med psykiske lidelser skal kunne leve verdige liv i mest mulig normale omgivelser, kunne bruke egne ressurser og mestre egne liv. For den gjenstående opptrappingsperioden er det derfor nødvendig å legge sterk vekt på det kvalitative innholdet i tjenestene, og gjennom dette sikre at tjenestene har tillit og legitimitet i befolkningen.

  • Hva gjør Regjeringen for å forhindre at unge personer med nedsatt funksjonsevne bor i institusjoner beregnet for eldre?

    Valnesfjord Helsesportssenter gjennomførte en kartlegging i 2004, som viste at det er 132 personer med nedsatt funksjonsevne under 50 år bosatt i alders- og sykehjem. Fylkesmennene har i løpet av våren 2005 gjennomført møter med alle kommuner som ifølge den siste kartleggingen fra Valnesfjord Helsesportssenter hadde unge personer under 50 år bosatt i alders- og sykehjem. Kommunene har rapportert om personen selv/pårørende/hjelpeverge eller verge ønsker et annet botilbud, om det er igangsatt en individuell planprosess og om det eksisterer plan for utflytting til egen bolig (eventuell flyttedato). Fylkesmannen har avgitt rapport for 126 personer. Gjennomgangen viser at 70 personer ikke ønsker et alternativt botilbud, 10 hadde flyttet ut, eller er i en utflyttingsprosess. 9 personer har blitt over 50 år eller er avgått ved døden. For 3 personer foreligger det ikke opplysninger om de ønsker et annet botilbud.

    Gjennomgangen viser at 34 personer ønsker et annet botilbud. Av disse er det laget plan for utflytting for 22 personer, mens 12 personer ønsker et annet botilbud uten at det foreligger plan for utflytting. Sosial- og helsedirektoratet vil ta kontakt med de aktuelle fylkesmenn og påse at de kommuner det gjelder utarbeider individuell plan i samarbeid med den aktuelle bruker. Kommunene skal i løpet av høsten 2005 dokumentere overfor fylkesmannen at individuell plan er utarbeidet for disse personene. Den individuelle planen skal beskrive en plan for utflytting og utflyttingstidspunkt.

    Valnesfjord Helsesportssenter gjennomførte en kartlegging i 2004, som viste at det er 132 personer med nedsatt funksjonsevne under 50 år bosatt i alders- og sykehjem. Fylkesmennene har i løpet av våren 2005 gjennomført møter med alle kommuner som ifølge den siste kartleggingen fra Valnesfjord Helsesportssenter hadde unge personer under 50 år bosatt i alders- og sykehjem. Kommunene har rapportert om personen selv/pårørende/hjelpeverge eller verge ønsker et annet botilbud, om det er igangsatt en individuell planprosess og om det eksisterer plan for utflytting til egen bolig (eventuell flyttedato). Fylkesmannen har avgitt rapport for 126 personer. Gjennomgangen viser at 70 personer ikke ønsker et alternativt botilbud, 10 hadde flyttet ut, eller er i en utflyttingsprosess. 9 personer har blitt over 50 år eller er avgått ved døden. For 3 personer foreligger det ikke opplysninger om de ønsker et annet botilbud.

    Gjennomgangen viser at 34 personer ønsker et annet botilbud. Av disse er det laget plan for utflytting for 22 personer, mens 12 personer ønsker et annet botilbud uten at det foreligger plan for utflytting. Sosial- og helsedirektoratet vil ta kontakt med de aktuelle fylkesmenn og påse at de kommuner det gjelder utarbeider individuell plan i samarbeid med den aktuelle bruker. Kommunene skal i løpet av høsten 2005 dokumentere overfor fylkesmannen at individuell plan er utarbeidet for disse personene. Den individuelle planen skal beskrive en plan for utflytting og utflyttingstidspunkt.

  • Hva gjør Regjeringen for å forhindre midlertidig bortfall av trygdeytelser?

