Justis, sikkerhet og forsvar

  • Er det økning i narkotikakriminaliteten?

    I 2004 ble det anmeldt 37 259 narkotikaforbrytelser i Norge. Antall anmeldelser var på omtrent samme nivå som i 2003, da det ble anmeldt 36 657 narkotikaforbrytelser. På tross av dette har det vært noen endringer i forhold til alvorlighetsgrad på den anmeldte narkotikakriminaliteten. Det har de to siste årene blitt anmeldt flere særlig grove narkotikaforbrytelser enn tidligere. Dette har vært en ønsket utvikling som et resultat av politiets prioriteringer.

    I 2004 ble det anmeldt 37 259 narkotikaforbrytelser i Norge. Antall anmeldelser var på omtrent samme nivå som i 2003, da det ble anmeldt 36 657 narkotikaforbrytelser. På tross av dette har det vært noen endringer i forhold til alvorlighetsgrad på den anmeldte narkotikakriminaliteten. Det har de to siste årene blitt anmeldt flere særlig grove narkotikaforbrytelser enn tidligere. Dette har vært en ønsket utvikling som et resultat av politiets prioriteringer.

  • Er det økning i vinningskriminaliteten?

    Annen vinningskriminalitet sank med ca. 4 prosent fra 2003 til 2004. Kategorien domineres av simpelt og grovt tyveri. Det ble anmeldt 83 868 simple tyverier i 2004, 2 248 færre anmeldelser enn året før. Nedgangen gjelder for de aller fleste undergrupper av simpelt tyveri. Det ble anmeldt 64 421 grove tyverier i 2004, mot 3 936 færre i 2003. I 2004 ble det anmeldt 17 867 brukstyverier av motorkjøretøy og 3 938 innbrudd.

    Annen vinningskriminalitet sank med ca. 4 prosent fra 2003 til 2004. Kategorien domineres av simpelt og grovt tyveri. Det ble anmeldt 83 868 simple tyverier i 2004, 2 248 færre anmeldelser enn året før. Nedgangen gjelder for de aller fleste undergrupper av simpelt tyveri. Det ble anmeldt 64 421 grove tyverier i 2004, mot 3 936 færre i 2003. I 2004 ble det anmeldt 17 867 brukstyverier av motorkjøretøy og 3 938 innbrudd.

  • Er det økning i voldskriminaliteten?

    Vold er angrep på den enkeltes helse, selvfølelse og livskvalitet. I vid forstand representerer voldskriminaliteten et angrep på velferden. I 2004 ble det anmeldt 24 874 tilfeller av vold. Nivået på antall anmeldelser var om lag det samme i 2003.

    Vold er angrep på den enkeltes helse, selvfølelse og livskvalitet. I vid forstand representerer voldskriminaliteten et angrep på velferden. I 2004 ble det anmeldt 24 874 tilfeller av vold. Nivået på antall anmeldelser var om lag det samme i 2003.

  • Et hærbudsjett på 3 514,2 millioner kroner - hva prioriteres?

    Hærens budsjett vil i 2006 reelt økes med på 219,2 millioner kroner i forhold til saldert budsjett for 2005. Den økte ressursbruken knytter seg til oppbygging og økning av operative kapasiteter i henhold til planene for langtidsperioden 2005-2008. Oppbyggingen muliggjøres gjennom en kombinasjon av økt driftstilskudd og realisering av gevinster, samt fortsatte struktur- og effektiviseringstiltak internt i Hæren.

    En vil opprette det siste mekaniserte infanterikompaniet i Telemark bataljon (TMbn) slik at denne blir fullt oppsatt med tre manøveravdelinger. I tillegg prioriteres og videreutvikles Hærens jegerkommando (HJK) i 2006 i henhold til gjeldende langtidsplan for Forsvaret. Avdelingen vil være i stand til å stille styrker til nasjonal og internasjonal beredskap, samt støtte sivile myndigheter. Grensevakt og Hans Majestet Kongens Garde er også prioritert.

    Hæren vil fortsatt være største nasjonale bidragsyter til flernasjonale operasjoner, med hovedvekt på ISAF i Afghanistan. TMbn vil i første halvår 2006 utgjøre Hærens grunnlag for deltakelsen i disse operasjonene.

    Som en del av omstillingen i Hæren til to hovedinnkallinger av vernepliktige i året, vil Panserbataljonen kalles inn i januar 2006.

    Hærens budsjett vil i 2006 reelt økes med på 219,2 millioner kroner i forhold til saldert budsjett for 2005. Den økte ressursbruken knytter seg til oppbygging og økning av operative kapasiteter i henhold til planene for langtidsperioden 2005-2008. Oppbyggingen muliggjøres gjennom en kombinasjon av økt driftstilskudd og realisering av gevinster, samt fortsatte struktur- og effektiviseringstiltak internt i Hæren.

    En vil opprette det siste mekaniserte infanterikompaniet i Telemark bataljon (TMbn) slik at denne blir fullt oppsatt med tre manøveravdelinger. I tillegg prioriteres og videreutvikles Hærens jegerkommando (HJK) i 2006 i henhold til gjeldende langtidsplan for Forsvaret. Avdelingen vil være i stand til å stille styrker til nasjonal og internasjonal beredskap, samt støtte sivile myndigheter. Grensevakt og Hans Majestet Kongens Garde er også prioritert.

    Hæren vil fortsatt være største nasjonale bidragsyter til flernasjonale operasjoner, med hovedvekt på ISAF i Afghanistan. TMbn vil i første halvår 2006 utgjøre Hærens grunnlag for deltakelsen i disse operasjonene.

    Som en del av omstillingen i Hæren til to hovedinnkallinger av vernepliktige i året, vil Panserbataljonen kalles inn i januar 2006.

  • Et heimevernsbudsjett på 1 049 millioner kroner - hva prioriteres?

    Heimevernet vil være et prioritert område de nærmeste årene med gjennomføring av kvalitetsreformen og en økning i totale drifts- og investeringsrammer gjennom nåværende langtidsperiode.

    Heimevernets nye distriktsstruktur med 13 distrikter var etablert 1. august 2005, mens ny styrkestruktur med innsats-, forsterknings- og oppfølgingsstyrker på henholdsvis 5 000, 20 000 og 25 000 personell vil være etablert i 2006 i henhold til langtidsplanen 2005-2008. Hovedoppgaven i 2006 vil være etablering av nytt treningsmønster og trening av styrkene. Innsatsstyrkene prioriteres, men også øvrige styrkekategorier vil bli trent i 2006. Styrkeproduksjon og operativ virksomhet vil derfor øke i 2006.

    Det moderniserte Heimevernet vil være meget relevant for suverenitetshevdelse og nasjonal krisehåndtering, gjennom innsatsstyrken. De mer tradisjonelle oppgavene lokalt vil bli ivaretatt av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene. I tillegg kommer en Heimevernsreserve på 33 000 personell. Totalt vil Heimevernet derved ha en nominell mobiliseringsstyrke på 83 000 personell.

    Heimevernet vil være et prioritert område de nærmeste årene med gjennomføring av kvalitetsreformen og en økning i totale drifts- og investeringsrammer gjennom nåværende langtidsperiode.

    Heimevernets nye distriktsstruktur med 13 distrikter var etablert 1. august 2005, mens ny styrkestruktur med innsats-, forsterknings- og oppfølgingsstyrker på henholdsvis 5 000, 20 000 og 25 000 personell vil være etablert i 2006 i henhold til langtidsplanen 2005-2008. Hovedoppgaven i 2006 vil være etablering av nytt treningsmønster og trening av styrkene. Innsatsstyrkene prioriteres, men også øvrige styrkekategorier vil bli trent i 2006. Styrkeproduksjon og operativ virksomhet vil derfor øke i 2006.

    Det moderniserte Heimevernet vil være meget relevant for suverenitetshevdelse og nasjonal krisehåndtering, gjennom innsatsstyrken. De mer tradisjonelle oppgavene lokalt vil bli ivaretatt av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene. I tillegg kommer en Heimevernsreserve på 33 000 personell. Totalt vil Heimevernet derved ha en nominell mobiliseringsstyrke på 83 000 personell.

  • Et luftforsvarsbudsjett på 3 079,1 millioner kroner - hva prioriteres?

    Luftforsvarets aktivitet i 2006 videreføres i forhold til aktiviteten i 2005 innenfor de fleste områder. Aktivitetene knyttet til maritim overvåking og taktisk lufttransport reduseres noe, mens aktiviteten i forbindelse med kampfly, luftovervåking og stridsledelse i hovedsak videreføres.

    Luftforsvaret forbereder innfasing av nye enhetshelikoptre NH-90 til Kystvakten og våre nye Nansen-klasse fregatter. NH-90 helikopteret vil representere en betydelig forbedring av den operative kapasiteten til begge fartøysklassene.

    Luftforsvarets aktivitet i 2006 videreføres i forhold til aktiviteten i 2005 innenfor de fleste områder. Aktivitetene knyttet til maritim overvåking og taktisk lufttransport reduseres noe, mens aktiviteten i forbindelse med kampfly, luftovervåking og stridsledelse i hovedsak videreføres.

    Luftforsvaret forbereder innfasing av nye enhetshelikoptre NH-90 til Kystvakten og våre nye Nansen-klasse fregatter. NH-90 helikopteret vil representere en betydelig forbedring av den operative kapasiteten til begge fartøysklassene.

  • Et sjøforsvarsbudsjett på 2 461 millioner kroner - hva prioriteres?

    Omleggingen av Sjøforsvarets organisasjon fortsetter og gir forsvarsgrenen en organisasjon som styrker dens operative evne og anvendelighet. Sjøforsvaret skal være i stand til å løse oppdrag både nasjonalt og internasjonalt, utføre suverenitetshevdelse i norske territorialfarvann, ivareta norske suverene rettigheter gjennom nødvendig myndighetsutøvelse til havs, og støtte de andre forsvarsgrenene.

    Sjøforsvarets aktivitet videreføres på samme nivå som i 2005. Seilingsmønsteret, herunder tilstedeværelsen i Nord-Norge opprettholdes.

    Sjøforsvaret fortsetter innfasingen av Fridtjof Nansen-klasse fregatter. Fem fregatter med maritime helikoptre for anti-ubåtoperasjoner leveres frem mot 2009. I tillegg vil den nye Skjold-klasse MTB-er og nye sjømålsmissiler bidra til en vesentlig kapasitetsøkning. De nye fartøyene vil bedre evnen til samvirke med våre allierte i alle typer operasjoner.

    Aktiviteten ved Marinejegerkommandoen øker i henhold til økte ambisjoner for Forsvarets spesialstyrker. Utviklingen av Minedykkerkommandoen fortsetter med mål om å gjennomføre pålagt fredsvirksomhet og bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig både nasjonalt og internasjonalt.

    Omleggingen av Sjøforsvarets organisasjon fortsetter og gir forsvarsgrenen en organisasjon som styrker dens operative evne og anvendelighet. Sjøforsvaret skal være i stand til å løse oppdrag både nasjonalt og internasjonalt, utføre suverenitetshevdelse i norske territorialfarvann, ivareta norske suverene rettigheter gjennom nødvendig myndighetsutøvelse til havs, og støtte de andre forsvarsgrenene.

    Sjøforsvarets aktivitet videreføres på samme nivå som i 2005. Seilingsmønsteret, herunder tilstedeværelsen i Nord-Norge opprettholdes.

    Sjøforsvaret fortsetter innfasingen av Fridtjof Nansen-klasse fregatter. Fem fregatter med maritime helikoptre for anti-ubåtoperasjoner leveres frem mot 2009. I tillegg vil den nye Skjold-klasse MTB-er og nye sjømålsmissiler bidra til en vesentlig kapasitetsøkning. De nye fartøyene vil bedre evnen til samvirke med våre allierte i alle typer operasjoner.

    Aktiviteten ved Marinejegerkommandoen øker i henhold til økte ambisjoner for Forsvarets spesialstyrker. Utviklingen av Minedykkerkommandoen fortsetter med mål om å gjennomføre pålagt fredsvirksomhet og bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig både nasjonalt og internasjonalt.

  • Får vi bedre militær beredskap ved å dele innkallingen til førstegangstjeneste i to hovedinnrykk?

    Innkalling til førstegangstjeneste i Hæren fordeles på to hovedinnrykk, henholdsvis et sommer- og et vinterinnrykk. Dette øker den militære beredskapen ved at utdanningsnivået i styrkestrukturen blir jevnere fordelt og bedre utnyttet i løpet av året. Samtidig sikrer det at Hæren får større operativ kapasitet.

    Tilsvarende har også Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet innrykk både om vinteren og om sommeren for å dekke utdanningsbehovet for vernepliktige mannskaper.

    Innkalling til førstegangstjeneste i Hæren fordeles på to hovedinnrykk, henholdsvis et sommer- og et vinterinnrykk. Dette øker den militære beredskapen ved at utdanningsnivået i styrkestrukturen blir jevnere fordelt og bedre utnyttet i løpet av året. Samtidig sikrer det at Hæren får større operativ kapasitet.

    Tilsvarende har også Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet innrykk både om vinteren og om sommeren for å dekke utdanningsbehovet for vernepliktige mannskaper.

  • Forsvaret har fått en bevilgning på 30 610,2 milliarder kroner. Hvordan fordeles midlene?

    Med et forsvarsbudsjett på 30 610,2 millioner kroner viderefører Regjeringen fortsatt et høyt budsjettnivå for Forsvaret i 2006. Det totale driftsbudsjettet for forsvarssektoren er på 21 167,4 millioner kroner. Investeringsbudsjettet er på 9 442,8 millioner kroner.