    Regjeringen forslår at overgangsordningen med overføringsvedtak i inntil 16 uker ved overføring fra trygdeetat til Aetat i forbindelse med at oppstart av attføring, gjøres permanent. Samtidig foreslår Regjeringen at vedtaksperioden for attføringspenger når attføringssak av helsemessige årsaker tilbakeføres for vurdering av andre trygdeytelser, utvides fra åtte til 16 uker. Hensikten er å unngå at det oppstår brudd i utbetaling av livsoppholdsytelse mens personer vurderes for andre ytelser. Dette vil totalt føre til en merkostnad for 2006 på om lag 8,4 millioner kroner, som fordeles med 4,7 millioner kroner under attføringsområdet og 3,7 millioner kroner under rehabiliteringsområdet.

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 33.30, 29.50 samt i del 2.2.4

    Regjeringen forslår at overgangsordningen med overføringsvedtak i inntil 16 uker ved overføring fra trygdeetat til Aetat i forbindelse med at oppstart av attføring, gjøres permanent. Samtidig foreslår Regjeringen at vedtaksperioden for attføringspenger når attføringssak av helsemessige årsaker tilbakeføres for vurdering av andre trygdeytelser, utvides fra åtte til 16 uker. Hensikten er å unngå at det oppstår brudd i utbetaling av livsoppholdsytelse mens personer vurderes for andre ytelser. Dette vil totalt føre til en merkostnad for 2006 på om lag 8,4 millioner kroner, som fordeles med 4,7 millioner kroner under attføringsområdet og 3,7 millioner kroner under rehabiliteringsområdet.

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 33.30, 29.50 samt i del 2.2.4

  • Hva gjør Regjeringen for å hindre grensehandel med alkohol?

    Regjeringen la i august 2005 fram en ny handlingsplan mot rusmiddelproblemer for perioden 2006-2008, hvor man legger opp til et langsiktig, målrettet arbeid for å redusere rusmiddelproblemene.

    Regjeringens hovedmål for rusmiddelpolitikken er å redusere betydelig de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk. Alkohol er en lovlig vare, men er samtidig en vare som medfører store skader på individ- og samfunnsnivå.

    Tilgjengelighet, herunder pris og avgifter, er en viktig faktor i arbeidet for å redusere forbruket av alkohol. Norge har et lavt forbruk sammenlignet med resten av Europa, men forbruket har steget noe de siste årene.

    Norge har små innførselskvoter, og grensehandelen med Sverige er begrenset til dem som bor i grensenære strøk. Nordmenns taxfree- og grensehandel gikk ned i 2004 fra 2002, og grensehandelen med Sverige utgjør 4 prosent (8 prosent for brennevin) av registrert salg i Norge. Vinmonopolet har gjennom hele 2005 økt sin omsetning.

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.20

    Regjeringen la i august 2005 fram en ny handlingsplan mot rusmiddelproblemer for perioden 2006-2008, hvor man legger opp til et langsiktig, målrettet arbeid for å redusere rusmiddelproblemene.

    Regjeringens hovedmål for rusmiddelpolitikken er å redusere betydelig de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk. Alkohol er en lovlig vare, men er samtidig en vare som medfører store skader på individ- og samfunnsnivå.

    Tilgjengelighet, herunder pris og avgifter, er en viktig faktor i arbeidet for å redusere forbruket av alkohol. Norge har et lavt forbruk sammenlignet med resten av Europa, men forbruket har steget noe de siste årene.

    Norge har små innførselskvoter, og grensehandelen med Sverige er begrenset til dem som bor i grensenære strøk. Nordmenns taxfree- og grensehandel gikk ned i 2004 fra 2002, og grensehandelen med Sverige utgjør 4 prosent (8 prosent for brennevin) av registrert salg i Norge. Vinmonopolet har gjennom hele 2005 økt sin omsetning.

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.20

  • Hva gjør Regjeringen for å redusere antall uføre og få flere i arbeid?

    Regjeringen viderefører samarbeidet med partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv, og satser på aktive arbeidsrettede tiltak framfor passive trygdeytelser. Aktivitetskrav har vært et førende prinsipp for regelverksendringer de siste årene innenfor sykepenger, rehabiliterings- og attføringspenger og uføreytelsene.

    Regjeringen er opptatt av å få mottakere av tidsbegrenset uførestønad tilbake i arbeid. Det skal samtidig jobbes aktivt med å legge til rette for at personer med varig uførepensjon kan øke sin arbeidsinnsats. Regjeringen foreslår at alle som får innvilget tidsbegrenset uførestønad, skal ha et lovfestet krav på en individuell oppfølgingsplan innen tre måneder etter at vedtak om stønad er fattet. Målet er å finne fram til tiltak som skal bidra til å bedre stønadsmottakerens funksjonsevne og mulighetene for å komme tilbake i arbeid.