    Av utgiftsrammen er 1 908,6 millioner kroner avsatt på Finansdepartementets budsjettkapittel 1633 i forbindelse med innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen i 2006. Netto utgiftsramme i 2006 er således 28 701,6 millioner kroner. Også i 2006 prioriteres betydelige midler til investeringsbudsjettet for å etablere og modernisere den vedtatte strukturen.

    Norges engasjement i utenlandsoperasjoner er en høyt prioritert oppgave, og det er avsatt 800 millioner kroner til å dekke merutgiftene til dette formålet i 2006.

    Med et forsvarsbudsjett på 30 610,2 millioner kroner viderefører Regjeringen fortsatt et høyt budsjettnivå for Forsvaret i 2006. Det totale driftsbudsjettet for forsvarssektoren er på 21 167,4 millioner kroner. Investeringsbudsjettet er på 9 442,8 millioner kroner.

    Av utgiftsrammen er 1 908,6 millioner kroner avsatt på Finansdepartementets budsjettkapittel 1633 i forbindelse med innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen i 2006. Netto utgiftsramme i 2006 er således 28 701,6 millioner kroner. Også i 2006 prioriteres betydelige midler til investeringsbudsjettet for å etablere og modernisere den vedtatte strukturen.

    Norges engasjement i utenlandsoperasjoner er en høyt prioritert oppgave, og det er avsatt 800 millioner kroner til å dekke merutgiftene til dette formålet i 2006.

  • Hva betyr alliert trening i Norge og at Joint Warfare Centre er lagt til Jåtta?

    Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) på Jåtta er tillagt ansvaret for koordinering av alliert trening i Norge og er samlokalisert med Joint Warfare Centre (JWC). Ved all alliert/utenlandsk aktivitet i Norge søkes det å få øvd samvirke med norske styrker, og utbyttet av slik trening har så langt vært meget positivt. For Norge er det viktig å trekke øvingsvirksomhet til landet både bilateralt og i en NATO-ramme. Dette gjøres ved å tilby øvingsopplegg som tilrettelegger for utvikling av nye kapasiteter og operasjonskonsepter. JWC har i NATO ansvaret for å drive fremtidsrettet planlegging, utdanning og samtrening av styrker og vil bli involvert i både øvingsplanlegging, gjennomføring og analysearbeid.

    Etableringen av Alliert kompetansesenter for operasjoner under vinterforhold (AKOV) som en del av FOHK, vil være et sentralt norsk bidrag til alliansens transformasjonsarbeid og bidrar sterkt i tilretteleggingen for at en del av treningen og øvingen av NATO Response Force legges til Norge.

    Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) på Jåtta er tillagt ansvaret for koordinering av alliert trening i Norge og er samlokalisert med Joint Warfare Centre (JWC). Ved all alliert/utenlandsk aktivitet i Norge søkes det å få øvd samvirke med norske styrker, og utbyttet av slik trening har så langt vært meget positivt. For Norge er det viktig å trekke øvingsvirksomhet til landet både bilateralt og i en NATO-ramme. Dette gjøres ved å tilby øvingsopplegg som tilrettelegger for utvikling av nye kapasiteter og operasjonskonsepter. JWC har i NATO ansvaret for å drive fremtidsrettet planlegging, utdanning og samtrening av styrker og vil bli involvert i både øvingsplanlegging, gjennomføring og analysearbeid.

    Etableringen av Alliert kompetansesenter for operasjoner under vinterforhold (AKOV) som en del av FOHK, vil være et sentralt norsk bidrag til alliansens transformasjonsarbeid og bidrar sterkt i tilretteleggingen for at en del av treningen og øvingen av NATO Response Force legges til Norge.

  • Hva betyr den sterke satsingen på norsk deltagelse i utenlandsoperasjoner, og hva prioriteres?

    Den sterke satsingen gjenspeiler den sentrale stilling slik deltakelse har i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Regjeringen ser slik deltagelse som et viktig ledd i å styrke internasjonale organisasjoners troverdighet, og dermed deres evne til å fremme internasjonal stabilitet og fred. Forsvaret har som sentral oppgave å stille tellende bidrag til flernasjonale operasjoner.

    Deltagelse i NATO-ledede operasjoner prioriteres. Norge dekker for eksempel krevende lederfunksjoner i International Stabilisation and Assistance Force (ISAF) i Afghanistan, samtidig som vi stiller avdelinger som er i stand til å løse svært krevende oppdrag. For eksempel vil Norge i 2006 stille en hurtigreaksjonsstyrke som kan støtte NATO i hele Nord-Afghanistan, samt at vi i løpet av året tar sikte på å stille kampfly til samme formål. FN er en annen organisasjon som Norge gir høy prioritet, både ved at NATOs operasjoner i Kosovo, Afghanistan, i Middelhavet og i Darfur-provinsen i Sudan støtter resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, og ved at vi stiller militære styrker direkte under FNs kommando, blant annet i Sør-Sudan.

    Den sterke satsingen gjenspeiler den sentrale stilling slik deltakelse har i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Regjeringen ser slik deltagelse som et viktig ledd i å styrke internasjonale organisasjoners troverdighet, og dermed deres evne til å fremme internasjonal stabilitet og fred. Forsvaret har som sentral oppgave å stille tellende bidrag til flernasjonale operasjoner.

    Deltagelse i NATO-ledede operasjoner prioriteres. Norge dekker for eksempel krevende lederfunksjoner i International Stabilisation and Assistance Force (ISAF) i Afghanistan, samtidig som vi stiller avdelinger som er i stand til å løse svært krevende oppdrag. For eksempel vil Norge i 2006 stille en hurtigreaksjonsstyrke som kan støtte NATO i hele Nord-Afghanistan, samt at vi i løpet av året tar sikte på å stille kampfly til samme formål. FN er en annen organisasjon som Norge gir høy prioritet, både ved at NATOs operasjoner i Kosovo, Afghanistan, i Middelhavet og i Darfur-provinsen i Sudan støtter resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, og ved at vi stiller militære styrker direkte under FNs kommando, blant annet i Sør-Sudan.

  • Hva er største utfordringene ved gjennomføringen av omleggingen i Forsvaret og hvordan håndteres disse?

    Måloppnåelsen av omstillingsperioden 2002 – 2005 gjør at det er grunnlag for at målene for perioden 2005-2008 også kan nås. Målene som er satt for perioden, er de viktigste forutsetninger for å kunne finansiere omstillingen og kvalitetshevingen av Forsvaret som det er lagt opp til.

    De krevende målene er i seg selv en utfordring i den forstand at det kreves fortsatt høyt tempo i effektivisering av støttevirksomheten, spesielt når det gjelder Forsvarets logistikkorganisasjon. De organisasjonsmessige endringer som er under gjennomføring og planlegging tilknyttet Forsvarets logistikkorganisasjon, er avgjørende for å nå de effektiviseringsmålene Stortinget har fastsatt for Forsvarets omlegging. Det arbeides kontinuerlig med å identifisere tiltak for å sikre planlagte gevinstrealiseringer. Forsvaret vil blant annet fortsatt vurdere ulike former for samarbeid med private for å oppnå effektivisering, kvalitetsforbedring av kjernevirksomhet og reelle kostnadsreduksjoner.