    Regjeringen foreslår også å utvide den hvilende pensjonsretten for uførepensjonister fra 3 til 5 år. Dette betyr at uførepensjonister kan prøve seg i arbeid i inntil 5 år, uten å miste retten til å beholde sin tidligere uførepensjon dersom arbeidsforsøket skulle mislykkes. Dette vil gi flere uførepensjonister en trygghet og motivasjon til å forsøke seg i arbeidslivet igjen.

    I forbindelse med det videre arbeidet med pensjonsreformen har Regjeringen oppnevnt et utvalg som skal vurdere endringer i folketrygdens uførepensjon, blant annet for å hindre at uførepensjonsordningen motvirker insentiver til arbeid. Utvalget skal avgi innstilling innen 1. november 2006.

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.30 og 29.50

    Regjeringen viderefører samarbeidet med partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv, og satser på aktive arbeidsrettede tiltak framfor passive trygdeytelser. Aktivitetskrav har vært et førende prinsipp for regelverksendringer de siste årene innenfor sykepenger, rehabiliterings- og attføringspenger og uføreytelsene.

    Regjeringen er opptatt av å få mottakere av tidsbegrenset uførestønad tilbake i arbeid. Det skal samtidig jobbes aktivt med å legge til rette for at personer med varig uførepensjon kan øke sin arbeidsinnsats. Regjeringen foreslår at alle som får innvilget tidsbegrenset uførestønad, skal ha et lovfestet krav på en individuell oppfølgingsplan innen tre måneder etter at vedtak om stønad er fattet. Målet er å finne fram til tiltak som skal bidra til å bedre stønadsmottakerens funksjonsevne og mulighetene for å komme tilbake i arbeid.

    Regjeringen foreslår også å utvide den hvilende pensjonsretten for uførepensjonister fra 3 til 5 år. Dette betyr at uførepensjonister kan prøve seg i arbeid i inntil 5 år, uten å miste retten til å beholde sin tidligere uførepensjon dersom arbeidsforsøket skulle mislykkes. Dette vil gi flere uførepensjonister en trygghet og motivasjon til å forsøke seg i arbeidslivet igjen.

    I forbindelse med det videre arbeidet med pensjonsreformen har Regjeringen oppnevnt et utvalg som skal vurdere endringer i folketrygdens uførepensjon, blant annet for å hindre at uførepensjonsordningen motvirker insentiver til arbeid. Utvalget skal avgi innstilling innen 1. november 2006.

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.30 og 29.50

  • Hva gjør Regjeringen for utsatte grupper på arbeidsmarkedet?

    Langtidsledige, innvandrere og ungdom vil bli prioritert ved inntak på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Regjeringen vil i 2006 iverksette en særlig tiltaksinnsats rettet mot langtidsmottakere av dagpenger og personer som mottar ventestønad. Personer under 20 år som står uten jobb eller skoleplass, skal få tilbud om arbeidsmarkedstiltak gjennom ungdomsgarantien.

    Den arbeidsrettede delen av Regjeringens satsing på å bekjempe fattigdom gjøres landsomfattende i 2006. Målgruppene her er langtidsmottakere av sosialhjelp, ungdom 20-24 år og enslige forsørgere som mottar sosialhjelp, samt innvandrere. I forhold til Stortingets budsjettvedtak høsten 2004 for 2005, vil det i løpet av 2006 være etablert 1 500 nye plasser under arbeidsmarkedstiltakene for å bekjempe fattigdom.

    Yrkesrettet attføring er et av de viktigste virkemidlene for å hjelpe personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid. I 2004 var det registrert i underkant av 95 000 yrkeshemmede i Aetat, I gjennomsnitt mottok 62 500 personer attføringspenger i 2004.

    Regjeringens forslag for 2006 gir i alt rom for gjennomsnittlig om lag 26 300 tiltaksplasser under de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede. Dette er om lag 1 200 flere enn det som bevilgningen for 2005 gir rom for, og gir et høyere nivå på arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede enn noen gang tidligere. I tillegg blir det finansiert tiltak over attføringsstønadene.