    Det høye personellkostnadsnivået i Forsvaret er en særskilt utfordring og er en faktor som kan bremse tempoet i gevinstrealiseringen. Særlig gjelder dette utviklingen i diverse aktivitetsbaserte tillegg. Forsvarets forskningsinstitutt er bedt om å se særskilt på Forsvarets personellkostnadsutfordringer, og å foreslå tiltak som kan avhjelpe dette.

    Det er nødvendig med en sterk strategisk styring av omleggingsarbeidet, ikke minst på grunn av den kompleksiteten som preger moderniseringsprosessen. Det er nødvendig å ha beredskap for løpende å kunne vurdere behovet for ytterligere justeringer i lys av utviklingen og usikkerhet som måtte oppstå underveis i omleggingen. I tilfelle slike tiltak blir nødvendige, vil aktiviteter og investeringer som utgjør fundamentet for moderniseringen skjermes.

    Måloppnåelsen av omstillingsperioden 2002 – 2005 gjør at det er grunnlag for at målene for perioden 2005-2008 også kan nås. Målene som er satt for perioden, er de viktigste forutsetninger for å kunne finansiere omstillingen og kvalitetshevingen av Forsvaret som det er lagt opp til.

    De krevende målene er i seg selv en utfordring i den forstand at det kreves fortsatt høyt tempo i effektivisering av støttevirksomheten, spesielt når det gjelder Forsvarets logistikkorganisasjon. De organisasjonsmessige endringer som er under gjennomføring og planlegging tilknyttet Forsvarets logistikkorganisasjon, er avgjørende for å nå de effektiviseringsmålene Stortinget har fastsatt for Forsvarets omlegging. Det arbeides kontinuerlig med å identifisere tiltak for å sikre planlagte gevinstrealiseringer. Forsvaret vil blant annet fortsatt vurdere ulike former for samarbeid med private for å oppnå effektivisering, kvalitetsforbedring av kjernevirksomhet og reelle kostnadsreduksjoner.

    Det høye personellkostnadsnivået i Forsvaret er en særskilt utfordring og er en faktor som kan bremse tempoet i gevinstrealiseringen. Særlig gjelder dette utviklingen i diverse aktivitetsbaserte tillegg. Forsvarets forskningsinstitutt er bedt om å se særskilt på Forsvarets personellkostnadsutfordringer, og å foreslå tiltak som kan avhjelpe dette.

    Det er nødvendig med en sterk strategisk styring av omleggingsarbeidet, ikke minst på grunn av den kompleksiteten som preger moderniseringsprosessen. Det er nødvendig å ha beredskap for løpende å kunne vurdere behovet for ytterligere justeringer i lys av utviklingen og usikkerhet som måtte oppstå underveis i omleggingen. I tilfelle slike tiltak blir nødvendige, vil aktiviteter og investeringer som utgjør fundamentet for moderniseringen skjermes.

  • Hva foreslår Regjeringen i budsjettet for å redusere soningskøen?

    Regjeringen foreslår i budsjettet for 2006 blant annet å bevilge 20 millioner kroner (inkl. mva.) til oppstart av bygging av Halden fengsel med 251 plasser og 5 millioner kroner (inkl. mva.) til å fortsette prosjekteringen av et nytt fengsel i Indre Salten i Fauske kommune med 100-125 plasser. I tillegg kommer effekten i 2006 av nye plasser i 2005 (125 plasser). Ferdig utbygget vil dette øke soningskapasiteten med drøye 350 plasser.

    Regjeringen foreslår i budsjettet for 2006 blant annet å bevilge 20 millioner kroner (inkl. mva.) til oppstart av bygging av Halden fengsel med 251 plasser og 5 millioner kroner (inkl. mva.) til å fortsette prosjekteringen av et nytt fengsel i Indre Salten i Fauske kommune med 100-125 plasser. I tillegg kommer effekten i 2006 av nye plasser i 2005 (125 plasser). Ferdig utbygget vil dette øke soningskapasiteten med drøye 350 plasser.

  • Hva gjør Regjeringen for å bedre kriseberedskapen?

    Regjeringen foreslår en bevilgning på 40 millioner kroner inkl. mva. til oppfølging av Stortingsmelding nr. 37 Flodbølgjekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering. 20 millioner kroner går etter forslaget til tiltak under Justisdepartementet, 17 millioner kroner går til tiltak under Utenriksdepartementet og 3 millioner kroner til tiltak under Helse- og omsorgsdepartementet. Bevilgningen til Justisdepartementet skal blant annet gå til etablering av en krisestøtteenhet som øker de ressurser departementene kan trekke på i krisesituasjoner. Arbeidet med enheten er startet. Den nødvendige konkretiseringen av støttefunksjoner, lokaler og personell med mer skal sluttføres før 01.1.2006. Enheten skal være i drift så snart det er praktisk mulig.

    Den største sivilt ledede redningsøvelse noensinne i Norden, "Barents Rescue" ble gjennomført på Finnmarkskysten i september 2005. En masseskadesituasjon om bord på et cruiseskip, utslipp fra en oljetanker og et kjemisk utslipp på land var blant hendelsene som oppstod. En øvde avtalte varslings- og støttesystemer landene imellom, samt redningsoperasjoner og regional og sentral krisehåndtering. I tilknytning til Barents Rescue ble en egen stabs- og varslingsøvelse i sentraladministrasjonen gjennomført. Flere departementer, direktorater, hovedredningssentralene og andre etater deltok.

    Regjeringen foreslår en bevilgning på 40 millioner kroner inkl. mva. til oppfølging av Stortingsmelding nr. 37 Flodbølgjekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering. 20 millioner kroner går etter forslaget til tiltak under Justisdepartementet, 17 millioner kroner går til tiltak under Utenriksdepartementet og 3 millioner kroner til tiltak under Helse- og omsorgsdepartementet. Bevilgningen til Justisdepartementet skal blant annet gå til etablering av en krisestøtteenhet som øker de ressurser departementene kan trekke på i krisesituasjoner. Arbeidet med enheten er startet. Den nødvendige konkretiseringen av støttefunksjoner, lokaler og personell med mer skal sluttføres før 01.1.2006. Enheten skal være i drift så snart det er praktisk mulig.

    Den største sivilt ledede redningsøvelse noensinne i Norden, "Barents Rescue" ble gjennomført på Finnmarkskysten i september 2005. En masseskadesituasjon om bord på et cruiseskip, utslipp fra en oljetanker og et kjemisk utslipp på land var blant hendelsene som oppstod. En øvde avtalte varslings- og støttesystemer landene imellom, samt redningsoperasjoner og regional og sentral krisehåndtering. I tilknytning til Barents Rescue ble en egen stabs- og varslingsøvelse i sentraladministrasjonen gjennomført. Flere departementer, direktorater, hovedredningssentralene og andre etater deltok.

  • Hva har Regjeringen gjort for å redusere soningskøen?

    Regjeringen har i perioden fra 2002 t.o.m. 2005 etablert og har under arbeid en økning i den ordinære fengselskapasiteten på til sammen om lag 400 plasser. I tillegg kommer effekten av midlertidige tiltak som dublering og fremskutt løslatelse som i 2005 forventes å tilsvare henholdsvis om lag 39 og i overkant av 120 fengselsplasser. Den totale effekten av disse tiltakene tilsvarer om lag 560 fengselsplasser.

    Som et midlertidig tiltak iverksatte Regjeringen fremskutt løslatelse på fem dager for innsatte med dommer under 90 dager, og 10 dager for dem med lengre dommer i 2004. Tiltaket er videreført og utvidet i 2005 slik at domfelte med dom på over 6 måneder kan få fremskutt løslatelse med inntil 20 dager. Dette tiltaket foreslås videreført i 2006.

    Regjeringen har i perioden fra 2002 t.o.m. 2005 etablert og har under arbeid en økning i den ordinære fengselskapasiteten på til sammen om lag 400 plasser. I tillegg kommer effekten av midlertidige tiltak som dublering og fremskutt løslatelse som i 2005 forventes å tilsvare henholdsvis om lag 39 og i overkant av 120 fengselsplasser. Den totale effekten av disse tiltakene tilsvarer om lag 560 fengselsplasser.

    Som et midlertidig tiltak iverksatte Regjeringen fremskutt løslatelse på fem dager for innsatte med dommer under 90 dager, og 10 dager for dem med lengre dommer i 2004. Tiltaket er videreført og utvidet i 2005 slik at domfelte med dom på over 6 måneder kan få fremskutt løslatelse med inntil 20 dager. Dette tiltaket foreslås videreført i 2006.

  • Hva prioriteres av øvelser i 2006?

    Øvingsprogrammet er innrettet mot nasjonale og allierte forpliktelser med vekt på reaksjonsevne, strategisk mobilitet og evne til å lede operasjoner. Videre vil øvelsene vektlegge evne til krisehåndtering og samvirke mellom politiet og Forsvaret i forbindelse med antiterror-operasjoner.

    Den sentrale øvelsen vil være vinterøvelsen Cold Response 06, som gjennomføres i Troms/Nordland i februar–mars 2006. Øvelsen har vakt betydelig interesse hos allierte og partnere. Interessen er primært et resultat av at øvelsen gir relevant trening i å operere under utfordrende geografiske og klimatiske forhold, samt at den vektlegger oppdragstyper som NATO Response Force (NRF) forventes å skulle løse.

    Det er også knyttet betydelig interesse til bruk av øvelsen til utvikling av nasjonale og allierte konsepter til å møte aktuelle utfordringer. Også utover Cold Response er det en vedvarende interesse for å øve og trene i Norge. Dette bidrar naturligvis til å gi norske styrker verdifull samtrening.

    Øvingsprogrammet er innrettet mot nasjonale og allierte forpliktelser med vekt på reaksjonsevne, strategisk mobilitet og evne til å lede operasjoner. Videre vil øvelsene vektlegge evne til krisehåndtering og samvirke mellom politiet og Forsvaret i forbindelse med antiterror-operasjoner.

    Den sentrale øvelsen vil være vinterøvelsen Cold Response 06, som gjennomføres i Troms/Nordland i februar–mars 2006. Øvelsen har vakt betydelig interesse hos allierte og partnere. Interessen er primært et resultat av at øvelsen gir relevant trening i å operere under utfordrende geografiske og klimatiske forhold, samt at den vektlegger oppdragstyper som NATO Response Force (NRF) forventes å skulle løse.

    Det er også knyttet betydelig interesse til bruk av øvelsen til utvikling av nasjonale og allierte konsepter til å møte aktuelle utfordringer. Også utover Cold Response er det en vedvarende interesse for å øve og trene i Norge. Dette bidrar naturligvis til å gi norske styrker verdifull samtrening.

  • Hva prioriteres innenfor Forsvarets investeringsbudsjett?

    Budsjettforslaget for 2006 innebærer en reell økning på 1,9 prosent av materiellinvesteringsbudsjettet sammenlignet med vedtatt budsjett for 2005. Dette gjør det mulig å satse videre på å etablere og modernisere den vedtatte styrkestrukturen. Anskaffelsen av nye fregatter er samlet sett det største enkeltprosjektet i 2006. Videre pågår byggingen av nye Skjold-klasse missiltorpedobåter (MTB) ved Umoes verft i Mandal. I luftforsvaret videreføres oppgradering av Norwegian Advanced Surface to Air Missile System (NASAMS), nye enhetshelikoptre og forskjellige prosjekter for kampflyvåpnet. Forslaget setter også av ressurser til et prosjekt for erstatning av kampfly. For Hærens del går investeringsmidlene i hovedsak med til brukte Leopard-2 stridsvogner. De resterende investeringene i Hæren omfatter hovedsakelig videreføringen av eksisterende prosjekter. En felles satsing på et nettverksbasert forsvar er representert ved investeringer i blant annet Link-16, som er et prosjekt for overføring av felles situasjonsbilder mellom Forsvarets operative enheter.

    På bygg- og eiendomssiden er de største av de pågående prosjektene Regionfelt Østlandet og ledelsesbygget på Akershus festning. Det er kun planlagt igangsatt noen få nye prosjekter under 100 millioner kroner. De nye prosjektene er knyttet til behov i forbindelse med offentlige pålegg og innføring av nye materiellsystemer. For fellesfinansierte NATO-prosjekter er utgiftene i hovedsak knyttet til etableringen av Joint Warfare Centre (JWC) på Jåtta ved Stavanger, og sluttføringen av SINDRE II-radarer.

    Budsjettforslaget for 2006 innebærer en reell økning på 1,9 prosent av materiellinvesteringsbudsjettet sammenlignet med vedtatt budsjett for 2005. Dette gjør det mulig å satse videre på å etablere og modernisere den vedtatte styrkestrukturen. Anskaffelsen av nye fregatter er samlet sett det største enkeltprosjektet i 2006. Videre pågår byggingen av nye Skjold-klasse missiltorpedobåter (MTB) ved Umoes verft i Mandal. I luftforsvaret videreføres oppgradering av Norwegian Advanced Surface to Air Missile System (NASAMS), nye enhetshelikoptre og forskjellige prosjekter for kampflyvåpnet. Forslaget setter også av ressurser til et prosjekt for erstatning av kampfly. For Hærens del går investeringsmidlene i hovedsak med til brukte Leopard-2 stridsvogner. De resterende investeringene i Hæren omfatter hovedsakelig videreføringen av eksisterende prosjekter. En felles satsing på et nettverksbasert forsvar er representert ved investeringer i blant annet Link-16, som er et prosjekt for overføring av felles situasjonsbilder mellom Forsvarets operative enheter.