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.30 og 09.20 samt i del 2.2.1 og 2.2.4

    Langtidsledige, innvandrere og ungdom vil bli prioritert ved inntak på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Regjeringen vil i 2006 iverksette en særlig tiltaksinnsats rettet mot langtidsmottakere av dagpenger og personer som mottar ventestønad. Personer under 20 år som står uten jobb eller skoleplass, skal få tilbud om arbeidsmarkedstiltak gjennom ungdomsgarantien.

    Den arbeidsrettede delen av Regjeringens satsing på å bekjempe fattigdom gjøres landsomfattende i 2006. Målgruppene her er langtidsmottakere av sosialhjelp, ungdom 20-24 år og enslige forsørgere som mottar sosialhjelp, samt innvandrere. I forhold til Stortingets budsjettvedtak høsten 2004 for 2005, vil det i løpet av 2006 være etablert 1 500 nye plasser under arbeidsmarkedstiltakene for å bekjempe fattigdom.

    Yrkesrettet attføring er et av de viktigste virkemidlene for å hjelpe personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid. I 2004 var det registrert i underkant av 95 000 yrkeshemmede i Aetat, I gjennomsnitt mottok 62 500 personer attføringspenger i 2004.

    Regjeringens forslag for 2006 gir i alt rom for gjennomsnittlig om lag 26 300 tiltaksplasser under de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede. Dette er om lag 1 200 flere enn det som bevilgningen for 2005 gir rom for, og gir et høyere nivå på arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede enn noen gang tidligere. I tillegg blir det finansiert tiltak over attføringsstønadene.

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.30 og 09.20 samt i del 2.2.1 og 2.2.4

  • Hva skjer med samarbeidet om et inkluderende arbeidsliv?

    Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er inngått for en fireårsperiode fram til 31. desember 2005. Avtalen skal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og for samfunnet. Avtalens tre hovedmål er å bidra til å redusere sykefraværet få flere yrkeshemmede i arbeid, samt hindre ustøting av eldre arbeidstakere. Over tid forventes det at dette vil være med å redusere tilgangen til andre trygdeordninger som medisinsk rehabilitering og uførhet. Avtalen bygger på prinsippet om at den enkelte arbeidsplass er hovedarenaen for å få til et inkluderende arbeidsliv.

    Sluttevaluering av IA-avtalen er nå i gang. Evalueringen omfatter både analyse av løpende statistikk, enkelte større forskningsprosjekter og brukerundersøkelser. Med utgangspunkt i evalueringen skal Regjeringen og partene i arbeidslivet diskutere hva man har oppnådd. Regjeringen har startet drøftingene med arbeidslivets parter om hvordan samarbeidet rundt et inkluderende arbeidsliv skal videreføres.

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.30 samt i del 2.2.10

    Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er inngått for en fireårsperiode fram til 31. desember 2005. Avtalen skal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og for samfunnet. Avtalens tre hovedmål er å bidra til å redusere sykefraværet få flere yrkeshemmede i arbeid, samt hindre ustøting av eldre arbeidstakere. Over tid forventes det at dette vil være med å redusere tilgangen til andre trygdeordninger som medisinsk rehabilitering og uførhet. Avtalen bygger på prinsippet om at den enkelte arbeidsplass er hovedarenaen for å få til et inkluderende arbeidsliv.

    Sluttevaluering av IA-avtalen er nå i gang. Evalueringen omfatter både analyse av løpende statistikk, enkelte større forskningsprosjekter og brukerundersøkelser. Med utgangspunkt i evalueringen skal Regjeringen og partene i arbeidslivet diskutere hva man har oppnådd. Regjeringen har startet drøftingene med arbeidslivets parter om hvordan samarbeidet rundt et inkluderende arbeidsliv skal videreføres.

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.30 samt i del 2.2.10

  • Hvilke satser for grunnstønad foreslås for 2006?

    Regjeringen foreslår at satsene fra 1. januar 2006 justeres med 1,7 prosent, og økes til:

    • Sats 1: 6 744 kroner
    • Sats 2: 10 308 kroner
    • Sats 3: 13 560 kroner
    • Sats 4: 19 956 kroner
    • Sats 5: 27 060 kroner
    • Sats 6: 33 804 kroner

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 29.60

    Regjeringen foreslår at satsene fra 1. januar 2006 justeres med 1,7 prosent, og økes til:

    • Sats 1: 6 744 kroner
    • Sats 2: 10 308 kroner
    • Sats 3: 13 560 kroner
    • Sats 4: 19 956 kroner
    • Sats 5: 27 060 kroner
    • Sats 6: 33 804 kroner

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 29.60

  • Hvilke satser for hjelpestønad foreslås for 2006?