    På bygg- og eiendomssiden er de største av de pågående prosjektene Regionfelt Østlandet og ledelsesbygget på Akershus festning. Det er kun planlagt igangsatt noen få nye prosjekter under 100 millioner kroner. De nye prosjektene er knyttet til behov i forbindelse med offentlige pålegg og innføring av nye materiellsystemer. For fellesfinansierte NATO-prosjekter er utgiftene i hovedsak knyttet til etableringen av Joint Warfare Centre (JWC) på Jåtta ved Stavanger, og sluttføringen av SINDRE II-radarer.

  • Hva skjer med de vernepliktiges vilkår?

    Forsvaret arbeider systematisk for at førstegangstjenesten skal være meningsfylt, både innholdsmessig og statusmessig. Ordningen med en selektiv og differensiert innkalling til førstegangstjeneste medfører utfordringer i forhold til godtgjørelser, byrdefordeling og opplevelsen av rettferdighet for den enkelte. Det er derfor vektlagt at de som fullfører førstegangstjenesten, skal belønnes i form av statushevende tiltak.

    Regjeringen legger opp til en økning i dimisjonsgodtgjørelsen til 20 000 kroner gjeldende fra 1. januar 2006, og deretter en ytterligere opptrapping. I 2001 var dimisjonsgodtgjørelsen 6 935 kroner. Videre planlegges det med å legge forholdene til rette for at vernepliktige kan skaffe seg inntil 20 studiepoeng under førstegangstjenesten. Studiekursene skal være basert på førstegangstjenestens grunnutdanning og ha militærfaglig relevans. Litteraturlesing, oppgaver og eksamen tilrettelegges og gjennomføres på frivillig basis, som et grunnlag for videre sivil eller militær utdanning for den enkelte.

    Forsvaret arbeider systematisk for at førstegangstjenesten skal være meningsfylt, både innholdsmessig og statusmessig. Ordningen med en selektiv og differensiert innkalling til førstegangstjeneste medfører utfordringer i forhold til godtgjørelser, byrdefordeling og opplevelsen av rettferdighet for den enkelte. Det er derfor vektlagt at de som fullfører førstegangstjenesten, skal belønnes i form av statushevende tiltak.

    Regjeringen legger opp til en økning i dimisjonsgodtgjørelsen til 20 000 kroner gjeldende fra 1. januar 2006, og deretter en ytterligere opptrapping. I 2001 var dimisjonsgodtgjørelsen 6 935 kroner. Videre planlegges det med å legge forholdene til rette for at vernepliktige kan skaffe seg inntil 20 studiepoeng under førstegangstjenesten. Studiekursene skal være basert på førstegangstjenestens grunnutdanning og ha militærfaglig relevans. Litteraturlesing, oppgaver og eksamen tilrettelegges og gjennomføres på frivillig basis, som et grunnlag for videre sivil eller militær utdanning for den enkelte.

  • Hvor mange saker anmeldes?

    I 2004 ble det til sammen anmeldt 407 377 lovbrudd i Norge, hvorav 70 prosent var anmeldte forbrytelser. Det ble anmeldt 5,3 prosent færre forbrytelser enn i 2003. I 2003 var totalt antall anmeldte lovbrudd 420 762. De anmeldte forbrytelsene fordelte seg etter ulike typer kriminalitet, hvorav vinningskriminaliteten (typisk tyveri og innbrudd) sto for 50,6 prosent av hele bildet. 9,1 prosent av forbrytelsene var narkotikakriminalitet og 6,1 prosent var vold. Økonomisk kriminalitet utgjorde 1,9 prosent av alle forbrytelsene. Seksualforbrytelsene sto for 0,9 prosent av de anmeldte forbrytelsene i 2004. Antall anmeldelser av økonomisk kriminalitet har de siste fem årene ligget relativt stabilt på rundt 8 000 anmeldelser i året. Unntaket var i 2003 da det ble anmeldt nær dobbelt så mange tilfeller av økonomisk kriminalitet, som følge av et særtilfelle av bedrageri.

    I 2004 ble det til sammen anmeldt 407 377 lovbrudd i Norge, hvorav 70 prosent var anmeldte forbrytelser. Det ble anmeldt 5,3 prosent færre forbrytelser enn i 2003. I 2003 var totalt antall anmeldte lovbrudd 420 762. De anmeldte forbrytelsene fordelte seg etter ulike typer kriminalitet, hvorav vinningskriminaliteten (typisk tyveri og innbrudd) sto for 50,6 prosent av hele bildet. 9,1 prosent av forbrytelsene var narkotikakriminalitet og 6,1 prosent var vold. Økonomisk kriminalitet utgjorde 1,9 prosent av alle forbrytelsene. Seksualforbrytelsene sto for 0,9 prosent av de anmeldte forbrytelsene i 2004. Antall anmeldelser av økonomisk kriminalitet har de siste fem årene ligget relativt stabilt på rundt 8 000 anmeldelser i året. Unntaket var i 2003 da det ble anmeldt nær dobbelt så mange tilfeller av økonomisk kriminalitet, som følge av et særtilfelle av bedrageri.

  • Hvorfor skal kvinner innkalles til frivillig sesjon?

    Det er en målsetting at kvinneandelen blant militært personell i Forsvaret skal økes. Fra 2006 vil kvinner derfor bli innkalt til frivillig sesjon og få informasjon om hva Forsvaret har å tilby av tjeneste, utdanning og karrieremuligheter. For Forsvaret er det et viktig mål å få flere kvinner til organisasjonen. Innføringen av frivillig sesjon for kvinner vil sende et tydelig signal om at deres innsats er ønsket av Forsvaret.

    Det er en målsetting at kvinneandelen blant militært personell i Forsvaret skal økes. Fra 2006 vil kvinner derfor bli innkalt til frivillig sesjon og få informasjon om hva Forsvaret har å tilby av tjeneste, utdanning og karrieremuligheter. For Forsvaret er det et viktig mål å få flere kvinner til organisasjonen. Innføringen av frivillig sesjon for kvinner vil sende et tydelig signal om at deres innsats er ønsket av Forsvaret.

  • I hvilken grad vil Forsvaret i 2005 nå målene for omstillingsperioden 2002-2005?

    Hovedformålet med den pågående omstillingen er å forbedre Forsvarets operative anvendelighet, herunder evnen til å operere sammen med allierte både ute og hjemme. Forsvaret har i perioden 2002-2005 lykkes med denne dreiningen. Forsvaret er i dag bedre enn noen gang i stand til å løse de oppgavene som blir pålagt, eksemplifisert ved innsatsen i internasjonale operasjoner.

    Styrkestrukturen, personell og kapasiteter er utviklet slik at oppgavene hjemme og ute kan løses gjensidig forsterkende. Dette er dels oppnådd gjennom driftsinnsparingstiltak der ressurser er frigjort til prioritert operativ virksomhet og materiellinvesteringer.

    Følgende økonomiske og administrative mål er nådd:

    • Driftinnsparingsmålet for perioden 2002-2005 på minimum 2 milliarder kroner innen utgangen av 2005 sammenlignet med et alternativ uten omlegging, ligger an til å bli nådd med god margin.
    • Målet om en bemanningsreduksjon på 5 000 årsverk innen utgangen av 2005 i forhold til nivået i september 2000, ble nådd medio 2005.
    • Målet om en reduksjon av eiendoms- og bygningsmassen i bruk med minimum 2 millioner kvadratmeter – fra 6 millioner kvadratmeter til 4 millioner kvadratmeter – innen utgangen av 2005, ble nådd i april 2005. Alle strukturtiltak og organisatoriske endringer som skulle være gjennomført i 2002-2005, er gjennomført, de fleste før fastsatt tidsfrist.

    Investeringsbudsjettet er økt fra 7,5 milliarder kroner i 2000 til 9,2 milliarder kroner i 2005. Måloppnåelsen skjer på tross av at Forsvaret i perioden har håndtert et høyere ambisjonsnivå enn opprinnelig planlagt, eksempelvis gjennom etablering av Nato Response Force-4 (NRF4) og oppfølging av forpliktelser gjennom Prague Capabilities Commitment (PCC). Forsvaret har lykkes i å få kontroll med den kraftige driftskostnadsveksten som fant sted i 1990- årene.

    Forsvaret har i dag en helt annen evne enn før til å samvirke og operere med styrker fra andre land. Styrkene er opprettet med henblikk på de definerte krav til reaksjonstid og anvendelighet som er utviklet nasjonalt og i NATO. Personellet er ferdig trent, materiellet til stede og klar til deployering i det øyeblikk det blir bestemt at Norge skal delta, noe som gir en reaksjonsevne ned mot døgn der man tidligere snakket om uker.

    Hovedformålet med den pågående omstillingen er å forbedre Forsvarets operative anvendelighet, herunder evnen til å operere sammen med allierte både ute og hjemme. Forsvaret har i perioden 2002-2005 lykkes med denne dreiningen. Forsvaret er i dag bedre enn noen gang i stand til å løse de oppgavene som blir pålagt, eksemplifisert ved innsatsen i internasjonale operasjoner.

    Styrkestrukturen, personell og kapasiteter er utviklet slik at oppgavene hjemme og ute kan løses gjensidig forsterkende. Dette er dels oppnådd gjennom driftsinnsparingstiltak der ressurser er frigjort til prioritert operativ virksomhet og materiellinvesteringer.

    Følgende økonomiske og administrative mål er nådd:

    • Driftinnsparingsmålet for perioden 2002-2005 på minimum 2 milliarder kroner innen utgangen av 2005 sammenlignet med et alternativ uten omlegging, ligger an til å bli nådd med god margin.
    • Målet om en bemanningsreduksjon på 5 000 årsverk innen utgangen av 2005 i forhold til nivået i september 2000, ble nådd medio 2005.
    • Målet om en reduksjon av eiendoms- og bygningsmassen i bruk med minimum 2 millioner kvadratmeter – fra 6 millioner kvadratmeter til 4 millioner kvadratmeter – innen utgangen av 2005, ble nådd i april 2005. Alle strukturtiltak og organisatoriske endringer som skulle være gjennomført i 2002-2005, er gjennomført, de fleste før fastsatt tidsfrist.

    Investeringsbudsjettet er økt fra 7,5 milliarder kroner i 2000 til 9,2 milliarder kroner i 2005. Måloppnåelsen skjer på tross av at Forsvaret i perioden har håndtert et høyere ambisjonsnivå enn opprinnelig planlagt, eksempelvis gjennom etablering av Nato Response Force-4 (NRF4) og oppfølging av forpliktelser gjennom Prague Capabilities Commitment (PCC). Forsvaret har lykkes i å få kontroll med den kraftige driftskostnadsveksten som fant sted i 1990- årene.

    Forsvaret har i dag en helt annen evne enn før til å samvirke og operere med styrker fra andre land. Styrkene er opprettet med henblikk på de definerte krav til reaksjonstid og anvendelighet som er utviklet nasjonalt og i NATO. Personellet er ferdig trent, materiellet til stede og klar til deployering i det øyeblikk det blir bestemt at Norge skal delta, noe som gir en reaksjonsevne ned mot døgn der man tidligere snakket om uker.

  • Kystvaktbudsjettet styrkes. Hvorfor og hva prioriteres?

    Et stort og vedvarende press på ressursene i havet gjør tilstedeværelse og kontrollvirksomhet til havs til et prioritert område også i 2006. Aktiviteten i Kystvakten planlegges videreført på 2005-nivå, med prioritet til de ytre havområdene. Den sammenslåtte kystnære strukturen vil bestå av inntil 10 nye innleide fartøyer. Strukturen vil i 2006 bestå av elleve havgående fartøyer og inntil ti fartøyer i den indre kystvakten.

    Kystverket har ansvaret for å opprettholde en slepebåtberedskap i Nord-Norge i 2006. Forsvarsdepartementet samarbeider med Fiskeri- og kystdepartementet om å opprettholde denne beredskapen. Forsvaret vil, gjennom Kystvakten, videreføre sin deltagelse med et kystvaktfartøy i hele 2006 (KV Harstad). I tillegg til dette fartøyet innfases et nytt og moderne fartøy som vil styrke Kystvakten betraktelig og videreføre den statlige slepeberedskapen i Nord-Norge.

    For å ivareta en bedre koordinering av tidligere rene bruksvaktoppgaver, og legge til rette for en hensiktsmessig bruk av ressursene i en slik sammenheng, er det etablert en døgnbemannet kystvaktsentral ved KV Nord. Denne vil dekke hele landet.

    Et stort og vedvarende press på ressursene i havet gjør tilstedeværelse og kontrollvirksomhet til havs til et prioritert område også i 2006. Aktiviteten i Kystvakten planlegges videreført på 2005-nivå, med prioritet til de ytre havområdene. Den sammenslåtte kystnære strukturen vil bestå av inntil 10 nye innleide fartøyer. Strukturen vil i 2006 bestå av elleve havgående fartøyer og inntil ti fartøyer i den indre kystvakten.

    Kystverket har ansvaret for å opprettholde en slepebåtberedskap i Nord-Norge i 2006. Forsvarsdepartementet samarbeider med Fiskeri- og kystdepartementet om å opprettholde denne beredskapen. Forsvaret vil, gjennom Kystvakten, videreføre sin deltagelse med et kystvaktfartøy i hele 2006 (KV Harstad). I tillegg til dette fartøyet innfases et nytt og moderne fartøy som vil styrke Kystvakten betraktelig og videreføre den statlige slepeberedskapen i Nord-Norge.