    Regjeringen foreslår at satsene fra 1. januar 2006 justeres med 1,7 prosent, og økes til:

    • Sats 0: 11 256 kroner
    • Sats 1: 12 108 kroner
    • Sats 2: 24 216 kroner
    • Sats 3: 48 432 kroner
    • Sats 4: 72 648 kroner

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 29.60

    Regjeringen foreslår at satsene fra 1. januar 2006 justeres med 1,7 prosent, og økes til:

    • Sats 0: 11 256 kroner
    • Sats 1: 12 108 kroner
    • Sats 2: 24 216 kroner
    • Sats 3: 48 432 kroner
    • Sats 4: 72 648 kroner

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 29.60

  • Hvor mye mer penger får sykehusene og hvordan påvirkes deres økonomiske situasjon av forslaget til statsbudsjett?

    Det foreslås 700 millioner kroner mer til drift av sykehusene sammenliknet med saldert budsjett 2005. Dette svarer til tilleggsbevilgningen på 680 millioner kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2005. Budsjettforslaget legger til rette for at aktiviteten i sykehusene som omfattes av innsatsstyrt finansiering, kan videreføres på om lag samme nivå som anslått for 2005. Følgende forhold vil påvirke omstillingsutfordringene for regionale helseforetak i 2006:

    • Poliklinikktakstene for somatisk pasientbehandling og laboratorie- og røntgenvirksomhet i offentlig sektor er ikke fullt ut prisjustert i 2006, svarende til om lag 67 millioner kroner mindre enn ordinær prisjustering.
    • Aktiviteten innenfor privat og offentlig laboratorie- og røntgenvirksomhet har økt i 2005.
    • Bevilgningen til regionale helseforetak i 2006 er ikke fullt ut kompensert for aktivitetsøkningen i 2005. Effektiviseringskravet avhenger av aktivitetsnivået i 2006. Dersom regionale helseforetak legger opp til en videreføring av dagens nivå i 2006, svarer dette til et effektiviseringskrav på om lag 125 millioner kroner.

    Det er avgjørende for de regionale helseforetakenes langsiktige økonomiske stilling og framtidige handlingsrom at balanse oppnås og at nødvendig omstilling og effektivisering finner sted. Balansekravet i 2006 står fast. Utviklingen så langt i 2005 viser at flere regionale helseforetak ser ut til å kunne nå resultatkravene for 2005, men utfordringene er fortsatt store i forhold til å oppnå økonomisk balanse.

    Det foreslås 700 millioner kroner mer til drift av sykehusene sammenliknet med saldert budsjett 2005. Dette svarer til tilleggsbevilgningen på 680 millioner kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2005. Budsjettforslaget legger til rette for at aktiviteten i sykehusene som omfattes av innsatsstyrt finansiering, kan videreføres på om lag samme nivå som anslått for 2005. Følgende forhold vil påvirke omstillingsutfordringene for regionale helseforetak i 2006:

    • Poliklinikktakstene for somatisk pasientbehandling og laboratorie- og røntgenvirksomhet i offentlig sektor er ikke fullt ut prisjustert i 2006, svarende til om lag 67 millioner kroner mindre enn ordinær prisjustering.
    • Aktiviteten innenfor privat og offentlig laboratorie- og røntgenvirksomhet har økt i 2005.
    • Bevilgningen til regionale helseforetak i 2006 er ikke fullt ut kompensert for aktivitetsøkningen i 2005. Effektiviseringskravet avhenger av aktivitetsnivået i 2006. Dersom regionale helseforetak legger opp til en videreføring av dagens nivå i 2006, svarer dette til et effektiviseringskrav på om lag 125 millioner kroner.