    For å ivareta en bedre koordinering av tidligere rene bruksvaktoppgaver, og legge til rette for en hensiktsmessig bruk av ressursene i en slik sammenheng, er det etablert en døgnbemannet kystvaktsentral ved KV Nord. Denne vil dekke hele landet.

  • Øker den organiserte kriminaliteten?

    Grensene mellom økonomisk kriminalitet, organisert kriminalitet og annen kriminalitet blir stadig mindre tydelige, og vanskeligere å trekke. Ulike former for organisert narkotikakriminalitet, MC-kriminalitet og finansiell kriminalitet er eksempler på den vanskelige grensedragningen. I tillegg til de nevnte eksempler nevnes vold, trusler, ran og torpedovirksomhet; alt kriminalitetsformer som både kan være organisert og økonomisk motivert. Den økonomiske kriminaliteten utgjør et alvorlig og tiltakende samfunnsproblem. Uansett hvilken lovbruddskategorisering vi opererer med som organisert/økonomisk kriminalitet, så har politiet i den senere tid registrert en økende tendens til organisering og planlegging av kriminelle handlinger i mange miljøer. Mønsteret i den organiserte kriminaliteten krever stadig større etterforskingskapasitet og spisskompetanse fra politiets side, på tvers av politidistrikt og landegrenser.

    Grensene mellom økonomisk kriminalitet, organisert kriminalitet og annen kriminalitet blir stadig mindre tydelige, og vanskeligere å trekke. Ulike former for organisert narkotikakriminalitet, MC-kriminalitet og finansiell kriminalitet er eksempler på den vanskelige grensedragningen. I tillegg til de nevnte eksempler nevnes vold, trusler, ran og torpedovirksomhet; alt kriminalitetsformer som både kan være organisert og økonomisk motivert. Den økonomiske kriminaliteten utgjør et alvorlig og tiltakende samfunnsproblem. Uansett hvilken lovbruddskategorisering vi opererer med som organisert/økonomisk kriminalitet, så har politiet i den senere tid registrert en økende tendens til organisering og planlegging av kriminelle handlinger i mange miljøer. Mønsteret i den organiserte kriminaliteten krever stadig større etterforskingskapasitet og spisskompetanse fra politiets side, på tvers av politidistrikt og landegrenser.

  • Øker soningskøen?

    Sommeren 2003 nådde soningskøen et toppunkt med 2 813 dommer. Ved utgangen av 2004 var køen redusert til 2 176 dommer, men i løpet av første halvår 2005 økte køen til 2 579 dommer. Økningen har bl.a. sammenheng med at gjennomsnittlig sittetid i fengsel er blitt lenger og at kriminalomsorgen skal prioritere varetektsplasser til politiet. I midten av september 2005 var det om lag 2 400 dommer i kø.

    Sommeren 2003 nådde soningskøen et toppunkt med 2 813 dommer. Ved utgangen av 2004 var køen redusert til 2 176 dommer, men i løpet av første halvår 2005 økte køen til 2 579 dommer. Økningen har bl.a. sammenheng med at gjennomsnittlig sittetid i fengsel er blitt lenger og at kriminalomsorgen skal prioritere varetektsplasser til politiet. I midten av september 2005 var det om lag 2 400 dommer i kø.

  • Stortinget har vedtatt en forsvarsplan for perioden 2005-2008. Hva innebærer den?

    Forsvarsplanen for 2005-2008 betyr fortsatt omstilling for Forsvaret. Hovedmålet om ytterligere å forbedre Forsvarts operative evne ligger fast og er dels forsterket. Høy prioritet skal gis til kapasiteter som har hurtig reaksjons- og forflytningsevne og kapasiteter som bidrar til transformasjon. Det er lagt vekt på at enhetene i minst mulig grad skal være overlappende, men i størst mulig grad utfylle hverandre både for nasjonale formål og innenfor rammen av det samvirke som er nødvendig innenfor NATO-samarbeidet.

    Planen iverksetter og følger opp vesentlige tiltak for å vri ressursstrømmen fra støttevirksomhet til operativ virksomhet og investeringer, i tillegg til å styrke kontrollen med Forsvarets utgifter. Det legges stor vekt på målrettet bruk av investeringsmidler for å styrke den operative evnen. Betydelig endringer skal gjennomføres på personellområdet. Spesielt vil 2006 bli et satsingsår på dette området.

    De økonomiske og administrative målene for perioden 2005-2008 er, ved full effekt, å forskyve minimum to milliarder 2004-kroner fra logistikk og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer, relativt til 2004-nivået. Av dette skal netto 600 millioner kroner frigjøres fra Forsvarets logistikkorganisasjon. Videre er følgende delmål fastsatt for perioden:

    • Antall årsverk i Forsvarets militære organisasjon skal bringes ned til maksimalt 15 000, eksklusiv effektiviseringen i forbindelse med den videre moderniseringen av Forsvarets logistikkorganisasjon.
    • Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg skal reduseres til maksimalt 3,5 millioner kvadratmeter.
    • Husleieutgiftene pr. kvadratmeter skal reduseres med inntil 20 prosent.

    Alle disse målene skal gjennomføres snarest mulig, og senest innen utgangen av 2008.

    Forsvarsplanen for 2005-2008 betyr fortsatt omstilling for Forsvaret. Hovedmålet om ytterligere å forbedre Forsvarts operative evne ligger fast og er dels forsterket. Høy prioritet skal gis til kapasiteter som har hurtig reaksjons- og forflytningsevne og kapasiteter som bidrar til transformasjon. Det er lagt vekt på at enhetene i minst mulig grad skal være overlappende, men i størst mulig grad utfylle hverandre både for nasjonale formål og innenfor rammen av det samvirke som er nødvendig innenfor NATO-samarbeidet.

    Planen iverksetter og følger opp vesentlige tiltak for å vri ressursstrømmen fra støttevirksomhet til operativ virksomhet og investeringer, i tillegg til å styrke kontrollen med Forsvarets utgifter. Det legges stor vekt på målrettet bruk av investeringsmidler for å styrke den operative evnen. Betydelig endringer skal gjennomføres på personellområdet. Spesielt vil 2006 bli et satsingsår på dette området.

    De økonomiske og administrative målene for perioden 2005-2008 er, ved full effekt, å forskyve minimum to milliarder 2004-kroner fra logistikk og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer, relativt til 2004-nivået. Av dette skal netto 600 millioner kroner frigjøres fra Forsvarets logistikkorganisasjon. Videre er følgende delmål fastsatt for perioden:

    • Antall årsverk i Forsvarets militære organisasjon skal bringes ned til maksimalt 15 000, eksklusiv effektiviseringen i forbindelse med den videre moderniseringen av Forsvarets logistikkorganisasjon.
    • Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg skal reduseres til maksimalt 3,5 millioner kvadratmeter.
    • Husleieutgiftene pr. kvadratmeter skal reduseres med inntil 20 prosent.

    Alle disse målene skal gjennomføres snarest mulig, og senest innen utgangen av 2008.