    Det er avgjørende for de regionale helseforetakenes langsiktige økonomiske stilling og framtidige handlingsrom at balanse oppnås og at nødvendig omstilling og effektivisering finner sted. Balansekravet i 2006 står fast. Utviklingen så langt i 2005 viser at flere regionale helseforetak ser ut til å kunne nå resultatkravene for 2005, men utfordringene er fortsatt store i forhold til å oppnå økonomisk balanse.

  • Hvordan defineres fattigdom?

    Fattigdom forbindes i alminnelighet med at personer har en uakseptabel levestandard grunnet store økonomiske og materielle mangler. Fattigdom i Norge i dag er noe annet enn fattigdom historisk sett, og i internasjonal sammenheng. De aller fleste får dekket grunnleggende behov, som mat og drikke. I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom legges til grunn en forståelse av fattigdom hvor personer har så lav inntekt, eventuelt i kombinasjon med høye nødvendige utgifter til sykdom, funksjonshemning med videre, at de over lengre tid ikke får dekket grunnleggende velferdsbehov.

    I St.meld. nr. 6 (2002-2003) brukes lavinntekt, målt ved halvparten av medianinntekten, over tre år, som en hovedindikator på fattigdom. Medianinntekten er den inntekten som deler befolkningen i to like store deler. For enslige utgjorde halvparten av medianinntekten 89 000 kroner i 2003 (OECD-skala).

    Basert på inntektsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå hadde 2,9 prosent av befolkningen en gjennomsnittlig treårsinntekt under halvparten av medianinntekten i perioden 2001-2003. Denne andelen var 2,4 prosent uten studenter. Dette tilsvarer om lag 95 000 personer.

    Fattigdom i Norge i dag rammer ikke hele sosiale grupper, men enkeltpersoner med ulik bakgrunn og problemer. Mange har gjennomgående svak tilknytning til arbeidsmarkedet, og er i stor grad avhengige av offentlige stønader. Dette har ofte sammenheng med lav utdanning, ustabile boforhold og dårlig helse. Unge enslige, barnefamilier med mange barn og innvandrere er overrepresentert blant personer med vedvarende lavinntekt.

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.20

    Fattigdom forbindes i alminnelighet med at personer har en uakseptabel levestandard grunnet store økonomiske og materielle mangler. Fattigdom i Norge i dag er noe annet enn fattigdom historisk sett, og i internasjonal sammenheng. De aller fleste får dekket grunnleggende behov, som mat og drikke. I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom legges til grunn en forståelse av fattigdom hvor personer har så lav inntekt, eventuelt i kombinasjon med høye nødvendige utgifter til sykdom, funksjonshemning med videre, at de over lengre tid ikke får dekket grunnleggende velferdsbehov.

    I St.meld. nr. 6 (2002-2003) brukes lavinntekt, målt ved halvparten av medianinntekten, over tre år, som en hovedindikator på fattigdom. Medianinntekten er den inntekten som deler befolkningen i to like store deler. For enslige utgjorde halvparten av medianinntekten 89 000 kroner i 2003 (OECD-skala).

    Basert på inntektsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå hadde 2,9 prosent av befolkningen en gjennomsnittlig treårsinntekt under halvparten av medianinntekten i perioden 2001-2003. Denne andelen var 2,4 prosent uten studenter. Dette tilsvarer om lag 95 000 personer.

    Fattigdom i Norge i dag rammer ikke hele sosiale grupper, men enkeltpersoner med ulik bakgrunn og problemer. Mange har gjennomgående svak tilknytning til arbeidsmarkedet, og er i stor grad avhengige av offentlige stønader. Dette har ofte sammenheng med lav utdanning, ustabile boforhold og dårlig helse. Unge enslige, barnefamilier med mange barn og innvandrere er overrepresentert blant personer med vedvarende lavinntekt.

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.20

  • Hvordan fungerer permitteringsregelverket?

    Ved årsskiftet 2005/2006 utløper den midlertidige forlengelsen av permitteringer med dagpenger på 42 uker, og den lovbestemte dagpengeperioden på 26 uker vil igjen tre i kraft. Etter Regjeringens vurdering av de økonomiske utsiktene er 26 ukers trygdeperiode (i en 18-månedersperiode) godt tilpasset næringslivets behov for fleksibilitet i 2006.

    Omfanget av permitteringer er konjunkturfølsomt og det er tydelige variasjoner gjennom året. I gjennomsnitt er halvparten av de permitterte, sysselsatt i industrien eller i bygg/anlegg. I mai 2005 varte 46 prosent av permitteringene under to måneder og 10 prosent varte ut over 26 uker. Omfanget av permitteringer har falt de siste årene som følge av bedre konjunkturer. Det er et visst omfang av ”gjengangere” blant de permitterte. Blant de som var permittert i mai 2005, hadde 34 prosent vært permittert mer enn én gang i perioden mai 2003 - mai 2005.

    Dagens permitteringsordning gir bedrifter store muligheter til å velte normale lønnskostnader og bedriftsrisiko over til folketrygden. Kostnaden ved et for sjenerøst regelverk er at arbeidskraften ikke utnyttes på en effektiv måte og at ansatte i enkelte næringer i for stor grad blir gående uvirksomme. Det gir et dårligere fungerende arbeidsmarked med lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet enn nødvendig. I statsbudsjettet for 2006 er det derfor foreslått å utvide arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering fra 5 til 10 dager gjeldende fra 1.1.2006.

    Ved årsskiftet 2005/2006 utløper den midlertidige forlengelsen av permitteringer med dagpenger på 42 uker, og den lovbestemte dagpengeperioden på 26 uker vil igjen tre i kraft. Etter Regjeringens vurdering av de økonomiske utsiktene er 26 ukers trygdeperiode (i en 18-månedersperiode) godt tilpasset næringslivets behov for fleksibilitet i 2006.

    Omfanget av permitteringer er konjunkturfølsomt og det er tydelige variasjoner gjennom året. I gjennomsnitt er halvparten av de permitterte, sysselsatt i industrien eller i bygg/anlegg. I mai 2005 varte 46 prosent av permitteringene under to måneder og 10 prosent varte ut over 26 uker. Omfanget av permitteringer har falt de siste årene som følge av bedre konjunkturer. Det er et visst omfang av ”gjengangere” blant de permitterte. Blant de som var permittert i mai 2005, hadde 34 prosent vært permittert mer enn én gang i perioden mai 2003 - mai 2005.

    Dagens permitteringsordning gir bedrifter store muligheter til å velte normale lønnskostnader og bedriftsrisiko over til folketrygden. Kostnaden ved et for sjenerøst regelverk er at arbeidskraften ikke utnyttes på en effektiv måte og at ansatte i enkelte næringer i for stor grad blir gående uvirksomme. Det gir et dårligere fungerende arbeidsmarked med lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet enn nødvendig. I statsbudsjettet for 2006 er det derfor foreslått å utvide arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering fra 5 til 10 dager gjeldende fra 1.1.2006.

  • Hvordan kan vi unngå kvalitetssvikt i eldreomsorgen?

    Svikt i rutiner og avvik fra myndighetskravene, kan skje i pleie- og omsorgstjenesten som i andre deler av helse- og sosialtjenesten. Erfaringer viser at kommunene setter i verk tiltak når tilsynsmyndighetene påpeker avvik fra myndighetskravene. God ledelse er avgjørende for god kvalitet, fordi god ledelse blant annet sikrer gode rutiner og ansvarlige medarbeidere. Satsingen på leder- og kvalitetsutvikling sammen med Kommunenes Sentralforbund (KS) er viktig for å heve kvaliteten i tjenestene. I tillegg vil Regjeringen øke rekrutteringen til og kompetansen i yrkene i pleie- og omsorgstjenesten slik at vi får flere og mer kompetente medarbeidere i sektoren. Det er et mål å redusere andelen ufaglærte i sektoren. Samlet foreslås det avsatt 134,4 millioner kroner i 2006 til rekrutteringsplanen og lederutviklingsprogrammet i samarbeid med KS.

    Svikt i rutiner og avvik fra myndighetskravene, kan skje i pleie- og omsorgstjenesten som i andre deler av helse- og sosialtjenesten. Erfaringer viser at kommunene setter i verk tiltak når tilsynsmyndighetene påpeker avvik fra myndighetskravene. God ledelse er avgjørende for god kvalitet, fordi god ledelse blant annet sikrer gode rutiner og ansvarlige medarbeidere. Satsingen på leder- og kvalitetsutvikling sammen med Kommunenes Sentralforbund (KS) er viktig for å heve kvaliteten i tjenestene. I tillegg vil Regjeringen øke rekrutteringen til og kompetansen i yrkene i pleie- og omsorgstjenesten slik at vi får flere og mer kompetente medarbeidere i sektoren. Det er et mål å redusere andelen ufaglærte i sektoren. Samlet foreslås det avsatt 134,4 millioner kroner i 2006 til rekrutteringsplanen og lederutviklingsprogrammet i samarbeid med KS.

  • Hvorfor øker ikke Regjeringen arbeidsmarkedstiltakene for ordinære arbeidssøkere?

    Tall fra Aetat tyder på at et stort flertall av de arbeidssøkende finner seg ny jobb i løpet av forholdsvis kort tid. Arbeidsmarkedstiltak benyttes der hvor det har vist seg at den enkeltes jobbsøking og oppfølging fra Aetat ikke har vært tilstrekkelig for å komme i jobb, og for å motvirke lengre ledighetsperioder.

    Regjeringen legger stor vekt på å holde ordinære arbeidssøkere så nær arbeidsmarkedet som mulig, og prioriterer egenaktivisering, rådgivning og jobbklubber fremfor langvarige kvalifiseringsprogram. Samlet foreslås det et gjennomsnittlig nivå på om lag 10 400 plasser i 2006, fordelt med 12 700 plasser i 1. halvår, som er en videreføring av nivået fra inneværende halvår, og 8000 plasser i 2. halvår. Det legges til grunn at tiltaksomfanget for 2. halvår 2006 vurderes på nytt i Revidert nasjonalbudsjett 2006 i lys av situasjonen på arbeidsmarkedet.

    Langtidsledige, herunder langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og ungdom, samt mottakere av ventestønad og personer med lange dagpengeperioder bak seg, vil bli prioritert ved inntak på ordinære arbeidsmarkedstiltak.

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.30 og 33.30 samt i del 2.2.4

    Tall fra Aetat tyder på at et stort flertall av de arbeidssøkende finner seg ny jobb i løpet av forholdsvis kort tid. Arbeidsmarkedstiltak benyttes der hvor det har vist seg at den enkeltes jobbsøking og oppfølging fra Aetat ikke har vært tilstrekkelig for å komme i jobb, og for å motvirke lengre ledighetsperioder.

    Regjeringen legger stor vekt på å holde ordinære arbeidssøkere så nær arbeidsmarkedet som mulig, og prioriterer egenaktivisering, rådgivning og jobbklubber fremfor langvarige kvalifiseringsprogram. Samlet foreslås det et gjennomsnittlig nivå på om lag 10 400 plasser i 2006, fordelt med 12 700 plasser i 1. halvår, som er en videreføring av nivået fra inneværende halvår, og 8000 plasser i 2. halvår. Det legges til grunn at tiltaksomfanget for 2. halvår 2006 vurderes på nytt i Revidert nasjonalbudsjett 2006 i lys av situasjonen på arbeidsmarkedet.

    Langtidsledige, herunder langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og ungdom, samt mottakere av ventestønad og personer med lange dagpengeperioder bak seg, vil bli prioritert ved inntak på ordinære arbeidsmarkedstiltak.

    Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.30 og 33.30 samt i del 2.2.4

  • Vil flere rusmiddelmisbrukere få behandling med dette budsjettforslaget?

    Helse- og omsorgsdepartementet har i 2005 stilt krav til regionale helseforetak om at den prosentvise veksten innenfor psykisk helsevern og rus skal være sterkere enn innen somatikken. Dette kravet videreføres i 2006. Med ytterligere 82 millioner kroner til spesialisert rusbehandling i 2006, herunder til legemiddelassistert rehabilitering (LAR), vil flere få den behandling de måtte ha behov for. Når det gjelder LAR, vil om lag 600 nye kunne få et slikt behandlingstilbud.

    Helse- og omsorgsdepartementet har i 2005 stilt krav til regionale helseforetak om at den prosentvise veksten innenfor psykisk helsevern og rus skal være sterkere enn innen somatikken. Dette kravet videreføres i 2006. Med ytterligere 82 millioner kroner til spesialisert rusbehandling i 2006, herunder til legemiddelassistert rehabilitering (LAR), vil flere få den behandling de måtte ha behov for. Når det gjelder LAR, vil om lag 600 nye kunne få et slikt behandlingstilbud.